Et monster under sengen

Et monster under sengen

Barn er redd for at det kan være et monster i skapet. Hvorfor? Når jeg leter etter monstre for mine barn, føler jeg at jeg egentlig leter etter min egen utilstrekkelighet. Hvorfor?

En del foreldre må på jakt etter monstre under sengen eller i skapet. De fleste barn har perioder hvor de er mer usikre og redde enn i andre perioder. Det er helt normalt. Det er også normalt at barn kan forestille seg at det bor et monster i skapet, men det er også psykologiske årsaker til dene typen fantasier. Hva er egentlig et monster i skapet?

Kanskje er det mange svar på dette spørsmålet, men i denne artikkelen skal jeg kort redegjøre for en psykodynamisk forståelse av monster i skapet. Nærmere bestemt skal vi se på et fenomen som heter splitting for å forklare innbilte monstre.

Splitting

Splitting handler om en oppdeling av verden i «godt» eller «ondt». I barneårene er dette en nødvendig forenkling av tilværelsen fordi det er mentalt krevende, og uhyre komplisert, å få med seg alle nyansene for et sinnelag i utvikling. Det er imidlertid slik at menneskets bevissthet utvikler seg lag for lag, noe som betyr at splitting alltid vil ligge som en latent mulighet, også i den voksne personligheten. De som har hatt for lite omsorg og støtte gjennom livet, risikerer å beholde oppdelingen av verden i sort og hvitt også inn mot voksen alder. Dette kan skape store konflikter og indre uro.

Noen mennesker har altså en tendens til å oppfatte seg selv og verden i en slags sort/hvitt modus. De har problemer med å se nyansene i tilværelsen og integrerer flere aspekter i sin oppfattelse av seg selv og andre. Enten er det ubetinget ”godt”, eller så er det ubetinget ”ondt”, og dette kan veksle raskt slik at personen kan virke ustabil i andres øyne. Psykologisk sett handler dette om en slags indre atskillelse mellom det som er positivt og det som er negativt. Å ta innover seg at andre personer kan være både gode og onde er komplisert å forholde seg til. Det kan være tilsvarende komplisert å innse at en selv er et sammensurium av gode og dårlige egenskaper. Mennesker som fungerer med splitting som psykologisk forsvar tenderer derfor til å idealisere den andre eller svartmale vedkommende, og det finnes ingen mellomting. En person, hvis psykiske forsvarsmekanismer sentreres rundt det vi her kaller splitting, kan eksempelvis tviholde på humanistiske verdier, men samtidig være hensynsløs ovenfor sine barn eller underordnede uten å oppleve dette som konfliktfullt. De sadistiske og de idealistiske behovene holdes på sett og vis atskilt gjennom en indre ”psykisk spaltning”.

Personer som håndterer tilværelsen gjennom bruk av splitting, kan ikke fungere i ekte intime forhold, fordi de i alt for liten grad evner å integrere gode og onde sider, noe som skaper kaos, uforutsigbarhet og voldsomme humørsvingninger i deres forhold til andre mennesker, og ofte er det mest utpreget i parforhold og kjærlighetsforhold hvor partene kommer svært nær hverandre.

Dette er altså eksempler på splitting hos voksne mennesker, men hva har dette med monstre i skapet å gjøre?

Poenget er at splitting er en mekanisme som barn er avhengige av for å navigere i en komplisert verden. Det viktigste for barn er at de får tilstrekkelig med omsorg og trygghet fra foreldrene. Ingen barn blir imidlertid fullstendig tilfredsstilt i forhold til egne behov og ønsker, noe som betyr at foreldrene fra tid til annen vil komme til å svikte. En far som kjefter, virker truende, mister besinnelsen eller en mor som oppdaterer facebook istedenfor å engasjere seg i datterens gråt eller begeistrede tilrop, er noe de fleste barn vil oppleve i løpet av oppveksten. Noen barn opplever det dessverre mye mer enn andre, og på dette punktet er livet urettferdig. Men for det lille barnet er det viktig at omsorgspersonen fremstår som god og uten skremmende tilbøyeligheter eller skavanker. Dermed foretar barnet en oppdeling av «gode» og «onde» aspekter ved omsorgspersonen, slik at de kan beholde et idealisert bilde av en trygg forelder. Om kvelden kan man forestille seg at barnets indre psykiske drama, sentrert rundt splitting, utspiller seg i den forstand at alt det som er trygt blir installert i bamsen. Barnet holder bamsen tett inntil seg, mens alle aspekter ved tilværelsen som er mindre gode eller skremmende, blir projisert over på et innbilt monster som plasseres på god avstand, gjerne i skapet, eller i verste fall under sengen hvor det truer med å komme ut.

Jeg er selv pappa, og det hender at jeg leter etter monster i skapet. Da tenker jeg av og til at jeg egentlig leter etter min egen utilstrekkelighet, og det minner meg på hva som er det viktigste i livet for dem som har valgt å få barn.

Videoforedrag om monster under senga

Vil du vite mer om splitting som forsvarsmekanisme og psykologien i monster under senga, kan du kanskje få noe ut av dette foredraget. Det er et utdrag fra en forelesning i utviklingspsykologi som jeg holdt ved universitetet i Agder i januar 2017.

Bøker fra WebPsykologen

Når man tenker på barn og omsorg, er det ofte forbundet med et snev av dårlig samvittighet for de fleste av oss. Mange vet at de er for mye på mobilen, ikke reagerer pedagogisk korrekt i alle situasjoner, eller er under hardt press på en måte som gjør foreldrerollen ekstra utfordrende. Selv opplever jeg rollen som pappa som svært givende, spennende og ekstremt krevende. Mye av min motivasjon for å forstå menneskesinnet, og mulighetene for å bli en bedre variant av meg selv, henter jeg fra det faktum at jeg er far til tre barn.

Hvordan kan man egentlig bli den beste utgaven av seg selv? Dette spørsmålet har jeg lurt mye på, spesielt i rollen som pappa, men også i rollen som terapeut. I denne forbindelse har jeg lest så mye av selvhjelpslitteraturen som mulig, og jeg har forsøkt å sette meg inn i så mange psykologiske teorier som mulig gjennom de siste 15 årene. Bøkene jeg har skrevet om selvfølelse og selvbildet handler i bunn og grunn om hvordan man kan få det bedre med seg selv og sine relasjoner til andre. I disse bøkene blir du kjent med de viktigste psykologiske teoriene på området, og formålet med bøkene er å vise hvordan psykologien kan bli relevant for hverdagslivet. Poenget er å dra veksel på psykologisk teori som et verktøy i eget liv. Bøkene er skrevet både for fagfolk, men først og fremst for «folk flest». Er du litt interessert i hva som driver oss, motiverer oss og hvordan fortiden påvirker oss? Er du interessert i hvordan vi kan håndter følelser, tanker og mellommenneskelige forhold på en best mulig måte? Er du interessert i praktisk psykologi og livsfilosofi? Da håper jeg at disse bøkene er noe for deg. Klikk deg inn på linken og bestill bøkene i dag. Du vil ha dem i postkassa i løpet av få dager.

Kilde

Gulbrandsen, Liv Mette (red.) (2009). Oppvekst og psykologisk utvikling – Innføring i psykologiske perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget.

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar