En god nok omsorgsperson

En god nok omsorgsperson

Winnicotts teorier om et godt nok omsorgsmiljø for barn kan være viktig kunnskap for alle foreldre. Omsorg handler både om bleieskift og mat, men også om ivaretakelse av psykologiske behov.

Vi speiler oss i andres blikk

Speilet på badet gir oss en refleksjon av vårt eget utseende. Men det finnes også speil som viser oss noe om hvem vi er på «innsiden». Gjennom andres blikk og tilbakemeldinger lærer vi å kjenne oss selv. Dette er en prosess som foregår hele livet, men selve grunnlaget for vår selvforståelse, selvfølelse og selvtillit skriver seg mye fra samspillet mellom barnet og omsorgspersonene.

Donald W. Winnicott var en britisk psykoanalytiker som hevdet at spedbarnet alltid må forstås kontekstuelt. Barnets måte å fungere på avhenger at de omsorgsrelasjonene barnet inngår i. Winnicott er kjent for begrepet «holdning» som refererer til empatisk modulert spedbarnsomsorg. Begrepet brukes både om den konkrete kroppskontakten og tilretteleggelsen av omsorgsmiljøet (bleieskift, amming, stell, kos etc), men begrepet brukes også om den psykologiske kvaliteten som knytter seg til det at barnet opplever å ha en plass i omsorgspersonens sinn.

I Winnicotts teoriutvikling blir speiling et viktig element som henspiller på de psykologiske sidene ved omsorgsmiljøet. Definisjonen på speiling er som følger: Det å bli informert om hvem og hvordan en er gjennom måten andre oppfatter en selv, og hvordan andre kommuniserer dette tilbake. Sentralt er her å bli oppfattet og bekreftet som en aktør med eget perspektiv på virkeligheten, og få en bekreftelse på egenverdi. Speiling er noe som skjer i ansikt-til-ansikt kontakten foreldre har med barn. Når barnet ser opp på foreldrenes ansikt, og oppfatter at foreldrene ser på det, får det dannet et bilde av hvem det er. Pappa smiler og barnet smiler tilbake. Det danner en forestilling om barnet som en glad og leken person. Andre ganger vil følelsen av tristhet, frustrasjon, nysgjerrighet og mulige farer kommuniseres mellom foreldre og barn via emosjonelle uttrykk i ansiktet.

Barnet ser på foreldrenes ansikter for å finne ut av seg selv, og likeledes finne ut av hvem det er. Barnet har ikke konsepter om følelser, men lærer å kjenne seg selv fordi foreldrene har empatisk kapasitet til å leve seg inn i barnets sinnstilstander. Dermed kan empatiske foreldre vise barnet hvem det er på «innsiden». Denne informasjonen er psykologisk verdifull for barnet. Det utvikler barnets evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser, noe som er forbundet med god psykisk helse. Når barnet kjenner igjen sine følelser og forstår at følelser kan være vondt og vanskelig, men ikke farlig, vil barnet utvikle en slags «emosjonell intelligens» som sørger for at de senere i livet kan forholde seg på en god måte til egne følelser. Blant annet lærer barnet å regulere egne følelser slik at de kan reagere tilpasset i ulike situasjoner.

Motsatt vil foreldre som selv mangler innsikt i egne følelser, eller allerede er emosjonelt overbelastet, deprimert eller av andre årsaker ikke har kapasitet til å speile barnet, risikere at barnet utvikler mindre av «evnen til å se sitt eget sinn» (også kalt mindsight av Daniel Siegel). Mangel på evnen til å se sitt eget sinn, fører til at man får problemer med å regulere seg selv (opplever store følelsesmessig svingninger) og problemer med å forstå seg selv og sine reaksjoner. Man blir et offer for sinnets impulsive bevegelser istedenfor å være «herre i eget hus».

Et godt nok foreldreskap

Hvordan foreldrene møter barnets følelser, bekrefter barna og inngår i emosjonell kontakt, er altså avgjørende for utviklingen av psykisk helse og barnets senere fornemmelse av seg selv. I miljøer hvor barnet får kritikk, blir oversett eller mislikt, vil denne typen tilbakemeldinger bli toneangivende for barnets forståelse av seg selv. På sett og vis kan man anta at et sviktende omsorgsmiljø representerer en slags sosial arv som barnet vil dra med seg inn i voksenlivet.

Når man leser om omsorg og foreldreansvar, kan man lett føle seg presset som mor eller far. Det er ikke alltid like lett å stille opp som forelder i alle de utfordrende situasjonene som dukker opp i de fleste liv. Her har Winnicott noen trøstende ord til pressede foreldre. Barn trenger et solid, trygt og godt oppvekstmiljø, men det skal ikke være perfekt. Winnicott er kjent for å snakke om «et godt nok moderskap». Barnet må oppleve frustrasjoner for å lære å forholde seg til virkeligheten på en realistisk måte. Dette må gå gradvis, og derfor snakker Winnicott om «akkurat passe frustrasjon». I et godt nok foreldreskap vil barnet få sine grunnleggende behov dekket samtidig som det møter passe mengde utfordringer. Barnet må altså ha en viss mengde frustrasjon for å ha noe å strekke seg etter.

Videoforedrag om en god nok omsorgsperson

I videoen under snakker jeg mer om Winnicott og speiling. Foredraget er et klipp fra en forelesning ved Universitetet i Agder i januar 2017.

Bøker fra WebPsykologen

Hvordan kan man egentlig bli den beste utgaven av seg selv? Dette spørsmålet har jeg lurt mye på, spesielt i rollen som pappa, men også i rollen som terapeut. I denne forbindelse har jeg lest så mye av selvhjelpslitteraturen som mulig, og jeg har forsøkt å sette meg inn i så mange psykologiske teorier som mulig gjennom de siste 15 årene. Bøkene jeg har skrevet om selvfølelse og selvbildet handler i bunn og grunn om hvordan man kan få det bedre med seg selv og sine relasjoner til andre. I disse bøkene blir du kjent med de viktigste psykologiske teoriene på området, og formålet med bøkene er å vise hvordan psykologien kan bli relevant for hverdagslivet. Poenget er å dra veksel på psykologisk teori som et verktøy i eget liv. Bøkene er skrevet både for fagfolk, men først og fremst for «folk flest». Er du litt interessert i hva som driver oss, motiverer oss og hvordan fortiden påvirker oss? Er du interessert i hvordan vi kan håndter følelser, tanker og mellommenneskelige forhold på en best mulig måte? Er du interessert i praktisk psykologi og livsfilosofi? Da håper jeg at disse bøkene er noe for deg. Klikk deg inn på linken og bestill bøkene i dag. Du vil ha dem i postkassa i løpet av få dager.

 

Kilde

Gulbrandsen, Liv Mette (red.) (2009). Oppvekst og psykologisk utvikling – Innføring i psykologiske perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Av Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar