Hva gjør et godt medmenneske?

Hva gjør et godt medmenneske?

Det er en egen psykologisk kvalitet ved de beste av oss. Noen kaller det for mentaliseringsevne, mindsight eller evnen til å romme andre. Hvordan forstår vi disse egenskapene, og kan de utvikles?

Hva gjør et godt menneske? Det er et spørsmål man kunne skrevet en hel bok om, men i denne artikkelen skal vi fokusere på et bestemt aspekt ved de gode medmenneskene. Vi skal se på teorien til Wilfred Bion om å romme andres følelser. Det handler om å være en person i balanse som har overskudd til å lytte åpent og være en slags bærer av vanskelige følelser for noen som trenger det. Det dreier seg ikke om å trøste andre eller «ta vekk vanskelige følelser», men snarere om å være i psykologisk overskudd og fungere som en trygghet for mennesker i vanskeligheter eller psykisk underskudd.

I det store norkse leksikon står det at Bion utviklet en teori om forholdet mellom den som rommer (the container) og det som blir rommet (the contained). Å romme betyr å speile noens (barnets, pasientens) følelser i en viss relasjon. Bion skrev om hvordan moren kan romme et lite barns følelser ved å være i en drømmeaktig tilstand Bion kalte reverie. Denne kan ligne litt på Sigmund Freuds frittflytende oppmerksomhet, men betyr mer en slags mottakelighet for andres følelser. Angst, depresjon eller andre psykiske belastninger kan hindre oss i å være i stand til å motta andres følelser, og når moren er angstfylt, kan barnet bli redd for sine egne følelser. Hvis forholdet mellom mor og barn er godt, vil barnet være i stand til å romme sine egne følelser i voksen alder.

Videoforedrag om empatisk kapasitet

I videoen under snakker jeg om Bions forståelse av containment og det som kanskje kan kalles for empatisk kapasitet. For barn er det uhyre viktig at omsorgsperson(e) har slike egenskaper. Det vil påvirke barnets utvikling og det vil være avgjørende for barnets psykiske helse senere i livet.

 

Mindsight og mentaliseringsevne

Å romme sine egne følelser betyr at vi både tåler, forstår og har evnen til å uttrykke våre følelser. Det står i motsetning til å undertrykke følelser eller lett bli overmannet av følesesmessig ubehag. Daniel Siegel har beskrevet en evne han kaller mindsight. Det handler om evnen til å obsere seg selv, gjenkjenne følelser, forstå dem og eventuelt regulere dem ned og uttrykke dem på en tilpasset måte. Mindsight betyr altså sinnsyn, og det beskriver vår evne til å se vårt eget sinn, istedenfor å overmannes eller være et offer for sinnets bevegelser uten å forstå hva som skjer. Sistnevnte kan gi en opplevelse av å være følelsesmessig ustabil, mens oversikt over sitt «indre liv» kan gi en følelse av kontroll, adekvat selvbeherskelse og selvinnsikt. Jeg nevner midsight i denne sammenheng fordi man mener at nettop denne egenskapen er utgangspunktet for empatisk innlevelse i andre. Når vi er godt kjent med vårt eget sinn, vil vi ha gode forutsetninger for balanse i oss selv, og denne psykiske kunnskapen vi har om oss selv er også utgangspunktet for å forstå andre. Når Bion snakker om å romme et annet menneske, handler det mye om å vise at vi har forstått den andres følelser og sinnstilstand. Det betyr igjen at vi er i stand til å leve oss inn i andre på en noenlunde korrekt måte. Sistnevnte egenskap kaller vi også for empati. Når vi har evnen til å se og forstå oss selv, samtidig som vi har kapasitet til empatisk innlevelse i andre, har vi den mentale egenskapen som Bateman og Fonagy kaller for mentaliseringsevne. Alle disse begrepene refererer til en lignende psykologisk kvalitet, og jeg mener at denne kvaliteten er noe de gode medmenneskene har mye av.

Projektiv identifikasjon

Å romme et annet menneske ligner det jeg har beskrevet over, men Bion bruker begrepet mest i forhold til omsorgen for barn og rollen som psykoterapeut. Å romme (containment) betyr altså at vi er i stand til å ta imot non-verbal følelsesmessig kommunikasjon, kjenne etter hva denne kan handle om, og forsøke å kommunisere tilbake en forståelse av hvordan den andre har det. Bion bruker dette begrepet om å være en konstruktiv mottaker av projektiv identifikasjon. Det handler om å hjelpe den andre til å begynne og kunne romme følelsestilstander han eller hun selv har vanskeligheter med å håndtere selv.

Projektiv identifikasjon betyr at en person eller et barn har sterke følelser de ikke makter å bære selv. For å beholde sjelefred og kontroll, har spesielt barn en tendens til å projisjere følelser over på foreldrene. Når barnet opplever smerte eller angst, kan de oppleve at smerten er foreldrenes skyld, og anklager foreldrene for å være slemme. Her blir foreldrene en slags projeksjonsskive for følelser og psykiske elementer som barnet har vanskeligheter med å håndtere selv. Det kan virke urettferdig når et lite barn er sint på oss uten grunn eller anklager oss for ting vi over hodet ikke kan stå ansvarlig for, men det er her den gode omsorgspersonen forstår situasjonen og har evnen til å romme barnet. Å romme barnet betyr at man kjenner igjen barnets frustrasjon og tåler å være «bærer av barnets følelser».

Med god mentaliseringsevne har man i tillegg mulighet for å tenke rundt følelsene, gi dem et språk, og gradvis kommunisere følelsene tilbake til barnet i riktige og «bearbeidede» porsjoner. Eksempelvis vil pappaen som setter grenser for treåringen, tåle at treåringen blir rasende og synes at han er fæl, og han tenker som følger: «Nå synes du jeg er fæl, du liker ikke dette og jeg vil hjelpe deg å komme over det, men det var nødvendig at jeg stoppet deg.» Etterhvert kan denne typen relasjon mellom foreldre og barn ligne en mester og elev relasjon når det kommer til psykisk kapasitet. Foreldrene kan kjenne på barnets smerte, tristhet, frykt, sjalusi etc., bære følelsene, tenke rundt dem og gradvis gi barnet en forståelse for følelsenes natur. Det er altså i relasjonen til sine foreldre at barnet gradvis lærer å tåle, forstå og uttrykke sine følelser, og som nevnt er disse egenskapene forutsetninger for god psykisk helse.

Håndtering av følelser i relasjon

Det er ikke bare barn som ikke makter å bære egne følelser. Også voksne mennesker har et psykisk forsvar som enten fortrenger emosjonell smerte eller feilaktig tilskriver andre sine egne uavklarte følelser. «Det er du som er sint, ikke jeg», er ikke en uvanlig setning i en krangel mellom kjærester. Personer med utviklede evner til å romme andre, kan tåle andres følelser på en måte som virker lindrende. Man kan sitte ved side av en person i sorg, og ikke reagere med febrilsk trøst for å fjerne de vonde følelsene, men snarere vise at man kjenner den andres smerte, forstår den og tåler den. Det viser den andre at vonde følelser en vanskelig, men ikke så vanskelige at de er umulige å bære.

Å romme andres følelser i en konflikt betyr at vi ser bak personens umiddelbare utsagn og handlinger. Vi ser den andres depresjon og tåler at de angriper oss uten at vi går direkte til motangrep. Vi forholder oss mer sindig, ikke nedlatende, men har kapasitet til å tenke rundt det som skjer og gradvis gi uttrykk for vår fornemmelse for situasjonen. Vi finner deretter en måte å kommunisere dette tilbake på, uten at konflikten eskalerer eller motparten føler seg angrepet. I videste forstand kan altså evnen til å romme den andre assosieres med det som blant andre Daniel Goleman kaller for emosjonell intelligens.

Uansett hva man kaller det, er dette egenskaper som er fremtredende hos gode medmennesker. Et godt medmenneske er ikke nødvendigvis den personen som gjør alt for andre og glemmer seg selv. Det er snarere et menneske som selv er i god balanse, ikke trenger så mye fra andre, og dermed har tilsvarende mye å gi. De er rause, innsiktsfulle, midlertidig overbærende, men ikke selvutslettende. De tar ikke på seg skylden for alt for å unngå konflikt, men de reagerer heller ikke med motangrep uten å tenke seg om. I en krangel klarer en person med høy emosjonell intelligens, evnen til å romme andre, god mentaliseringsevne eller evner til mindsight å beholde roen. I en krangel er det vanlig at begge partene trekker hverandre ned. Man kommer lett til å fungere på lavere «mental alder» i en krangel. Men Istedenfor å bli barnslig i møte med andres umodne angrep, beholder man roen uten å reagere med umoden oppførsel. Dette er ikke nødvendigvis så vanskelig, men det virkelige psykologiske kunststykket kommer i det man ved hjelp av sin egen ro klarer å løfte motparten opp på samme nivå. Ved selv å beholde roen i en krangel kan man lett få den andre til å føle seg nedverdiget, noe som gjør at vedkommende reagere ennå kraftigere, men de som virkelig har evnen til å romme andre klarer altså å løfte den andre opp fra den sumpen av følelser man ofte befinner seg når man er opprørt.

Bøker fra WebPsykologen

I mine egne bøker har jeg vært særlig opptatt av dette tema. Jeg har vært interessert i hva de ulike psykologiske og filosofiske skolene har sagt om å bli et best mulig medmenneske. Et virkelig godt medmenneske har det også godt med seg selv, og dermed er dette kanskje blant menneskers mest attråverdige mål. Er du mer interessert i denne typen tanker, menneskers indre liv, vår atferd, tanker og følelser, og ikke minst våre muligheter for vekst og utvikling, tror jeg du vil finne våre bøker om disse teamene interessante. Du kan kjøpe de via linken til venstre.

 

Kilde

Gulbrandsen, Liv Mette (red.) (2009). Oppvekst og psykologisk utvikling – Innføring i psykologiske perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Av Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

6 KOMMENTARER

  1. Jeg hører her en teoretikers tale. Det er mye bra her, men det mangler litt for å komme opp på det nivået det her tales om.

  2. Blir noen begreper som jeg lurer litt på : Hva er forskjellen på mentalisering og å være empatisk?

  3. For å være et godt menneske må man også ta vare på seg selv og sette grenser for hvor mye man skal påta seg av andres følelser og problemer. Det går ann å be folk dra til helvete og likevel være et godt menneske.

  4. Sender man folk dit er man vel «den andres tjener» eller…😉

  5. Har ikke mulighet til å sende noen dit, men jeg kan foreslå det som feriemål for enkelte jævler.

Legg igjen et svar