Kreativ psykologi, LSD og psykose
Skrevet av: Sondre Risholm Liverød
Man kan avvise bruk av psykedeliske stoffer på flere grunnlag. En av hovedinnsigelsene er uforutsigbare bivirkninger, noe som også er beheftet med uenigheter i forskningsmiljøet. En radikal stemme i debatten fra syttitallet heter Lester Grinspoon. Han er professor emeritus (pensjonert professor) i psykiatri ved Harvard Medical School. Han har skrevet flere bøker, med en liberal undertone, som adresserer bruken av narkotiske stoffer. I boken Psychedelic Drugs Reconsidered (1979) gir han en definisjon av psykedeliske medikamenter som på mange måter nedtoner eventuelle “giftige” bivirkninger:
”A psychedelic drug is one which has small likelihood of causing physical addiction, craving, major physiological disturbances, delirium, disorientation, or amnesia, produces thought, mood, and perceptual changes otherwise rarely experienced except perhaps in dreams, contemplative and religious exaltation, flashes of vivid involuntary memory and acute psychoses”. (p. 9).
Her møter vi en ganske frisinnet definisjon av psykoaktive preparater som fremhever stoffenes bevissthetsforsterkende eller utvidende egenskaper. Stoffet kan muligens brukes som en slags modellpsykose og bibringe et verdifullt innblikk i den psykotiske bevisstheten. Det er også mulig at stoffene kan vise vei til ukjente utmål i den menneskelige bevissthet, men å betrakte dem som en kjemisk nøkkel til ”himmelriket” eller en versjon av Nirvana, er sannsynligvis en litt prematur forestilling.
Forherligelsen av den psykedeliske opplevelsen på seksti og syttitallet fikk etter hvert sin blåmandag, og mye av entusiasmen avtok når man så konsekvensene av ukritisk håndtering av stoffene. Bivirkningene er fremdeles ikke kartlagt godt nok, men bruken av LSD verserer ofte blant mennesker som også bruker andre rusmidler, noe som ofte resulterer i en blanding av narkotiske stoffer og psykososiale problemer, som etter hvert tegner et sørgelig og problematisk bilde, hvor LSD er en av flere komponenter.
Det er også sannsynlig at indusering av uvanlige bevissthetstilstander kan etterlate en slags mental forvirring hos mennesker som i utgangspunktet sliter med å finne en integrert sammenheng mellom seg selv og sine omgivelser. Det er alltid vanskelig å være blant de få som har beveget seg ut av ”Platons hule”. Hvis man ønsker å utforske livet utenfor hulen, er det sannsynligvis lurt å ta ett skritt av gangen slik at man ikke forstrekker seg og mister fotfestet.
Dette er også konklusjonen til den kreative tenkeren og teoretikeren Robert S. De Ropp. Han brukte nesten hele sitt liv på leting etter ”bevissthetens høydepunkt”, og underveis oppdaget han at LSD avstedkom en illusorisk og utilfredsstillende vei til bevissthetens hemmelige landskaper. De Ropp snakker mye om det han kaller kreativ psykologi. I bunn og grunn er han på jakt etter skaperkraften i menneskets psyke, og for å skape noe nytt, må man bevege seg ut av det bestående på en eller annen måte. Slike bestrebelser krever at man våger å slippe taket i de konvensjonelle rekkverkene vi har etablert overalt i vår sosiokulturelle sfære. Hvordan kan eksempelvis en mann som Einstein bevege sin bevissthetskraft så langt utover våre alminnelige forestillinger? Hva er det som fører han ut mot kvantefysikken når det er få eller ingen retningsgivende markører som egentlig peker i den retningen fra før? Psykedeliske preparater river vitterlig ned alle de sosiale rekkverkene som vi støtter oss til i det daglige, men spørsmålet er om de ”nye erkjennelsene” vil ha noe sted å ”bo” hvis ikke vi har et mentalt maskineri som har bevissthetskapasitet nok til å forvalte en slik ”annerledes opplevelsesmodus”.
Hvis vi for et øyeblikk inntar en kulturhistorisk eller marksistisk bevissthetsoppfattelse, altså en antakelse om at bevisstheten befinner seg i interaksjonen mellom det psykologiske (åndelige) og det materialistiske, er det åpenbart at de psykedeliske opplevelsene fra sekstitallet har satt tydelige spor på et kulturelt nivå. På mange måter har bevissthetsopplevelser influert av LSD (eller ”åndelige” åpenbaringer om man vil) ”materialisert” seg i kulturen. Innenfor musikken er det kanskje mest fremtredende. Mange av de banebrytende artistene innenfor populærmusikk har angivelig endret sitt musikalske uttrykk etter opplevelser på LSD. The Beatles, The Doors (en gruppe som faktisk oppkalte seg selv etter boken til Huxley), The Grateful Dead, Neil Young og Bob Dylan er bare noen få musikalske banebrytere som har skapt iørefallende høydepunkter som utvilsomt har vært med på å bevege musikken i nye retninger.”We all live in a yellow submarine” er en kjent strofe fra en Beatles melodi. Muligens er det ikke direkte psykedelisk, men at verden er en gul ubåt fremstår i alle fall som et merkverdig syn på tilværelsen.
Det samme gjelder innenfor kunst og litteratur. Muligens er det få mennesker som evner å inkorporere psykedeliske bevissthetstilstander på en konstruktiv måte i sin egen psykologi, men det er til gjengjeld mange eksempler på at psykedeliske erfaringer nedfelles i kulturen og dermed har fungert som en nyskapende faktor i denne sammenheng. Dog er det sannsynlig at LSD veiledet av Tibetansk buddhisme i regi av Timothy Leary og kolleger, i beste fall må betraktes som et vågalt prosjekt. (Se artikkelen Psyken og psykedeliske stoffer). Det er mye som tyder på at selvutvikling fortrinnsvis bør foregå på ”redelig” vis uten kjemiske katalysatorer, men som vindu mot bevissthetens yterpunkter (jf. The door of perception), representerer stoffene sannsynligvis et verdifullt bidrag. (Se artikkelen Psykedeliske stoffer og selvutvikling).
Dette er omtrent en slik konklusjon vi finner i moderne nevropsykologi rundt spørsmålet om psykofarmakologisk behandling av mentale lidelser. De fleste psykiske problemer akkompagneres av en nevrokjemisk ubalanse, hvorpå medikamenter kan vær en behjelpelig intervensjon i behandlingsprosessen. Solms og Turnbull (2004) representerer den nyeste forskningen fra det tverrfaglig orienterte tidsskriftet Nevro-Psychoanalysis, og i boken Hjernen og den indre verden finner man flere betraktninger av medisiner som et vindu mot pasientens forbedringspotensial, men samtidig en påstand om at medisiner alene ikke på noen måte forandrer pasientens objektrelasjoner eller psykologiske støpning, hvorpå den naturlige konklusjonen er at medisiner er nyttig som stabiliseringsverktøy for å komme i en posisjon hvor pasienten evner å skape en ny og fasciliterende kontakt med det sosiale miljøet. Det er først gjennom korrigerende erfaringer med omgivelsene at pasienten kan huse nye oppfattelser og konstruktive selverkjennelser med varig innflytelse på sin livsførsel. På tilsvarende vis kan ikke LSD føre deg til en varig ”nirvanaaktig” tilstand, men muigens gi deg et glimt av hva det innebærer.
For å konkludere denne artikkelen om psykedeliske midler vil jeg sitere De Ropp. Han har vært en slags autoritet på området, og det er ingen tvil om at han har viet mye intellektuell kraft til studiet av bevisstheten, men også mulighetene som LSD bibringer i forhold til spesielle bevissthetstilstander. Hans endelige synspunkt oppsummeres i følgende sitat:
”The high ends of Creative Psychology can no more be attained by taking drugs than the high ends of art can be achieved by slopping paint about at random. There are those who insist that such slopping is art. There are those who insist that pill swallowing can lead to higher consciousness. Both are wrong.” (De Ropp, 1968, denne utg. 1974, p. 43).
Dette er selvfølgelig et verdiladet utsagn, og for- og motargumentene i denne debatten er mange og lange. Psykedeliske stoffer har utvilsomt hatt en betydning i forhold til utforskning av den menneskelige bevissthet, og min hensikt i denne sammenheng er først og fremst å poengtere at forskningsmiljøet og teoretikerne på dette området antar at menneskets bevissthet har mye større kapasitet og langt større muligheter enn det vi bruker i vår hverdag.Tanken er at mennesket psykologisk sett har store muligheter til utvikling og vekst. På WebFilosofen har vi drøftet dette mer inngående i en artikkel som heter Slipp Psyken fri. Her presenteres myten om den gale kongen som nettopp er en metafor på hvordan mennesket lever innskrenket og åndelig ”trangt” i forhold til hva vi egentlig har mulighet til.
Dette er selvfølgelig en spennende ide som vi også finner i andre retninger innenfor kreativ psykologi. Tanken er på sett og vis at vår konformitet og de fellesmenneskelige konvensjonene låser oss fast i bestemte verdensanskuelser som er så stereotype at de ikke evner å stimulere oss mot høyere nivåer av bevissthet. Her låser eventuelt LSD opp ”the door of perception”, men feltet har som nevnt vært belastet på grunn av en slags overivrig holdning på sekstitallet og syttitallet. Den ukontrollerte bruken av stoffet skapte rett og slett problemer. I kjølevannet av disse erfaringene ble det etablert en massiv motstand mot psykedeliske stoffer og forskning ble helt eller delvis nedlagt. Høsten 1966 ble stoffet forbudt i USA og deretter i andre deler av verden. LSD kom inn på FNs narkotikaliste sammen med andre psykedeliske stoffer. Feltet ble lagt dødt i ganske lang tid og Timothy Leary med kompani ble satt i fengsel. I 2007 og 2008 har det imidlertid blitt åpnet enkelte nye vitenskapelige forskningsprogrammer som omfatter LSD ved universiteter i flere land, blant annet Sveits, Israel og USA.
Andre artikler om Psykedeliske stoffer
Denne artikkelen tilhører en serie på fire artikler om psykedeliske stoffer i forhold til psykologi. Artiklene fokuserer på ulike aspekter og kontroverser i forhold til bruk av psykedeliske preparater. Både WebPsykologen.no og WebFilosofen.no har engasjert seg i dette tema. Artikkelen som heter Psyken og psykedeliske stoffer tar for seg hvordan enkelte forskere på 60-tallet mente at psykedeliske stoffer kunne åpne den menneskelige bevissthet for åndelige åpenbaringer. Blant andre Timothy Leary påstod at LSD var en slags kjemisk nøkkel som kunne ”frigjøre” psyken. I denne artikkelen ser vi på forherligelsen av kjemiske nøkler til åndelige åpenbaringer, og eventuelt problematiske aspekter ved en slik holdning. Artikkelen om Psykedeliske stoffer og selvutvikling handler om hvordan slike stoffer påvirker våre tankeprosesser og persepsjon. Vi diskuterer her mulighetene ved å fremkalle nye måter å oppleve verden på, samtidig som vi drøfter hvorvidt det kan være psykologisk skadelig å dra veksel på psykedelia i forhold til selvutvikling. Noen har velbegrunnede argumenter for at blant annet opium og LSD kan åpne menneskets bevissthet for nye dimensjoner ved livet. Slipp psyken fri drøfter den såkalte ”myten om den gale kongen”. Dette er en fortelling som formidler at menneskets dagligdagse bevissthetstilstand ligger langt under våre egentlige evner. Vi lever vårt liv i det dunkle lyset fra våre ureflekterte rutiner (Freuds tvangsrepetisjoner) og kollektive vrangforestillinger (Jungs arketyper). O g spørsmålet i denne artikkelen er simpelthen hvordan vi kan frigjøre oss fra tilværelsen som sosiale marionetter.
Kilder:
De Ropp, Robert S. (1974). The Master Game. Picador edition, Pan Books Ltd., London.
Grinsponn, Lester & Bakalar, James B. (1979). Psychedelic Drugs Reconsidered, Basic Books.
Solms, Mark & Turnbull, Oliver. (2004). Hjernen & den indre verden – de subjektive oplevelsers nevrovidenskabelige grundlag. Kjøbenhavn: Akademisk Forlag.
Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Copyright © 2010 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.













