Psykologisk teori som hersketeknikk
Skrevet av: Psykolog Sondre Risholm Liverød
I sosiale sammenhenger har vi en del uskrevne regler vi bør forholde oss til. De sosiale kodene kalles av og til for konvensjoner. Slike konvensjoner passer på at vi forholder oss til visse spilleregler i sosialt samvær med andre. Uten disse underforståtte sosiale føringene, risikerer man ubehagelige situasjoner hvor mennesker kommer til å uttrykke seg uten hensyn til den andres følelser eller fornemmelse for situasjonen. For mange vil et sosialt samspill uten visse regler og føringer oppleves som svært utrygt.
Kanskje har du opplevd samtaler med mennesker som bryter de sosiale spillereglene. Istedenfor å lytte til innholdet i det du forteller, begynner de å kommentere på måten du snakker på, følelsene som ligger bak det du forteller eller din personlige stil eller fremtoning i den aktuelle situasjonen. En kommentar som plutselig endrer fokus i samtalen på denne måten, kan lett oppleves ubehagelig.
La oss se på et eksempel. Jørgen forteller en venn om noe som interesserer ham veldig. Han blir ivrig og ønsker å formidle sitt budskap rundt et tema han brenner for. Han øker tempo og tonen i språket blir kraftigere. Plutselig bryter vennen inn i fortellingen og påpeker at Jørgen virker sint. ”Se på deg selv, du virker direkte aggressiv” Jørgen forstår ikke dette, ettersom tema han diskuterer gjør ham ivrig og interessert, snarere enn sint eller aggressiv. Vennens kommentar bryter med den aktuelle diskusjonens form, og et øyeblikk blir det en ukomfortabel stemning. Jørgen demper seg og fortsetter sitt resonnement, men vennen blir ved med kommentarer om Jørgens fremtoning, og unnlater dermed å delta i selve diskusjonen. Etter hvert blir Jørgen irritert fordi det virker som om vennen har lukket ørene fullstendig for innholdet i hans argumenter. Jørgen får ingen respons på det han sier, men blir stadig analysert på sin person, væremåte og spekulasjoner rundt hans underliggende følelser og motiver. Jørgen opplever dette som et ufint overtramp, og gradvis går han fra å være ivrig og interessert, til nettopp å bli irritert.
Sett utenifra er det tydelig at Jørgen er så oppslukt av sin interesse for tema, at han ikke legger merke til at vennen blir såret. Det er snakk om religion og politikk, og Jørgens innspill har kommet på tvers av vennens overbevisninger. Vennen blir sint, men vil ikke identifisere seg med disse følelsene. Sinne fører til at man mister ansikt og det virker direkte uakseptabelt i den pågjeldende diskusjonen. Istedenfor å erkjenne sitt eget sinne, tilskrives dette sinne feilaktig Jørgen, noe som skaper en stor forvirring i situasjonen.
I et psykologisk språk vil man kalle dette for projeksjon. Projeksjon er en psykisk forsvarsmekanisme hvor man feilaktig tilskriver andre sine egne uerkjente følelser, impulser eller tanker. For å unngå en erkjennelse av følelsene, plasseres de altså hos den andre, og gjerne en person som vedkommende føler seg truet av, men samtidig har en nær forbindelse til.
Vennen i eksemplet over følte seg overkjørt av Jørgens argumenter. Han ble krenket av Jørgens meninger, og han klarte ikke å formulere sine motargumenter og forholde seg til sak. Uten at Jørgen merket overgangen, ble samtalen personlig. Skifte fra sak til person kunne vært helt uproblematisk dersom vennen hadde gitt sine emosjonelle reaksjoner til kjenne på en åpen måte: ”Jeg blir litt lei meg og litt irritert når du argumenterer på denne måte”. Dermed kunne Jørgen tatt hensyn til dette, beklaget seg og sørget for å være mer oppmerksom på vennens følelsesmessige investeringer i tema. Det som derimot skjer, er at vennen ikke erkjenner sine emosjonelle konflikter, men isteden tilskriver Jørgen disse mer eller mindre uakseptable emosjonelle reaksjonene.
Det som gjør denne situasjonen ytterligere problematisk, er at vennen til Jørgen arbeider innenfor psykisk helse, og han har derfor til en viss grad kjennskap til psykologisk teori. For å klarere seg selv ut av situasjonen, begynner han å analysere Jørgen og identifisere de uakseptable følelsene, tankene og impulsene som egentlig har sitt opphav i ham selv. Vennen unnlater å erkjenne at han selv er ansvarlig for mye av det emosjonelle materialet, men gjenkjenner det isteden hos Jørgen og påpeker det på en slags ”psykoanalytisk” eller ”hobbypsykologisk” måte, noe som selvfølgelig er et stort overtramp. Han bryter med alle de sosiale konvensjonene, endrer fokus fra innhold til form og avkler Jørgen med et psykologisk språk som er vanskelig eller umulig å forsvare seg imot. Jørgens anklages for en voldsom aggresjon, og da vennen ikke gir seg, blir Jørgen etter hvert irritert og sint. Dermed får vennen ”rett” i sine invaderende psykologiske analyser.
Cullberg (1999) relaterer ovenstående fenomen nettopp til den psykiske forsvarsmekanismen som kalles projeksjon. Innenfor psykisk helse refererer man tidvis til et fenomen hvor psykodynamisk teori brukes som ”hersketeknikk”. Poenget er at mennesker som introduseres for dynamiske psykologiske teorier og kunnskap om ulike psykiske mekanismer, ikke bruker denne kunnskapen til å utforske seg selv og sin egen personlighet, men isteden bruker sin nyervervede viten til å ”diagnostisere” og eventuelt ”kritisere” kollegaer. Man ser også eksempler på at nykommere i faget benytter sin viten til å uttale seg om partnerens eller venners psykologiske makeup. I verste fall vinner vedkommende diskusjoner og uoverensstemmelser ved hjelp av et psykologisk språk som motparten ikke kjenner eller ikke kan forsvare seg mot. En slik (mis)bruk av psykologisk kunnskap kan gi mistanke om at vedkommende gjenfinner en del av sine gen emosjonelle konflikter i andre, og på den måten unngår å utforske sine egne feil og mangler ved å sette andre under en ”psykologisk lupe”.
Når psykologisk kunnskap brukes på denne måten, misbrukes faget på verst tenkelig vis. Psykologien blir til et usynlig sverd hvor man ved hjelp av retoriske finurligheter angriper andre for noe man selv er ansvarlig for, men ikke våger å erkjenne.
Mer generelt kan man også se eksempler på at psykologisk teori brukes som en form for hersketeknikk i situasjoner hvor noen plutselig endrer ”nivå” i samtalen. Fra å diskutere et tema, unngår den ene parten å respondere adekvat, men begynner isteden å kommentere måten man snakker på, personlig stil eller kommer med en form for fortolkning av den andres motiver og følelser. Da bryter man med de uskrevne sosiale spillereglene, skaper en litt utrygg situasjon hvor vedkommende selv har tatt makten fordi han mestrer et språk og en teori som har analyserende egenskaper. Min mening er at dette er forredere av psykologifaget, totalt misforstått bruk av psykologi på en måte som ikke tjener annet enn personens markerings- og maktbehov. Psykologi handler om evnen til å skape trygge relasjoner, forstå seg selv utenfra og andre innenfra, empati, varme og innsikt på en måte som løfter mennesker, ikke stiller dem opp med ryggen mot veggen.
Muligens burde man hatt et slags psykologipoliti som avskilter terapeuter som misbruker sitt fag på denne måten. Men problemet er at det hele tiden er snakk om ganske subtile dynamikker som ofte er svært vanskelig å identifisere.
Under kategorien “forsvarsmekanismer” skriver vi flere artikler om psykens ulike strategier for å beskytte seg mot indre og ytre stressfaktorer og emosjonelt ubehag. Noen ganger fører det psykiske forsvaret til sjelefred, mens andre ganger ender det med store problemer og psykopatologi.
Kurs i selvutvikling
WebPsykologen holder kurs og workshops som nettopp handler om hvordan vi utvikler oss som mennesker og hvordan vi selv kan bidra til å leve et rikere og mer tilfredsstillende liv. Psykiske forsvarsmekanismer er en sentral del av dette kurset ettersom vi mener at kjenneskap til menneskets forsvarsmekanismer både er viktig for vår egen del og vår forståelse av mellommenneskelige relasjoner. Foreløpig holder vi selvutviklingskurs i Kristiansand annen hver måned, men vi påtar oss også andre oppdrag rundt om i landet. Kursene kan holds for vennegjenger, kolleger, firmaer eller ledergrupper. Vi har laget en oversikt over kurstilbudene her, men som sagt kan vi skreddersy ulike tilbud etter behov. Ønsker du en dag eller en kveld med psykologi presentert på en anvendelig måte, må du gjerne ta kontakt.
Kilder
Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)
Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.)
Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Copyright © 2011 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
