Test dine hjernehalvdeler?
Skrevet av: Sondre Risholm Liverød
Menneskets hjerne er delt på midten, og man har lenge tenkt de to delene arbeider med litt forskjellige ting. I så henseende er det litt merkelig at de anatomisk sett er omtrent identiske. Helt siden Brocas berømte opptegnelser fra 1861 har man vært opptatt av de to hemisfærers asymmetri. Broca hadde en pasient som het ”Tan-Tan”. Vedkommende hadde mistet taleevnen etter et slag, og det viste seg at skaden var lokalisert i venstre hjerneregion, primært i den nederste, bakerste delen av frontallappen (kjent som Brocas område). I etterkant møtte Broca flere pasienter med samme forstyrrelse og igjen var skaden lokalisert i samme område. På bakgrunn av dette mente Broca at språket var lokalisert i venstre hjernehalvdel.
Siden Brocas observasjon av språkets venstrelateralisering, har det dukket opp mange store teorier om hjernehalvdelenes ulike funksjoner. I midten av det tyvende århundret hadde man en ganske utbredt teori som sa at dersom språket var venstre hemisfæres primære funksjon, så var høyre hemisfære spesialisert i spatial kognisjon, men langt i fra alle funn understøttet denne teorien.
Siden har man foreslått at venstre hemisfære ikke er spesialisert på språk som sådan, men i en mer grunnlegende funksjon som taleevnen er avhengig av: Eksempelvis analytisk eller sekvensiell informasjonsbehandling. I tråd med denne antakelsen foreslår man at høyre hjernehalvdel ikke er spesialisert i spatial kognisjon som sådan, men snarere i holistisk og simultan bearbeiding.
Den logiske venstresiden og den kreative høyresiden
I kjølevannet av dette har man tenkt at høyre hjernehalvdel er kilden til kreativitet, kunst intuisjon og holistiske ideer og opplevelser av verdens beskaffenhet, mens den venstre delen er rasjonell og logisk tenkende. I en mer folkelig variant oppstod det en teori på at mennesker i alt for stor grad kun brukte den ene hjernehalvdelen, og da gjerne den venstre hemisfæren. Resultatet var at mennesker ble logisk og analytisk orienterte, regelstyrte og lite kreative. I forlengelse av dette mente man at de omfattende vitenskapelige og tekniske nyvinningene i de industrialiserte vestlige landende kun forklares i forhold til hemisfærenes asymmetri. Neste argument var at vesten hadde låst seg fast i venstre side og mistet sin åndelighet eller kreative appetitt på livet. Man forstod den teknologiserte verden som kald og strømlinjeformet i motsetning til åndelige og mystiske tradisjoner fra Østens religioner. I dag er det få fagfolk som hevder en slik forståelse av forholdet mellom de to hjernehalvdelene.
Einstein og den ”magiske” hjernehalvdelen
På 60- og 70-tallet var det imidlertid en slags kunstnerisk forherligelse av den høyre hjernehalvdelen. Einstein ble blant annet et symbol på et geni som hentet mye av sine nærmest uforklarlige spekulasjoner fra en evne til å tenke mer holistisk og større. Han ble av og til betraktet som en slags ”frigjører” som evnet å sette seg over klassisk fysikk og virkelig tenke ”ut av boksen”. En radikal intellektuell med kreative evner og en kunstnerisk fysiker. Mange av Einsteins utsagn kan støtte opp om denne teorien dersom man legger godviljen til. Blant annet forteller Einstein at alle hans oppdagelser først kom til ham som fornemmelser eller bilder (ref. den intuitive eller kreative hjernehalvdelen).
”I am of the opinion that all the finer speculations in the realm of science spring from a deep religious feeling…in this materialistic age of ours the serious scientific workers are the only profoundly religious people” (Albert Einstein).
Dermed har vi en oppdelig av hjernen hvor den ene siden er logisk resonerende, enkel og kjedelig, og en hjernehalvdel som er holistisk, mystisk og nesten guddommelig spennende. Her er en liste over hvilke funksjoner man typisk tilskriver de to hjernehalvdelene.
Den ”dominante” venstre hemisfære
Verbal
Symbolsk
Logisk
Detaljorientert
fakta styr
Nåtid og datid
Matematikk og vitenskap
Kunnskap
Orden og mønster
Definisjoner
Virkelighetsorientert
Strategisk
Praktisk
Trygghet
Den ”underordende” høyre hjernehalvdel
Nonverbal eller perseptuell
Visiospatial
Perseptuell eller syntetisk
Holistisk
Visuelle bilder
Følelsesorientert
Fantasi
Nåtid og framtid
filosofi og religion
Mystikk
Mystisisme
Mening
Tror
Intuisjon
Impulsivitet og risiko
Hvilken hjernehalvdel er dominant hos deg?
Denne testen er angivelig konstruert i Australia av Herald Sun. Poenget er at man skal se på bilde og avgjøre hvorvidt kvinnen roterer med eller mot solen. Det er med en viss skepsis og ikke minst et stort forbehold vi legger denne ut. Vi vet at den har versert på nett i lang tid (ofte som spam), og sannsynligvis måler den ingen verdens ting i forhold til hemisfærenes dominans. Likevel er den litt artig, uansett hva slags perseptuelle triks som ligger bak denne dansende kvinnen.
Dersom du oppfatter at kvinnen roterer med solen, er det den venstre hemisfæren som har ”overtaket” eller er dominant i følge det som blir sagt om denne testen. Dersom du oppfatter at kvinnen roterer motsatt vei, er den høyre hemisfæren på spill. Kan du få henne til å endre roteringen? Med andre ord, kan du bytte fra venstre til høyre hjernehalvdel?
Som sagt er det uklart hvorvidt dette har noe som helst med hemisfærenes dominans å gjøre. Det hadde likevel vært interessant å høre hvordan dette oppfattes av leserne. Legg gjerne igjen en kommentar under artikkelen. Flott hvis kommentaren inneholder en kort beskrivelse av hvordan kvinnen persiperes (roterer hun med/mot klokken og skifter hun vei? Kan du styre dette selv ved å tenke på ulike ting?). Dersom denne testen virkelig viser noe om forholdet mellom høyre og venstre hjernhalvdel, vil det i tillegg være interessant hvorvidt du er venstre eller høyre hendt.
De kreative venstrehendte
Som kjent er den venstre hjernehalvdelen knyttet opp mot høyre side av kroppen og motsatt. Siden de fleste mennesker er høyrehendte, har man antatt at venstre hemisfære er dominant. Det understøtter ideen om at mennesket på sett og vis er fanget av et litt rigid og lukket ”vitenskapelig” syn på verden, hvorpå de mer intuitive og ”magiske” sidene ved livet og mennesket blir underminert eller avvist. På bakgrunn av dette har man også tenkt at venstrehendte mennesker (venstre hånd mot høyre hjernehalvdel) er mer kreative enn høyrehendte.
Psykoanalysen og hemisfæreasymmetri
Hemisfæreasymmetri var også interessant for psykoanalytikere. Mange freudianere og andre psykodynamikere har hengt seg på en antakelse som skriver seg fra en artikkel av David Galin publisert i 1974. Galin hevder at venstre hemisfære, den verbale, analytiske og logiske siden, representerer det bevisste og sekundærprosesstenkning i Freuds teori. Tilsvarende hevder han at høyre hemisfære, den intuitive og holistiske siden, er sentre for det ubevisste. Psykoanalysen har kommet opp med mange metaforer og analogier for å understøtte denne teorien, men dessverre bygger den på en litt unyansert generalisering av hemisfærenes karakteristika. De ”kreative” psykoanalytikerne argumenterer ganske enkelt for at høyre hemisfære er nonverbal og ulogisk, noe som svarer til ideen om det ubevisste. I venstre side forholder det seg motsatt, noe som korresponderer med ideen om det bevisste.
Psykoterapi eller samtaleterapi passet også godt inn i denne forståelsesrammen. Poenget var her å benytte seg av språket for å skape en bro mellom det bevisste og det ubevisste. På sett og vis handlet terapi i så henseende om å ta meg seg ”språklig verktøy” på en reise fra venstre til høyre hemisfære. Man måtte rett og slett over i det ubevisste og beskrive det som foregikk på denne siden. Så snart man fikk tvunget det ubevisste inn i en språkdrakt, kunne man forstå denne siden bedre og dermed avkode mye av de emosjonelle og ubevisste impulsene som skjulte seg i høyre hemisfære.
Det er ingen tvil om at språket er svært avgjørende i forhold til terapi og innsikt generelt sett, men om denne terapeutiske reisen fra venstre til høyre hjernehalvdel er et dekkende eller tilfredsstillende bilde på hvordan dette fungerer, er ganske tvilsomt.
Vi har skrevet mer om språkets funksjon og finurligheter i artiklene:
- Hva er et geni?
- Mennesket som psykologisk vesen
- Hva gjør oss til mennesker?
- Religion som et arvelodd
- Hvorfor er mennesket så spesielt?
- Menneskets psykologiske programvare
- I begynnelsen var ordet, og ordet er utrolig!
Åndelige åpenbaringer i den høyre hjernehalvdel
For å slippe inn i psykens esoteriske kammer, altså åpne porten til høyre hjernehalvdel, er det også enkelte avantgarde teoretikere som mener at psykedeliske stoffer åpner hjernen på en måte som utvider vår sedvanlige og sneversynte bevissthet. Det er snakk om en slags ”kosmisk” bevissthetsmodus hvor livet plutselig åpenbarer seg i all sin dybde. Tanken er at vi fungerer i en slags åndsfraværende livsførsel som sosiale marionetter når vi kun bruker den litt regelrytterske og logiske delen av hjernen, hvorpå porten inn til den høyre hemisfæren rett og slett representerer en hemmelig vei inn til åndelighet, innsikt og opphøyelse.
Dette har vi diskutert mer inngående i tidligere artikler.
- Slipp psyken fri
- Psykedeliske stoffer og selvutvikling
- Kreativ psykologi, LSD og psykose
- Psyken og psykedeliske stoffer
Kunst og høyre hemisfære
Mange kunstnere har også forsøkt å unnslippe vår alminnelige forståelse av livets beskaffenheter. De vil skape noe nytt som ligger utenfor vår rasjonalitet og fatteevne. I noen kunstneriske miljøer er nettopp psykosen glorifisert som en tilstand av innsikt som overgår logikkens og rasjonalitetens skylapper. Igjen handler det om å dra veksel på en opplevelsesmodus som ligger utenfor vår fellesmenneskelige tankegang, som i denne konteksten tilskrives venstre hemisfære. Man vil simpelthen over i den holistiske og kunstneriske delen av sin egen psyke, og når dette eventuelt ender i psykose, hender det at disse menneskene blir lidende på e måte de ikke hadde forestilt seg på forhånd. Vi har skrevet mer om dette i artikkelen: Surrealismens psykotiske prosjekt.
Psykosen
I Freuds forståelse er psykosen også forbudet med en slags fri flyt av ulogisk tankespinn og forbudte impulser direkte fra ubevissthetens kaotiske dybder. Siden man assosierer det ulogiske med det ubevisste, og det ubevisste med høyre hemisfære, har schizofreni og psykose i noen sammenhenger blitt utsatt for romantisering og beundring. Den psykotiske pasienten hadde sluppet ut av samfunnets ”lenker” og åpnet seg for andre typer opplevelser forankret i høyre hemisfære eller det ubevisste. Slike antakelser ender ofte med å underminere den forferdelige smerten mennesker med psykose og schizofreni opplever. Vi har skrevet mer om schizofreni og psykose i artiklene:
- Schizofreni – kreativitet og antipsykiatri
- Schizofreni og hjernen
- Psykodynamiske perspektiver på Schizofreni
Hjernebølger og meditasjon
Noen har også spekulert på hvorvidt meditasjon og ulike mentaldisiplinerende teknikker fra Østen kunne være en inngangsport til den høyre hemisfæren. Tanken er at man gjennom meditasjon demper bølgefrekvensen i hjernen slik at den kommer under terskelverdien for våken bevissthet. Grovt sett opererer hjernen på fire ulike frekvenser. Først er det betabølger som hører til vår vanlige bevissthet. Dette kan vi kanskje forstå som vår normale modus i møte med hverdagslivets mas. Alfabølger hører til en mer avslappet og samtidig mer konsentrert tilstand. Noen kaller det en slags læringsmodus. Det går alfabølger gjennom hjernen din når du leser en interessant bok. Men så kommer noe som kalles Thetrabølger. Dette er en lavere frekvens som blant annet forekommer i drøm. Thetabølger forbindes angivelig også med kreativitet, utvidelse av hukommelse og det som noen avantgarde teoretikere og mystikere kaller superintegrerte opplevelser. Superintegrerte opplevelser er en utvidet måte å se seg selv og verden på. Det er her de store ideene plutselig kan dukke opp i en mellomtilstand mellom søvn og våken tilstand. Men det stopper ikke her! Det finnes også noen bølger som opererer på enda lavere frekvenser. De kalles Deltabølger. Når vi kommer ned på dette nivået, kan vi få til en slags harmonisk balanse mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Dette blir av og til kalt for helhetlig hjernefungering. Kanskje kan man betrakte det som en opplevelsesmodus i stereo. Mange meditasjonsteknikker er på sett og vis øvelser i å senke frekvensen på hjernebølger ned i mer konsentrerte tilstander eller andre bevissthetsmoduser. Og noen forfekter altså at man i de dypere nivåene av bevissthet finner en større åpenhet og passasje mellom venstre og høyre hemisfære, og at denne tilstaden er kilden til nettopp en helt ny nirvanaaktig opplevelsesverden. En av Freuds mest eksentriske elever, Carl Gustav Jung, var opptatt av for den orientalske ånd og det ubevisste. Jung ble kalt både alkymist og mystiker og hans teorier var både krative, forbløffende og berikende for dem som tålte litt avantgarde ideer om menneskets indre landskap. Mindre kjent er det kanskje at han i flere tiår var sterkt opptatt av Østens tankegods: yoga, Zen, I Ching og den tibetanske dødebok. Det er ikke uten grunn at han er blitt kalt en østerlandsk sjel i en vesterlandsk kultur. Dette kommer blant annet frem i boken han kalte Østen og det ubevisste.
Igjen kan man også trekke tråden til Freud. Thetrabølger forbindes med søvn og drøm, og Freud påpekte nettopp at kongeveien til det ubevisste (her til høyre hemisfære) var gjennom drømmen. Dette er et av hans hovedpoeng i boken om drømmetydning.
En siste anmerkning
Mange av teoriene over er spennende og eksistensielt sett både interessante og utfordrende, men nevrobiologi har (dessverre) avkreftet mange av de mer populistiske spekulasjonene. Selv om hjernen anatomisk sett er todelt, betyr det ikke at den ene delen inneholder en skattekiste av underlige opplevelser og åndelige åpenbaringer. Solms og Turnbul (2004)l skriver følgende i boken Hjernen og den indre verden ( forhøvrig verdt å lese for alle som vil ha en forståelig innføring i hjernens utrlige univers):
”Reelt er den funktionelle distinktion mellem hemifsfærerne multifaktoriel. Hemisfærerne er forskellige på mange måder, hvoraf nogle er innbyrdes afhængige, andre ikke.” (Solm & Turnbull, 204, p. 233)
De legger til at nesten alle mentale funksjoner (ut fra en psykologisk klassifisering) bebor funksjonelle bidrag fra begge cerebrale hemisfærer.
Kilder
Galin, David (1974). Implications for psychiatry of left and right cerebral specialisation: A neurophysiological context for unconscious processes. Archives of General Psychiatry, 31, pp. 571-583.
Solms, Mark & Turnbull, Oliver. (2004). Hjernen & den indre verden – de subjektive oplevelsers nevrovidenskabelige grundlag. Kjøbenhavn: Akademisk Forlag.
Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Copyright © 2010 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
