Hvordan utvikles dårlig selvtillit

Hvordan utvikles dårlig selvtillit

Dårlig selvtillit utvikler seg ofte fra tidlig alder. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe. Vi speiler oss i alle svikene og tror vi er verdiløse. Hvordan kan vi forbedre lav selvfølelse?

Se for deg en skje som ligger urørt i kjøkkenskuffen. Den blir plutselig tatt ut og brukt til å røre med i en kopp varm te. Når jobben er gjort, fjernes den og blir liggende alene ved siden av koppen. Litt senere blir den plukket opp og vasket energisk, hvorpå den blir brukt til kakespising før den blir lagt i kjøkkenvasken. Senere blir den satt inn i en fullstappet oppvaskemaskin, for siden hen å ende opp forlatt i en boks med sukker. De forskjellige oppgavene og situasjonene skjeen utsettes for endrer ikke verdien av skjeen. Uansett hvor mye skjeen er brukt og utsatt for hardhendthet, varme eller kulde, er det fortsatt en skje. Dersom skjeen ble brutt ned i sine bestanddeler, ville den endre form og ende opp som biter av metall, noe som igjen kan formes til andre støpninger. Noen ganger er hånden som holder skjeen ustø eller skjeen er for liten eller for stor til formålet. Men dette tar ikke bort nytteverdien og evnen som skjeens struktur nettopp har. Dersom skjeen skulle utvikle et sinn eller en psyke og på bakgrunn av en subjektiv opplevelse vurdere de ulike erfaringer i forhold til hvilke som var «gode» og «dårlige» eller på annen måte bedømme sine opplevelser, ville den da ha vært i stand til å fungere hver dag?  

Fra vi er født til vi dør utsettes vi for et kvantum av tilfeldigheter og forskjellige opplevelser. Hvorvidt vi vurderer de som ”gode” eller ”dårlige” er forskjellige fra person til person og det varierer sannsynligvis med dagsform og mange andre faktorer. Det vi opplever er med på å gi oss det vi betegner som livserfaringer. Disse livserfaringene gir oss muligheten til å bruke erfaringene eller evnene våre i fremtidige gjøremål. På en måte er vi hele tiden et resultat av våre erfaringer, og nye erfaringer farges av de gamle. Vi opplever verden med bakgrunn i våre tidligere erfaringer. Dersom vi har opplevd en krisesituasjon i en båt i ung alder, vil man kanskje føle ubehag hver gang man er i befatning med båtliv senere i livet, mens de fleste andre opplever båtliv som en gledelig og positiv affære forbundet med ferie og fritid.  

Våre akkumulerte erfaringer kan også være med på å gi oss en følelse av selvverdi. Derfor vil det mange ganger være slik at mennesker får mer selvtillit og oppnår bedre ”balanse” med seg selv ettersom årene går og erfaringene øker. Ungdommer og unge voksne vil derfor ofte streve mer med svekket selvfølelse enn eldre voksne. Dessverre er det ikke alltid at flere livserfaringer gir styrket selvfølelse. Spesielt ikke i situasjoner hvor individet har opplevd mye vondt, og derfor møter verden med engstelse og usikkerhet. Det vil svekke personens alminnelige evner og i mange sammenhenger avstedkomme flere opplevelser av ubehagelig karakter, eller situasjoner som ender med nederlag og dermed ytterligere usikkerhet.  

I Vestlig psykologi foreligger det enorme mengder litteratur om hvordan man kan styrke sin selvfølelse, behovet for å bygge tillit samt møte verden med en opplevelse av positivitet og håpefulle forventninger. Melanie Fennell (2007) har skrevet selvhjelpsboken ”Å bekjempe lav selvfølelse”. Dette er en av utallige bøker om selvtillit og livsmestring, men nevnt her som et eksempel da hun ofte er referert til som en av verdens mest anerkjente kognitive terapeuter. Young og Klosko (1993) er to andre teoretikere som har stor innflytelse i denne sjangeren. De har skrevet om grunnleggende negative leveregler og hvordan vi kan endre dem. En negativ grunnleggende leveregel er et mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst. Mennesker som sliter med negative leveregler, som en slags stille og nesten ubevisst stemme i ”sjelen”, har ofte et vanskelig liv med mange store svingninger i følelseslivet. Det er slitsom å leve på denne måten, og det går ofte ut over forholdet til andre mennesker.  

Svekket selvtillit er altså noe som ofte oppstår hvis man har mange erfaringer med avvisning i oppveksten. Ofte vil mennesker som har opplevd gjentatte svikt håndtere de vonde følelsene ved å trekke seg unna sosiale sammenhenger og isolere seg. På den måten oppettholder de et perspektiv på seg selv som annerledes fra de andre. Selv om personen har et ønske om emosjonell tilknytning og nære relasjoner til andre mennesker, er det tilbaketrekningen som får forrang. Frykten for å oppleve nye avvisninger blir altomfattende og overgår ønsket om nærhet. Paradoksalt nok frykter disse menneskene å bli ensomme og forlatt alene i så stor grad at de unngår andre, og det uunngåelige resultatet er da at de blir alene.   Psykologen og psykiateren John Bowlby er kjent for å ha tydeliggjort betydningen av et solid emosjonelt bånd mellom mor og barn. Dette båndet blir sett på som en base som muliggjør utviklingen av en solid selvfølelse hos barnet. Plummer og Harper fremhever også at kvaliteten på båndene til foreldrene er avgjørende for utviklingen av en sunn selvfølelse og for utviklingen i sin helhet. Rent biologisk er det funnet at stresshormonet kortisol er høyere hos spedbarn som er stresset og ikke blir godt nok ivaretatt, hvilket kan føre til en rekke bio-kjemiske ubalanser som kan vanskeliggjøre regulering av seg selv senere i livet (Gerhardt i: Plummer og Harper, 2007). Den kjærligheten og den oppmerksomheten vi får av våre foreldre utgjør grunnmuren i vår selvfølelse. Mye kjærlighet betyr trygghet og gode evner til å regulere seg selv i ulike situasjoner. Man vinner kontroll over sine følelsessvingninger fordi man besitter en solid selvfølelse og en slags indre ro. Mennesker som ikke mottar tilstrekkelig omsorg, får tilsvarende problemer med å regulere seg selv på grunn av en manglende tro på seg selv og egne evner. De blir dermed rammet hardere av motstand og belastninger nettopp fordi de mangler en indre trygghet og en solid selvfølelse som tåler motvind. Denne selvfølelsen kan forstås som et resultat av omsorgspersonenes empatiske evne og kjærlige tilstedeværelse gjennom oppveksten. Det handler også om det totale miljøet som barnet vokser opp i. Eksempelvis barnehage, skole, fritidsaktiviteter og så videre.  

Psykoanalyse av seg selvNegative grunnleggende leveregler, som Young og Klosko snakker om, kjenner du igjen på at det er mønster som dukker opp gang på gang i livet. Konsekvensen av negative grunnleggende leveregler er at vi gjenskaper de mest skadelige forholdene fra barndommen også i voksenlivet – uten å være oss det bevisst! Eksempelvis forstår vi oss selv som mislykkede, og dermed søker vi mer eller mindre ubevisst situasjoner hvor vi nettopp ender opp som mislykkede. På den måten bekrefter vi vårt eget selvbilde og med det føler mennesket en viss kontroll og balanse. For mennesker med lav selvtillit kan det være skremmende å lykkes (!)  

Grunnlaget for lav selvfølelse er ofte at barn som har opplevd en oppvekst preget av omsorgssvikt og neglisjering, tror at de er ansvarlige for mangelen på den omsorg og den kjærlighet de ikke har fått. Når de kommer i tenårene vil gjerne valg av venner, seksualpartnere og utdannelse stå i overensstemmelse med følelsen av å være lite verdt, og dermed opprettholdes den lave selvfølelsen. Som voksen kan rollen som ektefelle, partner eller forelder lett preges av en offerposisjon hvor vedkommende ser seg selv som et offer. Men dypest sett er det personen selv som har foretatt ”valgene” og handlingene som opprettholder status quo. Vedkommende har i bunn og grunn selv ansvaret for at situasjonen forblir uendret. Problemet er at valgene er tatt på bakgrunn av en lav selvfølelse. De er farget av vedkommendes tidligere erfaringer. Valgene er tatt på grunn av forrederske psykologiske disposisjoner bygd på manglende omsorg og støtte gjennom oppveksten. Poenget med psykoterapi er å synliggjøre disse subtile valgene som hele tiden forsterker en negativ spiral og en dårlig selvtillit. Gradvis må personen ta ansvar for sine valg, forstå at det kun er han eller hun selv som kan endre situasjonen og selvfølelsen, og ikke minst avsløre at valgene hittil har vært ”falske” og diktert av manglende tro på egne evner, fundert i utilfredsstillende oppvekstvilkår eller vonde erfaringer.  

Men også barn fra omsorgsfulle, støttende og lykkelige familier kan oppleve å ha lav selvfølelse. Vi vet jo blant annet hvilke fatale konsekvenser vedvarende mobbing kan ha for selvfølelsen. Men også det å stå overfor høyt faglig trykk eller press på jobben, uventede økonomiske utfordringer eller svikt i betydningsfulle relasjoner som vennskap eller kjærlighet, kan svekke selvfølelsen. Folk som synes å ”ha alt” har ofte et naturlig behov for å opprettholde dette. Dersom noe av dette plutselig forsvinner, som eksempelvis å miste arbeidet, alvorlig sykdom eller at noe går galt med familiemedlemmer (spesielt egne barn), kan det medføre at enkelte plutselig setter spørsmålstegn til sin egen verdi og videre kan hensettes til en opplevelse av å være et «null» eller mislykket.

canstockphoto15849691Skyld, skam, sjenanse og frykt er andre følelser som kan følge i kjølevannet av en plutselig endring i livsvilkårene. Dette går vi nærmere inn på i artikkelen Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi.   For dem som er vant til stadig smiger, ros og bekreftelser i tidlig alder, kan det fort oppleves som svikt i selvfølelse når innsatsen deres går ubemerket hen. Både overdrevne bekreftelser og mangel på disse kan begge være med på å utvikle det man i en psykiatrisk sjargong kaller narsissistiske tendenser. Her vil man ifølge en av Freuds eminente etterfølgere, Heinz Kohut, være avhengig av andres bekreftelser og aksept for å føle at man er et ”sammenhengende selv”. Avhengigheten av andres vurderinger og aksept vil kunne gi ubehag for personen det gjelder og gi relasjonelle utfordringer. En av årsakene til dette dreier seg om en ganske kort vei til ansvarsfraskrivelse, skyldplassering og misunnelse når man har et svakt selvbilde. I boken The analysis of the self : a systematic approach to the psychoanalytic treatment of narcissistic personality disorders (1971) utvikler Kohut forståelsen av narsissisme i nye retninger i kjølevannet av psykoanalysens konsepter. Her introduserer han en type selv-objekt-overføring som skal innfange en kombinasjon av psykologisk speiling og idealisering. Han antar at barn har behov for å forherlige og emosjonelt besettes av omsorgspersonenes attråverdige kompetanser. Samtidig er deres dannelsesprosess avhengig av at de får bekreftet og speilet sitt eget selvverd av empatiske og omsorgsfulle andre. I følge Kohut er denne følelsesbetonte mellommenneskelige gjenklangen en nødvendighet for å utvikle et sammenhengende og sunt «selv».  

Betyr dette at enhver forandring eller uforutsatte hendelser rundt oss fører til at vi plasseres på en emosjonell berg-og dalbane? Medfører andres aksept en plutselig styrket selvfølelse, og medfører avvisning til en fellende selvfølelse? Er en eventuell anerkjennelse eller ros av varig verdi i forhold til individets selvfølelse?   For å reflektere omkring disse spørsmålene kan vi se for oss det innledende eksempelet med skjeen igjen. Det er ment som et bilde på hvordan psykologi fundert i Østlige visdomstradisjoner forstår lav selvfølelse. Buddhismen ser på usikkerhet og lav selvtillit som forvrengninger. Den tradisjonen mener at slike selvbildeforvrengninger er beslektet med forfengelighet og innbilskhet (Dresser, 1996). Rubin (1996) fremhever det buddhistiske budskap som handler om en bevegelse bort fra sin selvsentrerte tilværelse for å være i stand til å oppleve sitt eget liv og sin egen frihet in extenso.  

Ofte betrakter man selvtillit som en følelse som oppstår fra et dyp inne i en selv. Mange Østlige tekster handler om at selvet må avgrenses eller skånes fra hverdagslivets mer eller mindre tilfeldige oppturer og nedturer. Dersom man skal føle mye i alle situasjoner, blir det til sist emosjonelt utmattende og det tapper mennesket for verdifull mental energi. Dersom man klarer å skjerme sitt ego eller sitt selv fra ”livets turbulens”, har man mulighet til å dyrke frem en mer autentisk og solid selvfølelse som danner grunnlaget for mental balanse og sinnsro. Essensen er at uansett hva som skjer av situasjoner og uansett hvilke uheldige handlinger vi kan komme til å foreta oss, må vår innerste følelse av verdi forbli uberørt. Vi må ikke investere vår egen verdi i det som foregår rundt oss, de følelsene som kommer og går, tilfeldige krumspring i vårt psykologiske apparat eller det vi gjør og foretar oss i arbeidsliv og fritid. Selvtillit er ikke noe som bør identifiseres med synlige eller manifeste aspekter ved vårt liv, men snarere noe som ligger forankret i kjernen av vårt vesen.  

Dersom man har utviklet lav selvfølelse på grunn av ”overbevisende” opplevelser og omstendigheter i livet, er det flere ting som kan hjelpe. Det er en rekke teknikker og terapeutiske verktøy som kan gi livet en ny kurs med større grad av trygghet og selvfølelse. Selvhjelpsbøker er ofte et godt sted å starte dersom man vil sette seg litt mer inn i problemet og få enkle tips om mulige utveier. Vi har skrevet mer om selvhjelpsbøker i artikkelen Er selvutviklingsbøker nyttig for alle. Terapi er ofte en svært verdifull investering i forhold til mer innsikt og god støtte i prosessen mot et bedre liv. Du kan lese mer om psykoterapi i innlegget som nettopp heter Hva er psykoterapi? En annen og svært kurativ terapiform er gruppeterapi. Vi har beskrevet denne metoden inngående i Hva er gruppeterapi? Meditative teknikker er en annen og mer Østlig inspirert praksis som faktisk kan ha stor innflytelse på vår selvfølelse. Se både Hvordan skal jeg meditere?, Meditasjon for lav selvtillit og Meditasjon mot depresjon. En relatert selvutviklingspraksis handler om selvbevissthet. Å være bevisst og overvåken på sine egne følelser, opplevelser, handlinger og tanker kan ofte føre til en gradvis utvikling av selvfølelsen samt større innsikt og grad av kontroll på mental balanse. For mer informasjon om selvbevissthet kan du konsultere artikkelen Selvbevissthet mot stress og uro. Selvutvikling på egenhånd er også tema i artikkelen Speilet lyver aldri?. Å miste selvtilliten er også tema i en eldre artikkel hvor fokus er lagt på forholdet mellom hvem vi er, hvem vi vil være og hvordan tilverælsen krever at vi er.   Dersom selvusikkerhet og angst gjennomsyrer store deler av tilværelsen, og forandring virker uoverkommelig, kan det være aktuelt å starte opp med Psykiatriske medisiner for å komme i gang med en prosess mot bedring. Her er spørsmålet om psykofarmaka alene kan stange selvusikkerhet og angst, og ikke minst om medisiner alene kan øke selvfølelsen. Denne vanskelige problemstillingen har vi tatt for oss i artikkelen som heter Psykoterapi eller psykofarmaka?.   Hvis du vil vite mer om utviklingen av selvfølelse og identitetsdannelse har WebPsykologen postet et eget videoforedrag hvor dette diskuteres. Videoen har vi valgt å kalle Utviklingen av Personlighet og Identitet. Den ligger på vårt Psykolog-TV.    

Kilder

Plummer, Deborah & Harper, Alice (2007). Helping Children to Build Self-Esteem. Jessica Kingsley Publishers. Dresser, Marianne (1996). Buddhist women on the Edge. North Atlantic Books.

Fennell, Melanie (2007). Å bekjempe lav selvfølelse. Tapir Akademisk forlag.

Kohut, Heinz (1959). Introspection, Empathy and Psychoanalysis. An Examination of the Relationship Between Mode of Observation and Theory. I: Journal of the American Psychoanalytic Asociation, 14, pp. 459-483.

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1993). How to break free from negative life patterns and feel good again. Penguin Books, Inc.

Rubin, Jeffrey B. (1996). Psychotherapy and Buddhism. Springer.

 

Av Psykologspesialist 
Janne Risholm Liverød & Shobna Subramanian Iyer
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

14 KOMMENTARER

  1. Ta tak i selv selv..for den eneste som virkelig kan gjøre noe med sin egen situasjon.. er faktisk bare deg selv…Ikke gjør deg selv til ett offer.. Bli en overlever. Jeg vet hva jeg snakker om..

  2. Helt enig Mona :) Den dagen man finner sin styrke og innser at man kan ta over kommandoen på sitt skip; ja den dagen har man kommet langt. Når man ikke lenger anser seg som offer, men som skaper av sin virkelighet, den dagen har man tatt et kvantesprang :) Like your spirit

  3. Til dere som føler seg støtt fordi jeg skriver som jeg gjør vil jeg fortelle hvorfor jeg skriver det. Jeg opplevde som 9-åring å bli misbrukt av en kjæreste mora mi hadde og dette har preget meg gjennom hele livet. Og det har ikke vært lett…, det er jeg den første til å innrømme. Men jeg har den livsfilosofien at uansett hva som har skjedd bakover, så har du.. når du blir voksen ett ansvar for ditt eget liv.. Det nytter ikke skylde på ting eller andre for at kanskje livet ditt har blitt ett helvete.. Greit nok at vi trenger hjelp mange ganger, men til siste slutt så er det jo bare vi som vet hvordan vi vil ha livet vårt.. Og da må vi hjelpe oss selv til å se fremover.. Ikke leve i fortida.. Og å leve i bitterhet. Ting som har skjedd får vi ikke gjort noe med.. Uansett hvor mye vi prøver.. Jeg har brukt humor og musikk som mine måter å overleve på.. Jeg har stor galgenhumor .. For kan man ikke le av seg selv så har man tapt.. Jeg sliter med mange sykdommer i dag, men kan tulle og si.. Det er lettere å skrive ned deg jeg har ikke har av sykdommer, enn det jeg har.. Og så ler jeg.. Og de sier at en god latter forlenger livet.. Da kommer hvertfall jeg til å bli gammel.. :))

  4. Og Kognitiv terapi har vært meget bra for meg.. Du må rett og slett tvinge hodet ditt til å tenke annerledes.. Og fysisk trening og mental helse er jeg ett godt eksempel på er alfa omega..

  5. Jeg synes du er tøff som deler dine tanke og følelser med oss. Du er på rett vei for en av måtene til å komme seg videre er faktisk å kunne ordlegge det vonde og behandle det som noe vanlig. Ikke vanlig i ordets rette forstand, men heller at du ikke fortrenger det og gjemmer bort smerten. Den skal føles og det er også noe av kimen innen eksistensiell psykologi. Stå på :)

  6. Artikkelen var meget flott. Den trygge basen som omsorgspersonene var i barndommen blir borte når man er voksen. Den blir kanskje ikke helt borte da vi selv som voksne har en tendens til å søke tilbake til mor eller far. Men som voksne blir man nødt til å skape den trygge basen hos seg selv.

  7. Takk for det Yousif. Kanskje til forskjell fra andre overgrepsofre så har jeg aldri følt skyld for det som hendte meg. Jeg vet at det ikke var min feil, og det å tørre å prate om det tror jeg vil hjelpe også andre til å ikke gjøre dette her… så tabubelagt.

    Jeg mener også at vi må blir flinkere til å tørre å prate om «vanskelige» ting. Og ikke bli såkalte «maskebærere» dvs. at vi har en maske på oss ute og en når vi er hjemme.. Det å tørre å være sårbar, er også en ting en må lære seg…

  8. Denne artikkelen er veldig fin, denne er det mange som hadde trengt å lese både for det ene og det andre uten at man trenger og legge det :_) Når man er mindre har man vanskelig for og sette ord på det som har skjedd eller at man er redd for ikke og bli trodd av de voksne … for noen kan det gå mange år før ting kommer opp og ut… Det er det som er tøfft :-)Det er viktig og fortelle at den som har blitt utsatt ikke har noen skyld ..

  9. Anerkjennelse er viktig for verdifølelsen, det å føle seg elsket og respektert for den en er! Da er det også viktig å velge bort » energivampyrer » og ivareta positive relasjoner. Selvfølelse eller mangel på den dannes i barndommen, mens nedbrytning kan skje i alle aldre!

  10. Jeg ser på selvtillit og selvfølelse som to f.skj. ting! Selv om en person har et lavt selvbilde/verdifølelse kan denne likevel ha god selvtillit i forhold til ting denne vet han mestrer, f.eks. i jobbsammenheng!

  11. Lillian: det er spennende felt dette med selvtillit. Når vi også innehar en del sosiale roller vi etterlever så er det utrolig hvordan vi i noen situasjoner opplever en høyere grad av selvtillit enn andre. La oss at man er på jobb og føler at mestringsnviået er høyt. Den samme personen kan sitte blant venner og være sjenert, ikke si så mye og holde en lav profil. Rart?

  12. […] Behov for å føle seg attråverdig, kompetent, vellykket, attraktiv og verdifull. Her er det på mange måter snakk om selvfølelse. God selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i vårt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at vi har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skole. En oppvekst preget av respekt, aksept og suksess fostrer en god selvfølelse. Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det man foretar seg ikke er akseptabelt og videre at det ikke går an å beundre, like og anerkjenne en som person. Dette er tema i artiklene Bli kvitt skam og lav selvfølelse og Hvordan utvikles dårlig selvtillit. […]

  13. […] Hvordan utvikles dårlig selvtillit: Dårlig selvtillit utvikler seg ofte fra tidlig alder. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe. Vi speiler oss i alle svikene og tror vi er verdiløse. Hvordan kan vi forbedre lav selvfølelse?  […]

Legg igjen et svar