Kunsten å leve lykkelig

Kunsten å leve lykkelig

Lykke er ikke avhengig av ytre forhold. Gjennom mental trening og disiplin, kan vi oppnå en varig følelse av lykke. I følge Dalai Lama handler det om først og fremst om medfølelse.

Kunsten å leve lykkelig” er tittelen på en bok skrevet av psykiateren Howard C. Cutler i dialog med Dailai Lama. Cutler er forankret i et vestlig perspektiv på psykisk helse, mens Dalai Lama har en ganske annen innfallsvinkel til menneskets mentale liv. I boken er det stemmen til Dalai Lama vi får formidlet via Cutler, og allerede tidlig i boken virker det som om Dalai Lama har klart å overbevise den vestlig orienterte psykiateren om en del vesentlige aspekter ved menneskets psykologiske liv. Dalai Lama sier at lykke ikke er en luksus eller et overklassefenomen, men selve meningen med livet. Samtidig hevder han at det finnes en bestemt vei man kan gå for å oppnå et lykkelig liv:

 

  • Først må vi identifisere de faktorene som medfører lidelse og plager, og deretter må vi identifisere de faktorene som medfører større grad av tilfredshet, glede og eventuelt lykke.
  • Neste skritt handler om å eliminere flest mulig av faktorene som fører til lidelse, samtidig som vi kultiverer de faktorene som virker vitaliserende og positive.

 

leve lykkelig med Dalai LamaOvennevnte trinn høres ut som en grov simplifisering av menneskets komplekse natur og intrikate følelsesliv, men boken i sin helhet tegner et litt annerledes bilde. Cutler påpeker at ”lykke” er et begrep som ikke har så mye presidens i vår vestlige kultur. Vi synes gjerne at ”lykke” er et begrep som brukes av ignorante mennesker som snur ryggen til livets ”faenskap” og maler et urealistisk bilde av seg selv og sin situasjon. Dalai Lama er en forfulgt mann og han har mistet sitt land, men ”lykke” handler om noe helt annet enn slike forgjengelige ting. Kanskje er det mest overraskende at Dalai Lama sier at mulighetene for å oppnå lykke er mer eller mindre ”vitenskapelig” betinget og det krever disiplin. Akkurat som trening er med på å vedlikeholde vår fysiske helse, snakker Dalai lama om et tilsvarende vedlikehold av vår psykiske helse.

 

Følgende er en oppsummering av en del hovedpoeng i boken; ”Kunsten å være lykkelig”:

 

Lykke har mange lag

Lykke kan handle om velstand, innsikt, verdige mål, tilfredshet, åndelighet, nære venner, god helse og mye mer. Dalai Lama anerkjenner at lykke handler om mange ting på ulike nivåer i menneskelivet, men han sier at inngangsporten til et lykkelig liv på alle nivåene, er vår sinnstilstand. Det er i vårt ”mentale maskineri” at vi tolker informasjon og skaper opplevelser. Vi oppfatter verden og oss selv via en ”psykologisk linse”, og denne linsen gir oss ikke en objektiv opplevelse av det som er, men en subjektivt fortolket opplevelse. Dette er et gjennomgående tema i mye av selvutviklingslitteraturen: Vi konstruerer mentale kart over verden som i mer eller mindre grad stemmer overens med det faktiske terrenget. Målet er å innse at våre mentale modeller av virkeligheten er korrumpert av vår psykologiske ”makeup” som har lagt seg i lag fra tidligere erfaringer. For å unngå å bli fanget av smale fortolkninger og destruktive mønster, må vi ha det Dalai Lama kaller mental disiplin. Uten mental disiplin kan vi ikke ha kontroll på det vi gjør, og vi blir fanget av omstendigheter uten å være klar over det. Den virkelige kilden til ”lykke” er herredømme over vår egen bevissthet. Gjennom meditasjon og andre mentaldisiplinerende teknikker kan man få kontroll på sitt mentale apparat slik at man unngår å gå på «psykologisk autopilot» og bli styrt av mentale mønster som påvirker måten vi tenker, føler og handler på, uten at vi legger merke til det. De fleste av oss er som roboter, mens veien til lykke handler om å ta mer bevisst kontroll over hvordan vi bruker vår psyke til å forfatte våre egne opplevelser av oss selv og livet for øvrig. En slik kontroll er utgangspunktet for ”ekte lykke”.

Se artikkelen

lykke-og-modne-forsvarsmekanismerSlik er de lykkeligste menneskene De som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer. Les mer

 

 

Kultiver medfølelse

Raushetens psykologiI den tradisjonelle «Vestlige psykologien» tenker man seg at mennesket er utstyrt med omtrent 12 grunnfølelser. Mange av følelsene har en tendens til å overmanne oss på en destruktiv måte, og derfor har vi et eget psykisk immunforsvar som holder kraftige følelser på avstand, gjerne gjennom en form for fortrenging. Undertrykkelse av følelser skaper en viss mental balanse, men det kan også være roten til både angst og depresjon. Dermed er målet for terapi og selvutvikling å tåle, forstå og finne konstruktive uttrykk for sine følelser. Vi kan ikke bli kvitt negative følelser permanent, men gjennom aksept og innsikt kan vi få mer kontroll over egent følelsesliv og på den måten utnytte våre kraftige følelser i handlinger som ikke skader oss selv eller andre, men snarere på måter som virker oppbyggende.

Dalai Lama har et litt annet perspektiv på menneskets følelsesliv. For det første kommer han fra en tradisjon som definerer flere hunder forskjellige følelsestilstander, men han tenker ikke at destruktive følelser skal være en naturlig del av menneskets psykiske repertoar. Istedenfor å tåle, forstå og uttrykke sine følelser, anbefaler Dalai lama å meditere på medfølelse og takknemlighet. Tanken er at gode evner til medfølelse vil underminere eller «presse» destruktive følelses ut av det menneskelige sinnelag. Dalai Lama anbefaler at vi har fokus på medfølelse og emosjonell godhet for andre mennesker. Selv om du mister alt du eier, kan ingen ta fra deg varme følelser for andre. Dalai Lama mistet sitt land, men følte han vant hele verden på grunn av sine evner til å knytte bånd til andre mennesker. Et viktig poeng i denne sammenheng handler om å legge merke til hva man har til felles med andre. Noen mennesker kan fremstå som fiendtlige eller uinteressert, men dersom vi klarer å se bak fasaden, er det sannsynlig at vi ser fellesmenneskelige følelser som frykt og usikkerhet i kombinasjon med et ønske om å bli akseptert.

Se også artikkelen:

MedmenneskelighetDe usedvanlig gode menneskene: Noen mennesker tapper oss for energi og egger til konflikt slik at samværet blir belastende. Andre skaper en åpen, trygg og vitaliserende atmosfære. Hva kjennetegner de beste medmenneskene? Les mer

 

 

 

Undertegnede jobber til daglig i gruppeterapi, og når jeg treffer mennesker gjennom flere uker i en åpen dialog om tanker og følelser, opplever jeg at relasjonen får mer dybde og jeg «lærer å like» den andre. Det er ikke alle mennesker jeg liker fra første møte, men dersom vi omgås over lengre tid, utvikler deg seg en innsikt som er dypere og borger for varme følelser, også for de personene som jeg over hodet ikke likte ved første møte. Jeg opplever at det er gjenkjennelsen av det fellesmenneskelige, det strevende menneske, som gir gjenklang i meg og som skaper nærhet i kraft av likhet. (Se artikkelen Min hverdag i gruppeterapi).

 

Negative følelser har ikke rot i virkeligheten (!)

Mindfulness og destruktive emosjonerIngen andre kan gjøre deg sint. Det er du selv som bestemmer hvordan du skal reagere. Dette er tanker vi finner igjen i mye av selvutviklingslitteraturen med røtter i kognitiv psykologi. Dalai Lama hevder at uansett hvor sterke og overbevisende negative følelser er i «kampens hete», så representerer de ikke en naturlig tilstand. Disse følelsene er forvrengninger som hindrer oss i å se virkeligheten slik den er. Dersom du har sagt ting du ikke mener i en krangel, og deretter følt både skyld og skam, kan det hende du forstår Dalai Lama sitt poeng.

Når vi opplever positive følelser, er vi derimot mer i pakt med universets egentlige natur, og tettere på den emosjonelle tilstanden vi potensielt sett kan oppnå på permanent basis. I et selvutviklingsperspektiv sier Dalai Lama at alle følelser «vokser» i størrelse og makt når de aktiveres ofte. Igjen anbefaler han oss å kultivere positive følelser regelmessig, og la dette bli en «hverdagslig vane» på linje med andre ting vi gjør hver dag. I Dalai Lama sin hverdag ligger dette innbakt i hans meditasjonspraksis, og kanskje finner vi lignende praksiser i alle de store visdomstradisjonene. Jesus anbefaler oss blant annet å be for våre fiender (også elsk dine fiender), noe som sannsynligvis er motivert av en lignende innsikt. Når man tilgir sine fiender, slipper man dem fri, og kanskje oppdager man at det var en selv som var fanget.

 

Sinnsro er godt for deg selv og andre

En del av New Age miljøet låner metaforer og praksis fra Østen og buddhisme, og noen ganger integreres det på en fin måte som en slags «motkulturelt» fremstøt mot kapitalisme og konsumersamfunnet, mens andre ganger brukes det som et skalkeskjul for en selvopptatt holdning i tråd med den såkalte «Meg-generasjonen».

 

Se artikkelen:

new age narsissismeSelvutvikling eller egotripp? Vi er ikke bare et ”jeg”, men også et ”vi”. Hvis selvutvikling sentreres rundt vår egen navle, bør det betraktes som et forfeilet prosjekt. Hva er New Age narsissisme og MEG-generasjonen? Les mer

 

 

 

 

Meditasjon og fokus på sitt indre liv, i tråd med mye av den buddhistiske praksisen, handler ikke bare om at vi selv skal få det bedre, men at et rolig sinn skaper overskudd til å bry oss om andre må en mer genuin og innfølende måte. Meditasjon øker med andre ord vår medfølelse, og det er kanskje blant de viktigste argumentene for å anbefale folk og jobbe for å minimere destruktive følelser og kultivere de positive.

 

Lykke og velbehag er ikke det samme

 

Velbehag handler om sansene og tilfredsstilles av behov. Det kan gi en god følelse og ligne på lykke, men den er uten mening i følge Dalai Lama. Lykke hviler derimot på mening og kan oppleves selv om de ytre omstendighetene er ubehagelige eller negative. Ekte lykke er noe stabilt og grunnleggende. Velbehag kan komme som en bonus, men vi klarer oss uten. Lykke er et «must».

 

Se artikkelen:

ekte lykkeEkte Lykke ifølge Eckhart Tolle Selv om vi i et heldig øyeblikk føler oss lykkelige, så er det som regel en midlertidig følelse, og plutselig befinner vi oss atter en gang i den hverdagslige sumpen av stress, frykt, tvil og angst. Les mer

 

 

 

 

Lykke må utvikles over tid

 

Positiv psykologiLykke faller ikke ned i hodet på oss, og det kommer sjelden av høyere status, mer penger eller andre forgjengeligheter. Lykke er en sinnstilstand som handler om å være «herre i sitt mentale landskap». Gjennom trening utvikler vi vår fysiske helse, og de fleste er innforstått med at trening krever kontinuitet og standhaftighet over lengre tid. Man får ikke god helse av en enkel joggetur eller ett besøk i helsestudio. Slik er det også med lykke. I følge Dalai Lama må vi kontinuerlig jobbe for å dyrke de varme og positive følelsene i livet og fordrive de destruktive. Alternative er at vi flyter inn og ut av lykke på måfå. Istedenfor en stø kurs i livet, blir vi som et «løv i vinden» som lar seg påvirke av følelsesmessige blaff i den ene og den andre retningen. Livet blir en emosjonell berg- og dalbane hvor vi «holder oss fast og håper på det beste (lykke)», istedenfor å innta rollen som «skipper på egen skute».

 

De som velger å investere det som skal til av mental disiplin på veien mot en varig «lykkelig undertone», vil selvfølgelig oppleve oppturer og nedturer, men etter hvert som treningen gir resultater, vil de ha bedre evner til å regulere seg selv tilbake til en positiv sinnstilstand. Samtidig vil man gradvis oppleve at ens «normale mentale tilstand» stabiliserer seg på et kvalitativt bedre nivå.

 

Negative følelser må utkonkurreres

 

Over tid må destruktive følelser altså kanselleres til fordel for de positive. Spesielt sinne og fiendtlighet er blant de mest helseskadelige følelsene, både på et personlig og samfunnsmessig plan. De bør erstattes med tålmodighet og toleranse. Dalai Lamas idé om å kontre destruktive tanker med positive, er ikke lenger bare et «religiøst insitament», men en validert og nøye studert terapeutisk metode som går under navnet kognitiv psykologi. Den såkalte positive psykologien med Martin Seligman i spissen, har også mange likehetstrekk med Dalai Lamas filosofi.

 

Se artikkelen:

Depresjon og positiv psykologiKan optimisme kurere depresjon? Optimisme er ikke noe man har eller ikke har, men noe man kan lære seg. En optimistisk fortolkningsstil kan forbedre både helse, velstand og følelsen av velbehag eller lykke. Les mer

 

 

Menneskets natur

 

Dalai Lama har et grunnleggende optimistisk syn på mennesket. Han mener at det som først og fremst kjennetegner mennesket, er varsomhet. Vitenskap og filosofi vil gjerne fremstille mennesket som selviske og egosentriske, men mange studier antyder at mennesker liker å være altruistisk dersom de får sjansen. Han nevner også småbarn som tilsynelatende kun lever for å tilfredsstille egne fysiologiske behov, men man kan også snu på flisa og fokusere på den gleden små barn kan påføre sine omgivelser. Dersom vi velger å se på verden som grunnleggende medfølende, er det lett å finne «bevis» på dette. Det betyr ikke at Dalai Lama ignorerer verdens problemer, men han antar at mennesker grunnleggende sett ønsker det gode, selv om de ikke klarer det.

 

Medfølelse og empati er sentralt

 

Dalai Lama sier at ekte medfølelse og en genuin interesse for andre er fundamentet for god kommunikasjon. Selv de mer pop-psykologiske bøkene som «People skills: How to assert yourself, listen to others and resolve conflicts» av Robert Bolton, innser at det er medfølende interesse for andre som skaper gode relasjoner. Dessverre er vi mer eller mindre oppslukt av våre egne behov for å bli hørt og bekreftet i samvær med andre, noe som til syvende og sist gjør oss ensomme og fastlåste i en posisjon preget av psykisk underskudd. Dette kan vi gjøre noe med, og Dalai Lama foreslår at vi alltid forsøker å se en sak fra den andres perspektiv. Det er først når vi klarer å innta den andres perspektiv, at vi virkelig kan skape gode relasjoner. I Vesten har vi en rekke terapiformer som har slike egenskaper som sitt hovedfokus. Blant annet er begreper som «mentalisering» utbredt, og handler om terapeutiske metoder som oppøver menneskers evner til «å se seg selv utenfra (hvordan påvirker jeg andre?) og andre mennesker innenfra (empati og innlevelse).

 

Dalai Lama poengterer at medfølelse ikke handler om å «synes synd på noen», men baserer seg på en gjenkjennelse av det fellesmenneskelige – Det noen føler i dag, kan være det samme som jeg føler i neste uke.

 

Se artikkelen:

Mindfulness og empatiMindfulness og medfølelse: Meditasjon gir assosiasjoner til åpen vennlighet og Østlig filosofi, men for noen er det en egotripp forkledd som ydmykhet. Mindfulness handler ikke bare om MEG, men om mer medfølelse og mindre narsissisme. Les mer

 

 

 

Aldri ensom

 

Dalai Lama er aldri ensom. Dersom man er forberedt og innstilt på å relatere seg til «hvem som helst» (eventuelt alle), er det motpolen til ensomhet. Noen mennesker er omgitt av venner og familie, men bruker energi på å lengte etter en «sjelevenn». Istedenfor å dyrke det man har, sette pris på de menneskene som er rundt, befinner man seg i en kronisk misfornøyd posisjon fordi man alltid leter etter «noen andre/bedre». Det finnes også mennesker som stiller svært høye krav til andre, noe som gjør at de stadig føler seg skuffet og sviktet. I slike tilfeller vil man føle seg mindre sviktet dersom man inntar en rausere holdning ovenfor andre. Man bør innse at andre har feil og mangler, og igjen er vi tilbake til å «elske ( i alle fall akseptere) det fellesmenneskelige».

 

Se artiklene

isolasjonUlike typer ensomhet & isolasjon Ensomhet kan handle om fravær av sosiale forbindelser, men det kan også innebære en uoverskridelig kløft, ikke bare mellom en selv og andre, men mellom en selv og verden. Les mer

 

 

 

 

Ensomhet aleneKunsten å takle Ensomhet: Ensomhet er en sinnstilstand som rammer alle mennesker, og kunsten er å takle det uten å havne i depresjon, angst og fortvilelse. Les mer

 

 

 

Ulike typer kjærlighet

 

Dalai Lama presiserer forskjellen mellom kjærlighet som baserer seg på «avhengighet» og kjærlighet som forankres i medfølelse. Alle mennesker ønsker å leve uten lidelse, og vi har alle behov for å bli akseptert og elsket. Dalai Lama anerkjenner dette, og han ser at en del mennesker først og fremst elsker andre slik at de blir elsket tilbake. Det er en slags gjensidig tilfredsstillelse av den andres behov, men man risikerer et forhold basert på en viss «maktbalanse» som kan skape problemer. Sjalusi, opplevelse av urettferdig fordeling av oppmerksomhet og andre destruktive krefter kan ramme den «avhengige kjærligheten», og Dala Lama foreslår at vi i størst mulig grad tilstreber å dyrke kjærligheten som baserer seg på medfølelse. Man kan begynne med å anerkjenne de eksistensielle grunnvilkårene mennesker har til felles, og ha fokus på hva man kan gjøre for andre for å øke deres grad av «lykke». Når man anerkjenner «dybden» i andre mennesker, fordi den er lik «dybden» i oss selv, er det lettere å se forbi de ytre forholdene og anerkjenne menneskers dypere behov, svakheter og tilbøyeligheter. Et forhold mellom to mennesker som ikke er tuftet på «avhengighet», men genuin kjærlig og medfølelse for den andre, vil være den typen relasjoner som vokser seg stadig sterkere og ikke blir forgiftet av misunnelse, sjalusi, smålige krangler og lignende.

 

Se artikkelen

kjaerlighet i psykologienKan kjærlighet forklares psykologisk Vi utvikles som mennesker i kontakt med andre, og mellommenneskelig tilknytning er avgjørende for vår eksistens. Er kjærlighet en overlevelsesmekanisme, eller et fenomen av mer åndelig karakter? Les mer

 

 

Kjenn andres lidelse

Evnen til å kjenne andre mennesker «innenfra», og føle med deres lidelse, høres kanskje ikke så attraktivt ut, men i følge Dalai Lama er dette selve kilden til emosjonell varme og inspirasjon. Dersom vi stadig skjermer oss fra andres vanskeligheter, rett og slett ikke makter å ta det innover oss, risikerer vi å miste vår følelse av fellesskap med menneskeheten, og det vil være et stort tap. Vi kommer til å isoleres oss på en måte som skaper avstand og en følelse av fremmedgjørelse, og den distanserte personen vil aldri finne ro. Medfølelse er igjen veien til en slags mental frihet og en underlig form for ro i «sjelen». Når man kjenner andres lidelse og merker deres smerte, kan man kanskje også merke nettopp den medfølelsen Dalai Lama snakker om, og resultatet er muligens smerte rammet inn i en slags medfølende godhet og genuin ivaretagelse av hverandre.

 

Konklusjon

«Kunsten å være lykkelig» er en bok man ofte vender tilbake til. Jeg tenker ofte på Dalai Lama i vanskelige situasjoner og lurer på hva han ville gjort. Hvis man hadde spurt ham i konkrete tilfeller, hadde han sannsynligvis svart «Jeg vet ikke hva du skal gjøre». Dalai Lama gir ikke råd i konkrete tilfeller fordi han mener mennesket er så komplekst at det vil være misvisende å guide folk på en spesifikk måte. Han sier imidlertid at mennesker i Vesten ofte ønsker å finne årsaker til ting, noe som fører til en slags gnagende misnøye når vi ikke finner det vi leter etter. Vi kan ikke alltid forstå hvorfor livet utspiller seg på den ene eller andre måte, men fordi livet er uforutsigbart, er det enda viktigere at vi anstrenger oss for å gjøre så godt vi kan for at andre skal ha det bra. Dette er den viktigste beskjeden Dalai Lama har til leseren.

 

Relaterte artikler

Dalai LamaDalai Lama i psykologisk perspektiv Som åndelig leder er Dalai Lama en liberal skikkelse. Han snakker ofte på tvers av ulike religioner og visdomstradisjoner, og han hevder at det viktigste er å utvikle våre grunnleggende menneskelige egenskaper. Les mer

 

 

Buddhisme og vitenskapPsykologi – Buddhisme & Vitenskap Buddhismen er forankret i en historisk rikdom skapt av meditativ praksis og filosofisk tenkning. Dalai Lama inspirerer når han inkluderer både biologi, psykologi og spiritualitet i forståelsen av menneskets psyke. Les mer

 

 

Man trenger ikke å være buddhist eller tilhøre et bestemt livssyn for å sette pris på Dalai Lamas refleksjoner og råd. Hans åpenhjertighet, vennlighet og tro på menneskets positive sider er enestående og inspirerende. Han meditative praksis er forankret i buddhisme, og i dagens galopperende verden har mange tatt til seg meditasjon som et viktig verktøy i møte med hverdagslivets utfordringer. Mindfulness er et begrep som brukes mye, også innenfor behandling i det offentlige helsevesenet, og mye forskning viser at mindfulness representerer en del øvelser som nettopp kultiverer den indre roen og medfølelsen som Dalai Lama snakker så varmt om. Dersom du er interessert i å lære mer om mindfulness, har vi laget et slags gratis «online kurs» du kan besøke på linken under:

Seeking the serenity to discover business solutions

 

Vi har også en del videoforedrag om dette tema, og videoen under tar for seg noen av de mest sentrale poengene:

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

3 KOMMENTARER

  1. Lykke eksisterer i hjernen som små glim, En lykkefølelse, Vi er ikke skapt for å ha en lykke forestilling i alt , Livet går ut på å virke , Selv om man er trett og sliten av de samme greiene opp og opp igjen, Det glir over i vaner, Der lykke føleleser av ett slikt liv blir få, Man får lykke føleleser av stimulere hjerne kunstig, Noen sier dette ikke er bra, Å jeg kan for så vidt være enig, når man tenker illegalt, å kost bar heten ved å skaffe seg stimulerende midler, For mye lykke spill ,,gjør deg psykopatisk, eller til over mennesker, Noen mennesker bruker stimulerende midler for å oppnå lykke følelese, Det blir forskjellig fra individ til individ, Men det som er rett med å få en lykke følelese, Det blir en forandring fra det vante ,, noe nytt som skjer, Å hvor ofte skjer det noe nytt,, i det vanlige ,,normale liv, Det går i vaner, Visst de brytes, blir man ulykkelig å oppgitt, frustert eller psykisk ustabile, Gammel vane ,,vond å vende,, Lykke dreier seg om å tilføre det kunstig,, eller med store over ann strengelser, Ett normalt lykkelig menneske ,, finnes også De fleste er normalt lykkelige i livet sitt , Å da er det vel ikke noe å undre over, Lykke er noe som oppstår , når vi oppdager ting som gir mening,,, Hvilke stoffer hjerne produsere, er ikke så viktig , for den som ikke undrer om hvorfor, Men er viktig for forskere , som gjerne lager slike stoffer , for å stimulere hjerne kunstig, ved visse behov, Slik som de oppfant stoffet amfetamin, for å få flyvere og soldater til å være med år våkne på vakt, Hvem har da skylda for illegale stoffer, som blir spredd på markedet, Tove Kilgreen Jensen

  2. At Dahlia Lama var lykkelig, Hva var han lykkelig over, Han som opplevde så mye vondt fra mennesker, å så menneskeheten lide, Det må være en overlevelse, for å ikke drukne i sorg, Man kan ikke bli lykkelig av det Dahli Lama opplevde,
    Hans oppskrift på lykke,,ligger ikke mitt hjerte nær, Men han var i harmoni med seg selv,,, det er en annen lykke, En egoistisk lykke, Han ble da ikke påvirket av det han opplevde, Å gjorde ikke stort mer for verden, enn sin egen lykke, Han påpekte verden, men gjorde ikke mer enn andre for å stoppe ond skapen, En Tals mann for det de fleste mennesker var enig om Gehør for normale verdier, Noen må stå frem, Men de er ikke heltene

Legg igjen et svar