Slik tenker de med god selvfølelse

Slik tenker de med god selvfølelse

Av alle vurderinger du gjør i livet, er den vurderingen du gjør av deg selv den viktigste. Forskjellen på dårlig selvfølelse og god selvfølelse speiler forholdet mellom en passiv orientering til livet og en aktiv orientering. I denne artikkelen skal vi undersøke selvfølelse, og vi skal se på hvordan mennesker med god selvfølelse tenker, føler og forholder seg til livet.

Følelser og selvfølelse

Nathaniel Branden skriver boken ”The psychology of self-esteem”. Hans budskap er Ganske enkelt, og det forteller noe viktig om det å være menneske.

Kort oppsummert sier Branden av menneskets følelser i bunn og grunn er automatiserte verdivurderinger. Denne påstanden oppklarer han ved å komme med noen sammenligninger; Når vi var barn og skulle lære oss å gå, måtte vi bruke mye bevisst kapasitet på balanse og forflytning av det ene benet fremfor det andre og så videre. Etter hvert som vi mestret bevegelse på to ben, ble det å gå lagt på ”lavere nivåer” i hjerne og omgjort til automatikk. Vi trengte ikke lenger konsentrere oss for å gå, men kan gjøre det uten å tenke. Ettersom nye egenskaper blir automatisert, frigjør dette bevisst kapasitet, som vi eventuelt kan brukes på andre ting. Dette er helt nødvendig for at vi skal fungere som mennesker.

Branden mener at vårt følelsesliv kan forstås på samme måte. Det vil si at følelser først og fremst er vurderinger vi gjør bevisst under veiledning av våre medmennesker. Vi vurder noe som godt eller vondt, stygt eller pent, skremmende eller attråverdig og lignende. Når en situasjon er vurdert, legges vurderingen i et ”mentalt skjema” vi kan bruke på et senere tidspunkt. Neste gang vi møter en lignende situasjon, vil det mentale ”verdivurderingsskjema” dukke opp og gi oss det vi kaller en ”følelse”. Følelsen er altså basert på en tidligere vurdering som nå dukker opp på automatikk for at vi skal slippe å vurdere alt på nytt hele tiden. Noen ganger er disse vurderingene relevante og treffende, mens andre ganger er de misvisende og destruktive. Noen ganger er det slik at det vi fryktet som barn, ikke nødvendigvis er farlig når vi er voksne. Likevel kan gamle skjemaer henge igjen og kobles inn hos den vokse personligheten uten at vedkommende er klar over den psykologiske automatikken. Istedenfor å stoppe opp, revurdere situasjonen, bruke fornuft og rasjonell analyse, handler man på skjemaer som er ferdigkodet og fungerer som et ekko fra tidligere tider. Slik risikerer vi å bli ”slavere av fortiden”.

Branden sier at mennesket er nødt til å bruke sin fornuft hver eneste dag for ikke å bli en ”psykologisk robot”. Når vi opplever angst, depresjon, problemer i relasjon til andre og lignende, må vi koble inn rasjonell analyse og revurdere både følelser, holdninger og vår sedvanlige tankegang. Vi lider fordi vi ubevisst baserer oss på utdaterte skjemaer. Det er ofte komfortabelt og lettvint å flyte med uten å ta stilling på nytt, men det vil frarøve oss kontroll. For de fleste kan det være både tungvint, energikrevende og kanskje smertefullt å forlate (eller oppdatere) gamle mønster, men det er en nødvendighet dersom vi ønsker å bevare selvfølelsen. Vi kan unngå å tenke, sløve våre rasjonelle evner med rusmidler eller engasjere oss i dataspill, jobb eller andre aktiviteter som muliggjør en midlertidig flykt fra indre ubehag, men på sikt er slike unnvikelsesmanøvre oppskriften på dårlig selvfølelse.

self esteemI neste omgang sier Branden at den viktigste ”verdivurderingen” et menneske gjør, er den vurderingen de gjør av seg selv.  Dette er kjernen i selvfølelse; Vår mer eller mindre ubevisste vurdering av oss selv og vår egen verdi. Denne ”selvevalueringen” har de færreste av oss gjort på et objektivt grunnlag. Som regel er vår selvfølelse er produkt av hva andre mennesker har ”fortalt oss at vi er”. Det er gjennom vår kontakt med omgivelsene at vi har lært å kjenne oss selv. I møte med kritikk, mobbing, omsorgssvikt og lignende risikerer barnet å installere noen destruktive ”skjemaer” i forhold til egen verdi. Dersom disse skjemaene blir toneangivende for personens fortløpende vurderinger av seg selv, vil vedkommende ende opp med lav selvfølelse og et anstrengt liv preget av depresjon, angst og manglende evne til å utnytte sitt egentlige potensial. Siden vår selvfølelse ofte er farget av andre mennesker på et tidlig tidspunkt i livet, betyr det at dette er et område hvor vi ikke kan la ”verdivurderingene” skje på automatikk i tråd med etablerte skjemaer. Her er vi nødt til å vurdere oss selv på nytt, og det må gjøres så objektivt og rasjonelt som over hodet mulig. Man må ikke la følelser få noen innflytelse på denne vurderingen. Vår selvfølelse er avhengig av at vi benytter oss av rasjonell tenkning og objektiv dømmekraft i denne prosessen. Og ikke minst at vi lar våre handlinger reflektere den rasjonelle vurderingen fremfor å bli styrt av tilfeldige følelser. I det man undergraver den rasjonelle tenkningens autoritet til fordel for følelser man ikke kan begrunne eller forsvare objektivt, har man rett og slett ofret sin egen selvfølelse. Når vurderingene vi gjør av vår egen verdi er diktert av følelser, er vi fanget på en emosjonell berg- og dalbane som kanskje får deg til å føle deg verdifull på mandag og udugelig på tirsdag. Som om din verdi som mennesket svinger i takt med det som måtte dukke opp av tilfeldige følelser på livets vei.

Når vi lever i pakt med tidligere skjemaer, lever vi ubevisst. Selvutvikling handler i mange sammenhenger om å leve mer bevisst. Det betyr at man er mer oppmerksom på det som foregår av psykisk automatikk i sinnets bevegelser. Man identifiserer sine tanker, følelser og handlinger og vurderer de på nytt ved hjelp av rasjonell tenkning. På denne måte tar man ansvar for eget liv.

Mennesker med god selvfølelse er aktivt orientert mot livet istedenfor passivt. De tar fullt og helt ansvar for egen utfoldelse, og de venter ikke på at andre skal oppfylle deres drømmer. De lar ikke sin egen livskraft eller ”lykke” være avhengig av noe eller noen andre. Når de møter problemer, stiller de seg følgende spørsmål: ”Hva kan jeg gjøre? Hvilke handlingsmuligheter har jeg i denne situasjonen?” De setter seg ikke ned og beklager seg over vanskelighetene, eller uttrykker at ”Noen må gjøre noe med dette!” Når mennesker med god selvfølelse gjør en feil, stiller de seg selv følgende spørsmål: ”Hva var det jeg overså? Hva beregnet jeg feil?” med andre ord unngår de å involvere seg i orgier av skyldfordeling når noe går galt.

Meditasjon ved lav selvtillitMennesker med god selvfølelse tar kort og godt ansvar for egen eksistens. De lar seg ikke styre av tilfeldige følelser, men lever i pakt med bevisst valgte prinsipper. De er ikke ”psykologiske roboter” diktert av sin egen fortid, men aktive utøvere av egen vilje og livskraft. Når man lever i tråd med velvalgte prinsipper og rasjonell dømmekraft, vil man føle kontroll og frihet over eget liv og tilværelsen for øvrig. Man kommer til å handle på måter som styrker selvfølelsen. Når man handler i tråd med gamle mønster og tilfeldige innskytelser, mister man kontroll og resignerer til psykisk automatikk, som i neste omgang skader selvfølelsen.

I det et menneske skifter fra en passiv til en aktiv holdning til eget liv, begynner de å utvikle en sunn selvfølelse. Som følge av en mer aktiv livsorientering er det tydelig at mennesker begynner å like seg selv mer, stole på seg selv, føler seg mer kompetente og føle seg verdige til å oppleve lykke og glede. I psykoterapi er det ofte tydelig at den virkelige forandringen skjer i det momentet klienten innser at ”ingen kommer for å redde dem”.  Det finnes ingen reddende engel, ingen mirakelkur, ingen perfekt medisin, ingen kloke terapeuter som får alt til å ”ramle på plass”. Det er ikke så sjelden man hører at klienter sier følgende: ”Det var når jeg endelig tok fullstendig ansvar for eget liv, at jeg begynte å vokse”. Denne prosessen innebærer at man endrer perspektiv, og mennesker med god selvfølelse tenker ofte på følgende vis:

 

  • Jeg er ansvarlig for mine valg og mine handlinger.
  • Jeg er ansvarlig for hvordan jeg prioriterer min egen tid.
  • Jeg er ansvarlig for den oppmerksomheten jeg vier min jobb og mine interesser.
  • Jeg er ansvarlig for den omsorgen og den mangel på omsorg jeg utøver ovenfor min egen kropp og helse.
  • Jeg er ansvarlig for de relasjonene jeg velger å gå inn i. Det er jeg som bestemmer om jeg skal bli værende eller gå.
  • Det er jeg som er ansvarlig for hvordan jeg behandler andre mennesker, ente det er ektefelle, barn, kollegaer, venner, bekjente, sjefen eller underodende.
  • Jeg er ansvarlig for å skape mening i mitt liv.
  • Jeg er ansvarlig for min egen ”lykke”.
  • Jeg er ansvarlig for mitt liv – Både materielt, emosjonelt, intellektuelt og spirituelt.

 

Når vi her snakker om å være ansvarlige, handler det om å fungere som regissør i eget liv. Det betyr ikke at mange mennesker lider som følge av ulykker, uheldige omstendigheter eller andres ugjerninger. Vi er selvfølgelig ikke ansvarlige for alt som skjer med oss. Vi er ikke omnipotente. Det vil være grandiost å tro at man kan kontrollere ethvert aspekt av livet. Noen ting har vi kontroll på, og andre ting kan vi ikke kontrollere. Dersom man setter seg selv som ansvarlig for ting som ligger utenfor egen kontroll, vil man risikere egen selvfølelse fordi man til syvende og sist ikke klarer å leve opp til forventningene. Dersom man nekter ansvar for de tingene som faktisk er innenfor vår egen kontroll, vil man også ofre egen selvfølelse. Psykisk sunnhet og god selvfølelse handler i så henseende om å vite hva som er og ikke er opp til oss selv. Man må også vite at man dypest sett har ansvar for sin holdning til de tingene man ikke kan kontrollere, som for eksempel andres væremåte og gjerninger.

Konklusjon

 

Skal vi tro på Nathaniel Branden, vil god selvfølelse komme som et resultat av å ta ansvar for egen eksistens i kraft av rasjonelle og overveide vurderinger. I det man unngår ansvar for eget liv, blir man et offer for omstendighetene og selvfølelsen vil lide.

Relaterte artikler

 

low-self-esteem-700x493Slik får du bedre Selv-Følelse: Nathaniel Branden skriver interessant om selvfølelse. Han sier at vi utvikler god selvfølelse dersom vi lever i tråd med fornuft og våre egne prinsipper, og ikke lar oss styre av tilfeldige følelser eller gamle vaner. Les mer

 

 

SelvbildetVi styres av vårt selvbilde: Selvbildet er et slags psykologisk kompass som bestemmer forholdet mellom suksess og fiasko i ditt liv. Hva er selvbildet? Og kan vi påvirke eller justere vårt selvbilde? Maxwell Maltz mener at det er mulig! Les mer

 

 

skam og selvtillitBli kvitt skam og lav selvfølelse: Negative leveregler er «psykologiske» mønstre som starter i barndommen og får gjenklang utover i livet. Kritikk og fordømmelse kan skade selvfølelsen. Mange sliter med skam, men det er mulig å gjøre noe med det. Les mer

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

2 KOMMENTARER

  1. […] Slik tenker de med god selvfølelse Av alle vurderinger du gjør i livet, er den vurderingen du gjør av deg selv den viktigste. Forskjellen på dårlig selvfølelse og god selvfølelse speiler forholdet mellom en passiv orientering til livet og en aktiv orientering. Les mer […]

  2. Det finnes mennesker som har enorme storhets tanker om seg selv, De er vane mennesker, å kan ikke bryte ut av negative væremåter eller tanker, De er urokkelig i sine meninger, å mener alltid at de har rett, De er håpløse i diskusjoner,, å aper ofte etter det som er best, De ser seg selv feil frie, Å vil ikke høre på andre, De er lukket i ett ungdoms sinn, der utviklingen som voksne mennesker er stoppet opp, De har på funnet sykdommer og er allergisk mot alt de ikke liker, Eks dyr, De er aldri ærlige, eller de skravler i ett om ingen ting, De gjør seg ut for å kunne alt, I virkeligheten kan de ingen ting, De vurdere seg selv best på gal måte, Å tar avgjørelser, som slett ikke er rette, De er selv opptatt, å liker ikke mennesker som kan noe,, eller har høyere utdanning, eller som har opplevd noe, De hører aldri etter , å ser ingen ting, De er døve og blinde for alt og alle, Det er en negativ væremåte, som ikke gagner noen, De tar seg ofte til rette i andres liv., å tenker ikke på at det blir galt, før de utsettes for samme ting, som de selv utretter, De er sykelig opptatt av sitt, å krever respekt for alt de eier, men har ingen respekt for andre eller andres ting

Legg igjen et svar