Barne- og Ungdomspsykologi

Barne- og Ungdomspsykologi

Med utgangspunkt i pedagogisk psykologi beskriver vi endringene i opplevelser og atferd gjennom oppveksten. Med utviklingspsykologi ser vi på oppdragelse og utvikling fra barn til voksen.

Vi har en rekke behov som må dekkes gjennom barndommen. Når vi ikke får det vi trenger, risikerer vi en psykisk mangel som hjemsøker oss senere i livet. Det skal handle om speiling, mentalisering og mindsight.

De fleste foreldre ønsker å gi barnet sitt de beste forutsetninger, men hva kjennetegner et godt omsorgsmiljø? Barn har fysiske og psykiske behov. Hvordan kan vi håndtere barn på best mulig måte?

Dette er en forelesning om hvordan relasjonsmønstre vi lærer i oppveksten gjentar seg senere i livet. Fairbairn kaller det for mønstre i kjærlighetsbånd.

Alvorlige svikt i relasjonen til barn kan gi barnet en følelse av «uvirkelighet». Det skaker følelsen av å være en person med en fortid og en fremtid, og denne typen utrygghet gjør verden til et skremmende sted.

Melanie Klein beskriver oppveksten som en dramatisk kamp hvor kjærligheten kjemper mot aggresjon. Ideene hennes er spennende og kan gi en dypere forståelse for barns fantasier, opplevelser og oppførsel.

Barn er redd for at det kan være et monster i skapet. Hvorfor? Når jeg leter etter monstre for mine barn, føler jeg at jeg egentlig leter etter min egen utilstrekkelighet. Hvorfor?

Det er en egen psykologisk kvalitet ved de beste av oss. Noen kaller det for mentaliseringsevne, mindsight eller evnen til å romme andre. Hvordan forstår vi disse egenskapene, og kan de utvikles?

Winnicotts teorier om et godt nok omsorgsmiljø for barn kan være viktig kunnskap for alle foreldre. Omsorg handler både om bleieskift og mat, men også om ivaretakelse av psykologiske behov.

Ungdom utvikler seg hele tiden, noe som kan være spennene, men også slitsomt, uforutsigbart, ustabilt og skremmende. ”Hvem er jeg?” er vanskelig å svare på når alt forandrer seg.

Det beste du kan gi ditt barn er noe du først må gi deg selv. Det handler om å forstå sitt eget ”indre liv”, og det er en mental ferdighet som kan trenes opp. Daniel Siegel Kaller det ”mindsight”.

Negative livsmønster tærer på selvfølelsen og hemmer vår utvikling. Slike mønster kan være vanskelig å endre uten å gjenoppleve smerten som ligger til grunn for de negative livsperspektivene.

Noen lever med en kronisk forventning om å bli forlatt og klamrer seg til andre, mens noen tolker verden gjennom et filter av misstillit. Mange av dem mangler trygghet i seg selv som følge av vonde erfaringer.

Hvordan gir vi våre barn den beste bagasjen på livets vei? Studier viser at kvaliteten på tilknytningen til barna henger nøye sammen med foreldrenes evne til å forstå og håndtere sitt eget indre liv.

Å få barn kan være det lykkeligste man opplever, men det kan også oppleves som en krise. Forelderrollen setter begrensninger på egne utviklingsmuligheter og kan gi en følelse av maktesløshet og angst.

Vi etablerer ikke stadig større og mer kosteffektive barnehager for barns beste, men av økonomiske hensyn. Kutt i barnehagesektoren kan forårsake psykiske problemer hos barn på lengre sikt.

Psykopater responderer dårlig på medisiner og psykoterapi. Når behandling ikke vinner frem, er kanskje forebygging beste alternativ? Kan vi oppdage potensielle drapsmenn og psykopater i ung alder?

De har overnaturlige og spesielle evner som løfter dem opp over det menneskelige, og det alternative gir en buffer mot livets realiteter. Omnipotens er vår skanse mot truende følelser av mindreverd og maktesløshet.

Dobbelkommunikasjon kan kjennetegne dysfunksjonelle familier. Barn forvirres når kroppsspråk utrykker noe annet enn det som blir sagt. Familier har ulikt språk, og noen språkspill er uheldige.

Dårlig fungerende familier gjenkjennes på karakteristiske trekk i samspillet. Bagatellisering av problemer, følelsesmessig distanse, overinvolvering eller ekstrem renslighet er noen eksempler.

”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid lederen. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier.

Noen forsøker å flykte fra seg selv og livets krav, men livet innhenter oss alltid. Når vi forsøker å leve et liv for å tilfredsstille ytre forventninger, sosiale standarder eller andres behov, risikerer vi å miste oss selv.

Det viser seg at usynlige venner er et veldig vanlig fenomen hos barn. Spørsmålet er om oppdiktede venner tjener en psykisk funksjon i barnets utvikling. Er det sunt med usynlige venner?

Når vi forsøker å stenge følelser ute, skaper vi også en avstand til oss selv og omverdenen. Familier med lite følelsesmessig åpenhet, risikerer store psykiske spenninger og ubehag.

Barndommen har sårbare faser. Barnet gjennomlever stadig nye trinn i sin utvikling, og ved hvert utviklingssprang økes tilbøyeligheten til angst og uro. ”Friske barn” kan også utvikle symptomer i perioder.

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.

I dysfunksjonelle familier ser man at familiemedlemmene ikke tilgodeser enkelte individers grunnleggende behov og følelser. Hva kjennetegner det psykiske klima i slike familier?

Utagering er et psykisk forsvar hvor man reagerer på skuffelser og mellommenneskelige konflikter ved å handle impulsivt og uten omtanke, istedenfor å reflektere over den emosjonelt smertefulle situasjonen.

Foreldrenes evne til å forstå barnets ”indre verden” er sentralt for psykisk utvikling. Ofte definerer vi barn som lydige, egenrådige, vanskelige, intelligente osv., men slike definisjoner kan forstyrre vår forståelse av barnet.

Dette er historien om Siri som vokste opp med en voldelig far. Artikkelen tar for seg hva som skjer med barn som opplever omsorgssvikt og vold. Får de varige psykiske problemer? Hvordan kan man hjelpes?

Vår holdning til barn og oppdragelse betinges i høy grad av kulturen. I Østen og Vesten tilnærmer man seg såkalte ”atferdsvansker” på forskjellige måter. I Østen spiller meditasjon en viktig rolle. Har vi noe å lære?

Barn utvikler seg og forstår seg selv via sine foreldre. Det er vanskelig å etablere indre trygghet, solid selvfølelse, nyanserte forståelser av seg selv og verden i et klima hvor psykiske lidelser tar mye av plassen.

Noen barn krever mye av sine foreldre. Stadig frustrasjon, sinne og gråt kan raskt gi foreldre bekymringer og ideer om at det er noe ”galt”. I denne artikkelen fokuserer vi på ”problembarn” fra 0-3 år.

Ofte forstår man diagnoser som ADHD, Bipolar lidelse og ME i biologiske termer. Av den grunn foretrekkes ofte medisiner fremfor terapi. Har vi for enkle løsninger på vanskelige problemer?

Før var mamma veldig opptatt av hva jeg drev med. Nå virker det som om hun ikke bryr seg så mye. Hun har forandret seg. Hvilke muligheter har omsorgssviktede barn? Hva er resiliens?

Vi er den vi er på grunn av den vi var. Henriette sliter med aggresjon og lav selvtillit, noe som skriver seg fra hennes vanskelige barndom. En overinvolvert mor og bruk av fysisk avstraffelse har satt dype spor.

God kommunikasjon kan være vanskelig å vedlikeholde i dagliglivets stress. Evnen til å snakke sammen er en viktig ingrediens i det som kalles kvalitetstid. Hvordan oppnår man dette i et parforhold?

Tillit og mistillit representerer ofte et vanskelig dilemma. Tillit skaper selvtillit, mens mistillit kan ødelegge en god relasjon, men vi kan ikke alltid stole på barna våre?

I vanskelige situasjoner trenger vi av og til gode råd, men alle råd er ikke like gode. Hva kjennetegner gode råd i et psykologisk perspektiv.