Ungdom & psykiske voksesmerter

Ungdom & psykiske voksesmerter

Ungdom utvikler seg hele tiden, noe som kan være spennene, men også slitsomt, uforutsigbart, ustabilt og skremmende. ”Hvem er jeg?” er vanskelig å svare på når alt forandrer seg.

Frode Thuen skriver om ”kunsten å være voksen”. Vi kan ha en alder som kvalifiserer for tittelen som ”voksen”, men mange av oss må hele tiden jobbe med ”kunsten å være voksen”. De fleste utvikler seg litt hele livet, men fra barn til ungdom og videre mot voksen alder skjer de aller største og raskeste bevegelsene. Ungdom er i en kontinuerlig forandringsprosess, noe som kan være spennene, men også slitsomt, uforutsigbart, ustabilt og skremmende. I denne artikkelen skal vi se på noen av de vanligste utfordringene mennesker opplever i løpet av en ”modningsprosess”. Ungdomstiden kan være preget av sterke følelser, store svingninger og en prosess for å ”finne seg selv”. De fleste ungdommer vil oppleve store utfordringer – eller psykiske voksesmerter – og det er sannsynligvis helt normalt. Hvorfor?

image credit: h.koppdelaney

Konfirmasjonen – En overgang til voksenlivet?

Mai er tiden for konfirmasjon, og selv har jeg holdt en tale til konfirmantene i Kilden Kulturhus i Kristiansand. Det var en humanetisk konfirmasjon, og jeg ble nødt til å sette meg inn i hva ”konfirmasjon” egentlig betyr. Da fant jeg ut at folk legger litt forskjellig betydning i dette begrepet. Noen ser på det som en overgang til voksenlivet, mens man samtidig assosierer orden konfirmasjon med ”støtte” eller ”styrke”, og betrakter det som en anledning til å styrke ungdommen i møte med livets utfordringer. Ungdommene som står til konfirmasjon er rundt 15 år, og jeg begynte å tenke på om dette egentlig representerer overgangen til voksenlivet.

Når det gjelder overgangen fra barn til voksen, er min personlige erfaring at jeg ikke ble voksen før jeg var nærmere 25 år. Som psykolog har jeg også lært en del om hjerne, og jeg vet at den ikke er ferdig utviklet før man er godt over tyve år. Det betyr at konfirmantene biologisk sett vil kastes fra det ene utviklingstrinnet til det andre i flere år til, og det kan være en ganske slitsom prosess.

Voksne mennesker er ferdig med dette. Biologien har gjort sitt, og man har begynt å tenke likt som naboen. Vår egen kultur og vår egen biologi drar oss opp til et visst utviklingsnivå, men hvis du vil vokse videre, må gjøre det på egenhånd (Vi skriver mer om utfordringer ved selvutvikling i artikkelen: Dette bør du vite om selvutvikling).

Som barn og ungdom har man ikke dette valget. Enten man vil eller ikke, skjer det forandringer både på utsiden og på innsiden. Når man forandrer seg hele tiden, vil man som regel oppleve en del «utviklingskriser». Plutselig utvikles en helt ny egenskap i vår egen hjerne, en slags ”ny måte å tenke på”, og med nye ting er det slik at vi må finne ut hvordan det skal brukes. Når hjernen får nye egenskaper, må den finjusteres, og i den prosessen kan det oppstå litt forviklinger som midlertidig forstyrrer våre livsperspektiver. Av og til vil man tenke at man er annerledes enn alle andre, men det er helt normalt. Noen tenker også at alle andre har misforstått, og at man selv har ”skjønt det”, men som regel er det også en forbigående fase.

Når man skal finne en ny kanal på en ”gammeldags radio”, må man gjerne justere litt før man finner den riktige frekvesen. Litt på samme måte er det med hjernen når den plutselig kan operere på ”flere frekvenser”. Da jeg jobbet i ABUP – Avdeling for barn og unges psykiske helse – møtte jeg stadig vekk bekymrede foreldre som mente at barna deres hadde en merkelig atferd eller var ”forstyrret i tankegangen”. Jeg husker spesielt én mor som hadde med seg sin datter. Datteren fortalte at hun var blitt usikker på om verden egentlig eksisterte, eller om den såkalte virkeligheten egentlig ikke var noe annet enn et produkt av hennes egen fantasi. På sett og vis hadde jenta ideer om at hun konstruerte hele tilværelsen på samme måte som man ”konstruerer” en drøm. Moren hadde googlet dette, og funnet ut at slike tanker var forenlig med alvorlige sinnslidelser og psykose. Hadde hun googlet ennå litt mer, hadde hun også oppdaget at dette er tanker man finner hos store filosofer som René Descartes – Jeg tviler, derfor er jeg. Jenta på 13 år hadde de samme ideene som våre største tenkere, og det var for så vidt litt imponerende. Etter hvert som jeg ble kjent med jenta, var det klart at hun ikke hadde noen psykisk lidelse, men var i ferd med å finjustere metakognitive egenskaper (tenke på egen tankegang) som spilte henne noen ”filosofiske puss”. Symptomene gikk over av seg selv.

I en stadig forandringsprosess vil man støte på en rekke ”utviklingskriser”, og da er det viktig at man ikke misforstår normale utfordringer som tegn på psykisk lidelse.  I videoen under snakker jeg mer om såkalte ”utviklingskriser” som en naturlig del av forandring og utvikling. 

 

Å finne seg selv – Hvem er jeg?

Det er sannsynligvis slik at ungdommen som står til konfirmasjon vil oppleve mange store forandringer i seg selv og livet før de etter hvert går inn for landing som ”voksen”, eller lærer seg ”kunsten å være voksen”.  Modningsprosessen kan være veldig spennende, men også veldig slitsom, og av og til litt skummel. For noen vil overgangen til et nytt utviklingstrinn være forbundet med mer angst og usikkerhet fordi evne til å beherske tilværelsen blir midlertidig svekket. Stadige forandringer skaper også følelsesmessige svingninger og i en slik prosess er det vanskelig å finne ut hvem man er. Ungdomstiden er derfor en periode full av identitetskriser hvor det store spørsmålet hele tiden melder seg: ”Hvem er jeg?”

Fordi man strever med å finne seg selv i en kropp og et psykisk liv som stadig forandrer seg, blir man også veldig opptatt av andres tilbakemeldinger. Når man ikke har noe stabilt å lene seg til på innsiden, blir man lett fokusert på det ytre; Klær, popularitet, penger, status og andres beundring kan bli veldig viktig, og av og til litt for viktig. For noen kan det bli en besettelse og et prosjekt som opptar all vår oppmerksomhet. Dessverre er det gjerne slik at man ikke finner seg selv ”på utsiden”. Man er nødt til å se innover, kjenne etter på egne følelser og behov, for å finne seg selv.

Dersom man er i ferd med å ”miste seg selv”, finnes det faktisk en slags ”livreddende (selv)innsikt” som kan hjelpe for noen. Det kan du lese mer om i disse artiklene:

selvrefleksjonLivreddende (selv)innsikt
Et dystert sinn på randen til selvmord får plutselig en livreddende innsikt: Du er ikke dine tanker, følelser og erfaringer. Du er ikke innholdet i livet ditt. Du er stedet hvor alt skjer. Du er bevissthet. Hva betyr egentlig det?

 

 

vekst og selvutviklingHistorier som gir (selv)innsikt
”Hvem er jeg?” Et vanskelig og gåtefullt spørsmål. Noen historier gir en fornemmelse av dybden i oss selv, og noen historier rommer en innsikt som kan forandre vårt fokus, vår holdning og vårt liv. Les de selv!

 

 

I videoen under snakker jeg mer om ”selv-innsikt” og hvordan dette kan hjelpe os dersom vi har vår identitet forankret på ”feil sted”.

 

Mobbing og kritikk

”Identitetskriser” er gjerne en del av en utviklingsprosess, og når vi forsøker å bli kjent med oss selv, blir ofte andres tilbakemeldinger svært viktige.

Som psykolog jobber jeg mye med mennesker som sliter med lav selvtillit. Jeg vet også hvordan de utviklet lav selvtillit. Som mennesker både forstår vi oss selv og utvikler oss i kontakt med andre mennesker. På sett og vis leser vi om oss selv i andres øyne. Når vi fornemmer vennlighet, interesse, beundring, anerkjennelse, medfølelse og begeistring i møte med andre, kan dette være med på å styrke vår følelse av egenverdi. Det kan styrke vår selvfølelse på en positiv måte, og mennesker med en solid selvfølelse har ofte mye å gi til sine medmennesker. Det betyr at indre trygghet og god selvfølelse er noe som kan smitte over på andre i det mellommenneskelige samspillet. Motsatt kan kritikk, sarkasme og regelrett mobbing være med på å bryte ned selvfølelse og egenverdi. Mennesker som utsettes for mobbing, ekskludering, stigmatisering og andre skadelige angrep fra sine omgivelser, risikerer tap av selvfølelse og kan miste troen på seg selv og sine egenskaper.

Så lenge man er under utvikling, blir andres kommentarer ekstra viktige for oss, og det må vi huske på. Det du sier til din venn vil være med på å forme han eller henne. Mobbing er mer skadeig enn man tror. Vonde ord kan sette seg som en svulst på menneskets selvfølelse og ødelegge et helt liv. Vennlighet, gode ord og raushet ovenfor andre, kan gjøre det motsatte.

Vi skriver mer om hvordan mennesker formes og utvikles i kontakt med andre, og hvordan mobbing kan lage dype sår, i artikkelen som nettopp heter ”Mobbing”:

 

Business problemsMobbing: Mobbing er en psykisk gift som utveksles mellom mennesker og angriper vårt indre liv som en ondartet svulst på vår følelse av egenverdi. Det er et utbredt problem i alt fra barnehager til arbeidsplasser.

 

 

Se også videoen som tar for seg Psykologien bak ”mobberen og mobbeofferet”

 

Ros og berømmelse

Mens mobbing kan ødelegge vår selvfølelse, kan ros og berømmelse bygge oss opp. Ofte får vi ros for det vi klarer, og det kan være en fin ting, men også her er det noen fallgruver. Hvis man får mye ros og bekreftelse på alt det man presterer innen skole, idrett, foreningsliv også videre, kan det virke motiverende og gi våre livsprosjekter mening og tyngde. Faren er at man begynner å knytte sin egen verdi som menneske opp mot sine prestasjoner. Hvis man begynner å tenke at man er verdifull fordi man presterer godt, kan det bli et veldig slitsomt prosjekt. Jeg sitter med mange ungdommer og unge voksne som kjemper for å være perfekte på bekostning av lykke, livsnytelse og avslapning.

Hver gang vi hviler vår egen verdi og betydning som menneske i noe som ligger utenfor oss selv, enten det er prestasjoner, penger, status, ”likes” på facebook eller en flott bil, lever vi et sårbart prosjekt. Å hvile i seg selv er kanskje en del av ”kunsten å være voksen”, og det betyr på mange måter at man virkelig vet at man er verdifull som menneske uansett.

De som er avhengige av å prestere perfekt for å føle seg verdifulle, løper gjennom livet som om det var en tredemølle som aldri stopper. Det er vanskelig å ta en pause, slappe av og nyte øyeblikket når ens egen verdi er avhengig av prestasjoner (Se mer om dette i artikkelen Perfeksjonistisk og selvkritisk).

Snakke om følelser

De fleste mennesker vil i perioder oppleve at de har det litt vanskelig på ”innsiden”. Under utvikling vil mange oppleve store svingninger i følelsene, noe som gjør det ennå vanskeligere å finne ut hvem man ”egentlig er”. Sterke og uavklarte følelser er som regel en naturig del av det å bli voksen, og det beste man kan gjøre er å snakke med noen man stoler på.

Følelser vi klarer å sette ord på, vil ofte slutte å plage oss. Følelser vi holder tilbake eller gjemmer på «innsiden», blir ofte smertefulle på sikt. Jeg har møtt ungdommer med mange vonde følelser de ikke vet hvordan de skal uttrykke. De kjenner et vondt trykk inni seg, men vet ikke hva følelsene heter. For å ”lette på trykket” er det noen som kutter seg i armen eller skader seg selv på andre måter. Slik får den indre smerten et uttrykk. Istedenfor å skade seg, er det bedre å snakke om det.

I gamle folkeeventyr er det ofte slik at en hel by lever i frykt for trollet som bor i skogen. De går ikke ut etter det er mørkt, de går ikke utenfor byens grenser og kanskje går de alltid sammen med noen når de beveger seg utendørs. I eventyrene er det ofte slik at ingen egentlig har sett trollet, men de lever likevel i frykt. Hovedpersonen i eventyret, som gjerne heter Espen, beskrives som en litt blåøyd og naiv person som bestemmer seg for å oppsøke trollet. Han går ut i skogen helt alene for å møte dette trollet som skaper så mye frykt blant folk. I eventyrene er det gjerne slik at dersom trollet kommer ut i lyset, eksploderer det. Av og til er det også slik at trollet eksploderer dersom man finner navnet på trollet.

Innenfor psykologien tolkes gjerne slike eventyr som bilde på den menneskelige psyken: Når vi klarer å sette ord på vanskelige følelser sammen med noen vi stoler på, vil de slutte å plage oss (eksplodere). Et godt råd til alle mennesker, og kanskje spesielt til ungdom, er altså å snakke med en fortrolig når man har det vanskelig på innsiden.  Man kan unngå vanskelige følelser ved å spille masse data, oppdatere status på facebook, drikke alkohold eller andre ting, men da lever man litt på flukt fra deg selv, og på sikt risikerer man at livet begrenser seg, slik som det gjorde for folkene i eventyrene med troll.

Fra et psykologisk ståsted er evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser en svært viktig del av en utviklingsprosess. Mange og sterke følelser og lite erfaring med ”følelsenes språk” er kanskje blant menneskenes, og spesielt ungdommens, største utfordringer.

Du kan lese mer om ”følelsenes psykologi” i disse artiklene:

flukt fra seg selvPå flukt fra seg selv
Følelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon.

 

 

Angst og depresjonBli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi
Angst og depresjon er svært utbredt. Symptomene kan variere, men i tillegg til terapi er det en del ting man kan gjøre selv for å bli kvitt psykiske problemer.

 

 

 

Frihet til å velge selv

Moderne mennesker har mange muligheter og mange valg. Før i tiden var det gjerne slik at man ble født inn i et mer eller mindre fastlagt livsprosjekt. I dag er vi ikke bundet av familien eller sosial arv på samme måte som før. Ungdom må velge sin vei i livet, og det passer med vårt ideal om frihet, men frihet kan også bety mer angst, eller sterkere ”voksesmerter”.

Dagens ungdom er i mindre grad bundet av en kultur hvor familiær tilhørighet bestemmer hvilken vei du skal gå i livet. Den overveldende friheten til å velge sitt liv, og dermed ansvaret for alle livspolitiske beslutninger, kan bli overveldende for noen. Det kan anstifte en slags eksistensiell uro og en følelse av å bygge et liv på sand. Usikkerheten kan bli stor, og den tilhørende forvirringen enda større. Hvem er jeg? Hva skal jeg bli? Hvordan skal eg skape min identitet og mitt liv? Dette er de store spørsmålene enkeltindividet strever med i en moderne tid. Som sagt kan det være en spennende prosess, men ingen vekst uten voksesmerter.

Psykologen, Barry Schwartz, tar for seg dilemmaet med frihet og valgmuligheter i videoen som avslutter dette innlegget. Schwartz argumenterer for at flere valg ikke har gjort oss friere, men mer paralyserte. Han sier at flere valg ikke gjør oss lykkeligere, men snarere ulykkelige. Kanskje er det slik at for mye av noe bra, blir dårlig, akkurat som for lite av noe kan bli et problem. Å finne balansen er sannsynligvis en del av ”kunsten å være voksen” eller ”kunsten å leve et lykkelig liv”.

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

LIKNENDE SAKER

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar