Jeg føler meg annerledes og utenfor

Skrevet av: Sondre Risholm Liverød

Denne artikkelen føyer seg inn i rekken av artikler om negative grunnleggende leveregler. Det er selvhjelpsboken til Jeffrey Young og Janet Klosko, “How to break free from negative life patterns and feel good again”, som danner utgangspunktet for disse artiklene. I boken beskriver de hvordan erfaringer gjennom oppveksten skriver seg inn i vårt “mentale bibliotek” og styrer måten vi tenker, føler og handler på. Mange negative erfaringer kan utvikle seg som ubevisste mønstre i vår personlighet, og dette kan fange oss i et utilfredsstillende liv. Negative leveregler hemmer oss i personlig vekst og positiv forandring. Det er sjelden vi ser våre negative mønstre helt klart, men dersom livet ikke virker tilfredsstillende, er det sannsynlig at vi bebyrdes av denne typen psykologiske mekanismer. Dersom man ønsker å fri seg fra negative livsmønstre, er første skritt på veien mer innsikt i problemets natur. Først når vi har en større innsikt i de psykologiske dynamikkene, kan vi skape forandring. Nettopp dette er hensikten med denne artikkelserien. Vi ønsker å belyse de 12 mest vanlige negative leveregelene og gjengi hvordan Young og Klosko foreslår at man jobber med seg selv for å skape mer livskvalitet og livslyst. Under kategorien Negative leveregler finner du en oversikt over alle artiklene i denne serien, og i denne artikkelen er det følelsen av å være annerledes som står i sentrum.

Forbindelse med andre som et grunnleggende behov

Young og Klosko påpeker at vi har flere grunnleggende behov i vår oppvekst. En god forbindelse til andre er ett av disse behovene. Dersom man har opplevd svikt på dette området, kan det være at man enten lider under en negativ leveregel som dreier seg om en slags følelsesmessig mangel eller leveregelen som kalles ”Sosial isolering og fremmedgjøring” eller begge to. I denne artikkelen skal vi ta for oss sistnevnte. Vi skal fokusere på følelsen av å være annerledes. Vi skal rett og slett se på psykologien bak opplevelsen av å stå utenfor og føle seg forskjellig fra andre mennesker. Å være ensom blant mennesker, er et begrep som kan assosieres til denne problemstillingen. 

Hva betyr det egentlig å ha en god forbindelse til andre? Young og Klosko gir en god beskrivelse av dette, og i følgende vil jeg kort oppsummere hva de vektlegger i en god relasjon til andre mennesker. 

• For å utvikle en god forbindelse til andre, trenger vi kjærlighet, respekt, oppmerksomhet, empati, affeksjon, forståelse og føringer. Dette har vi behov for både fra familie og venner. Det er gjennom andre mennesker vi lærer om oss selv. Barnet er avnhengig av sine omsorgspersoner for å forstå seg selv og sin plass i tilværelsen. Dersom denne kontakten ikke er tilfredsstillende, risikerer barnet å utvikle seg i negative retninger.
• Det finnes grovt sett to typer kontakt til andre: Intime forbindelser (emosjonelt sterke – nærmeste familie) og sosiale forbindelser (følelse av tilhørighet i en større sosial sammenheng).
• Problemer med forbindelser til andre kan være subtile. Man kan tilsynelatende fungere greit sosialt, mens man innerst inne føler deg dypt isolert og distansert.
• Personer som har problemer med relasjoner, har ofte vokst opp i et slags emosjonelt vakuum hvor ingen kommuniserer følelser, og det foreligger lite fysisk nærhet.
• Personen vokser opp uten kompetanse på følelser og eget følelsesliv. Det skaper problematiske forbindelser med andre, noe som ofte kompenseres for ved kun å inngå i overfladiske forhold, være en einstøing eller holde folk på avstad gjennom en avvisende fremtoning.
• Barnet trenger omsorg, empati og føringer for å utvikle seg optimalt. Dersom noen av disse elementene mangler eller sviktes, risikerer man problemer med selvfølelse og identitet senere i livet.
• Ensomhet er her en fremtredende følelse. En opplever at ingen kjenner en dypt eller bryr seg om en (følelsesmessig mangel eller emosjonell deprivasjon) eller man føler seg isolert fra verden. Som om man ikke passer inn. Sistnevnte utgjør en negativ leveregel som Young og Klosko altså kaller sosial isolering/fremmedgjøring, og det er den som er tema i det følgende.
• Dersom forbindelsen til andre ikke er etablert på en god måte, opplever man ofte en følelse av tomhet og en hunger etter å oppnå forbindelse uten å vite hvordan.

Dersom barnet ikke har gode omsorgspersoner som forteller dem hvem de er i en mellommenneskelig prosess preget av varme, kjærlighet og grensesetting, blir barnet etterlatt i en forvirret situasjon i en stor verden. Man kan lett komme til å føle seg annerledes og utenfor – Som om man står utenfor livet og kikker inn. Som regel ønsker man å delta, men vet ikke hvordan. En sterk følelse av fremmedhet ligger mellom deg og de andre – En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet.

Negative leveregler og sosial angst

Denne negative leveregelen ”sosial isolering og fremmedgjøring” assosieres med setningen: ”Jeg passer ikke inn”. Ved tilfeller av denne leveregelen er den primære følelsen nettopp ensomhet. Man føler seg på sett og vis ekskludert fra resten av verden, enten fordi man føler seg uønsket eller annerledes. Dette kan medføre at man føler seg underlegen i sosiale situasjoner, noe som kan medføre en form for sosial angst. Ofte tenderer man til å sammenligne seg med andre mennesker. Man har en opplevelse av at andre er penere, festligere, mer interessante eller smartere. Angsten som dette medfører, handler ikke om at man nødvendigvis ikke takler en sosial situasjon, men at man lider av en slags prestasjonsangst i slike tilfeller. Man er redd for å bli gransket, evaluert eller dømt på en negativ måte av andre. Her er man veldig opptatt av hva andre måtte mene og synes om en selv. Ens primære følelse er frykten for å bli avslørt som utilstrekkelig.

Kroppslige symptomer ved ensomhet

Denne leveregelen kommer til syne på mange ulike måter. Man kan være personen som alle mobber eller plager. Eller man kan være den som er fremmed, en einstøing eller den utstøtte. Man holder seg “langs sidelinjen”, er ikke riktig medlem av verken en gruppe eller noen klubb. Man kan også være en som har en nesten usynlig leveregel. I så fall er den selvfølgelig vanskelig å få øye på. Her spiller man med i sosiale sammenhenger, men innerst inne føler man seg alene. Uansett hvilken type isolering/fremmedgjøring man lider under, er det sannsynlig at man sliter med en rekke psykosomatiske symptomer (altså psykisk ubehag som får et kroppslig uttrykk). Ensomhet blir ofte forbundet med hjerte- og mageproblemer, søvnproblemer, hodepine og depresjoner.

Spørsmålet er hvorfor man havner i en slik posisjon som menneske. Er det medfødt, eller er det et resultat av oppvekstvilkår og miljø. I selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” gir Young og Klosko noen glimrende beskrivelser av psykologien i negative leveregler. Som nevnt mener de at en negativ grunnleggende leveregel er et mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål.

Ved leveregelen som kalles “sosial isolering og fremmedgjøring” har man på en eller annen måte kommet til å føle seg utenfor gjennom oppveksten, og vi finner mange varianter når det kommer til utviklingen av et slikt livsmønster. I følgende gjengir jeg kort noen av de elementene Young og Klosko poengterer som utslagsgivende i forhold til følelsen av annerledeshet.

Opprinnelse til følelsen av annerledeshet

1. Du følte deg underlegen andre barn, på grunn av en synlig egenskap (for eksempel utseende, lengde, stamming, tourettes syndrom, fødselsmerke eller andre synlige handikap). Du ble mobbet, avvist eller ydmyket av andre barn. Mobbing er en av de vanligste årsakene til at mennesker belemres med følelsen av å være utenfor. Lang tid etter mobbing har opphørt, kan følelsen likevel sitte igjen og hemme livet på mange måter.
2. Familien din skilte seg ut i forhold til naboer og andre rundt deg. Man kan godt ha vokst opp i en varm og støttende familie, men på ett eller annet punkt skilte familien seg ut. Voksne kan ha en ide eller ideologi om at man skal spise, bo, leve eller kle seg på en bestemt måte, og det trenger ikke være skadelig. Men dersom barnet møter skolealder med tanker, holdninger eller fremtoning som skiller seg mye ut, kan det bli vanskelig å være annerledes når man er barn. Voksne kan velge å være annerledes og trygge på sine valg, mens barn er mer sårbare for å skille seg ut. Det bør man tenke på som foreldre dersom man selv har et livssyn eller livsstil som barnet blir representant for og må bære med seg på skolen og blant venner. Det er ikke sikkert at barnet er godt nok rustet for å skille seg ut. Det krever autonomi og selvtillit, og det er nettopp det barnet skal lære seg gjennom oppveksten og ungdomsårene, men det tar tid.
3. Du var passiv som barn; du gjorde det som ble forventet av deg, men du utviklet aldri sterke interesser eller egne preferanser. Nå kan du føle at du har lite å komme med i samtaler med andre. Dette kan henge sammen med omsorgsfigurer som var mest opptatt av sitt eget prosjekt hvor du ufrivillig ble en medspiller i prosjektet.

Noen barn er passive av natur eller har foreldre som motvirker utviklingen av barnas individualitet. Når ens egenart blir undertrykt, kan man reagere med å gjøre det som blir forventet av en. Her overtar man eller justerer seg etter deres impulser, holdninger og prosjekter, men får etter hvert en følelse av fremmedhet fordi det ikke er ens eget. Man kan gradvis begynne å føle seg tom og lite engasjert i verden. Man kan få en følelse av å ha lite å komme med i samhandling med andre. Man har liksom ikke noe eget eller verdifullt. Ofte utvikles denne leveregelen utover i ungdomsårene, da gruppepress fra jevnaldrende er på sitt aller kraftigste.

Hvordan kan man endre seg og få det bedre?

Vi skal huske på at alle negative leveregler i prinsippet lar seg endre, men at dette kan være en vanskelig prosess. Kanskje trenger man hjelp fra en person man stoler på eller en terapeut. Håpet er at man ved å kjenne seg igjen og identifisere sitt problem, kan jobbe aktivt med å endre seg. “How to break free from negative life patterns and feel good again” gir mange gode og innsiktfulle tips i forhold til å endre negative leveregler. Når det kommer til en følelse av annerledeshet, har jeg forsøkt å oppsummere de viktigste punktene med henblikk på forandring.

1. Ha forståelse for den sosiale isoleringen og fremmedgjøringen i barndommen din. Føl det isolerte eller underlegne barnet i deg.
2. Lag en liste over hverdagslige, sosiale situasjoner hvor du føler deg engstelig eller utilpass.
3. Lag en liste over gruppesituasjoner du pleier å unngå.
4. Ut i fra de første tre trinnene, lag en liste over egenskaper du har som får deg til å føle deg annerledes eller fremmedgjort, sårbar eller underlegen.
5. Hvis du er overbevist om at en svakhet eller mangel ved deg selv er reell, skriv ned trinn du kan gjøre for å overkomme den. Gjennomfør gradvis planen din om endring.
6. Vurder på nytt viktigheten av dine ”uforanderlige” svakheter. Er de så avgjørende for deg som person?
7. Lag en systematisk oversikt over sosiale grupper som du har unngått på jobb, skole eller fritid.
8. Gjør målrettede forsøk på å starte samtaler når du er i grupper.
9. Vær deg selv når du er i grupper.
10. Unngå å kompensere for det som du opplever som dine problemområder. De områdene som du selv mener gjør deg lite attraktiv å være sammen med. 

Skam og lav selvfølelse

Ovennevnte karakteristikk er også i mange tilfeller forbundet med en tredje leveregel som handler om en ibboende følelse av å være defekt. Denne følelsen er også forbundet med skam, og vi har beskrevet den inngående i artikkelen Bli kvitt skam og lav selvfølelse. Personer som har elementer av skam i sin opplevelse av å stå utenfor, har ofte opplevd svikt i forhold til omsorg i barndommen. De kan også ha vokst opp med foreldre som har vært svært kritiserende store deler av tiden, eventuelt brukt ulike typer straff som disiplinær metode. Her kan barnet ha følt seg som en stor skuffelse, de kan føle seg verdiløse eller tilkortkommende. Barnet kan også ha opplevd at foreldrene skiller lag, og deretter lagt skylden på seg selv for foreldrenes brudd. Følelsen forbundet med dette er skam og mangel. Skam er det man føler når ens følelse av egne mangler eller defekter kommer for en dag. Man vil ofte gjøre hva som helst for å unngå denne skammen. Som en konsekvens strekker man seg langt for å holde defekten skjult. Man kan rett og slett utvikle den ovennevnte regelen ”isolering” for å skjule sin dyptsittende følelse av skam. I slike situasjoner har man en intens følelse av at defekten ligger inni en selv. Ofte er det ikke noe som folk kan legge merke til umiddelbart. Isteden er det noe som ligger i selve essensen av en selv. Man kan rett og slett føle seg uverdig for kjærlighet. En slik leveregel kan ofte gi seg utslag i ulike måter å bygge opp en fasade som ingen kan se gjennom. Dette kan komme til uttrykk for eksempel gjennom overdrevent opptatthet av utseende og kropp. Man justerer og kontrollerer ”innpakningen”, altså kroppen, for å skjule en vond følelse av skam på innsiden. Ulike former for spiseforstyrresler kan av og til forstås i denne retningen. Man kan også på sett og vis opprettholde sin ”isolering” ved å ha en slags ”streng fasade” som en måte å holde folk på avstand.

Leveregelen som handler om sosial isolering og fremmedgjøring er selvfølgelig tett knyttet opp mot ensomhet. Spørsmålet er om ensomhet er fraværet av mennesker, eller om det er noe annet. I artikkelen Er Ensomhet å være alene? Kunsten å takle Ensomhet tar vi opp dette tema til drøfting. Her hevder vi at ensomhet ikke er ensbetydende med å være alene. Ensomhet er ikke en akutt situasjon man må overvinne eller komme seg igjennom. Ensomhet er en sinnstilstand som rammer alle mennesker, og kunsten er å forvalte denne tilstanden på en måte som ikke anstifter angst, fortvilelse, depresjon, frykt, motløshet eller en fortviltet følelse av å stå utenfor og være annerledes.

Under kategorien selvhjelp og selvutvikling finner du også mange flere artikler som handler om selvinnsikt og muligheten for å leve mer tilfredsstillende. Negative leveregler er også blitt en egen kategori hvor du finner flere artikler som skriver seg fra teorien til Jeffrey Young og Janet Klosko.

Kurs i selvutvikling

WebPsykologen holder kurs og workshops som nettopp handler om hvordan vi utvikler oss som mennesker og hvordan vi selv kan bidra til å leve et rikere og mer tilfredsstillende liv. Foreløpig holder vi selvutviklingskurs i Kristiansand annen hver måned, men vi påtar oss også andre oppdrag rundt om i landet. Kursene er ofte inspirert og influert av teorien til Young og Klosko. Negative leveregler er på mange måter noe de fleste av oss har i en eller annen forstand, og veien mot et rikere liv handler ofte om å oppdage disse livsfellene. I tillegg vil kursene dra veksel på både Østlig og Vestlig inspirert psykologi. Kursene kan holds for vennegjenger, kolleger, firmaer eller ledergrupper. Vi har laget en oversikt over kurstilbudene her, men som sagt kan vi skreddersy ulike tilbud etter behov. Ønsker du en dag eller en kveld med psykologi presentert på en anvendelig måte, må du gjerne ta kontakt.

Kilder

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Copyright © 2011 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Skriv ut denne artikkelen / Del via e-post