Det er du som er sint, ikke jeg!
Skrevet av: Psykolog Sondre Risholm Liverød
Projeksjon er en psykisk forsvarsmekanisme som kan oppstå når en ubehagelig impuls eller forestilling truer i skyggen av individets bevissthet. Denne følelsen eller forestillingen er av en slik natur at den forekommer person å være uakseptabel. For å unngå og identifisere seg med de uakseptable følelsene, sørger det psykiske forsvaret for at disse følelsene tillegges en annen person. På den måten vil personen håndtere indre emosjonelle konflikter og stressfaktorer ved feilaktig å tilskrive andre sine egne uerkjente følelser, intensjoner eller holdninger. Man opplever rett og slett at det uakseptable materialet kommer fra en annen, og dette er ofte en person som vedkommende føler seg truet av, men samtidig har en viss tilknytning til.
Når man ikke evner å erkjenne eget tankegods eller vanskelige følelser ved å fraskrive seg opphavet til disse følelsene, vil dette karakteriseres som en psykisk forsvarsstrategi av primitiv karakter. Men selv om projeksjon er en primitiv forsvarsmekanisme, slik vi beskriver det i artikkelen Ulike nivåer av psykisk forsvar, påpeker Cullberg (1999) at projeksjon er et fenomen som opptrer svært ofte innenfor ”normalpsykologien”. Dette tema ligner det vi tidligere har skrevet om i artikkelen Følelsesmessig ansvarsfraskrivelse hvor vi snakker om projektiv identifikasjon. Projeksjon og projektiv identifikasjon er to psykiske forsvarsmekanismer som ligner hverandre, men det er også noen vesentlige forskjeller.
Du virker litt sur i dag…
Man står opp en morgen med litt vondt i hodet, og humøret er på bunn. Man er sur, irritabel og lite tilfreds med hvordan denne dagen starter. Det er helg, man har fri fra jobb, og kone og barn planlegger piknik med besteforeldre. Det passer med andre ord veldig dårlig å være sur på en fridag hvor solen skinner og familien skal på tur. Dersom man i en slik situasjon henfaller til en form for primitiv håndtering av eget følelsesliv, kan det hende man kommer til å anklage sin smilende kone for å være sur. ”Jeg synes du virker litt sur i dag…” Din kone svarer ”Nei, det er en herlig dag…?”, men du gir deg ikke så lett. ”Synes likevel du virker litt amper, er det noe galt?” ”Nei!! Jeg er ikke i dårlig humør!” Det går en liten stund før du nok en gang kommenterer din kones oppførsel: ”Det virker som om noe er galt..?” Da får du et høylytt og kontant svar: ”NEI!!! Jeg er ikke sur”, men nå er hun rent faktisk sur og irritert. Både tonen og melodien i hennes siste svar indikerer at hun er sint. På den måten er det ikke din feil at det er dårlig stemning. Opphavet til den irritable atmosfæren hviler ikke i deg, men hos din kone. Men det som faktisk har skjedd, er at du har projisert dine egne uakseptable emosjonelle reaksjoner over på din kone, og på den måten frigjort deg selv for emosjonelt ansvar.
Dette er kanskje et dårlig eksempel, men sannsynligvis er hverdagen til mange av oss til en viss grad preget av små og store situasjoner hvor opphavet til følelsesmessig ubehag blir feilaktig plassert. Det er ikke så lett å oppdage slike subtile og emosjonelle dynamikker mellom mennesker, men det foregår, og det kan skape både forvirring, usikkerhet og mistemning mellom mennesker som alminneligvis står hverandre nær.
Aggressive følelser kan være vanskelige
Det mest vanlige er at mennesker har lav toleranse for sin egen aggressivitet. Å være sint og aggressiv er sosialt uakseptabelt. Det forbindes med mangel på kontroll og man risikerer å ”miste ansikt”. Dermed er det aggresjon som oftest projiseres over på andre. Innholdet i forestillingene som anstifter de aggressive følelsene, tilskrives også en annen person, og på den måten blir man kvitt forestillingens innhold, og man slipper også for ansvaret for de følelsene som vekkes.
Med andre ord kan man si at en person håndterer følelser og motiver, som ved erkjennelse ville fremkalle en følelse av sårbarhet, angst, skamfullhet eller ydmykelse, ved å plassere eller ”oppdage” de samme følelsene hos andre. Dermed blir personen som har projisert sitt eget materiale over på en annen, også bundet til denne personen på en litt spesiell måte. Vedkommende vil hele tiden være oppmerksom på den andres holdninger, følelser og handlinger, og hele tiden lete etter spor av det uakseptable materialet. På den måten blir vedkommende fri for å merke etter på de samme følelsene hos seg selv. Fokus er nå utenfor, og på effektivt vis unngår man en ærlig erkjennelse av sine egne følelser, motiver og tanker.
Seksualitet og tabu
Et meget illustrativt eksempel dreier seg om forbudt seksualitet. For noen tiår siden hadde man et mer anstrengt forhold til seksualitet. Det var belagt med tabu og farget av religiøse ideer og påbud. I et slikt klima er det lite sosial aksept for seksuelle fantasier og impulser, og man kan i så henseende tenke seg at en erkjennelse av seksualiserte tanker vekker mye skam i individet. Man kan imidlertid forvalte sitt ”forbudte begjær” ved å utvikle en sterk interesse for seksualitet som fenomen, gjerne slik den kommer til uttrykk hos andre, og deretter bruke mye energi på å fordømme, stoppe eller forby denne typen seksualitet. I tider med en mer puritansk seksualmoral, mangler det ikke på eksempler hvor strenge religiøse menigheter brukte mye energi på å formidle bistre regler knyttet til seksuell utfoldelse.
Hvordan oppdager vi projektive forsvarsmekanismer?
Noe av hensikten i selvutvikling eller psykologisk vekst, handler om å være mer selvbevisst. Det handler om å se seg selv utenfra og ”avsløre” sine egne uheldige reaksjonsmønstre og eventuelt uheldige forsvarsmekanismer. Av den grunn kan det tenkes at et fokus på det psykiske forsvaret kan være med på å gjøre oss mer bevisste, og i den anledning kan det være greit med noen retningslinjer som antyder hvordan vi kan oppdage de subtile mekanismene som gjemmer seg i relasjonen mellom mennesker. Følgende er derfor en kort oversikt over mulige tegn på bruk av projeksjon.
- En person, som i visse henseende henfaller til projektive forsvarsstrategier, er ofte svært opptatt av andres følelser, feil, ugjerninger eller ondskapsfulle hensikter. De har på sett og vis et skarpt blikk for andres viderverdigheter. Dette kommer ofte til uttrykk i form av sarkastiske og nedlatende bemerkninger om den andre. Kommentarer som antyder at personen ”vet bedre” eller har evnen til å ”avsløre” andres ”egentlige” intensjoner og hensikter. ”De sier de ønsker andre vel, men jeg vet at smiler i skjul når andre mislykkes”.
- Personen har en sterk tendens til å oppleve andre som sinte, aggressive, sterke eller manipulerende.
- Personen har liten tiltro til andre mennesker. Når han begrunner sin mistillit til andre, fremstår begrunnelsene som vage, irrelevante eller feilaktige
- En person med projektive tendenser spør ofte om andres hensikter på en mistenksom måte. ”Hvorfor spør du om det?”
- Personen ser følelser i andre, som det er åpenbart at personen selv også bærer på. Men personen kan ikke se sammenhengen mellom sin egen følelsesmessige tilstand og den andre.
- Man kan si at en person som henfaller til projeksjon i stor utstrekning ofte virker paranoid.
- ”Paranoiaen” kommer særlig til overflaten dersom man direkte spør til personens ”ikke-erkjente” følelser. I en slik situasjon vil man oppleve en ekstrem unnvikelse eller avvisning fulgt opp av en påstand om at nettopp disse tankene, følelsene eller motivene ikke beskriver personen selv, men en annen.
- Personen legger veldig ofte skylden for egne problemer hos andre. Han klandrer andre for deres feil og mangel på hensyn.
- I artikkelen Fornektelsens psykologi så vi hvordan personen hardnakket benektet eksistensen av de uakseptable følelsene. Ved projeksjon finner man ikke så mye fornektelse, men snarere en unnvikelse. Personen vil unngå å svare direkte på enkelte spørsmål, og isteden vil han eller hun komme met et motspørsmål knyttet til den andres motiver for å spørre om nettopp dette. ”Hva er du ute etter med det spørsmålet?” Dersom man følger opp ved å spørre på nytt, kommer nok en unnvikelse: ”Jeg forstår spørsmålet, men jeg forstår ikke hvorfor du skal vite det, og jeg forstår ikke hvorfor du spør på denne måten”. Igjen er det en litt paranoid kvalitet over personens måte å forholde seg på i samtalen.
- En klar tendens hos mennesker, med hyppig bruk av projektive mekanismer, handler om å tillegge andre skylden for egne feil og mangler. Ofte har de sterke fordommer, og de fordømmer feil hos eksempelvis minoritetsgrupper, og samtidig er det tydelig at feilene er forankret i dem selv. Rasisme og fremmedfrykt får ofte grobunn i tilknytning til projektive forsvarsmekanismer.
Under kategorien “forsvarsmekanismer” skriver vi flere artikler om psykens ulike strategier for å beskytte seg mot indre og ytre stressfaktorer og emosjonelt ubehag. Noen ganger fører det psykiske forsvaret til sjelefred, mens andre ganger ender det med store problemer og psykopatologi.
Anbefalt litteratur
Forsvarsmekanismer er et begrep som stammer fra den dynamiske og psykoanalytiske tradisjonen. Dynamisk psykologi betyr psykologiske teorier som legger vesentlig vekt på drivkreftene bak det vi gjør og foretar oss i livet. Hvorfor tenker, føler og handler vi slik vi gjør? Hvordan skapes vi som mennesker og hvordan påvirker tidligere erfaringer våre liv her og nå. Det handler om forholdet mellom det ubevisste og det bevisste, og alle de konfliktene som oppstår i individet og i relasjoner mellom mennesker. For dem som er interessert i forståelsen av mennesket innenfor en slik referanseramme, vil jeg anbefale Dynamisk psykiatri i teori og praksis (1999) av Johan Cullberg (professor i psykiatri). Denne boken gir en glimrende innføring i dynamisk psykologi, og boken er spekket med eksempler som gjør den spennende og lett tilgjengelig for de fleste.
Kurs i selvutvikling
WebPsykologen holder kurs og workshops som nettopp handler om hvordan vi utvikler oss som mennesker og hvordan vi selv kan bidra til å leve et rikere og mer tilfredsstillende liv. Psykiske forsvarsmekanismer er en sentral del av dette kurset ettersom vi mener at kjenneskap til menneskets forsvarsmekanismer både er viktig for vår egen del og vår forståelse av mellommenneskelige relasjoner. Foreløpig holder vi selvutviklingskurs i Kristiansand annen hver måned, men vi påtar oss også andre oppdrag rundt om i landet. Kursene kan holds for vennegjenger, kolleger, firmaer eller ledergrupper. Vi har laget en oversikt over kurstilbudene her, men som sagt kan vi skreddersy ulike tilbud etter behov. Ønsker du en dag eller en kveld med psykologi presentert på en anvendelig måte, må du gjerne ta kontakt.
Kilder
Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)
Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.)
Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Copyright © 2011 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
