Slik bruker du hodet

Slik bruker du hodet

Hjernen kommer ikke med en bruksanvisning, men det viktigste du gjør i livet, er å lære deg å bruke hodet på best mulig måte. Lær deg å bli mer bevisst for å leve et rikere liv.

«Bevissthet er nøkkelen til et rikere liv» er overskriften på videoforedraget nederst i denne artikkelen. I følgende avsnitt skal vi forsøke å begrunne denne påstanden. Dersom noe anbefaler deg å leve mer bevisst, er det ikke sikkert du vet hva du skal gjøre. Å leve bevisst er en såpass abstrakt anmodning at det krever en oversettelse fra konsept til mental eller fysisk handling. Målet med denne artikkelen og det påfølgende videoforedraget er å gjøre bevissthet om til en størrelse med relevans i hverdagslivet. Dersom vi ønsker å leve mer bevisst, hva skal vi gjøre annerledes?

For å få svar på dette spørsmålet, kan vi få hjelp av en mengde psykologifaglig litteratur, men i denne artikkelen skal vi først og fremst lene oss på psykologen, Nathaniel Branden, for å finne svar. Hans utgangspunkt er at menneskets mentale evner (deres sinn og psyke) er deres viktigste egenskap for overlevelse. Alle våre særegne menneskelige egenskaper og prestasjoner reflekteres av vår evne til å tenke. Et velfungerende liv avhenger av vår evne til å bruke vår fornuft og ettertenksomhet på en adekvat måte.

Vår største utfordring som menneske er at tilfredsstillende bruk av vår egen bevissthet ikke foregår på automatikk. Det er snarere noe vi må velge. Vi må aktivt bruke våre tanker på en fornuftig måte for å leve sunt, og det er kanskje selve kjernen i psykisk helse.

Som mennesker kan vi strebe etter å utvikle våre mentale evner eller la være. Vi kan tilstrebe og se så mye som mulig, oppleve mer og utforske det vi ikke forstår, eller resignere i uvitenhet. Vi kan ønske oss klarhet og innsikt eller leve med skylapper. Vi kan leve bevisst og ta aktivt stilling til eget liv, eller vi kan leve bevisstløst på rutiner. Den filosofiske romerske keiseren (fra 161 til 180), Marcus Aurelius, har et viktig poeng som hører hjemme i denne sammenhengen: «…but those who do not observe the movements of their own minds must of necessity be unhappy.» Dersom vår lykke i livet er avhengig av hvordan vi bruker vår bevissthet og oppmerksomhet, handler det om hvorvidt vi velger å være mentalt sløve eller mentalt aktive. Dessverre er det slik at mental sløvhet kan virke besnærende fordi det krever lite av oss i øyeblikket. Mental sløvhet betyr rett og slett at man fungerer på gamle (u)vaner og lar seg styre av tilfeldige følelser og impulser.

Karen Horney har skrevet en bok om våre indre konflikter. Her viser hun oss hvordan erfaringer gjennom oppveksten fungerer som mentale byggeklosser i det som hele tiden utgjør vår personlighet. Som barn må vi stadig vurdere oss selv i møte med nye situasjoner ettersom vi mangler erfaring. Ved hjelp av omsorgspersoner og miljøet lærer vi å kjenne verden og oss selv. Vi lærer å reagere på ulike ting på bakgrunn av hvordan vi vurderer dem. Disse vurderingene lagrer hjernen i mentale skjemaer som legges på lavere (mer ubevisste) nivåer i vårt psykologiske operativsystem. Nå har vi gjort en vurdering, og på et senere tidspunkt kan vi reagere mer automatisk fordi vi slipper å vurdere situasjonen på nytt. Er du fri Test 400x 264Den er ferdigvurdert og befinner seg nå i et «mentalt skjema» som kan operere uten vår aktiv (bevisst) innsats fra vår side. Når vi møter en ny situasjon og reagerer raskt med en følelse, er det sannsynlig at det vi nå kaller en følelse egentlig er en automatisk verdivurdering vi har med oss i bagasjen fra tidligere i livet. Dette gjør oss mer effektive, og det fungerer godt dersom vurderingene i de mentale skjemaene er gode, men ofte er det slik at de vurderingene vi gjorde som barn, alt det vi var redde for og all den selvtilliten vi manglet, har farget disse skjemaene på en måte som gjør dem uegnet for den voksne personligheten.

 

La oss si at man har vokst opp med mye kritikk og kjeft fra nærmeste familie, noe som var med på å skape en vurdering av oss selv som mindreverdige og inkompetente. Vurderingen vi har gjort av oss selv og vår egen verdi, er dypest sett det som kalles selvfølelse, og når denne selvfølelsen er influert av negative krefter som mobbing eller andre vanskeligheter fra vårt levde liv, risikerer vi å ende opp med det som kalles lav selvfølelse. Selvfølelse er på sett og vis det ryktet vi gir oss selv, og de fleste av oss bruker et helt liv på å leve opp til dette ryktet. Selvfølelsene er sånn sett det viktigste «mentale skjemaet» vi har, fordi det spiller inn hver eneste gang vi tar et viktig valg. Å la disse skjemaene styre livet vårt, uten videre ettertanke, er det vi her beskriver som bevisstløshet. Vi tar ikke egentlig frie valg basert på den faktiske situasjonen og en mest mulig objektiv vurdering av våre egne muligheter i møte med livet, men lar gamle skjemaer diktere våre tanker og handlinger. I slike tilfeller er det sannsynlig at vi handler i tråd med frykt og usikkerhet som ikke er tilpasset den pågjeldende situasjonen, men snarer fungerer som et «ekko fra fortiden». Og det er i en slik kontekst vi her hevder at et velfungerende menneske lever bevisst, i motsetning til ubevisst.

 

Autopilot
Les også: Slik gjentar du fortidens tabber

Stress, depresjon, angst, lav selvfølelse og psykisk uhelse oppstår når mennesket ikke utøver muligheten til å velge sin strategi, men reagerer impulsivt. Så lenge man kan utøve en viss grad av bevisst kontroll over sine reaksjoner i møte med livet, er man fri, men så snart man reagerer på autopilot med underkastelse, kamp eller tilbaketrekning, i situasjoner hvor den automatiske responsen ikke passer inn, har man blitt en ”slave” av fortidens mestringsstrategier.

 

Det er svært energikrevende å være en ”slave av fortidens mønster”. Det psykologiske forsvaret må jobbe iherdig med å holde undertrykte følelser i sjakk eller kvitte seg med følelser som ligger over terskelverdien for det personen makter å ta innover seg. Poenget er at psykisk automatikk tar overhånd og sørger for at vi ”mister oversikt over oss selv”. Vi ser ikke mekanismene i vårt psykiske liv, noe som gjør at vi mister muligheten til å påvirke og justere oss i takt med omgivelsene.

Når man gradvis mister seg selv, blir man tiltagende avhengig av andre. Det vil si at andres vurderinger og meninger får alt for stor innflytelse. Istedenfor å legge merke til hva som foregår i oss selv og sinnets bevegelser, slik at vi kan gjenvinne kontroll og selvfølelse, har vi plantet vårt fokus og mentale energi utenfor oss selv. Vi vurderer oss selv gjennom andre, istedenfor å kjenne etter i oss selv. Dette er veien inn i lav selvfølelse, angst og depresjon. Her passer hele sitatet fra Marcus Aurelius sine “meditasjoner”: “Through not observing what is in the mind of another a man has seldom been seen to be unhappy; but those who do not observe the movements of their own minds must of necessity be unhappy.

Working metal gears inside businessman head in concrete wall background
Les også: Dette bør du vite om selvutvikling

Minst tusen ganger om dagen må vi velge i hvilken grad vi skal være bevisste i det vi foretar oss. Tusen ganger om dagen må vi velge å tenke oss om eller ikke. Over tid vil det utkrystallisere seg visse tendenser som definerer vår personlighet avhengig av hvilke valg vi gjør, i hvilken grad vi er rasjonelt motivert og graden av integritet. Til sammen utgjør dette vår person og det implisitte «mentale rykte» vi tilstreber å etterleve, enten vi er klar over det eller ikke. Uten å være bevisst disse valgene, lar vi tilfeldige følelser og gamle mønster gjenta fortidens tabber, og vi er ikke i førersetet i eget liv. Det fører til at vi kommer til å tvile stadig mer på oss selv, og det gjør alvorlig skade på selvfølelsen.

Intelligens kan spille en rolle i dette mentale regnskapet og muligens gi en viss fordel, men prinsippet om å leve bevisst forblir det samme uavhengig av intelligenskvotient. Å leve bevisst betyr at vi er oppmerksomme på de faktorene som påvirker våre handlinger, holdninger, verdier og mål og oppføre oss i tråd med det vi ser og erkjenner. Å leve bevisst betyr at vi i enhver situasjon etablerer våre mentale krefter på en måte som er tilpasset situasjonen. Å leve bevisst betyr at vi forholdet oss til livets realiteter. Det innebærer at vi forholder oss til realitetene i oss selv og utenfor, noe som står i motsetning til en holdning som sier; «Hvis jeg ikke ser det eller forholder meg til det, eksisterer det ikke». Å leve bevisst betyr at vi lever ansvarsfullt i forhold til virkeligheten. Det betyr ikke at vi trenger å like det vi ser, men vi må akseptere at ting er som de er.

 

psykisk selvbedrag
Les også: Psykisk Selvbedrag

Når vi ikke lever i tråd med de faktiske forholdene, lever vi en løgn. Vi lever en løgn når vi later som om vi ikke bryr oss, selv om vi gjør det; Når vi sier at vi er sinte, men egentlig er redde; Når vi opptrer som hjelpeløse, men egentlig er manipulerende; Når vi ler, men trenger å gråte; Når vi hevder holdninger vi ikke etterlever; Når vi er snille mot alle bortsett fra de vi har lovet å elske; Når vi sier oss enig i noe vi synes er feil for å bli akseptert; Når vi hevder å beundre én typ mennesker, men stadig går til sengs med en annen, og listen er lang over alle de irrasjonelle tilbøyelighetene vi har som mennesker. Hver ganger vi handler på irrasjonelle og ubevisste incitament, har vi solgt oss selv til «automatikken», minste motstands vei eller umiddelbar behovstilfredsstillelse på bekostning av langsiktige mål og rasjonell overveielse, og prisen vi betaler er hele tiden lavere selvfølelse.

 

I videoen under snakker jeg mer om hvordan evnen til å møte vårt følelsesliv med bevissthet, fremfor unngåelse eller fortrengning, er kilden til mental vekst og god psykisk helse.

Øvelse

 

Det er ikke sikkert av forholdet mellom å leve bevisst og «ubevisst» (på autopilot) har blitt så mye klarere for deg i løpet av denne teksten, men ikke gi opp. Forsøk å forstå hva det innebærer å leve bevisst, og i denne prosessen anbefaler vi at du lodder dybden i ditt eget liv:

1 – Lag en liste over områder i ditt liv hvor du lever mest mulig bevisst.

2 – Lag en liste over områder i ditt liv hvor du med fordel kunne vært mer nærværende og bevisst.

Dette er en god øvelse for å identifisere hvordan ditt eget liv er preget av en aktiv og bevisst holdning kontra en mer ubevisst og rutinepreget fungering.

Hvis du synes det er vanskelig å lage en slik liste, anbefaler vi at du leser følgende artikkel for konkrete og hverdagslige eksempler på mennesker som lever bevisst (også kalt «mindful living») sett i forhold til mennesker som lever mer på «ubevisst automatikk» (også kalt «mindlesness»).

 

Innsikt i forholdet mellom mindfulness og mindlesness kan også være særdeles avgjørende for selvutvikling i «bevissthetens og selvfølelsens tjeneste». Dersom denne forskjellen fremdeles virker uklar, anbefaler vi følgende artikkel.

 

Mindfulness og perspektivHva vil det si å være mindful? Mindfulness betyr å frigjøre seg fra gamle vaner og rigide antakelser. Det handler om å være mer åpen og ”psykisk fleksibel” slik at utfordringer kan settes i et større og bevisst valgt perspektiv. Les mer

 

 

 

Ellers er det slik at evnen til å være bevisst til stede i det man foretar seg også er en treningssak. Det kalles gjerne for oppmerksomhetstrening. Vi vegrer oss for å være bevisste fordi virkeligheten (både vårt psykologiske liv og livet utenfor) kan virke skremmende, ubehagelig, utrygt og så videre, og selvutvikling handler mye om mot og mental styrke til å møte livet med aksept og åpenhet. Det kan kreve innsikt, selvransakelse, men også konkret trening på bruk av egen bevisste oppmerksomhet. Her kommer altså mindfulness oppmerksomhetstrening inn i bildet. Det er konkrete øvelser for å styrke vår evne til bevisst nærvær i møte med livets utfordringer. Er du interessert i å styrke din bevissthet, og dermed styrke livskvalitet, livsbevissthet og selvfølelse, bør du inkludere en form for mindfulness praksis i ditt «selvutviklingsprogram». På linken under finner du alle våre videoforedrag, artikler og instruksjoner i forhold til mindfulness. Det kan være et godt sted å starte!

 

TV-mindfulness

 

Relaterte artikler

 

Kunsten a leve lykkeligKunsten å leve lykkelig: Lykke er ikke avhengig av ytre forhold. Gjennom mental trening og disiplin, kan vi oppnå en varig følelse av lykke. I følge Dalai Lama handler det om først og fremst om medfølelse. Les mer

 

 

 

 

Leve falsktFalske livsløsninger: Noen forsøker å flykte fra seg selv og livets krav, men livet innhenter oss alltid. Når vi forsøker å leve et liv for å tilfredsstille ytre forventninger, sosiale standarder eller andres behov, risikerer vi å miste oss selv. Les mer

 

 

 

mindfulness mot tankespinnMindfulness mot negativt tankekjør: Victor er usikker, kritisk til egne evner og negativt innstilt. Hodet er fullt av mentalt støy som skaper stress. Mindfulness kan være løsningen for Victor, men hvordan fungerer det?  Les mer

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar