Flørtende personlighet

Flørtende personlighet

I denne artikkelen skal jeg først og fremst presentere en video som handler om forholdet mellom oss selv og andre. Teoretisk sett handler det om objektrelasjonsteori, men som vanlig skal teorien inn i hverdagslivet. Jeg forsøker å illustrere hvordan våre tidligste relasjoner kan være med på å etablere vår selvfølelse og væremåte i møte med andre. Måten vi forstår oss selv på, og vår egen verdi, er til en viss grad bestemt av hvordan vi har blitt møtt av våre omgivelser gjennom oppveksten. Mennesker har forskjellige karaktertrekk, og vår utstråling er forskjellig. En del av det som utgjør vår personlighet er medfødt og genetisk bestemt, men selv om det er genetisk kan man likevel skape endringer. En stor del av vår personlighet er også et resultat av miljø, kultur og oppvekstsvilkår. Med andre ord kan man nevne tusenvis av faktorer som ligger til grunn for den personen vi er i dag. I det følgende eksempelet skal jeg fortelle om en jente som hadde en svært forførende utstråling. Det kan være en god egenskap i mange sammenhenger, men for denne jenta ble det en ulempe. Hun kom dårlig overens med andre kvinner, ble holdt utenfor en del sosiale fellesskap og bak den flørtende væremåten lå det en forferdelig historie.

 

Den forførende pasienten

I videoen nederst på siden blir du blant annet kjent med en jente som flørter. Det er ikke noe galt med å flørte, men det kan være upassende i visse settinger. Denne unge damen kom inn på mitt kontor, og det første jeg legger merke til er hennes litt forførende væremåte. Hun «flyktet» fra en annen by i Norge, og nå har hun tenkt til å etablere seg på Sørlandet. Hun flyktet fordi hun i lang tid har blitt trakassert i en religiøs menighet.

Hun forteller at menigheten mente at hun var besatt av en forførende demon. De kalte demonen for Jessabell og de skulle drive den ut av henne. Gang på gang måtte hun stå foran hele menigheten, stikke fingeren i halsen og kaste opp til hun spydde grønt. Ideen var at demonen satt i magesyren. Ved å spy til det ble helt tomt, ville demonen forsvinne.

For meg virket det sannsynlig at menigheten hadde lagt merke til det samme som meg. De så en ung jente med en forførende fremtoning. For de andre kvinnene i menigheten, virker dette truende. Hun ble sett på som en trussel og en farlig fristelse for menighetens mannlige medlemmer.  Løsningen var å betrakte henne som demonbesatt, og følgelig måtte de iverksette eksorsisme.

Jeg la merke til de samme tendensene hos denne jenta. Hun smilte på en flørtende og utfordrende måte. Hun holdt blikket mitt lenge, og når timen var ferdig, ville hun sjelden forlate kontoret. Siden jeg ikke tror på demoner, presenterte jeg en annen forklaring på jentas oppførsel.

Etter hvert som jeg ble kjent med henne, viste det seg at hun var seksuelt misbrukt av nærmeste familie gjennom flere år. Hun husket det som ubehagelig, men det var samtidig noe fin med oppmerksomheten hun fikk.  Vi snakket om hvordan hun følte seg verdifull som følge av kroppen, og hvordan hun nå føler at det eneste hun har å tilby andre mennesker er «kropp og seksualitet». Denne jenta hadde lav selvfølelse og lite tro på egen verdi. Det eneste hun betraktet som verdifullt ved seg selv, var det hun hadde fått positiv oppmerksomhet på gjennom oppveksten, nemlig kroppen.

Disse erfaringene kan ha vært med på å skape denne jenta og måten hun relaterer seg til andre på. Hun kommer ofte dårlig ut av det med andre kvinner, og kanskje nettopp fordi hun mer eller mindre ubevisst er forførende på en måte som enten mislikes eller føles som en trussel av andre.

I terapi måtte vi jobbe med å forstå dette mønsteret. Vi måtte se på hvordan hun knyttet egenverdi til utseende og kropp, og hvordan hun søkte andres oppmerksomhet ved å oppføre seg flørtende og utfordrende. Den viktigste oppgaven var å revurdere sin verdi. Hun måtte innse at hun er verdifull for den hun er (noe som kommer av ubetinget kjærlighet) og ikke bare når hun har noe å tilby andre (betinget kjærlighet).

Dette var en tragisk historie, men heldigvis går det bra med jenta i dag. Hun er gift, har barn og viktigst av alt, hun har innsett at hun er verdt å elske av andre årsaker enn kropp.

Flørtende personlighet

Man må ikke være seksuelt misbrukt for å ha en flørtende personlighet, og det er heller ikke alltid at flørtende egenskaper en er ulempe. Det er kun i tilfeller hvor ens væremåte blir en ulempe at man eventuelt bør se på muligheter for å justere seg. Poenget i videoen under at vi gjennom livet tilskriver oss selv verdi avhengig av hvordan vi blir møtt av andre. Kulturen vi vokser opp i spiller også en sentral rolle. Man kan se for seg at vi lever i en kultur som har mye fokus på kropp, og at mange unge mennesker hviler mye av sin følelse av verdi i utseende. Det kan bli en slitsom kamp for å se bra ut, og det kan hende det representerer et litt overfladisk fokus. La oss kort se på psykologien i overdrevent kroppsfokus.

Dersom vi vokser opp med mye kritikk, uvennskap, svikt eller mobbing, vil dette påvirke vårt psykiske operativsystem på en negativ måte. Vi kommer til å kode våre nye erfaringer i lyset av våre gamle, og vi risikerer å møte tilværelsen (og oss selv) med alt for mange snevre, fryktsomme og negative fortolkninger. Av og til tror jeg dette kan føre til at vi føler oss mindre attraktive rent fysisk sett, men utseende fungerer da mer som en håndgripelig konkretisering av et underliggende følelsesmessig problem. Noen vil også komme til å oppkleve seg selv som lite verdt, og for å kompensere for denne følelsen begynner man å «pynte på overflaten». Kanskje opplever man at andre kaster hyggelige blikk i vår retning når vi ser bra ut. Det kan gi mer motivasjon til å jobbe med utseende for å tilkjempe seg mer positiv oppmerksomhet. Når vi stadig fokuserer på utseende og overflate, kan vi risikere at vi glemmer å kjenne etter på «innsiden». I verste fall får vi en situsjon hvor vi «mister oss selv» til et kroppslig selvutviklingsprosjekt som gjør oss attraktive på utsiden, men forvirret og usikker på innsiden.

Når man i slike tilfeller oppsøker en klinikk for plastisk kirurgi på jakt etter en slags følelsesmessig tilfredshet, er det kanskje nærliggende å anta at en estetisk operasjon representerer en litt for enkel løsing på et problem som stikker dypere. Det kan hende at justeringer av utseende har en minimal og høyst midlertidig effekt i et slikt scenario. Hvis problemet dreier seg om et mentalt operativsystem som er svertet av vonde erfaringer, og hele tiden forkludrer individets selvoppfattelse med negative innsmett, kan det hende at justeringer på utseende blir en vikarierende (eventuelt falsk) løsning på et problem som egentlig knytter seg til personens grunnleggende selvfølelse. Da kan det også hende at man justerer og justerer på utsiden, men egentlig aldri finner den tilfredsheten man søker, simpelthen fordi man leter på feil sted.

Når man møter andre, og føler at man kommer til kort med personlige egenskaper, men kan tilby en flott innpakning, risikerer man kanskje det jeg kaller en «flørtende personlighet» i denne artikkelen. Da legger jeg inn en snever oppfattelse av flørting, og sier at det gjelder mennesker som er seksuelt utfordrende på en måte som andre reagerer på. Det er noe forferdelig trist over tanken om at alt man har å tilby er kropp. Ingen bør ha det slik, og vi bør tilrettelegge for at spesielt unge mennesker ikke lar seg fange i et overfladisk kroppsfokus som ansporer oss til å pynte på fasaden i takt med at vi blir mer og mer usikre på innsiden.

Forelesning i utviklingspsykologi 6. time

I denne videoen snakker jeg om objektrelasjonsteori. Jeg snakker om W.R.D. Fairbairn som beskriver hvordan barn, som behandles dårlig, får et negativt selvbilde og martres av skyldfølelse og skam i voksen alder. Dette er en forelesning om hvordan relasjonsmønstre vi lærer i oppveksten gjentar seg senere i livet. Fairbairn kaller det for mønstre i kjærlighetsbånd. Jeg kommer med flere eksempler fra klinisk praksis. Du får møte «den forførende pasienten», «kvinnen som blir slått» og den «udugelige journalisten».

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar