Slik blir du aldri mer deprimert

Slik blir du aldri mer deprimert

Dersom vi forstår hvordan enkelte irrasjonelle tanker fører til negative følelser, har vi nøkkelen til å unngå depresjoner og andre utmattende følelsessvingninger. Ellis og Harper har skrevet en veileder som kan frita oss for depresjon.

Albert Ellis og Robert A. Harper har skrevet boken «A guide to rational living» i 1961. Selv om det er mange år siden boken kom på markedet, har den på sett og vis holdt stand helt frem til i dag. Boken står som en slags grunnpilar i det som kalles kognitiv psykologi, og boken presenterte publikum for det som ble kalt «rational emotive therapy».

Ellis og Harper hevder at følelser er et resultat av tanker, ideer, holdninger og tro. Her går de imot den freudianske tradisjonen som ofte tolker følelser som et resultat av undertrykte ønsker og behov. I denne tradisjonen er det ikke ubevisste krefter som styrer livet vårt, men snarere den indre dialogen vi har med oss selv gjennom hele dagen. Når alt kommer til at er det hva vi sier til oss selv, og alle tankene som løper gjennom hodet vårt, som representerer vår livsfilosofi. Hele vårt psykologiske klima kan endres dersom vi er villige til å forandre litt på det vi stadig forteller til oss selv, om oss selv.

«A guide to rational living» påstår at vi med ganske enkle psykologiske grep og mental disiplin kan sørge for at vi aldri kommer til å bli deprimert igjen. Det er vitterlig en ganske pretensiøs påstand, men boken synes å ha levert godt, ettersom den fremdeles selger bedre enn tusenvis av andre konkurrerende bøker på markedet.

Språket definerer oss

Define yourselfSpråket er en viktig del av det å være menneske. Vi har en tendens til å formulere våre ideer og følelser ved hjelp av ord og setninger. Dersom vi er det vi tenker, vil forandring kreve at vi først og fremst tar en titt på våre indre samtaler. Snakker vi til oss selv på en oppløftende måte, som tjener oss vel, eller har vi en tendens til å være selvkritiske og devaluerende? Selvutvikling handler i så henseende om å undersøke hvordan man tenker om seg selv, og eventuelt revurdere sine oppfattelser.

 

Utfordringen er at våre vanligste tanker repeterer seg selv hele tiden, og vi tenker mye vi ikke engang legger merke til, og sånn sett kan det tenkes at vårt psykiske apparat på sett og vis skravler til seg selv på en negativ måte uten at vi får det med oss. Det kan ende med lav selvfølelse og manglende tro på egne evner, uten at man klarer å gjøre rede for hvorfor man oppfatter seg selv som inkompetent og mindreverdig. Det er altså maktpåliggende at vi er litt mer interessert i de indre samtalene som definerer oss, nettopp fordi de ligger til grunn for alle våre opplevelser av oss selv og livet.

Når logikken svikter og irrasjonelle følelser overtar

I den kognitive tradisjonen handler terapi om å oppdage «logiske brist» eller selvdevaluerende tanker på repeat. Man antar at tankene våre genererer følelser, og dersom vi stadig føler frykt, sjalusi, uro, håpløshet eller andre destruktive følelser, handler det om at setningene vi sier til oss selv er influert av negativitet. Sjalusi kan komme av indre stemmer som forteller oss at vi ikke er verdifulle nok, og dermed går vi rundt med en frykt for å bli forlatt. Alle mennesker er i utgangspunktet like mye verdt, det lærer vi fra alle de store visdomstradisjonene, men mange går rundt med gjentagende tanker som overbeviser dem om at de ikke er like verdifulle som andre. Det er på sett og vis en logisk brist som frarøver oss livskvalitet og genererer et spekter av negative følelser. Den kognitive tradisjonen anbefaler oss å utfordre våre indre dialoger med en type sokratiske spørsmål. Istedenfor å leve i pakt med den indre skravlingen, skal vi stille noen kritiske spørsmål som krever at vi revurderer noen av våre grunnantakelser. Denne typen «spørsmål til seg selv» kan virke naivt, men dersom man gir det en sjanse over litt tid, blir det tydelig hvordan setningene, eller merkelappene, vi administrerer i kjernen av vårt psykiske liv, virkelig former alle våre opplevelser.

Vi kan lande på månen, men ikke regulere vårt eget humør(!)

The psychology of moods
Slik påvirkes humøret ditt

Ellis og Harper lurer på hvordan det kan ha seg at mennesket har landet på månen og oppdaget atomer, men ikke klarer å hjelpe seg selv ut av dårlig humør. I forlengelsen av dette påpeker de at en depresjon alltid er en sinnstilstand. En sinnstilstand trenger ikke å være noe fastlåst, men snarere noe vi kan påvirke avhengig av hvordan vi bruker hodet. Når vi er nedstemt etter samlivsbrudd, eller etter å ha mistet jobben, er det forståelig at vi føler det slik. Men dersom vi lar denne følelsen få lov til å utfolde seg fritt, kommer den til å vokse og bli stadig sterkere. Her påpeker Ellis og Harper den såkalte ”snøballeffekten” hvor vi etter hvert blir ”nedstemte på grunn av vår egen nedstemthet”. Istedenfor å la en situasjon affektere hele livet, forslår Ellis og Harper at vi bør innta et mer rasjonelt perspektiv. I boken ”a guide to rational living” poengterer de at det er omtrent umulig å bli værende i dystre følelser dersom vi ikke aktivt opprettholder dem ved hjelp av repeterende tanker. Det vil si at repeterende negative tanker stadig gir ny næring til de destruktive følelsene. Negative tanker kan vi holde «varme» i sinnet så lenge vi gjentar dem for oss selv. Dersom vi bestemmer oss for å slutte å repetere de negative tankene, vil vi heller ikke beholde de negative følelsene.

Advarsel mot medisiner

Ellis advarte oss mot psykofarmaka allerede på 1960-tallet. Han forklarte at medisiner kunne ha en effekt, men at det var stor sjanse for at man ble deprimert på nytt når man sluttet å ta medisiner. En varig tilfriskning krevde at man faktisk gjorde endringer i sine «mentale vaner». Det vil si at man lærte seg å identifisere mentale dialoger som førte til depresjon, og dernest at man aktivt endret de indre samtalene på en måte som dementerte det negative tankegodset. Målet var å ta kontroll på de indre dialogene slik at negativt mentale snøballer aldri fikk et tilstrekkelig momentum.

 

Se også disse artiklene for mer om medisiner og depresjon

Depresjon og medisinerDepresjon og medisiner Depresjon rammer mange av oss, og i noen tilfeller trenger man medisiner. Antidepressive virker på «balansen» i hjernens «nevrokjemi», men hvordan fungerer de? Og hva kjennetegner en depresjon? Les mer

 

 

Psykoterapi eller psykofarmaka? Handler psykiske lidelser om feiljusteringer i hjernens nevrokjemi eller handler det om negativt tankegods? Skal det kureres med medisiner eller samtaleterapi? Les mer

 

 

 

Psykiatriske medisiner I dagens psykiatri må fordelene og ulempene ved medikamentell behandling veies mot hverandre i hvert enkelt tilfelle. Det er vanskelige problemstillinger som krever god kunnskap om psykofarmaka. Les mer

 

 

Vi er både rasjonelle og irrasjonelle

Ellis og Harper påstår at mennesker er både rasjonelle og irrasjonelle. På den ene siden er vi forholdsvis smarte, men på den andre siden henfaller vi til fordommer, idioti, egoisme og selvdestruktiv atferd langt oftere enn det som ville være ideelt. Nøkkelen til et godt liv handler om å være mer bevisste og mer rasjonelt orientert omkring våre mest irrasjonelle tilbøyeligheter, nemlig følelsene.  Her kjenner vi igjen ideer fra buddhisme og Østlige visdomstradisjoner med fokus på mental disiplin. Den såkalte rasjonelle emotive tilgangen til selvutvikling og terapi, anerkjenner at det som har skjedd i fortiden lett blir noe vi «smører ut over hele livet» ved hjelp at tanker som «dveler ved fortidens ulykker». Samtidig kan vi ødelegge livet ganske omfattende dersom vi bruker mye av vår mentale energi på bekymringer for ting i fremtiden, som vi ikke kan kontrollere her-og-nå, uansett hvor mye vi bekymrer oss. Innsikten er enkel og vanskelig på samme tid: Det er måten du fokuserer tankene dine på her-og-nå som bestemmer din sinnstilstand. Her har man i prinsippet all makt, men de fleste av oss havner i ulike mentale fallgruver som handler om hvordan vi «bruker hodet» på en måte som forstørrer det destruktive på bekostning av livsglede.

 

Se Albert Ellis forklare hvordan…

Videoen under er en kort introduksjon til «rasjonell livsførsel» av Albert Ellis. Jeg anbefaler deg å bruke 10 minutter på denne videoen. Albert Ellis forklarer mange nyanser ved sin filosofi som ikke har fått plass i denne artikkelen.

Kilde

Ellis, A. & Harper, R. (1974) A Guide to Rational Living, Los Angeles: Wilshire Book Company.

 

 

Relaterte artikler

Depresjon og positiv psykologiKan optimisme kurere depresjon? Optimisme er ikke noe man har eller ikke har, men noe man kan lære seg. En optimistisk fortolkningsstil kan forbedre både helse, velstand og følelsen av velbehag eller lykke. Les mer

 

 

 

slik tenker de med god selvfolelseSlik tenker de med god selvfølelse Av alle vurderinger du gjør i livet, er den vurderingen du gjør av deg selv den viktigste. Forskjellen på dårlig selvfølelse og god selvfølelse speiler forholdet mellom en passiv orientering til livet og en aktiv orientering. Les mer

 

 

 

Slik bruker du hodetSlik bruker du hodet Hjernen kommer ikke med en bruksanvisning, men det viktigste du gjør i livet, er å lære deg å bruke hodet på best mulig måte. Lær deg å bli mer bevisst for å leve et rikere liv. Les mer

 

 

 

TankefellerTankefellene som forpester livet Følelser er ikke fakta. Vonde følelser betyr at du enten bevisst eller ubevisst tenker noe negativt og tror på det. Tankefeller forstyrrer livet, men de kan avsløres for å få det bedre. Her er de vanligste tankefellene. Les mer

 

 

 

Motbevis dine negative tankerMotbevis dine negative tanker Er de destruktive tingene du antar om deg selv en sannhet, eller ble du ”hjernevasket” til å tro det av familie eller jevnaldrende gjennom oppveksten? Før sak mot negativt tankegods og destruktive følelser! Les mer

 

 

 

Free The MindHvordan endre negativt tankegods? Mye av det vi tenker, føler og foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Ubevisste negative mønster kan snike seg inn i vårt mentale liv og ødelegge for oss, men slike livsmønster kan endres. Hvordan? Les mer

 

 

 

forfatter av egen virkelighetVi skaper vår egen virkelighet Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Det styrer oss uten at vi merker det! Les mer

 

 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

2 KOMMENTARER

  1. Deprimerte mennesker er påvirket galt, For å få en god selv følelse, er vi avhengig av at andre mennesker forteller oss positive ting, Vi må høre at vi kan noe, I utgangs punktet kunne dette deprimerte menneske mye, De mestret stort sett alt, Både fysisk og psykisk, Etter hvert som tiden gikk, ble de ute stengt å glemt, fordi de hadde kunnskaper om livet , å kunne noe, De så og forsto ikke at noen mennesker var sjalu på dem, å ville ødelegge dem, De var rett ferdige å gode mennesker, som ble utsatt for onde mennesker,De ble feil informerte med vilje, slik at de mistet selv tilliten å mistet grepet og selv kontrollen, Det onde menneske tok fra dem alt, å brukte det feil, for egen vinning , Der de overhodet ikke tenkte på andre mennesker, De ble fratatt sine evner og de snakket usant om dem,, å utsatte dem for vold og overgrep, De fikk ingen rettferdig behandling, Å ble dermed ødelagt som menneske, De var ikke verdt noe eller noen, Mennsker var døve og blinde, de så ingen ting å hørte ingen ting, De ble overlatt til seg selv, Det er alltid en årsak til alt, man må finne den først,, før vi dømmer

  2. Veldig fin artikkel. Er enig med dette med at mye automatiske negative tanker ikke er bra. Men jeg har spørsmål: Hva når man undersøker sine negative tanker og oppdager at de er rasjonelle og «sanne»? Feks. Jeg er en ganske kort mann (167 cm) og mange vitenskapelige studier beviser at det er en ganske stor ulempe. Jeg er da ansett som mindre attraktiv og vil statistisk sett tjene mindre. Altså mine negative tanker blir forsterket av vitenskapelige fakta.
    Er det da bare å akseptere at verden er til tider urettferdig og gå videre.

Legg igjen et svar