Fornektelsens psykologi

Fornektelsens psykologi

Fornektelse er et psykisk forsvar hvor man unngår å erkjenne truende aspekter av den indre eller ytre virkeligheten. Man er blind for realiteten, enten det dreier seg om følelser, tanker eller hendelser. Hvorfor?

Den syke legen

En lege ved radiumhospitalet er spesialist på prostatakreft. Han er en dyktig kliniker og en anerkjent forsker. I løpet av en periode på et halvt år går han ned i vekt. Kolleger kommenterer dette, men selv ignorerer han vekttapet. Det er ingen grunn til at han skulle gå ned i vekt, men likevel tar han ikke notis av dette. Han fortsetter i sitt daglige virke som om ingenting har skjedd. Parallelt med vekttap begynner han å gå stadig oftere på do, og av og til er det ganske smertefullt å late vannet. Disse symptomene burde gi legen, som altså er spesialist i prostatakreft, sjelig grunn til mistanke om kreft hos seg selv, men han unnlater å forholde seg til symptomene. Han kjenner til lidelsen, han kjenner til inkontinens og impotens som vanlige følger av operert prostatakreft, og han vet at det er viktig å være tidlig ute med diagnostisering for best prognose. Denne legen lar seg ikke undersøke, men holder ut i sin jobb og sin hverdag uten hensyn til de tilsynelatende åpenbare symptomene. Ett år senere har han spredning til flere andre steder i kroppen, og sjansene for at han overlever er minimale.
Du, av alle mennesker, burde ha oppdaget dette tidligere,” sier hans kollega i frustrasjon. Legen svarer ikke på dette. Hvorfor klarte han ikke å stille sin egen diagnose?

Psykens forsvarsmekanismer

Kanskje kan en forståelse for psykens forsvarsmekanismer gi en mulig forklaring på dette spørsmålet. Det psykiske immunforsvaret beskytter oss mot overveldende følelser, konflikter og erkjennelser som vi av psykologiske årsaker ikke makter å ta innover oss. Det psykiske forsvaret sørger for at vi ikke går i oppløsning psykologisk sett, men hele tiden bevarer en grad av indre likevekt, selv i vanskelige konflikter eller emosjonelt tyngende situasjoner. Dersom vi utsettes for svært store belastninger, kan forsvaret på ulike måter hjelpe oss å holde de tilsvarende følelsene fra livet, og på den måten slipper vi for følelsesmessig overlast, men samtidig oppstår det et misforhold mellom vår opplevelse og den reelle virkeligheten. Dermed sier man at forsvaret kan hjelpe oss til å opprettholde psykisk sunnhet, men det kan også virke på en uheldig måte når vår virkelighetsopplevelse forstyrres.

Fornektelse

Fornektelse eller benektning er en spesiell form for fortregning hvor personen nekter for erkjennelsen av den ytre virkeligheten eller personlige opplevelser. For andre kan det være tydelig at noe er galt, men personen selv unngår å innse dette. Legen med prostatakreft hadde fått flere kommentarer i løpet av året fra kollegaer. De lurte på årsaken til vekttapet, og de registrerte at han etter hvert gikk mye på toalettet. De spurte ham om dette, men ble avvist på en kontant måte.

Ute av syne, ute av sinn

Hos små barn er fornektelsen som psykisk forsvarmekanisme spesielt tydelig. For eksempel trekker barn teppet over hode når de er redde. Det er som om de kan utelukke det som oppleves farlig ved å lukke øynene. ”Ute av syne, ute av sinn,” er kanskje et treffende ordspill på dette fenomenet. Så lenge jeg ikke ser det, eksisterer det ikke. Kanskje fungerte legen på en lignende måte. Så lenge jeg ikke tar hensyn til symptomene, eksisterer de ikke og jeg er frisk. Det er ikke sikkert at legen eksplisitt tenkte disse tankene, men på et stilltiende, og til dels ubevisst nivå, var det sannsynligvis det som skjedde.

Når en person henfaller til fornektelse som psykisk forsvarsmekanisme, innebærer det at både det tankemessige og følelsesmessige innholdet av det fornektede materialet forblir ubevisst. Dette er ofte merkelig for en observatør å forholde seg til, da problemet er åpenbart for den utenforstående.

Fornektelsens funksjon

Det psykiske forsvaret tjener en funksjon, og fornektelsen har til formål å forhindre at personen erkjenner spesifikke følelser, impulser, tanker, intensjoner eller handlinger som vedkommende eventuelt måtte stå ansvarlig for. Psykisk sunnhet handler på mange nivåer om å tåle, forstå, uttrykke og ta ansvar for sine følelser, mens ved enkelte primitive eller nevrotiske forsvarsstrategier foregår det motsatte. Fornektelsen forhindrer rett og slett en innrømmelse av ”psykisk fakta” (ideer og følelser) som vedkommende innbiller seg vil få negative konsekvenser dersom det løftes frem i lyset (eller inn i bevisstheten). De negative konsekvensene kan være sorg, skam, dødsangst, frykt eller andre smertefulle følelser.

Å gjøre det ubevisste bevisst

I visse henseende kan man forstå selvutvikling som en prosess hvor man bestreber seg på større grad av bevissthet rundt sine følelser, tanker, konflikter og mellommenneskelige relasjoner. Menneskets psykiske forsvar volder oss ofte problemer når vi henfaller til de mer primitive mekanismene, som også er de mekanismene som i størst utstrekning opererer på et ubevisst nivå. Å styrke sin egen psyke kan dermed forstås som en prosess hvor vi i stadig større grad gjør det ubevisste bevisst, eller identifiserer vårt eget psykiske forsvar, tar mer ansvar for egne følelser og dermed erstatter primitive mekanismer med andre og mer modne psykiske forsvarsstrategier. Dette er selvfølgelig en ganske snever og ufullstendig beskrivelse av selvutvikling, men kanskje er mer innsikt i psykiske mekanismer et skritt på veien mot mer selvinnsikt som igjen kan føre til en bedre måte å håndtere tilværelsen på. I følgende skal vi i alle fall se på noen måter å oppdage eller identifisere bruk av fornektelse, enten hos oss selv eller andre.

Hvordan gjenkjenner vi bruk av fornektelse

  • I samtale med en person, beskriver vedkommende en hendelse eller en situasjon hvor du ville forvente at det var sterke følelser på spill. Kanskje forventer man at vedkommende ville være redd, skamfull, usikker eller sint, men han eller hun benekter dette.
  • Fortregning er en annen psykisk forsvarsmekanisme som er i slekt med fornektelse, men det er likevel vesentlige forskjeller. Hovedforskjellen er at man ved fortregning ikke er like «blind» ovenfor sine egne reelle opplevelser. Dermed vil man ofte bli defensiv og agitert dersom man utfordres i forhold til ubehagelige følelser som holdes på avstand gjennom fortregning. Det er som om andres kommentarer og påpekninger treffer på en ubehagelig måte og til dels aktiverer det fortrengte materiale, hvorpå vi tenderer til å reagere med motangrep eller irritasjon. Ved fornektelse finner man ikke den samme graden av defensiv oppførsel. Personen aviser bestemte følelser, tanker eller hendelser, men gjør det på en måte som mangler trykk og defensiv styrke. Det er som om vedkommende ikke trenger å forsvare seg eller overbevise noen om at det forholder seg slik eller slik, men opplever at det de uttrykker er helt reelt. Jeg følte det simpelthen ikke sånn.
  • Av og til ser vi også dette forsvaret hos mennesker som påstår at de har gjort noe bestemt, men alt tyder på det motsatte. I slike sammenhenger kan fornektesler ligne det man på folkelig vis kaller løgn.
  • I ekstreme tilfeller av fornektelse, kan man også se at personen virker ganske forsvarspreget når man berører temaer knyttet til det fornektede materialet. Personen forsøker å unngå et bestemt emne, avviser det blankt, blir irritert dersom man spør inn til bestemte følelser, avviser gode forslag som irrelevante og så videre. For eskempel kan man på en innfølende måte foreslå at personen må ha blitt veldig lei seg når samboeren flyttet ut, mens personen svarer som følger: ”Over hodet ikke! Det du sier der er helt bak mål. Jeg skjønner ikke hvordan du kan tenke på den måten. Du er helt på jordet! Jeg har det fint, og jeg er glad for å bo alene…

Oppsummering

Fornektelse eller benekting er et forsvar som sett utenfra kan virke ganske forbløffende. Det er tydelig for alle rundt at personen unnviker den ”psykiske realiteten”, men personen selv erkjenner ikke misforholdet. Innenfor medisin og sykepleie, er det ikke så uvanlig at mennesker som er utdannet helsearbeidere systematisk fornekter farlige symptomer hos seg selv og dermed søker hjelp for sent. I følge Cullberg er det påvist at spesielt leger tenderer til å benekte egne sykdommer. I forlengelse av dette, kan man også forestille seg at valget av legeyrket henger sammen med en angst for selv å bli syk. ”Jeg kan aldri bli syk for mitt fag er medisin”, er en setning som minner litt om barnets forestilling om at det som er farlig blir borte når man trekker teppet over hodet. Når fortregning handler om å unngå angsten forbundet med fysiske symptomer på sykdom, er denne forsvarsstrategien svært uheldig og tidvis livsfarlig. Men ofte er fornekting som forsvar også brukt for å unngå erkjennelsen av realiteter som kan avstedkomme frykt, skam, sinne eller andre smertefulle følelser. I vårt psykiske liv har det simpelthen ikke skjedd.

Under kategorien “forsvarsmekanismer” skriver vi flere artikler om psykens ulike strategier for å beskytte seg mot indre og ytre stressfaktorer og emosjonelt ubehag. Noen ganger fører det psykiske forsvaret til sjelefred, mens andre ganger ender det med store problemer og psykopatologi.

Kilder

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.)

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

9 KOMMENTARER

  1. ‎»Psykisk sunnhet handler på mange nivåer om å tåle, forstå, uttrykke og ta ansvar for sine følelser»

  2. Da henger vel valget av psykologyrket sammen med en angst for selv å bli gal… og psykologer tendere kanskje til å benekte egne vanskelige følelser…

  3. Forsvarsmekanismenes funksjoner er vel en del av det psykiske immunforsvaret, de fleste er da også ubevisste.. ?! ( Fornektelse i form av bevisst løgn, er eksempel på at det også kan skje med viten og vilje?! ) Ved et uventet og sjokkartet dødsbudskap, er det normalt at første reaksjon er fornekting, om enn bare ei kort stund, kanskje et halvt minutt, dette for at psyken ikke skal kollapse- få tid til å ta innover seg sannheten. Deretter er det fortregningens tur- samme hensikt, gir anledning til å ta traumet inn, litt og litt. Et sammenbrudd kan vel også skje i etterkant, kanskje lenge etterpå, i forbindelse med en annen hendelse/påkjenning personen blir utsatt for og denne kan kanskje virke som en bagatell for andre? Når det gjelder lidelser og sympt., er det sagt at bak hver mann må det en kvinne til for at han skal oppsøke hjelpeapparatet, kan det gjelde også her, innenfor ei viss ramme, eller er det likt fordelt mellom menn og kvinner? At en lege fornekter sympt. på en alvorlig lidelse kan jo også ha med at han kjenner prognosene og de tøffe behandlingene mer enn andre da blir også traumet større? Hilde Jacobsen: Alle som velger legeyrket gjør det vel ikke p.g.a. de merker sympt. på at noe er somatisk galt med dem?!

  4. .‎..jeg mente selvfølgelig min egen skyldfølelse, den er så sterk at jeg fornekter en hver forbrytelse mot min person, i betydningen alt er min egen feil..good things happens to good people..det ordner seg for kjekke piker..og andre gode ordtak fra kloke mennesker. Dårlige ting hender meg, ergo er jeg et dårlig menneske og en dårlig pike! Heldigvis skal ondt fordrive ondt og de siste skal bli de første(Jesus). Godot ventet i 100 år..

  5. Til Lillian M. S. Hansen: Det er Culberg som sier det er påvist at leger tenderer til å benekte egen sykdom. Når WebPsykologen drar dette videre med å si at man i forlengelse av dette kan forestille seg at legeyrket henger sammen med angst for selv å bli syk, så blir det en type slutning jeg mener blir litt for enkel (og psykologiserende). På samme måte som jeg heller ikke tror at psykologer blir psykologer av angst for å bli psykisk syk eller at de tror at «jeg kan aldri bli psykisk syk for mitt fag er psykologi» (får vi håpe.. :) Mulig det noen ganger kan være noe i dette, men tror ikke man kan generalisere sånn. Jeg vet ikke, men tror kanskje at legers (og også sykepleiere) tendens til å fornekte egne symptomer på sykdom, og utsette å søke hjelp, henger mer sammen med hjelperollen. De er vant til å være den som hjelper andre, og det å bytte rolle kan oppleves vanskelig og kan være forbundet med skam (selv om man mer enn noen burde vite bedre…)

  6. Takk for fine innspill! Vi tror selvfølgelig heller ikke på noen form for direkte eller entydig sammenheng mellom sykdomsangst og legeyrket, eller sykepleieryrket for den saks skyld. Setningen «jeg kan aldri bli syk for mitt fag er medisin», har jeg fra en sang, og da jeg skrev dette, blandet visst denne sangen seg inn i teksten. Irene nevner skyldfølelse, og det tror jeg absolutt er relevant i forhold til dette tema. Skyld er en smertefull følelse vi tidvis strekker oss langt for å unngå. Det plutselige dødsbudskapet synes jeg også er et veldig relevant eksempel på hvordan forsvarsmekanismene holder de kraftigste følelsene litt på avstand for å unngå et sammenbrudd. Hvorfor psykologer velger nettopp dette yrket, er sannsynligvis også et komplekst tema, men synes forslaget til Hilde er artig :-)

Legg igjen et svar