Perspektiver på barneomsorg

Perspektiver på barneomsorg

De fleste foreldre ønsker å gi barnet sitt de beste forutsetninger, men hva kjennetegner et godt omsorgsmiljø? Barn har fysiske og psykiske behov. Hvordan kan vi håndtere barn på best mulig måte?

I denne artikkelen skal jeg presentere et videoforedrag hvor jeg blant annet snakker om Melanie Klein. Hun var en østerriksk-britisk psykoanalytiker, elev av Sigmund Freud og pioner innen utviklingspsykologi og objektrelasjonsteori. Hennes ideer er spennende, men ikke alltid like lett å begripe. Hennes skriftlige arbeider er både dramatiske og voldsomt psykoanalytiske. Hun påstår at et lite barn ikke kan ha to tanker i hodet samtidig, noe som for øvrig også gjelder en del voksne mennesker. Hva mener Melanie Klein når hun sier at barnet ikke kan ha to tanker i hodet samtidig?

Godt vs Ondt

I denne episoden skal vi belyse en teori som viser hvordan barn deler verden opp i «godt» og «ondt». Ofte vil barnet veksle mellom å se foreldrene som utelukkende gode, mens i andre situasjoner ser barnet foreldrene som «onde». Det gode og det onde blandes ikke sammen i barnets fantasiverden, og det skaper en del utfordrende mellommenneskelige dynamikker. Det er også disse aspektene som ligger ved kjernen av mange av våre største utfordringer i barneoppdragelse. Dersom vi ønsker å håndtere barnets følelser og reaksjoner på best mulig måte, kan det være lurt å vite litt om hva Melanie Klein mener om dette. Kanskje kan hun bidra med en del innsikt som får oss til å tenke litt annerledes på det sinte barnet som urettmessig anklager foreldre for alt mulig.

Jeg skal også snakke om Wilfred Bion. Det sentrale konseptet hos Bion er sentrert rundt evnen til å romme andres følelser. «Bion utviklet en teori om forholdet mellom den som rommer (the container) og det som blir rommet (the contained). Å romme betyr å speile noens (barnets, pasientens) følelser i en viss relasjon. Bion skrev om hvordan moren kan romme et lite barns følelser ved å være i en drømmeaktig tilstand Bion kalte reverie. Denne kan ligne litt på Sigmund Freuds frittflytende oppmerksomhet, men betyr mer en slags mottakelighet for andres følelser. Angst kan hindre oss i å være i stand til å motta andres følelser og når moren er angstfylt, kan barnet bli redd for sine egne følelser. Hvis forholdet mellom mor og barn var godt, vil barnet være i stand til å romme sine egne følelser i voksen alder.» (Fra Store Norske leksikon).

Den siste teoretikeren i denne forelesningen er Donald Winnicott og hans ideer om hva som kjennetegner et godt nok omsorgsmiljø for barnet, og ikke minst hvordan et mindre optimalt miljø påvirker barnets psykologiske utvikling.

Forelesning i utviklingspsykologi 7. time

Perspektiver på barneomsorg from Sondre Risholm Liverød on Vimeo.

 

Notater til forelesningen

Melanie Klein

  • Barnet orienterer seg etter fantasiforestillinger
  • Projektiv identifikasjon: Det å tillegge den andre gitte genskaper på bakgrunn av egne fantasier, og samtidig utøve et press på den andre om å opptre i tråd med disse fantasiene. Egenskapene en identifiserer i den andre, vil da som regel være egenskaper eller følelsestilstander som en har vanskelig for å romme som del av eget selvbilde.
  • Sterk/svak, bølle/offer, Jeg er fæl/du er god
  • Mobbing: Mobberen håndterer egen angst ved å avskrive den (splitting), mens omgivelsene fylles av angst i mobberens nærvær.
  • Link til relaterte artikler:
  • Barnet danner seg fantasiforestillinger om alt som hender det.
  • Den paranoide-schizoide posisjon: ”Jeg har det vondt, og det er din feil. Du er ond!” Barnets tendens til å møte angst med sinne og utvikler fantasier om straff og forfølgelse. En medfødt ”paranoid angst”.
  • Den depressive posisjon: Kjærlighetens kamp mot aggressivitet! Der det er overveiende kjærlige relasjoner, vil aggresjonen vike. Depressiv refererer til å gi slipp på den kontrollen man har over andre ved for eksempel projeksjon. Her kan barnet utvikle ansvar, sjenerøsitet, kreativitet, takknemmelighet, omsorg og innlevelse i andre. Angsten er ikke lenger knyttet til ”overlevelse”, men handler om frykten for å miste den man er glad i (avhengig av).

 

Wilfred Bion

  • ”Containment”: Det å kunne ta imot non-verbal følelsesmessig kommunikasjon, kjenne etter hva denne kan handle om, og forsøke å kommunisere tilbake en forståelse av hvordan den andre har det. Bion bruker dette begrepet om å være konstruktiv mottaker av projektiv identifikasjon, og hjelpe den andre til å begynne å kunne romme følelsestilstander hun eller han selv har vanskeligheter med å romme.
  • Bion kaller den depressive posisjon for ”kapasitet for omsorg”

Donald W. Winnicott

  • Donald W. Winnicott, britisk psykoanalytiker, spesielt opptatt av barns utvikling og deres tilknytningsforhold (utvikling av relasjoner til foreldre og andre mennesker – såkalte objektrelasjoner). Ved siden av å vektlegge lekens betydning i kulturen så vel som i terapi, er Winnicott kanskje mest kjent for begrepet «overgangsobjekt». Overgangsobjekter er ting barn knytter seg til (bamse, sutteklut eller lignende), og som de i en overgangsperiode ikke kan skilles fra. De fungerer som konkrete symboler for foreldrenes, objektenes, trygghet og varme, inntil barnet har mental kapasitet til å vite at foreldrene eksisterer også når de er ute av syne.
  • Holding refererer til empatisk modulert spedbarnsomsorg. Begrepet benyttes både om den konkrete kroppskontakten og tilretteleggelsen av omsorgsmiljøet, og som en rent psykologisk kvalitet som knytter seg til det at barnet opplever å ha en plass i omsorgspersonens sinn.
  • Svikt i omsorgen kan ryste selve fornemmelsen av å være til
  • Uvirkelighetsfølelse
  • Forstyrrelser i ”Jeg finnes” med fortid, nåtid og fremtid
  • Verden er nifs og uforutsigbar og jeg må ”kare til meg det jeg kan” eller ”holde meg for meg selv”
  • Overgangsobjekt er et konkret objekt som barnet investerer med fantasi og følelser, og som får en helt særskilt betydning for det. Overgangsobjekter er verken noe rent subjektivt eller rent objektivt, men er noe midt i mellom”. Barnet øver opp sin kreative og lekne væremåte i forhold til overgangsobjektet, i tillegg til at det kan ha funksjon som ”trøster” eller ”roer ned” når følelsesmessige tilstander er vanskelig å makte helt på egenhånd.

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar