Webpsykologen - Psykologi på Nett

Passiv aggresjon

Skrevet av: Sondre Risholm Liverød

01.06.2011 | Kategori: Artikler, Forsvarsmekanismer | 7 kommentarer

passiv aggressivI forhold til terapi og selvutvikling snakker den eksistensielle psykoterapeuten Irvin Yalom om å uttrykke frustrasjon før den utvikler seg til sinne og aggresjon. Psykisk sunnhet handler i mange sammenhenger om å tåle, forstå og uttrykke sine følelser. Men som mennesker opplever vi av og til at følelser er uakseptable eller forbudte, og i slike situasjoner hjelper de psykiske forsvarsmekanismene oss med å holde de ubehagelige følelsene på avstand. Frustrasjon, sinne, irritasjon og raseri er ulike varianter av de aggressive følelsene. For mange mennesker er disse følelsene forbundet med ubehag, og man kan ha lært at sinne tilhører de nedrigste følelsene og at aggresjon er sosialt uakseptabelt. Dermed finnes det mange mennesker som bruker et helt liv på å unngå sinne, men på den måten undertrykker man en svært viktig komponent i livet. Sinne forteller oss at noe er galt, og kraften i denne følelsen skal hjelpe oss til å gjøre noe med problemet. På mange måter er det sinne som skaper engasjement i livet. Det er de kraftfulle følelsene som motiverer oss til handling og initierer forandring. Dersom vi i liten grad tolererer eller aksepterer vårt eget sinne, og de ulike forsvarsmekanismene holder disse følelsene fra livet, er depresjon og likegyldighet ofte prisen vi betaler.

 

Selv om de ubevisste mekanismene i psykens forsvarsverk holder frustrasjon og sinne på avstand, kommer følelsene likevel til uttrykk på en eller annen måte. Noen holder følelsene inni seg, noe som ofte skaper en indre uro og fører til at vi spenner musklene i nakkepartiet mer enn normalt. Det kan videre avstedkomme kroppslige plager. Det emosjonelle trykket, som ikke finner sitt uttrykk i språket og sunn selvhevdelse, kan også påvirke blodtrykket og hjertet på negative måter. I denne artikkelen skal vi se på en forsvarsmekanisme som kalles passiv aggresjon. Dette er en mekanisme som handler om vrede og irritasjon uttrykt på en tilsløret måte. Ved denne typen psykisk forsvar håndterer individet følelsesmessige konflikter, indre eller ytre stressfaktorer, ved å uttrykke motstand og sinne mot andre på en indirekte måte. Passiv aggresjon skjuler seg bak en fasade av tilsynelatende velvilje, men bak fasaden ligger det uvilje og motstand mot andre. Det er ikke alltid så lett å oppdage dette. Man ser at personen smiler, men likevel har man en magefølelse eller diffus anelse om at noe er galt. Man kan selv komme til å bli irritert på den passiv aggressive personen, uten helt å vite hvorfor.

       

Passiv aggresjon handler altså om at fiendtlige eller sinte følelser overfor andre uttrykkes indirekte, tilsløret og uten selvhevdelse. Passiv aggresjon oppstår ofte når personen utsettes for krav, eller det forventes at vedkommende handler selvstendig. Det opptrer også når personen føler seg skuffet over andre som ikke har bidratt i tråd med personens egne forventninger om å bli hjulpet. Det hender at mennesker med passivt aggressive tendenser har en stilltiende oppfattelse av at de har krav på andres hjelp og støtte, men de ber ikke selv om hjelp, og blir skuffet og innbitt når de opplever at andre svikter. Gjennom passiv aggresjon får altså sinne sitt utløp på en passiv måte. Det skaper ofte misstemning og ubehag i mellommenneskelige situasjoner, og det kan være vanskelig å forholde seg til fordi man ikke helt klarer å sette fingeren på hva som ligger bak den ”dårlige stemningen”.

 

Forsvarsmekanismer beskytter mennesket mot indre konflikter og følelsesmessig ubehag, men av og til kan det føre til vanskeligheter og psykiske problemer. Passiv aggresjon fører ofte til relasjonelle problemer, og dersom den passivt aggressive atferden opptrer ofte, kan man snakke om et karaktertrekk eller et personlighetstrekk. Det gir seg utslag i negativitet og en stadig motstand mot å følge opp forventninger og plikter i mellommenneskelige eller yrkesmessig situasjoner. Passiv aggresjon kan også manifestere seg som lært hjelpeløshet, sommel, stahet, bitterhet og en tendens til å trenere, utsette eller unngå egne oppgaver i samarbeid med andre. Man kan også oppleve at passivt aggressive mennesker er tvetydige eller snakker kryptisk. Dette er et fenomen som skaper en følelse av utrygghet hos andre, og dermed har den funksjonen at det skjuler personens egen usikkerhet. Passiv aggressive personer har i tillegg en tendens til å gå inn i offerrollen. Istedenfor å erkjenne egne svakheter, har vedkommende en tendens til å klandre andre for sine egne feil.

 

Personer som henfaller til passiv aggressiv atferd, har ofte erfart at de kan forvente seg straff, frustrasjon eller skuffelse hvis de uttrykker sine følelser eller behov direkte, spesielt til mennesker som har makt eller autoritet. Dermed opptrer ofte passiv aggresjon mest i hierarkiske relasjoner. Fiendtlighet uttrykkes passivt gjennom en holdning om at personen er berettiget til nettopp det han ikke ber om, eller at andre må ta spesielt hensyn til ham, selv om dette heller ikke begrunnes eller uttrykkes. Denne stilltiende og bakenforliggende holdningen skaper kaos og uoversiktlige mellommenneskelige relasjoner, og personen finner ofte en viss tilfredsstillelse i den frustrasjonen den passivt aggressive atferden forvolder andre.

 

Sinne som uttrykkes passivt gjennom en stilltiende, urimelig atferd, nølende holdninger, glemsomhet, unnvikelse og tvetydighet er måter som den passivt aggressive personen henfaller til for å uttrykke følgende:

 

  • En overbevisning om at han eller hun har rett til å forbli passive, samtidig som de forventer at egne behov blir tilfredsstilt.
  • På overflaten virker de joviale og velmenende, mens oppførsel og handling signaliserer noe annet. På den måten unngår man å uttrykke følelser, behov og sinne på en direkte måte.
  • Sinne rettet mot dem som stiller krav, uttrykkes gjennom en dulgt motvilje, noe som irriterer andre, men gir den passivt aggressive personen en viss tilfredsstillelse og følelse av hevn, selv om det er ødeleggende for personens sosiale forbindelser.
  • I ekstreme tilfeller hender det at personen vender sinne og motstanden 180 grader. Det vil si at han eller hun rakker ned på seg selv, mens de roser den andre på en overdreven måte. ”Ja, du er jo så flink til alt mulig, mens jeg er en stor fiasko”. På denne måten skaper de en ubekvem situasjon for den andre, som ofte kommer til å gjøre febrilske forsøk på å utjevne forholdet. Denne påtatte forvrengningen skaper en skjev mellommenneskelig balanse, som egentlig kontrolleres av den passivt aggressive personen, og gjennom denne typen kontroll kommer de den andre til livs.

 

 

Hvordan oppdager man passiv aggresjon?

 

Freud mente at terapi og selvutvikling handlet om å gjøre det ubevisste bevisst. Hensikten med disse artiklene er å skape mer bevissthet rundt menneskets forsvarsmekanismer, og på den måten skape større muligheter for selvinnsikt og forståelse for de subtile elementene i forholdet mellom mennesker. Mer innsikt kan i noen tilfeller anspore til forandring, og derfor vil vi liste opp noen områder hvor man kan ”avsløre” eller ”oppdage” den passivt aggressive atferden, og på den måte verge seg fra det, enten om man selv har passivt aggressive tendenser, eller har forhold hvor passiv aggresjon er fremtredende. Følgende er altså en liste over “tegn” på passiv aggressiv atferd. 

 

  • Man opplever at en person ved flere tilfeller har vært treg, overskredet tidsfrister eller vært nølende. Det kan handle om at vedkommende er kronisk sen eller glemmer ting, noe som her forstås som en indirekte måte å straffe andre på.
  • Den passivt aggressive personen frykter konkurranse.
  • Den passivt aggressive personen frykter også avhengighet og de frykter intime forhold. Personen har ofte problemer med å stole på andre, noe som også gjør at de unngår å bli nært knyttet til noen.
  • Passiv aggressive personer forsømmer stadig vekk å spørre andre om den hjelpen de behøver. På sett og vis synes de å foretrekke den posisjonen hvor de kan beklage seg over at andre svikter (offerrollen)
  • Personen er utadtil vennlig, men når han eller hun presses til å utføre en oppgave eller samarbeide, viser det seg at vedkommende egentlig trenerer ethvert samarbeid, unngår å ta sin del av oppgaven og opptrer lite hjelpsomt. Ofte hører man unnskyldninger som begrunner hvorfor de ikke kan bidra i den pågjeldende oppgaven.
  • Personen veksler mellom en slags fiendtlig trass og anger.
  • Personen kan i første omgang fremstå som imøtekommende, men gradvis opplever man en større grad av mutthet bak en vegg av kverulerende argumentasjon. Denne argumentasjonen tjener ofte som en stadfestelse av egen ulykke og andres ignoranse eller mangel på medfølelse. I en situasjon hvor den passivt aggressive personen har følt seg forbigått, kan vedkommende eksempelvis uttrykke det på denne måten: ”De glemte meg som vanlig, men det er ikke så farlig. Jeg er vant til å bli glemt og takler det fint.” Underforstått at de misliker sterkt å føle seg forbigått, og at de nærer et stort sinne mot de som har sviktet.
  • En person som stadig henfaller til passiv aggresjon kan ofte fortelle om episoder hvor han eller hun forfølger noen muligheter som garantert vil gi det minst tilfredsstillende resultatet for vedkommende selv. Sett utenfra er det altså åpenbart at de gjør valg som fører til et svært uheldig utfall, og spørsmålet er i så henseende hva som motiverer de i denne negative retningen. Personer som ”velger” seg inn i ”ulykke” gjør det som regel i sammenheng med at de er sinte på noen. Dette viser seg ved at de:
    - Påtar seg martyrrollen eller gjør seg unødvendig til martyr
    - De reagerer ikke når egne interesser er på spill
    - Personen oppfører seg fjollete og klovnete som respons på krav eller ønsker fra andre
    - De lar seg bli misforstått uten å tilstrebe en oppklaring av misforståelsen. Det kan tidvis føre til at de også unngår andres verdsettelse i situasjoner hvor det ville være naturlig, simpelthen fordi de forvirrer den andre slik at deres egen innsats undermineres og ikke verdsettes. Dermed befinner de seg igjen i en posisjon hvor andre ikke setter pris på eller berømmer deres innsats, og igjen kan man se at de finner en viss tilfredsstillelse i denne posisjonen hvor det senere kan kreves at man synes synd på dem fordi de ble ignorert.
    - Personen uttrykker sinne mot seg selv, men gjør det for å skade andre, som han er sint på. Når den passivt aggressive personen er sint, sørger han for å begå betydningsfulle feil for å mislykkes, og man kan ofte se at hensikten er å sette andre i en slags skyldbetyget posisjon ettersom de ikke grep inn med hjelp tidligere.
    - Ved stort og påtrengende sinne kan personen også være skjødesløs opp mot det selvdestruktive. Vedkommende mangler i så henseende normal forsiktighet ved for eksempel å glemme og ta livsviktig medisin som insulin, antihypertensiva, lithium eller lignende, noe som åpenbart har negative konsekvenser og plasserer personen i den ”stakkarslige” rollen hvor han eller hun blir den som ikke fikk nødvendig oppfølging.
  • Ofte vil man oppleve at passivt aggressive personer er på vakt. Man kan også få et inntrykk av at de stadig er ute etter å ”mele sin egen kake”.
  • Personen har en tendens til å utsette gjøremål i samarbeid med andre. De er nølende eller vegrer seg for å leve opp til forventninger, og når vedkommende først setter i gang, utføres oppgaven langsomt.
  • Man ser at den passivt aggressive personen ber om hjelp for sent på en slik måte at det sjenerer andre.

 

Passiv aggresjon er et handlingsforsvar på linje med utagering. Det betyr at personen forsøker å unngå den umiddelbare opplevelsen av sorg, skuffelse eller psykisk smerte, spesielt sinne, ved å håndtere indre følelsesmessige konflikter eller ytre stressfaktorer gjennom handling uten omtanke for konsekvensene. Ved passiv aggresjon kan man også se at personen får utløp for sitt sinne ved å unngå å handle som forventet eller påkrevd.

 

 

Anbefalt litteratur

 

Forsvarsmekanismer er et begrep som stammer fra den dynamiske og psykoanalytiske tradisjonen. Dynamisk psykologi betyr psykologiske teorier som legger vesentlig vekt på drivkreftene bak det vi gjør og foretar oss i livet. Hvorfor tenker, føler og handler vi slik vi gjør? Hvordan skapes vi som mennesker og hvordan påvirker tidligere erfaringer våre liv her og nå. Det handler om forholdet mellom det ubevisste og det bevisste, og alle de konfliktene som oppstår i individet og i relasjoner mellom mennesker. For dem som er interessert i forståelsen av mennesket innenfor en slik referanseramme, vil jeg anbefale Dynamisk psykiatri i teori og praksis (1999) av Johan Cullberg (professor i psykiatri). Denne boken gir en glimrende innføring i dynamisk psykologi, og boken er spekket med eksempler som gjør den spennende og lett tilgjengelig for de fleste.

 

 

Kurs i selvutvikling

 

WebPsykologen holder kurs og workshops som nettopp handler om hvordan vi utvikler oss som mennesker og hvordan vi selv kan bidra til å leve et rikere og mer tilfredsstillende liv. Psykiske forsvarsmekanismer er en sentral del av dette kurset, ettersom vi mener at kjenneskap til menneskets forsvarsmekanismer både er viktig for vår egen del og vår forståelse av mellommenneskelige relasjoner. Foreløpig holder vi selvutviklingskurs i Kristiansand annen hver måned, men vi påtar oss også andre oppdrag rundt om i landet. Kursene kan holds for vennegjenger, kolleger, firmaer eller ledergrupper. Vi har laget en oversikt over kurstilbudene her, men som sagt kan vi skreddersy ulike tilbud etter behov. Ønsker du en dag eller en kveld med psykologi presentert på en anvendelig måte, må du gjerne ta kontakt.

 

 

Kilde

 

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten & Sørensen, Per: Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. Psykoterapeutisk Forlag. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye, overlege ved Psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk Hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

Copyright © 2011 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Skriv ut denne artikkelen / Del via e-post

Kommentarer!

7 kommentarer

  1. NOEN som føler seg truffet her eller!!! (Ikke jeg!!! :@)

    Skrevet av Trond O. Berge den 01.06.2011 kl 18:45

  2. ‎”jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffa ” :)

    Skrevet av Ingunn Nøkleholm den 01.06.2011 kl 18:46

  3. Hvem velger så disse personlighetene om ikke den snille, oppofrende og alltid tilstedet ” flinke piken/gutten? ” Har neppe bruk for noen andre…….. Å leve tett med en person som innehar denne neg.egenskapen gir samme symptomer som offere…t til den dyssosiale opplever- utarming av sjelelivet, uten at jeg her skal stille noen diagnose, det har jeg ikke offentlige papirer på…….. men dette tror jeg bestemt er barn som har vært utsatt for omsorgssvikt- den dominerende forelder sammen med den passive og eller alene, som ikke tillot barnet å få ut frustrasjonen på en sunn og naturlig måte, omverden skulle tro de var litt bedre enn andre, slik at denne måtte lukke følelsene inni seg og senere ble de til en verkebyll overfor sin/sine nærmeste…….

    Skrevet av Lillian May Synnøve Hansen den 01.06.2011 kl 18:46

  4. Takk for en flott og utrolig viktig artikkel! Ja, vi mennesker er sannelig sammensatte og, jeg er ikke et sekund i tvil- innenfor ei ramme, et produkt av fortiden og de nærmeste omsorgspersoner!

    Skrevet av Lillian May Synnøve Hansen den 01.06.2011 kl 18:46

  5. Ingunn, verd å merke; skuffa……..

    Skrevet av Lillian May Synnøve Hansen den 01.06.2011 kl 18:47

  6. Hørt om typen som planla, over lang tid, en 5 ukers ferietur, uten å ha inkludert sin kjæreste om reisa og som, da han kom hjem igjen, Inviterte henne på en koselig filmkveld for å vise hvor fantastisk denne turen hadde vært!!!? Da hun, for…ståelig nok, vendte seg mot han og spurte hva det var som fikk han til å tro at hun ønsket å se på dette, ble han veldig SKUFFET over at hun kunne være slik en gledesdreper………..

    Skrevet av Lillian May Synnøve Hansen den 02.06.2011 kl 16:54

  7. Passiv aggresjon kan virkelig skape både negative og positive handlinger hos mennesker, noe som jeg finner interessant. Alle takler ulike situasjoner på forskjellige måter.

    Daglig ser jeg mennesker rundt meg som ikke takler eller skjønner livet. Det betyr at fleste parten av menneskene rundt meg, sett fra mine øyne, trenger å bli hjulpet…. En side av meg har virkelig lyst til å hjelpe dem, mens en annen side av meg har rett og slett lyst til å knuse dem. Måten jeg ankommer en hjelpeløs person på er å håne personen samtidig som jeg sjarmerer personen med humor. Personen jeg snakker med vil da føle tillit til meg samtidig som jeg får ut den passive aggresjonen i skjul.

    Alt i alt finnes det uendelige mange måter å takle en situasjon på og alle vil oppfatte situasjonen på sin egen måte. Spørsmålet er bare hvordan du behandler situasjonen og hvorfor, dette er det du må tenke over hvis du ønsker større kontroll over deg selv.

    Ha en god dag videre!

    Skrevet av Richard den 17.06.2011 kl 17:21

Hva er din mening? Legg igjen en kommentar

Motta oppdateringer på diskusjonen via e-post

Webdesign av Comfyrene
Copyright © 2008-2012 WebPsykologen.no. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av tekst on innhold er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.