Selvutslettende personlighet

Selvutslettende personlighet

Selvutslettelse kan bli et negativt livsmønster som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre. Man setter ikke grenser for seg selv, blir utnyttet, føler seg usikker og sliter med å ta valg.

Noen mener at menneskets følelser fungerer som kompass i livet. Følelser er signaler som gir oss viktig informasjon om hvordan vi lever vårt liv. Følelsene kan være med på å styre oss i riktige retninger eller trekke oss unna farer. Følelseslivet er derfor noe vi er nødt til å være oppmerksomme på. I denne artikkelen skal vi nok en gang se på Young og Klosko sin teori om negative leveregler. En negativ leveregel er et mønster som utvikles fra tidlig barndom. Vår selvforståelse og måten vi lever på er formet av våre omgivelser. Vi lærer oss selv å kjenne gjennom andre mennesker, og derfor spiller det en stor rolle hvordan vi oppdras og hvordan omsorgspersoner, venner, lærere og andre viktige mennesker møter oss gjennom livet. Vi er med på å påvirke andre, og andre er med på å påvirke oss. I noen tilfeller vokser barn opp i uheldige omstendigheter. Kanskje blir de kritisert mye, føler seg utrygge, oversett, misbrukt, mobbet og så videre. Vonde erfaringer avleirer seg i oss og kan være med på å utvikle såkalte negative leveregler. I denne artikkelen skal vi fokusere på selvutslettelse. En negativ leveregel som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre.  

Å miste seg selv

Vi snakket innledningsvis om et slags emosjonelt kompass som ideelt sett peker oss i riktig retning. Dessverre er det slik at mange mennesker ikke kjenner etter på egne følelser og behov i hverdagen. De er mer opptatt av å gjøre andre til lags, tilfredsstille andres krav eller sørge for andres behov på bekostning av sine egne. De har fokus på hva andre mener og ønsker, og neglisjerer sine egne behov og følelser. Dersom man ikke er oppmerksom på sine egne behov over lengre tid, blir man etter hvert fremmed for det følelsesmessige kompasset vi burde orientere oss etter. Etter hvert vet man ikke hva man ønsker eller ikke ønsker, hva man liker og misliker eller hva som er godt for meg. Man har rett og slett mistet kontakten til sitt eget følelsesliv fordi man hele tiden har hatt fokus på andre. Man er selvoppofrende og selvutslettende. Symptomet er som regel både angst og depresjon. Ofte uttaler denne typen mennesker at de føler seg tomme, finner ikke mening i tilværelsen, livet føles flatt og grått. Samtidig kan de slite med angst nettopp fordi de neglisjerer sine emosjonelle drivkrefter. På sett og vis er de nødt til å undertrykke sitt eget følelsesliv når de aldri gir prioritet til egne behov. I et slikt scenario vil det hope seg opp både sinne og frustrasjon som ikke kommer til uttrykk, og trykkokermetaforen fra Freudiansk psykoanalyse blir ganske relevant. På utsiden er man stille, jovial og ettergivende, men på innsiden er det kaos fordi kraftige følelser aldri får komme til overflaten. Psykisk sett blir personen ”redd” for følelsene som man fornemmer ette eller annet sted i dypet av sin egen psyke. Det kan komme til uttrykk som frykt for å bli gal, eller frykt for å klikke. Noen sier at de er redde for å miste kontrollen dersom de våger å kjenne etter på undertrykte følelser. Dette er angst og det er på sett og vis angst for sitt eget indre liv. Når man ikke våger, tåler, forstår og finner et adekvat uttrykk for egne følelser og alltid går på kompromiss med egne behov, mister man seg selv. I tillegg vil man sannsynligvis utvikle symptomer på både angst og depresjon.  

Den selvutslettende personligheten

Selvutslettende personer vil som regel oppleve at de alltid ender opp med å ta vare på personer som står dem nær. De kan gjerne si at de er gode mennesker fordi de tenker mer på andre enn seg selv. De er ofte så opptatt med å ordne for mennesker de er glad i at de får liten tid til seg selv. De er blant de som alltid lytter til alle andres problemer, og de gjør for mye for andre og for lite for seg selv. I utgangspunktet kan disse egenskapene virke ganske prisverdige, men denne typen selvoppofrelse har sine desiderte ulemper.  

Oppleves som kjedelige

Selvutslettende mennesker kan virke kjedelige. Siden de i liten grad uttrykker egne behov, følelser og meninger, kan det være at de i mange situasjoner ”jatter med”. De opererer på en underliggende idé om at de ikke kan hevde seg selv, noe som gjør at de ikke motsier andre i frykt for konflikt eller emosjonell temperatur. De har gjerne opplevd at de får straff, kjeft eller blir avvist dersom de uttrykker egne behov og meninger, og det blir et mønster de tar med seg gjennom livet. I samvær med andre snur de kappen med vinden og er ”enig med siste taler”. Selv små meningsforskjeller og diskusjoner kan virke skremmende. På den måten kan noen oppfatte dem som veike eller uinteressante fordi de utøver lite motstand.  

Skaper mellommenneskelig usikkerhet

Det er vanskelig å vite hvor man har mennesker som alltid setter egne behov i siste rekke. I samvær med denne typen mennesker kan man lett bli usikker på seg selv. ”Hvordan oppleves jeg egentlig, er jeg for brå, tar jeg for mye plass?” dette er grublerier som ofte kan oppstå i mennesker når de møter personer med sterke tendenser til selvutslettelse. De fleste liker å inngå i gjensidige relasjoner hvor det er en god balanse mellom gi og ta. Ofte er man ute etter andres divergerende synspunkter, meninger og det kan være godt å gi noe til andre for å føle seg nyttig og verdifull. Selvoppofrende mennesker gir sjelden denne muligheten til andre. Man får simpelthen ikke lov til å være den givende personen i slike relasjoner, og derfor kan selvoppofrende mennesker ofte skape mistrivsel og usikkerhet i relasjon til andre. Det er vanskelig å bli trygg på selvutslettende mennesker. Siden de sjelden lytter til egne behov og følelser, og setter andres meninger og behov foran sine egne, er de i liten grad forankret i seg selv, noe som legger grunnlag for selvusikkerhet.  

Det usynlige barnet

Selvutslettende mennesker har problemer med selvhevdelse, noe som kan gjøre dem ”usynlige” i sosiale sammenhenger. Så lenge man ikke uttrykker sine meninger og behov på en grei og tydelig måte, er det lett at man blir oversett. Derfor har selvutslettelse som en negativ leveregel også tilnavnet ”det usynlige barnet”. Dette handler også om manglende evne til å sette grenser for seg selv, noe som resulterer i at man lett kan la seg utnytte. Følgende er en liste over aspekter som ofte gjør seg gjeldene hos mennesker som i overdreven grad underkaster seg andre:  

–          Forsøker å gjøre andre fornøyde på bekostning av egne behov

–          Sier lite ”nei” og lar seg lett overtale

–          Avskyr å uttrykke (eller føle) sinne, og ønsker ikke å utsette seg for andres fiendtlighet. Derfor gjør de alt de kan for å unngå ett hvert tilløp til konflikt. Selv små meningsforskjeller kan virke skremmende.

–          Tror at det å hevde sin mening forulemper andre

–          Unnviker å være «best» eller ta den «førende posisjonen» i vennskapsrelasjoner

–           Beskriver seg selv som imøtekommende, føyelig hensynsfull og vennlig

–          Erkjenner lett egne mangler og unnviker å argumentere for mye

–          Ønsker ikke å være selvisk eller uærlig

–          Rapporterer ofte å være lett å utnytte eller enkel å lure

 

Selvoppofrelse

I bunn av denne typen psykologi ligger en idé om at man er mindre verdt enn andre mennesker. Dermed er andres behov og meninger viktigst. En selvoppofrende person er ofte veldig redd for å såre eller støte andre mennesker. De tror at de er nødt til å ivareta andres behov for å bli likt eller for å opprettholde en god relasjon. På mange måter er de alt for opptatt av å bevare relasjoner. Ofte er de erfaringer som sier at mennesker kommer til å avvise dem dersom de tar plass med sine følelser og tanker. Som regel har de vokst op i familieforhold med dominante mennesker som ikke gav barnet nok plass, men truet med å straffe eler trekke tilbake kjærlighet dersom barnet gav uttrykk for egne følelser og behov. Her er en liste over egenskaper som kjennetegner den selvoppofrende personligheten:

–          Kan være for varm, omsorgsfull, ettergivende, sjenerøs, vennlig og tilgivende i møte med andre.

–          Får lett kontakt med andre mennesker emosjonelt, og tilbyr seg for raskt å hjelpe.

–          Har problemer med å sette grenser eller opprettholde grenser ovenfor andre for å ivareta egne behov

–          Andres lidelse kan oppleves som svært ubehagelig

–          Vanskeligheter med å føle sinne ovenfor noen man liker

–          Beskytter andre for egen fiendtlighet sinne og aggresjon

 

Problemer med å ta valg

Valgmuligheter gir mer angstDen kjente danske filosofen Søren Kirkegaard har sagt at angst er det som oppstår før man tar et valg. Når man i liten grad kjenner etter på egne følelser og behov, er det også vanskelig å velge. På sett og vis må man ha en god fornemmelse for seg selv for å føle seg trygg i valgsituasjoner. Ambivalens, usikkerhet og problemer med valg er derfor et vanlig symptom hos den selvutslettende personligheten.  De er vant til å la seg styre av andres forventninger og det de opplever at andre har behov for. De handler ikke ut i fra hensyn til seg selv, og når de da blir stilt ovenfor valg som gjelder dem selv, opplever de forvirring og usikkerhet. Istedenfor å kjenne etter å egne behov, begynner de å lete etter signaler på hva andre mener de bør velge. Hvis de ikke får noen føringer utenfra, har de en tendens til å unnvike eller utsette valget, noe som gjør at livet lett kan stoppe opp.

Undertrykt sinne

passiv aggressivPersoner som sliter med selvutslettelse beskriver seg sjelden eller aldri som sinte eller frustrerte over andre eller tilværelsen. De er som regel ikke i kontakt med følelsen av irritasjon eller frustrasjon, og det er på mange måter essensen i hele problemet. Kraftige følelser kan være med på å gi en person styrke til å hevde seg selv og si sin mening. Dessverre ser det ut til at underdanighetsleveregelen responderer med masse skyldfølelse hver gang man slipper til en frustrasjon eller hevder sin mening. Dersom denne leveregelen passer for deg, vil det absolutt være best om du lærer deg å takle skyldfølelsen og fortsetter å stå på ditt uansett. I noen tilfeller kan personer med denne leveregelen risikere at det ”undertrykte” sinne siver ut på uheldige måter. Når kraftige følelser, og spesielt irritasjon undergraves, risikerer man likevel at frustrasjonen siver ut på en stilltiende måte. Man uttrykker irritasjon uten at man er klar over det. Ofte havner man i offerposisjonen, men avviser andres støtte med å si at det ”ikke er så farlig med meg”. Ved passiv aggresjon kan man risikere at personer rundt en blir irritert. Personer som sliter med selvutslettelse opplever gjerne at de hele tiden gjør så godt de kan, bøyer seg baklengs for å tilfredsstille andre, men likevel blir de møtt med misnøye og irritasjon. I en underdanig posisjon er det ikke plass til sinne og selvhevdelse, men det kan nesten virke som om personens undertrykte sinne får utløp gjennom andre. Folk blir rett og slett irritert på selvutslettende mennesker, nettopp fordi de skaper ubehagelig ubalanse i det mellommenneskelige. Ler mer i artikkelen Passiv aggresjon.  

Hvordan utvikles en selvutslettende personlighet?

Selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” inneholder verdigull innsikt i levereglenes psykologi. Når det kommer til årsaksforhold og opprinnelse til leveregelen selvutslettelse, skriver Young og Klosko flere kapitler om dette, men jeg nøyer meg med en kort oppsummering:  

1 – Foreldrene dine forsøkte å dominere eller kontrollere nesten alle sider ved livet ditt

2 – Foreldrene dine straffet, truet eller ble sint på deg når du ikke gjorde det de ville.

3 – Foreldrene dine trakk seg tilbake følelsesmessig sett, eller brøt kontakten med deg hvis du var uenig med dem om hvordan noe skulle gjøres.

4 – Foreldrene dine tillot ikke at du tok egne avgjørelser da du var barn.

5 – Fordi faren eller moren din ikke var nok til stede, eller ikke var i stand til det, endte du opp med å ta deg av resten av familien.

6 – Foreldrene dine snakket ofte med deg om sine personlige problemer, så du fikk alltid rolle som lytter (Se artikkelen Dysfunksjonelle familier del III)

7 – Dine foreldre fikk deg til å føle deg skyldig eller egoistisk hvis du ikke gjorde det de ønsket at du skulle gjøre.

8 – Du følte ikke at dine rettigheter, behov eller meninger ble respektert da du var barn.

9 – Du måtte være svært forsiktig med hva du gjorde eller sa som barn, fordi du var bekymret for din mor eller din fars tendens til å bli nedstemt, deprimert eller oppfarende.

10 – Du følte deg ofte sint på foreldrene dine for ikke å gi deg den samme friheten som andre barn hadde.

11 – Du kom i skyggen av eldre søsken, noe som gjorde at du aldri følte deg like god som dem.

  Selvhjelp handler i første rekke om å kartlegge sitt eget negative mønster. Når vi forstår dynamikken i en negativ leveregel og setter den i sammenheng med vårt eget liv, har vi muligheten til å endre oss. Når vi forstår hvordan en negativ leveregel fungerer som en stille stemme som styrer både tanker, følelser og handlinger, kan vi ta tyren verd hornene og skape forandring. I neste avsnitt lister jeg opp noen konkrete råd i forhold til endringsprosessen.  

Hvordan bekjempe underdanighet og utvikle selvhevdelse

1 – Ha forståelse for hvordan du var nødt til å ofre egne behov for å få den plassen du trengte som lite. Føl det sviktede barnet i deg.

2 – Lag en liste over hverdagslige situasjoner hjemme, på jobb eller andre steder hvor ofrer dine egne behov for å oppfylle andres.

3 – Tren på å gjøre deg opp egne meninger innenfor de fleste sider av livet: film, mat, fritid, politikk, aktuelle og kontroversielle tema, tidsbruk etc. Lær dine egne behov og deg selv å kjenne. Forsøk å kjenne etter på hva du føler i ulike situasjoner, og ta hensyn til følelsene.

4 – Lag en liste over hva du gjør for andre og hva du gir til andre, og hva de gjør for deg og gir til deg. Hvor ofte sitter du og lytter til andre? Og hvor ofte lytter andre til deg?

5 – Dersom du mistenker at du oppfører deg såkalt passivt aggressivt, forsøk å slutt med det.

6 – Press deg selv til systematisk å stå på ditt – uttrykk det du trenger eller ønsker deg. Begynn med ting som er lette å be om.

Husk at selvutslettende mennesker ofte tror at de vil miste andre mennesker dersom de hevder seg selv, men som regel er det motsatt. Å vise hav man ønsker, føler og mener gir grobunn for en gjensidig og god dynamikk i det mellommenneskelige. Når man ikke hevder seg selv, kan man risikere å bli usynlig, oversett, spre utrygghet og oppleves som kjedelig. Man tror man holder på andre ved å oppføre seg givende, varmt, vennlig og ettergivende, men i realiteten er det mer sannsynlig at denne måten å være på vil gjøre at andre mister interessen eller trekker seg unna. En av de (passivt aggressive) tankene til en selvutslettende person er at ”Jeg gjør alt for andre, men ingen gjør noe for meg, men det er ikke så farlig….(!)” Denne levereglen er tett knyttet opp til en annen leveregel som kalles underdanighet. Hvis du leser dette, og synes at det er relevant, kan det hende at du også har god nytte av følgende artikler:  

  Det er viktig å undersøke, legge merke til og utforske negative leveregler for å klare å leve ett liv uten deres negative innflytelse. Endring er mulig for alle.  

Mer om endring av negative livsmønster

    Under kategorien selvhjelp og selvutvikling skriver vi mange flere artikler i samme sjanger som denne. I kategorien Negative leveregler finner du også en rekke relaterte artikler.  

Kilder

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!) Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.    

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

LIKNENDE SAKER

9 KOMMENTARER

  1. Ikkje godt å vokse opp i en sånn familie! Selvutslettende mennesker er ødeleggende!

  2. Ja, og det går vel gjerne i arv også? Ofte kan ikke de som er selvutslettende noe for at de er det, da det bunne rmye i oppveksten, så da blir det litt dumt å si at «Selvutslettende mennesker er ødeleggende»! Heldigvis fokuserer denne artikkelen på hvordan man kan bli bevisst problemet og bryte sirkelen…:-)

  3. Takk for enda en flott artikkel! Jeg leser alt du publiserer, det er svært givende og lærerrikt!

  4. Interessant artikkel!
    Jeg er nok til en viss grad en av dem du skriver om. Veldig nyttig lesning, spesielt siden jeg selv nylig har hatt tanker rundt «forbudte følelser» og da spesielt sinne. Opplevelsen av at det å hevde seg selv vil medføre at de viktige andre vil gå fra meg. Dermed blir selvhevdelse og følelser som sinne og sjalusi «farlige», og den trygge rollen jeg holder fast ved er «Den snille jenta».

  5. Hei, jeg har lest kun et fåtall av dine artikler hvor denne var en av dem. Det jeg undrer over er hvorfor artiklene er så lange og i virkeligheten beskriver problemet veldig grundig men ikke beskriver løsninger? Hva er tenkemåter som alle kan implementere for å bli lykkeligere i eget liv på tross av problemene?

    Jeg studerer forøvrig psykologi på tredje året og det skal innrømmes av at jeg er fan av positiv psykologi.

    På forhånd takk

    Irene

  6. Tusen takk for en flott artikkel! Jeg har gått til psykolog i flere år, etter en episode med panikkangst. Psykologen sa jeg hadde selvutslettende trekk, noe jeg ser selv også. Men først nå, etter å ha lest denne artikkelen gikk det opp et kraftig lys for meg, eks med tanke på dette med relasjoner til andre mennesker osv! Ser seg selv fra et annet perspektiv. Så igjen, tusen takk!!

  7. Og tusen takk til deg for veldig hyggelig tilbakemelding! Vi håper at artiklene her på webpsykologen kan anspore til (selv)refleksjon og kanskje anspore noen til vekst og positiv selvutvikling :-)

Legg igjen et svar