Passiv aggresjon

Bak en fasade av tilsynelatende vennlighet, kan den passivt aggressive personen skjule fiendtlige følelser som kun uttrykkes indirekte og tilsløret. De inntar ofte offerposisjonen og føler seg skuffet over andre.

I forhold til terapi og selvutvikling snakker den eksistensielle psykoterapeuten Irvin Yalom om å uttrykke frustrasjon før den utvikler seg til sinne og aggresjon. Psykisk sunnhet handler i mange sammenhenger om å tåle, forstå og uttrykke sine følelser. Men som mennesker opplever vi av og til at følelser er uakseptable eller forbudte, og i slike situasjoner hjelper de psykiske forsvarsmekanismene oss med å holde de ubehagelige følelsene på avstand. Frustrasjon, sinne, irritasjon og raseri er ulike varianter av de aggressive følelsene. For mange mennesker er disse følelsene forbundet med ubehag, og man kan ha lært at sinne tilhører de nedrigste følelsene og at aggresjon er sosialt uakseptabelt. Dermed finnes det mange mennesker som bruker et helt liv på å unngå sinne, men på den måten undertrykker man en svært viktig komponent i livet. Sinne forteller oss at noe er galt, og kraften i denne følelsen skal hjelpe oss til å gjøre noe med problemet. På mange måter er det sinne som skaper engasjement i livet. Det er de kraftfulle følelsene som motiverer oss til handling og initierer forandring. Dersom vi i liten grad tolererer eller aksepterer vårt eget sinne, og de ulike forsvarsmekanismene holder disse følelsene fra livet, er depresjon og likegyldighet ofte prisen vi betaler. Selv om de ubevisste mekanismene i psykens forsvarsverk holder frustrasjon og sinne på avstand, kommer følelsene likevel til uttrykk på en eller annen måte. Noen holder følelsene inni seg, noe som ofte skaper en indre uro og fører til at vi spenner musklene i nakkepartiet mer enn normalt. Det kan videre avstedkomme kroppslige plager. Det emosjonelle trykket, som ikke finner sitt uttrykk i språket og sunn selvhevdelse, kan også påvirke blodtrykket og hjertet på negative måter.

I denne artikkelen skal vi se på en forsvarsmekanisme som kalles passiv aggresjon. Dette er en mekanisme som handler om vrede og irritasjon uttrykt på en tilsløret måte. Ved denne typen psykisk forsvar håndterer individet følelsesmessige konflikter, indre eller ytre stressfaktorer, ved å uttrykke motstand og sinne mot andre på en indirekte måte. Passiv aggresjon skjuler seg bak en fasade av tilsynelatende velvilje, men bak fasaden ligger det uvilje og motstand mot andre. Det er ikke alltid så lett å oppdage dette. Man ser at personen smiler, men likevel har man en magefølelse eller diffus anelse om at noe er galt. Man kan selv komme til å bli irritert på den passiv aggressive personen, uten helt å vite hvorfor. Passiv aggresjon handler altså om at fiendtlige eller sinte følelser overfor andre uttrykkes indirekte, tilsløret og uten selvhevdelse. Passiv aggresjon oppstår ofte når personen utsettes for krav, eller det forventes at vedkommende handler selvstendig. Det opptrer også når personen føler seg skuffet over andre som ikke har bidratt i tråd med personens egne forventninger om å bli hjulpet. Det hender at mennesker med passivt aggressive tendenser har en stilltiende oppfattelse av at de har krav på andres hjelp og støtte, men de ber ikke selv om hjelp, og blir skuffet og innbitt når de opplever at andre svikter. Gjennom passiv aggresjon får altså sinne sitt utløp på en passiv måte. Det skaper ofte misstemning og ubehag i mellommenneskelige situasjoner, og det kan være vanskelig å forholde seg til fordi man ikke helt klarer å sette fingeren på hva som ligger bak den ”dårlige stemningen”.

Forsvarsmekanismer beskytter mennesket mot indre konflikter og følelsesmessig ubehag, men av og til kan det føre til vanskeligheter og psykiske problemer. Passiv aggresjon fører ofte til relasjonelle problemer, og dersom den passivt aggressive atferden opptrer ofte, kan man snakke om et karaktertrekk eller et personlighetstrekk. Det gir seg utslag i negativitet og en stadig motstand mot å følge opp forventninger og plikter i mellommenneskelige eller yrkesmessig situasjoner. Passiv aggresjon kan også manifestere seg som lært hjelpeløshet, sommel, stahet, bitterhet og en tendens til å trenere, utsette eller unngå egne oppgaver i samarbeid med andre. Man kan også oppleve at passivt aggressive mennesker er tvetydige eller snakker kryptisk. Dette er et fenomen som skaper en følelse av utrygghet hos andre, og dermed har den funksjonen at det skjuler personens egen usikkerhet. Passiv aggressive personer har i tillegg en tendens til å gå inn i offerrollen. Istedenfor å erkjenne egne svakheter, har vedkommende en tendens til å klandre andre for sine egne feil. Personer som henfaller til passiv aggressiv atferd, har ofte erfart at de kan forvente seg straff, frustrasjon eller skuffelse hvis de uttrykker sine følelser eller behov direkte, spesielt til mennesker som har makt eller autoritet. Dermed opptrer ofte passiv aggresjon mest i hierarkiske relasjoner. Fiendtlighet uttrykkes passivt gjennom en holdning om at personen er berettiget til nettopp det han ikke ber om, eller at andre må ta spesielt hensyn til ham, selv om dette heller ikke begrunnes eller uttrykkes. Denne stilltiende og bakenforliggende holdningen skaper kaos og uoversiktlige mellommenneskelige relasjoner, og personen finner ofte en viss tilfredsstillelse i den frustrasjonen den passivt aggressive atferden forvolder andre. Sinne som uttrykkes passivt gjennom en stilltiende, urimelig atferd, nølende holdninger, glemsomhet, unnvikelse og tvetydighet er måter som den passivt aggressive personen henfaller til for å uttrykke følgende:

  • En overbevisning om at han eller hun har rett til å forbli passive, samtidig som de forventer at egne behov blir tilfredsstilt.
  • På overflaten virker de joviale og velmenende, mens oppførsel og handling signaliserer noe annet. På den måten unngår man å uttrykke følelser, behov og sinne på en direkte måte.
  • Sinne rettet mot dem som stiller krav, uttrykkes gjennom en dulgt motvilje, noe som irriterer andre, men gir den passivt aggressive personen en viss tilfredsstillelse og følelse av hevn, selv om det er ødeleggende for personens sosiale forbindelser.
  • I ekstreme tilfeller hender det at personen vender sinne og motstanden 180 grader. Det vil si at han eller hun rakker ned på seg selv, mens de roser den andre på en overdreven måte. ”Ja, du er jo så flink til alt mulig, mens jeg er en stor fiasko”. På denne måten skaper de en ubekvem situasjon for den andre, som ofte kommer til å gjøre febrilske forsøk på å utjevne forholdet. Denne påtatte forvrengningen skaper en skjev mellommenneskelig balanse, som egentlig kontrolleres av den passivt aggressive personen, og gjennom denne typen kontroll kommer de den andre til livs.

Hvordan oppdager man passiv aggresjon?

Freud mente at terapi og selvutvikling handlet om å gjøre det ubevisste bevisst. Hensikten med disse artiklene er å skape mer bevissthet rundt menneskets forsvarsmekanismer, og på den måten skape større muligheter for selvinnsikt og forståelse for de subtile elementene i forholdet mellom mennesker. Mer innsikt kan i noen tilfeller anspore til forandring, og derfor vil vi liste opp noen områder hvor man kan ”avsløre” eller ”oppdage” den passivt aggressive atferden, og på den måte verge seg fra det, enten om man selv har passivt aggressive tendenser, eller har forhold hvor passiv aggresjon er fremtredende. Følgende er altså en liste over “tegn” på passiv aggressiv atferd.

  • Man opplever at en person ved flere tilfeller har vært treg, overskredet tidsfrister eller vært nølende. Det kan handle om at vedkommende er kronisk sen eller glemmer ting, noe som her forstås som en indirekte måte å straffe andre på.
  • Den passivt aggressive personen frykter konkurranse.
  • Den passivt aggressive personen frykter også avhengighet og de frykter intime forhold. Personen har ofte problemer med å stole på andre, noe som også gjør at de unngår å bli nært knyttet til noen.
  • Passiv aggressive personer forsømmer stadig vekk å spørre andre om den hjelpen de behøver. På sett og vis synes de å foretrekke den posisjonen hvor de kan beklage seg over at andre svikter (offerrollen)
  • Personen er utadtil vennlig, men når han eller hun presses til å utføre en oppgave eller samarbeide, viser det seg at vedkommende egentlig trenerer ethvert samarbeid, unngår å ta sin del av oppgaven og opptrer lite hjelpsomt. Ofte hører man unnskyldninger som begrunner hvorfor de ikke kan bidra i den pågjeldende oppgaven.
  • Personen veksler mellom en slags fiendtlig trass og anger.
  • Personen kan i første omgang fremstå som imøtekommende, men gradvis opplever man en større grad av mutthet bak en vegg av kverulerende argumentasjon. Denne argumentasjonen tjener ofte som en stadfestelse av egen ulykke og andres ignoranse eller mangel på medfølelse. I en situasjon hvor den passivt aggressive personen har følt seg forbigått, kan vedkommende eksempelvis uttrykke det på denne måten: ”De glemte meg som vanlig, men det er ikke så farlig. Jeg er vant til å bli glemt og takler det fint.” Underforstått at de misliker sterkt å føle seg forbigått, og at de nærer et stort sinne mot de som har sviktet.
  • En person som stadig henfaller til passiv aggresjon kan ofte fortelle om episoder hvor han eller hun forfølger noen muligheter som garantert vil gi det minst tilfredsstillende resultatet for vedkommende selv. Sett utenfra er det altså åpenbart at de gjør valg som fører til et svært uheldig utfall, og spørsmålet er i så henseende hva som motiverer de i denne negative retningen. Personer som ”velger” seg inn i ”ulykke” gjør det som regel i sammenheng med at de er sinte på noen. Dette viser seg ved at de: – Påtar seg martyrrollen eller gjør seg unødvendig til martyr – De reagerer ikke når egne interesser er på spill – Personen oppfører seg fjollete og klovnete som respons på krav eller ønsker fra andre – De lar seg bli misforstått uten å tilstrebe en oppklaring av misforståelsen. Det kan tidvis føre til at de også unngår andres verdsettelse i situasjoner hvor det ville være naturlig, simpelthen fordi de forvirrer den andre slik at deres egen innsats undermineres og ikke verdsettes. Dermed befinner de seg igjen i en posisjon hvor andre ikke setter pris på eller berømmer deres innsats, og igjen kan man se at de finner en viss tilfredsstillelse i denne posisjonen hvor det senere kan kreves at man synes synd på dem fordi de ble ignorert. – Personen uttrykker sinne mot seg selv, men gjør det for å skade andre, som han er sint på. Når den passivt aggressive personen er sint, sørger han for å begå betydningsfulle feil for å mislykkes, og man kan ofte se at hensikten er å sette andre i en slags skyldbetyget posisjon ettersom de ikke grep inn med hjelp tidligere. – Ved stort og påtrengende sinne kan personen også være skjødesløs opp mot det selvdestruktive. Vedkommende mangler i så henseende normal forsiktighet ved for eksempel å glemme og ta livsviktig medisin som insulin, antihypertensiva, lithium eller lignende, noe som åpenbart har negative konsekvenser og plasserer personen i den ”stakkarslige” rollen hvor han eller hun blir den som ikke fikk nødvendig oppfølging.
  • Ofte vil man oppleve at passivt aggressive personer er på vakt. Man kan også få et inntrykk av at de stadig er ute etter å ”mele sin egen kake”.
  • Personen har en tendens til å utsette gjøremål i samarbeid med andre. De er nølende eller vegrer seg for å leve opp til forventninger, og når vedkommende først setter i gang, utføres oppgaven langsomt.
  • Man ser at den passivt aggressive personen ber om hjelp for sent på en slik måte at det sjenerer andre.

Passiv aggresjon er et handlingsforsvar på linje med utagering. Det betyr at personen forsøker å unngå den umiddelbare opplevelsen av sorg, skuffelse eller psykisk smerte, spesielt sinne, ved å håndtere indre følelsesmessige konflikter eller ytre stressfaktorer gjennom handling uten omtanke for konsekvensene. Ved passiv aggresjon kan man også se at personen får utløp for sitt sinne ved å unngå å handle som forventet eller påkrevd.

Kilde

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten & Sørensen, Per: Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. Psykoterapeutisk Forlag. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye, overlege ved Psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk Hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

23 KOMMENTARER

  1. Hvem velger så disse personlighetene om ikke den snille, oppofrende og alltid tilstedet ” flinke piken/gutten? ” Har neppe bruk for noen andre…….. Å leve tett med en person som innehar denne neg.egenskapen gir samme symptomer som offere…t til den dyssosiale opplever- utarming av sjelelivet, uten at jeg her skal stille noen diagnose, det har jeg ikke offentlige papirer på…….. men dette tror jeg bestemt er barn som har vært utsatt for omsorgssvikt- den dominerende forelder sammen med den passive og eller alene, som ikke tillot barnet å få ut frustrasjonen på en sunn og naturlig måte, omverden skulle tro de var litt bedre enn andre, slik at denne måtte lukke følelsene inni seg og senere ble de til en verkebyll overfor sin/sine nærmeste…….

  2. Takk for en flott og utrolig viktig artikkel! Ja, vi mennesker er sannelig sammensatte og, jeg er ikke et sekund i tvil- innenfor ei ramme, et produkt av fortiden og de nærmeste omsorgspersoner!

  3. Hørt om typen som planla, over lang tid, en 5 ukers ferietur, uten å ha inkludert sin kjæreste om reisa og som, da han kom hjem igjen, Inviterte henne på en koselig filmkveld for å vise hvor fantastisk denne turen hadde vært!!!? Da hun, for…ståelig nok, vendte seg mot han og spurte hva det var som fikk han til å tro at hun ønsket å se på dette, ble han veldig SKUFFET over at hun kunne være slik en gledesdreper………..

  4. Passiv aggresjon kan virkelig skape både negative og positive handlinger hos mennesker, noe som jeg finner interessant. Alle takler ulike situasjoner på forskjellige måter.

    Daglig ser jeg mennesker rundt meg som ikke takler eller skjønner livet. Det betyr at fleste parten av menneskene rundt meg, sett fra mine øyne, trenger å bli hjulpet…. En side av meg har virkelig lyst til å hjelpe dem, mens en annen side av meg har rett og slett lyst til å knuse dem. Måten jeg ankommer en hjelpeløs person på er å håne personen samtidig som jeg sjarmerer personen med humor. Personen jeg snakker med vil da føle tillit til meg samtidig som jeg får ut den passive aggresjonen i skjul.

    Alt i alt finnes det uendelige mange måter å takle en situasjon på og alle vil oppfatte situasjonen på sin egen måte. Spørsmålet er bare hvordan du behandler situasjonen og hvorfor, dette er det du må tenke over hvis du ønsker større kontroll over deg selv.

    Ha en god dag videre!

  5. Fantastisk beskrivende!
    Har levd med en partner som dette i 7.5 år, nå fikk jeg en god forklaring på alle merkverdige irrasjonelle handlinger og spriket mellom adferd og verbal kommunikasjon. Hvordan gjør man noe med det?

  6. Jeg har levd med en slik mann de siste 10 årene, og det er ikke til å komme fra at dette er krevende. Har brukt utrolig mye energi på i det hele tatt å forstå hva det er som foregår, og kjenner det tapper meg. Om noen har et råd for hvordan vi kan hjelpe en slik partner setter jeg stor pris på det.

  7. Dette var en veldig spennende artikkel. Min datter har dessverre en samboer som passer godt til denne beskrivelsen, og det er fortvilende. At beskrivelsen passer enda bedre på min sjef, kom som en overraskelse på meg. Men nå skjønner jeg hva som foregår – også på jobben.

  8. Hei. Tusen takk for en så utfyllende artikkel om passiv-aggresjon.
    Det er nettopp hva jeg sliter med og det sliter bokstavelig talt ut
    kjæresten min. Han er ordentlig tålmodig og det setter jeg sånn
    pris på.

    Jeg har innsett hva jeg faktisk gjør, hvordan jeg oppfører meg og
    hvordan jeg kommuniserer – etter at jeg kom i snakk med psykolog
    (gått til psykolog i ca 1,5år), men det tar fryktelig lang tid å gjøre noe
    med. Det er ikke noe som bare forsvinner, denne adferden vil være
    der, men den kan iallefall forbedres. Så lenge man innser sine egne
    problemer, så kan man ta tak i det. Jeg får sånn skyldfølelse etter
    min passive aggresjon, min manipulerende væremåte og det faktum
    at jeg kan få andre så utrolig forvirret.

    Jeg vet at jeg har langt igjen og jeg går i behandling på “ubegrenset tid”.
    Det er veldig bra at jeg endelig har innsett hva for en oppførsel jeg går rundt
    med og at det er noe som går utover andre mennesker, spesielt min kjæreste
    som er tett opp i meg. Jeg håper at jeg blir bedre med tiden, jeg vil aller helst
    klare dette uten medikamenter, men om det blir veldig vanskelig, så kan jeg
    i det minste vurdere det sterkt.

    Jeg er glad jeg har en kjæreste som elsker meg og som ikke gir opp.
    Han er skikkelig tøff!

  9. Bra beskrivelse av hva jeg har slitt med i mange år. Hvordan det ble slik er jeg ikke helt sikker på. Er utrolig tungt å leve slik. Har ingen venner, og har vanskelig for å stole på noen. Dessuten er det vanskelig for andre å stole på meg. En ting er sikker, dette skal jeg gjøre noe med. Føler at livskvaliteten kunne vært 9 hakk bedre.

  10. Jeg tenker at denne artikkelen er et godt eksempel på meningsløs lesing. Jeg lærte en gang av en overordnet: Kom ikke drassende til meg med problemer, det finnes det nok av. Med mindre du samtidig kommer med en løsning, da er du hjertelig velkommen. Denne artikkelen er for like proteksjonistisk som diagnosemanualene, den er bare egnet til å sette navn på et sett observerbare fenomener. Uten noen forklaring på hvordan man går fram for å løse problemet tolker jeg artikkelen som ren markedsføring, gjerne til og med villedende. Forfatteren lover absolutt ingen mulighet for å unnslippe. Er det rart man blir passivt aggressiv? Voff! Sleik sleik

  11. Leit at du opplever artikkelen på denne måten, Lasse. Vår idé (og vårt håp) i webpsykologen er at muligheten for vekst og utvikling blant annet handler om å bli mer bevisst på hva som foregår inni oss og mellom oss. Her på våre sider har vi sjelden noen konkrete forslag til konkrete løsninger på problemer, fordi som terapeuter har vi erfaring med at endring ofte er en lengre prosess som krever at vi øker vår bevisste oppmerksomhet. Alt det vi kan se ved oss selv, stripper vi på sett og vis for muligheten til å styre vårt liv. Negative tanker, mer eller mindre ubevisste forsvarsmekanismer og uavklarte følelser må gjøres om til objekt for vårt eget undersøkende blikk, og når vi ser vårt indre liv på denne måten, har vi en mulighet for å gjøre noe med det. Dette tenker vi er relevant for alle mennesker, da vi har erfaring med at det kan skape mer livsbevissthet og større (selv)innsikt, som i neste omgang har en positiv effekt i forhold til egen mental balanse og våre relasjoner til andre mennesker. Vi prøver derfor å skrive om de tingene som holder til i den mer skjulte ”underteksten” på våre liv, og kan forstyrre oss på måter som hindrer oss i å nå våre mål eller skape de relasjonene vi har behov for. Vi håper at slike artikler kan bidra til bevisstgjøring. Jeg vet ikke hva du hadde håpet å få igjen for å lese denne artikkelen, men jeg forstår at du ikke fikk det du var ute etter. Og din kommentar kan i alle fall ikke anklages for å være passivt aggressiv 🙂

  12. Interessant artikkel, men jeg leser den kritisk. Jeg mistenker at psykologene overtolker signaler. Man kan jo glemme ting fordi man er glemsk eller stresset. Man kan jo gjøre feil på grunn av manglende kompetanse, stress osv. Man kan utsette ting på grunn av sviktende arbeidskapasitet osv. Kanskje det hele bunner i et samspillsproblem, hvordan såkalt passivt agressive har en del atferdstrekk som utløser det hele, men hvor omgivelsenes respons blir en selvforsterkende faktor opp i det hele. Hvis jeg var en passiv agressiv person ville jeg lurt veldig på hvordan det kan være mulig å komme ut av det hele. For det virker som alt som skjer, alt den personen gjør blir tolket etter en stereotyp av denne type personlighet. Følgelig ville både personen selv og omgivelsene kunne virke lammende i forhold til å bedre situasjonen.
    Når dette er sagt, er det ikke slik at jeg avviser tilstanden. Jeg formoder at det ligger en hel del seriøs forskning bak.

  13. Kjenner igjen en haug symptomer, spesielt det med å levere på tid og at avmakt gir seg utslag i (passive) måter å dominere et forhold på.
    ANGST for konkurranse kjenner jeg også på den måte at jeg sjelden griper mulighetene for bedring av egen situasjon, selv om jeg har mye utdanning bak meg er jeg paradoksalt nok på et overlevelsesstadium fremdeles.

  14. Jeg synes artikkelen var veldig interessant. Nå skjønner jeg hvorfor noen har oppført seg urimelig og trenerende på jobben. Jeg kjenner igjen den ulne, vemmelige åndsatmosfæren som oser av motvilje uten at det er noe konkret å henge det på. Den er destruktiv. Jeg har opplevd oppførsel som var et skoleeksempel på det som beskrives ovenfor. Det ble så ille at jeg sa opp drømmejobben. Jeg måtte hele tiden være ansvarlig overfor ledelsen for oppgaver som ikke ble utført, og opplevde å få ord på meg for å være en mellomsjef som ikke ønsket at de ansatte skulle ha ordentlige arbeidsverktøy/arbeidtid u name it. At visse personer trengte utstyr ble aldri kommunisert til meg. Jeg ble bare stemplet som ond som ikke umiddelbart forsto alle urimelige forventninger. Engangsforeteelser av denne art er jo greit. Men jeg endte opp med å være usikker på hva som ble det neste, og miste troen på meg selv. Det måtte jo være noe fryktelig galt jeg ikke oppfattet. Nå skjønner jeg at jeg ble utsatt for passiv aggressivitet fra mennesker som skulle ønske å ha min jobb. Jeg synes det er veldig bra å kunne lese seg til slikt på nettet, og at dere legger ut denne typen artikler. Takk.
    Og ALL medlidenhet med dere som blir utsatt for dette i deres eget hjem. Heller en real skyllebøtte enn årevis med destruktivitet.
    Ps. Slik jeg ser det er det helt normalt å være treig med eks innelvering av oppgaver eller trøtt uten av den grunn å være passivt aggressiv.

  15. Fy og fy.Kjenner en stor stein falle fra hjertet.
    Slikt har jeg levd i alt for mange år,er så uendelig glad for at jeg ikke har det slikt lenger.Snakket med han på telefon i sted.Fortsatt er det kun han som tells.Null selvinnsikt.Men han klarte ikke få meg til å gråte i ettertid av telefon samtalen.Det må jo være en styrke,i og med at han har holdt helvette de siste fire årene.Samlivsbrudd.
    Noen mennesker har bare alt for lite å gjøre om dagene.Ikke synd i dem.Bare trist.Spesielt ettersom de har etterkommere.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here