Å miste selvtilliten
Skrevet av: Sondre Risholm Liverød & Shobna Subramanian Iyer
Å miste selvtilliten
“Så snart du stoler på deg selv, vil du vite hvordan du skal leve“. Forskjellen mellom virkeligheten og vår egen oppfattelse av vårt perfekte Selv, er nettopp den forskjellen som i noen tilfeller kan gjøre regnskap for tap av selvtillit. Det å være istand til å se forskjellen og gi slipp på det perfekte selvbilde, er å gjenvinne seg selv, og alt det verdifulle som følger med. Når vi holder fast ved et bilde av oss selv som ikke nødvendigvis stemmer overens med hva vi egentlig er, setter vi oss selv i en posisjon som er vanskelig å opprettholde, mentalt krevende og stadig truet i forhold til tap av selvtillit.
Andreas har bestemt seg for å bli regnskapsfører. Onkelen hans er regnskapsfører, en onkel som har reist over hele verden og øyensynlig er meget suksessfull. Andreas har alltid beundrer sin onkel og måten han vinner andres beundring på. Den bereiste onkelen tar gjerne kontroll over en samtale på en slik måte at mennesker rundt ham står som fjetret når han snakker. Helt siden barndommen har Andreas villet bli som ham.
Andreas er atten år og ved et vendepunkt i livet. Det valget han tar nå vil påvirke hvordan han kommer til å tilbringe store deler av arbeidslivet sitt. Andreas er sensitiv og forstår seg på folk. Han er også en veldig god skuespiller og han har et talent for å mime. I tillegg er han veldig god i språk, og dette gjør at enhver karriere som krever gode kommunikasjonsevner sannsynligvis vil være et godt valg for ham. Det å jobbe med tall har derimot vært et problem, og han har aldri likt matematikk. På tross av dette har han bestemt seg for å bli regnskapsfører som sin onkel.
Andreas sin mor misliker onkelen, og synes han er både overlegen og arrogant. Han har liten respekt for andres meninger og har en tendens til å overdrive sine egne små vinninger. Hun er klar over hvilket inntrykk Andreas har av onkelen, men velger å ikke si noe som kan få ham til å se onkelen i et annet lys. Hun foretrekker at Andreas velger sin karriere helt selv siden han er voksen nok til å ta egne valg. Hvis valget han tar er farget av hans beundring av onkelen, så får det bare være tenker hun. Det er tross alt mange som baserer sine karrierevalg på grunn av mer ubetydelige ting. Hvis han spør henne om hva hun synes, så vil hun fortelle at hun ikke synes regnskap er den rette veien å gå, men at han må velge selv.
Andreas begynner å jobbe i et lite regnskapsfirma. Jobben hans er relativt enkel, noe som gir ham anledning til å lære hvordan alt fungerer. Han jobber sammen med to andre studenter som har vist seg å lære faget veldig raskt, mens han fortsatt sliter med tall og økonomiske anliggende. Han har en tendens til å glemme instruksjoner, og dessuten har han vanskeligheter med å forklare hvordan han har kommet fram til et bestemt beløp i regnskapsføringen.
Andreas bestemmer seg for å jobbe enda hardere for å forbedre seg. Han forstår konseptene, men føler seg stresset etter å ha jobbet i noen timer. Han ser en viss forbedring når det gjelder tidsbruk, men innser likevel at han ikke klarer å holde tritt med kollegaene. Han føler seg motløs. Noen ganger dagdrømmer han om å kunne ankomme en stor forsamling full av selvsikkerhet, akkurat som onkelen. Når sjefen hans på jobb kommenterer mangelen på kvalitet i arbeidet, blir Andreas knust. Kollegene hans er støttende, men Andreas merker irritasjonen deres. Han føler seg ubrukelig og holder seg mest for seg selv. Han har en opplevelse av at alt han gjør blir feil eller mangelfullt, og at han faktisk er temmelig dum. Han frykter at han er så ubrukelig at han aldri vil kunne gjøre noe riktig. Han er redd for å se seg om etter en ny jobb i tilfelle han ødelegger ting igjen.
Etter en stund sitter Andreas fast i en evig spiral som bare går nedover og nedover. Han er ikke i stand til å analysere situasjonen på en riktig måte, og derfor innser han ikke at han har gjort seg selv til en deltaker i et liv han forsøker å kopiere fra en annen. Han innser heller ikke at han hele tiden har et valg. Han er redd for sjefene på jobben og trekker seg unna kollegaene fordi han er sikker på at de gjør narr av ham når han ikke er der. Av og til ønsker han seg noen å prate med, men vet ikke hvem han kan henvende seg til. Det faktum at han føler seg dum, i stedet for å innse at han er på vei i feil retning, vil heller ikke hjelpe ham ut av den vanskelige situasjonen.
Negative følelser gjør at vi mister perspektivet og begynner å tvile på oss selv. En vegg av frykt, avsky og destruktiv selvfølelse bygges opp, og dette gjør at det blir nærmest umulig å se positivt på livet. I et slik situasjon er man nødt til å overkomme barrierene og finne en måte å gjenoppbygge selvsikkerheten og selvfølelsen på.
Vi dagdrømmer og setter oss selv i positive situasjoner med overlegne evner til å løse konflikter. Denne dagdrømmingen er en nødvendighet for å kunne utforske og oppdage hvilke retninger i livet som kan passe for oss. Problemet oppstår når vi velger oss et ikon eller idol uten å forstå hva som ligger bak den tilsynelatende fortreffelige personligheten til vedkommende vi beundrer. Lite innsikt er ofte utgangspunktet for den idealiseringen som unge mennesker har ovenfor overlegne voksenpersoner.
Kan Andreas sin mor hjelpe ham? Selv om man anser barnet sitt som ”voksent” eller ”gammelt” nok til å ta sine egne beslutinger, så kan man likevel fungere som en rådgiver eller veileder. Hvis man har et perspektiv som kan være til hjelp, så bør man formidle dette. Evnen til å være agent i eget liv, men samtidig klare å innta en reflekterende posisjon i forhold til seg selv, gjør det mulig for mennesker å fatte gode valg basert på nøye vurderinger av en gitt situasjon. I løpet av livet møter vi situasjoner som krever evnen til å se løsninger som vi ikke har personlig erfaring med. I slike situasjoner er det både lurt og psykologisk klokt å snakke med noen som kan gi oss nye perspektiver. Evnen til å innta mange perspektiver på en sak, og på oss selv, er et slags adelsmerke på psykisk sunnhet. Det motsatte er å fanges i et enkelt perspektiv som i visse tilfeller trekker oss ned i en blindvei med få handlingsmuligheter. Ofte forbindes dette med destruktive følelser og en ufleksibel og vanskelig tilværelse.
Andreas sitt karrierevalg er basert på utilstrekkelig informasjon både i forhold til seg selv og i forhold til onkelen. Han må i første omgang finne ut hva han liker basert på hva slags person han er. Det finnes karrierealternativer som passer til individuelle preferanser, men man kan også skape seg sin personlige nisje. Andreas bør kanskje ta en pause fra jobben han har nå, og eventuelt vurdere andre alternativer etter å ha snakket med mennesker som kan gi ham gode råd uten å overstyre eller ta valget for ham.
“Hvis en mann ikke holder tritt med sitt følge, kan det være fordi han hører en annen tromme og en annen takt“. Henry David Thoreau (http://www.quotationspage.com/quote/2053.html, vår oversettelse).
Hvordan utvikle bedre selvtillit?
Dersom man har utviklet lav selvfølelse på grunn av ”overbevisende” opplevelser og omstendigheter i livet, er det flere ting som kan hjelpe. Det er en rekke teknikker og terapeutiske verktøy som kan gi livet en ny kurs med større grad av trygghet og selvfølelse. Selvhjelpsbøker er ofte et godt sted å starte dersom man vil sette seg litt mer inn i problemet og få enkle tips om mulige utveier. Vi har skrevet mer om selvhjelpsbøker i artikkelen Er selvutviklingsbøker nyttig for alle. Terapi er ofte en svært verdifull investering i forhold til mer innsikt og god støtte i prosessen mot et bedre liv. Du kan lese mer om psykoterapi i innlegget som nettopp heter Hva er psykoterapi? En annen og svært kurativ terapiform er gruppeterapi. Vi har beskrevet denne metoden inngående i Hva er gruppeterapi? Meditative teknikker er en annen og mer Østlig inspirert praksis som faktisk kan ha stor innflytelse på vår selvfølelse. Se både Hvordan skal jeg meditere?, Meditasjon for lav selvtillit og Meditasjon mot depresjon. En relatert selvutviklingspraksis handler om selvbevissthet. Å være bevisst og overvåken på sine egne følelser, opplevelser, handlinger og tanker kan ofte føre til en gradvis utvikling av selvfølelsen samt større innsikt og grad av kontroll på mental balanse. For mer informasjon om selvbevissthet kan du konsultere artikkelen Selvbevissthet mot stress og uro. Selvutvikling på egenhånd er også tema i artikkelen Speilet lyver aldri?.
Dersom selvusikkerhet og angst gjennomsyrer store deler av tilværelsen, og forandring virker uoverkommelig, kan det være aktuelt å starte opp med Psykiatriske medisiner for å komme i gang med en prosess mot bedring. Her er spørsmålet om psykofarmaka alene kan stange selvusikkerhet og angst, og ikke minst om medisiner alene kan øke selvfølelsen. Denne vanskelige problemstillingen har vi tatt for oss i artikkelen som heter Psykoterapi eller psykofarmaka?.
Hvis du vil vite mer om utviklingen av selvfølelse og identitetsdannelse har WebPsykologen postet et eget videoforedrag hvor dette diskuteres. Videoen har vi valgt å kalle Utviklingen av Personlighet og Identitet. Den ligger på vårt Psykolog-TV.
Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer
WebPsykologen.no
Denne oversettelsen er gjort av Mari Rowland og
viderebearbeidet av Sondre Risholm Liverød.
Copyright © 2010 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
