Mobbing

Mobbing

Mobbing er en psykisk gift som utveksles mellom mennesker og angriper vårt indre liv som en ondartet svulst på vår følelse av egenverdi. Det er et utbredt problem i alt fra barnehager til arbeidsplasser.

Mennesket både forstår seg selv og utvikler seg i kontakt med andre mennesker. På sett og vis leser vi om oss selv i andres øyne. Når vi fornemmer vennlighet, interesse, beundring, anerkjennelse, medfølelse og begeistring i møte med andre, kan dette være med på å styrke vår følelse av egenverdi. Det kan styrke vår selvfølelse på en positiv måte, og mennesker med en solid selvfølelse har ofte mye å gi til sine medmennesker. Det betyr at indre trygghet og god selvfølelse er noe som kan smitte over på andre i det mellommenneskelige samspillet. Motsatt kan kritikk, sarkasme og regelrett mobbing være med på å bryte ned selvfølelse og egenverdi. Mennesker som utsettes for mobbing, ekskludering, stigmatisering og andre skadelige angrep fra sine omgivelser, risikerer tap av selvfølelse og kan miste troen på seg selv og sine egenskaper. Denne artikkelen vil presentere et videoforedrag om mobbing. Mobbing er dessverre et utbredt fenomen og det kan forpeste miljøet i alt fra barnehager, skoler, arbeidsplasser eller i hjemmet. Mobbing er som en psykisk gift som utveksles mellom mennesker og sprer seg som en sykdom som rammer personen i sitt indre liv. Kanskje kan det beskrives som en ondartet svulst på følelsen av egenverdi. I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om «mobbingens psykologi». Han tar for seg både mobberen og mobbeofferet i denne korte videovignetten.

 

Mobberen & mobbeofferet

 

 

Utbredelse

I følge arbeidstilsynet er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, ekskludering, sårende erting eller lignende. Ofte er det slik at offeret ikke klarer å forsvare seg, noe som skaper den skjeve balansen mellom mobberen og mobbeofferet. Dersom to mennesker angriper hverandre på trakasserende måter i et mer gjensidig forhold, hvor antagonismen går begge veier, kaller man det ikke for mobbing.

En undersøkelse fra Europa viste at 9% av arbeidstakere hadde vært utsatt for mobbing i løpet av de siste 12 måneder. Det betyr at 12 millioner mennesker i Europa opplevde mobbing på jobb i følge denne undersøkelsen. Noen mener at cirka 5%  av norske arbeidstakere føler seg mobbet, noe som tilsvarer omtrent 100 000 mennesker.

Et kanskje større og endra mer omfattende problem dreier seg om mobbing på skole og helt ned i barnehager. Da Kjell Magne Bondevik var statsminister i 2002, erklærte han at mobbing er noe som ikke bekjempes på én dag eller med en velmenende antimobbe-kampanje, men noe vi alle må bekjempe hver dag.

Noen anslår at fem prosent av grunnskoleelevene blir mobbet hver uke eller oftere. Det er ikke sjelden at mobbeofrene er både redde, engstelige, sårbare og ensomme.

 

Hege blir mobbet på skolen

I videoen over snakker Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om Hege som blir mobbet på skolen. Kort fortalt mistet Hege pappaen sin da hun var 4 år. Moren ble deprimert og klarte ikke å ivareta Hege på en god nok måte. All den energien Hege skulle bruke på å bli kjent med seg selv, utforske verden og sine egenskaper ble bundet opp i frykt og usikkerhet. Hege var nødt til å passe på at mamma ikke begynte å gråte. Hvis mamma var lei seg, var det ingen til å passe på Hege. Det forstod den lille jenta som gjorde sitt ytterste for at moren skulle ha det bra. På sett og vis gikk hun på kompromiss med egne følelser for å «tilkjempe» seg den omsorgen hun hadde behov for som barn. Et barn trenger selvfølgelig en trygg base for å utvikle seg selv, og de som opplever for mye usikkerhet gjennom oppveksten, binder for mye mentale energi opp i trygghetssøkende tiltak. De mister da muligheten til å dyrke en nysgjerrig og utadrettet interesse for omgivelsene og livets små og store fasetter. Utrygge barn lever på en slags konstant alarmberedskap som vaktsomt registrerer tegn på farer i sine omgivelser. For Hege var faren at mamma lå på rommet og gråt. Hun forsøkte å være blid og snill for at mamma ikke skulle forsvinne under dyna.

På denne måten mistet Hege mye av sin egen utvikling. Hun bel usikker på seg selv og hadde lite erfaring med å takle sine omgivelser. Hun hadde også undergravd egen behov og følelser på en måte som gjorde at hun gradvis ble mer og mer usikker på hvem hun var. «Hva vil du? Hva har du lyst til og hva liker du?», var vanskelige spørsmål for Hege. Hun var først og fremst på vakt og opptatt av morens humør og tilstedeværelse, og hun hadde ikke hatt mulighet til å bli kjent med seg selv på en trygg og utforskende måte. Så lenge hun ikke hadde en grunnleggende følelse av trygghet, ble på sett og vis en sunn selvutvikling blokkert til fordel for trygghetssøkende strategier.

Heges erfaringer gjorde henne usikker i møte med livet. Hun utviklet et mønster hvor hun forsøkte å gjøre andre til lags for å bli likt, inkludert eller akseptert. Hege var svært sensitiv ovenfor andres behov, men hadde store problemer med å hevde seg selv og sine egne preferanser. Det førte til at hun ofte «la seg litt under» i relasjon til andre, og på skolen ble hun et lett offer for mobbing. Hege hadde ikke lært å stå opp for seg selv, men hun var flink til å dempe egne behov for å gi andre plass. Da Hege mistet sin far i døden og sin mor i depresjonen, mistet hun også viktige deler av sin egen utvikling. Skolen ble et mareritt med ukentlig trakassering og mobbing. Hun begynte å henge etter i flere fag, men det var ikke fordi hun hadde et dårlig hode. Hun var smart, men nok en gang hadde hun all sin mentale energi bundet opp i vaktsomhet og alarmberedskap. Hvert friminutt var en krigssone for Hege, og da var det vanskelig å konsentrere seg om algebra mellom slagene.

På skolen var det flere som mobbet, og Hege var ikke det eneste mobbeofferet. Ofte er det slik at de som blir mobbet opplever seg selv som litt underlegne. De trenger ikke å ha den samme ballasten som Hege, men kanskje sliter de med en form for sosial usikkerhet eller sjenanse som gjør at de ikke hevder seg like kraftig som sin jevnaldrende. Det er selvfølgelig ikke alltid slik, men en form for indre utrygghet eller sosial usikkerhet kan ofte ligge forankret i mobbeofferet. Det er også slik at selve mobbingen utvikler slike tendenser, eller forsterker den usikkerheten som eventuelt var der fra før.

 

«Mobberens psykologi»

Paradoksalt nok finner man ofte en tilsvarende usikkerhet i de som mobber. I noen tilfeller er det nærliggende å forstå mobberens psykologi som en destruktiv strategi for å gjenvinne en form for kontroll og trygghet på egen situasjon. Noen mobbere kommer fra hjem eller situasjoner de opplever som utrygge. Mens mobbeofferet forsøker å skape trygget for seg selv ved å gjøre andre til lags, eller sette seg selv «i andre rekke» for å bli likt og behandlet hensynsfullt, gjør mobberen omtrent det motsatte. Grunnleggende sett kan man tenke seg at mobberen også forsøker å kompensere for en indre usikkerhet, men mobberen gjør det ved å «ta makten». Kanskje mangler mobberen også nødvendig sikkerhet og ivaretakelse fra en vanskelig hjemmesituasjon. På skolen skaper de kontroll og trygghet ved å «være på toppen». Hvis de sørger for å skape frykt og erobre en slags mellommenneskelig makt gjennom mobbing og trakassering, gir det kanskje en følelse av å være «usårlige», og det kan videre gi den tiltrengte følelsen av kontroll og sikkerhet som de mangler i egen bagasje.

Dette betyr at mobberen kan ha indre sår på samme måte som mobbeofferet, men strategien for å vinne trygghet er annerledes og mindre sosialt akseptert.

Mobbing og trakassering ødelegger menneskers selvfølelse og anstifter frykt og sosial alarmberedskap hos de involverte. Det er en ond sirkel som på sett og vis fungerer selvforsterkende. Hver gang man klarer å bekjempe mobbing med raushet eller vennlighet, utkjemper man den «gode strid». Indre sår er ikke nødvendigvis så synlige, men de kan ødelegge et liv. Mennesker er som en stor vev av årsaker og sammenhenger, og vi påvirker hverandre hele tiden. Hver og en av oss kan gjøre en positiv forskjell!

 

Relaterte artikler

Misbruk mistillit mobbingMisbruk, mistillit & mobbing

En utrygg oppvekst kan gi seg utslag i voksenlivet. Humørsvigninger, mistenksomhet, angst og problemer i parforhold er vanlige symptomer hos mennesker som har opplevd psykisk, fysisk eller seksuelt misbruk.

 

 

mobbing ekskludertJeg føler meg annerledes og utenfor

Noen føler seg alltid annerledes. En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet. Slik «ensomhet» forbindes med mageproblemer, søvnproblemer, hodepine, sosial angst, depresjon og mobbing.

 

 

Underdanighet selvhevdelseUnderdanighet – Jeg gjør det du vil

Noen tenker for mye på andre enn på seg selv. Andre får styringen, og man føler seg inneklemt og kontrollert. Egne behov undergraves og utbrenthet, undertrykt sinne, angst og tomhetsfølelse er blant symptomene.

 

 

MislykketJeg føler meg mislykket

Noen føler seg mislykkede på jobb, sosialt eller i nære relasjoner. Ingen er født mislykkede, men mobbing, kritikk, kjeft eller avvisning kan gi oss denne opplevelsen. Depresjon kan bli ett av symptomene.

 

 

Angst-og-depresjon2Bli kvitt skam og lav selvfølelse

Negative leveregler er «psykologiske» mønstre som starter i barndommen og får gjenklang utover i livet. Kritikk og fordømmelse kan skade selvfølelsen. Mange sliter med skam, men det er mulig å gjøre noe med det.

 

 

Lav Selvtillit selvfolelseHvordan utvikles dårlig selvtillit

Dårlig selvtillit utvikler seg ofte fra tidlig alder. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe. Vi speiler oss i alle svikene og tror vi er verdiløse. Hvordan kan vi forbedre lav selvfølelse?

 

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

2 KOMMENTARER

  1. Jeg tenker på arbeidslivet, som har endret seg i rekordfart, og dets ledere, som kan se ut for å ha glemt et viktig aspekt i all sin møte- og kursvirksomhet, og det er kursing i hvordan man imøtekommer en ny elev/student og eller en nyansatt. Vi vet jo at mange arbeidsplasser, som f. eks. helsevesenet, har vært gjennom, og fortsatt gjennomgår, store omlegginger, hvordan dette kan påvirke den enkelte og miljøet rundt.. Det første møtet er så utrolig viktig, og evner man ikke ta imot den nye, på en empatisk og omsorgsfull måte, ja, da er arbeidsmiljøet ille ute å kjøre. Å være ny er energikrevende, på alle måter, og læring skjer best i et godt, inkluderende og ivaretakende miljø, så dette er et utrolig viktig tema. Et godt miljø er det som til syvende og sist gagner alle, skaper trivsel, gir energi og sørger for et system som fungerer, det skulle da bare mangle at det ikke blir stilt krav til og satt opp på dagsordenen.. Dessverre er nok dette ikke ivaretatt som det burde!

  2. Mobbing via nett og sosiale medier har også eskalert den senere tiden. Grensene flyttes og mobberen ser kanskje ikke rekkevidden av sin trakassering, kommentarer også videre som kan skrives i affekt og nå i praksis hele verden med et tastetrykk.

    Se link: http://bit.ly/1h87PJb

    Det er en urovekkende trend vi nå ser hvor også kommersielle aktører er på banen med nettsteder og apper (f.eks ask.fm) osv som gjør mobbingen enklere ved at man kan være anonym. Se link: http://bit.ly/1h8872w

    Det blir viktig nå med kunnskap, bevisstgjøring, kompetanse, debatt, holdningsendringer for å kunne snu trenden. Medier og kommersielle aktører må ta sitt ansvar for å hjelpe med dette.

    Kan det være en idé for Webpsykologen med en artikkel om nettmobbing som kan øke kompetansen og bevisstgjøre hvilke konsekvenser mobbing kan få?

Legg igjen et svar