Hva vil det si å være mindful?

Hva vil det si å være mindful?

Mindfulness betyr å frigjøre seg fra gamle vaner og rigide antakelser. Det handler om å være mer åpen og ”psykisk fleksibel” slik at utfordringer kan settes i et større og bevisst valgt perspektiv.

WebPsykologen har skrevet mye om mindfulness og meditasjon. Vi har vært særlig inspirerte av den pensjonerte spesialisten i kargirurgi med 40 års erfaring med oppmerksomhetstrening (OT) og mindfulness, Andries J. Kroese. Vi har også vært sterkt influert av Jon Kabat-Zinn ved Mindfulness Center. I denne artikkelen skal vi la oss inspirere av psykologen, Ellen Langer, som har skrevet boken: «Mindfulness: Choice and Control in Everyday Life» fra 1989. Mindfulness er et stort begrep som rommer en rekke ulike aspekter. Noen sier at det er summen av buddhistisk meditasjon, og noen beskriver det som en slags holdning til livet. I WebPsykologen liker vi «holdning til livet» metaforen, og det er nettopp det Langers bok handler om.

Hva vil det egentlig si å være en «mindful» person?

Mindlesness og mindfulness

Autopilot«Mindlessness» betyr at vi er på autopilot og styrt av ubevisste krefter. Vi legger ikke merke til hvordan vi tolker informasjon, eller hvilke stilltiende antakelser som ligger bak våre tanker, følelser og handlinger. De fleste av oss er fanget av mer eller mindre fastlåste kategorier som bestemmer hvordan vi forstår oss selv, opplever tilværelser og håndterer utfordringer. Alt for mange mennesker er fanget i ganske snevre livsmønster som hindrer oss i å nå vårt egentlige potensial.

Mindfulness er det motsatte av dette. Mindfulness gir oss større kontroll over livet fordi vi er mer oppmerksomme på hvordan «psykisk automatikk» styrer oss. Vi evner å lage større kategorier, se ting med «friske øyne» og forholde oss til nye utfordringer uten å være lenket til gamle handlingsmønstre. Det er med andre ord en langt friere posisjon, og boken til Langer handler om ulempene ved mindlesness og fordelene ved mindfulness. I en mindlesness posisjon opererer vi ubevisst på generaliserte kategorier formet av tidligere erfaringer, noe som sørger for at vår bevegelse gjennom livet er forutsigbar, og vi har et begrenset antall muligheter for utvikling. Ved å anta en mer mindful holdning, er ingenting lenger forutbestemt, vi skaper kreative løsninger og utvider vårt handlingsrom. Med andre ord er det slik at mentale (u)vaner sløver oss, men gjennom mindfulness kan vi avsløre måten vi tenker og føler på og få mer oversikt over «sinnets bevegelser». Det gir oss videre muligheten til å forfatte helt nye og unike opplevelser.

 

Kjennetegn på en mindful person

emosjonell intelligensVed årsskifte må vi omstille oss hver gang vi skal skrive en aktuell dato. De fleste har opplevd å skrive feil årstall i januar. Vi er vant til å skrive fjordårets årstall, noe vi dermed gjør uten å tenke oss om. Langer hevder at slike små «glipp» bare er «toppen av det ubevisste isfjellet». Langer har studert rigide mentale mønster hos mennesker, noe som videre gjorde henne interessert i det motsatte, altså en slags «psykisk åpenhet». Noen mennesker er mer nysgjerrige, mindre fordomsfulle, mer åpne og interesserte enn andre, og Langer foreslår at de har en slags «mindful kvalitet» i måten de møter verden på. En mindful person kjennetegnes av følgende:

  • Evnen til å skape nye kategorier
  • Åpne for ny informasjon
  • Oppmerksomme på flere perspektiver på én gang
  • Oppmerksomhet på prosessen, snarere enn utfallet eller resultatet
  • De stoler på sin intuisjon

La oss se på de 5 punktene hver for seg

 

Nye kategorier

Mentale kategorierLanger har med seg store deler av utviklingspsykologien når hun påpeker at mennesker utvikler kategorier eller interne arbeidsmodeller som blir toneangivende i møte med nye erfaringer. Vi opplever ikke nye ting som nye, men plasserer dem i kategorier vi allerede har utviklet. Vi er ikke oppmerksomme på dette, men opplever at vi er åpne og erfarer livet «med blanke ark». Det gjør vi altså ikke. Når vi ser på nyhetene, har vi en tendens til å huske informasjon som stemmer over ens med egne oppfattelser, og ignorere informasjon som virker motstridende eller ny. På den måten samler vi på informasjon som bekrefter det vi allerede vet, samtidig som vi filtrerer vekk nye perspektiver. Med andre ord er de fleste av oss mer eller mindre ”fundamentalistiske og ignorante”, mens en mindful holdning vil dempe de fordomsfulle tendensene i det menneskelige sinnelag.

 

Se artikkelen:

MedmenneskelighetDe usedvanlig gode menneskene: Noen mennesker tapper oss for energi og egger til konflikt slik at samværet blir belastende. Andre skaper en åpen, trygg og vitaliserende atmosfære. Hva kjennetegner de beste medmenneskene? Les mer

 

 

 

Piaget er en kjent utviklingspsykolog som var opptatt av barns kognitive utvikling. Han mener at barn utvikler seg ved å lage mentale modeller av verden, noe han kaller for skjemaer. I møte med jevnaldrende og nye situasjoner, forsøker de å tilpasse nye erfaringer til de etablerte mentale modellene (assimilering). Når dette ikke lar seg gjøre, opplever de en slags utviklingskrise fordi de indre modellene må revurderes (akkomodasjon). Slik utvikler mennesket seg ved å møte på situasjoner hvor egne mentale modeller kommer til kort, og man tvinges til å utvide sine kategorier. Hjernen til barnet er i konstant utvikling, noe som betyr at denne prosessen går enten man vil eller ikke. Hjernen utvikler nye kapasiteter som sørger for at barnet blir nødt til å reorientere seg stadig vekk. Det er krevende, og modning fra barn til voksen kan være en svært utfordrende prosess. I voksen alder er hjernen «ferdig utviklet», og vi har dannet oss mentale mønster som tilsynelatende tjener oss vel. Biologien tvinger ikke på oss nye måter å bruke hjernen på, og mange av oss bruker resten av livet på å bekrefte og forsvare vår «virkelighetstunell». Vi er konservative vesener som liker å få bekreftet våre «etablerte sannheter», og det skal ofte mye til å rokke ved vår oppfattelser. Det er krevende og slitsomt å utvide sine mentale kategorier. Ofte må vi begynne å se oss selv og verden på en helt ny måte, og da mangler vi plutselig den psykologiske støtten og sikkerheten som kategoriene gir oss. Alt fra enkle kategorier som at en bestemt blomst er en orkidé, og en spesiell vase er av typen kinesisk porselen, til større kategorier som religiøse overbevisninger, politiske holdninger og ikke minst de mer personlige selvbeskrivelsene vi identifiserer oss med og kaller vår «personlighet», er ofte mer eller mindre fastlåste.

En mindlesness holdning forekommer altså når vi ikke vet/erkjenner at vi tilpasser nye erfaringer våre «gamle bokser», og på den måten farger alle nye opplevelser med et «psykologisk ekko» fra fortiden. Mindlesness forekommer når vi aksepterer våre etablerte kategoriseringer uten å tenke oss om. Muligheten for å utvide våre mentale modeller, og skape nye kategorier eller revurdere våre livsorienteringer, er mindfulness. En av psykologiens grunnleggere, Wiliam James, har et viktig poeng i denne sammenheng

«Genius… means little more than the faculty of perceiving in an unhabitual way»

(Se artikkelen ”Hva er et geni?”)

 

Ny informasjon

Postmoderne-angstVi har allerede adressert dette punktet ved å kalle mennesket for et “konservativt vanedyr”. Det er langt mindre anstrengende å beholde sine overbevisninger enn å revurdere dem. Det gjelder på omtrent alle områder av livet. Selv mennesker som er overbevist om at de er mindreverdige og mislykkede, får store problemer dersom de innser at følelsen av mislykkethet er en mental kategori de eksempelvis har utviklet som følge av mye kritikk og mobbing gjennom oppveksten. Kanskje er de ikke mislykkede likevel, men har oppført seg slik fordi andre mennesker har vært med på å diktere destruktive kategorier som de senere har lagt til grunn for sin egen selvforståelse. Dette kan selvfølgelig være en befriende erkjennelse, men like ofte vil en slik innsikt føre til mer angst. Dersom man plutselig skal se seg selv som vellykket, betyr det at man må ta mer ansvar, folk kommer til å regne med oss på en annen måte og plutselig virker livet skremmende under tyngden av mer ansvar. Da er det lett å gjemme seg i gamle kategorier og fremme seg selv som inkompetent og mislykket slik at man ikke risikerer å skuffe noen eller måtte påta seg nye utfordringer man tidligere har avvist fordi man regnet med å mislykkes uansett. Mitt poeng er at vi ikke liker forandringer eller motstridende informasjon fordi det rokker ved vår grunnleggende trygghet og krever mye av oss: Derfor er selvutvikling vanskelig.

Langer gir flere eksempler på dette. Hun forteller om et barn som kjente en gammel dame som var bitter og sint. Barnet lager seg et bilde av gamle mennesker som sinte, og beholder dette bilde som et generelt inntrykk av eldre mennesker gjennom livet, hvorpå vedkommende til sist ender opp som gammel, sur og bitter selv.

En mindful person vil ikke la seg fange av kategorier på samme måte. En mindful person vil ikke la «dårlige gener» fungere som en unnskyldning for egen atferd eller mangel på initiativ. En mindful person vil ikke avskrive sine egne muligheter for utdannelse og karriere bare fordi foreldrene ikke har utdannelse. Dette kan være selvfølgelig for mange, men samtidig viser det seg at vi svært ofte blir en slags kopi av våre foreldre på flere områder. Det vil altså si at vi adopterer noen kategorier og forventninger som ligger som ubevisst beveggrunn i alt vi foretar oss, noe som gjør at vi kanskje ender opp på samme «nivå» som våre foreldre, mens vi egentlig har et mye større potensial.

 

Perspektiv og kontekst

perspektiverPå fotballbanen kan vi få et stort skrubbsår uten at vi nesten legger merke til det, men dersom vi får det samme skrubbsåret hjemme i trappa, opplever vi det gjerne som mer dramatisk og mer smertefullt. Konteksten spiller en rolle, og Langer viser oss at vi kan holde ut nesten hva som helst dersom vi klarer å ramme det inn i en positiv kontekst. Hun nevner fuglemannen fra Alcatraz som satt innesperret i en liten celle i 40 år, men klarte å gjøre livet sitt meningsfullt ved å ta vare på skadede fugler. Vårt livsperspektiv spiller også en sentral rolle for livskvalitet. Uten en personlig visjon eller et større mål, kan livet fremstå som en tilfeldig ansamling frustrerende hendelser akkompagnert av våre egne bekymringer. Dersom vi klarer å sette vår egen situasjon inn i et større perspektiv, er vi langt bedre utrustet til å tåle den smerten og motstanden vi møter på vår vei. Ofte henger vi oss opp i små ting som virker stort der og da, men i et større perspektiv er det ubetydelig. Livet kan være fullt av små hendelser som legger beslag på våre følelser og skaper en slags kronisk misstemning. Dersom vi klarer å sette situasjonen inn i en større kontekst, kan vi frigjøre oss fra mye «hverdagslig ubehag», og nettopp evnen til å «transendere konteksten» er nok et kjennetegn på en mindful person.

 

Fokus på prosessen fremfor målet

Hodet vårt er ofte okkupert av tanker om fremtiden (av og til med bekymring) eller tanker om fortiden (av og til med depressive tendenser eller anger), noe som gjør at vi risikerer å gå glipp av livet her-og-nå. Innenfor mindfulness tradisjonen er dette et avgjørende poeng: Det handler om å være til stede i det vi gjør, istedenfor å være på jakt mot en tenkt fremtid, eller fastlåst i en smertefull fortid. Hos enkelte eksponenter for meditasjon og mindfulness, inspirert av de Østlige visdomstradisjonene, betraktes tankene som «livstyver». Å være en mindful person handler i så henseende om evnen til å være til stede i øyeblikket, ha fokus på prosessen, og ikke la tanker om fremtiden legge beslag på hvert eneste øyeblikk.

 

Intuisjon

Svend Brinkmann er en psykolog fra Danmark som skrev boken ”Stå imot – Si nei til selvutvikling” (2015). Han mener at vi lever i en akselerasjonskultur som krever at vi hele tiden utvikler oss. Kravene om selvrealisering og vekst gjør oss slitne og utmattede, og han kommer med 7 forslag til hvordan vi kan unngå og fanges av utviklingsjaget. Ett av hans punkter handler om magefølelse. Han påpeker at mange innenfor selvutviklingsbransjer anbefaler folk å følge magefølelsen, men Brinkmann sier at det er et dårlig råd, spesielt hvis man har spist rødkål (!) Han mener at magefølelsen vil føre oss til sofaen med en stor pose smågodt fra Candy King. Brinkmann er også delvis kritisk til en del av mindfulness tradisjonen, og når det kommer til intuisjon, forteller Langer oss at intuisjon er viktig på veien til et mer mindfult liv. Hun mener at vi ved hjelp av intuisjon kan ignorere gamle vaner og prøve noe nytt som kanskje strider mot alminnelig fornuft, men likevel viser seg å gjøre oss godt. Hun poengterer også at både mindfulness og intuisjon er noe vi kan dra veksel på uten å gjøre noen særlig innsats. Vi kan oppnå begge deler ved å unngå den hverdagslige rutinepregede streben i ”trangsynt modus”. Langer hevder at en mindful person våger å stole på sin intuisjon, og vedkommende gjør det som fungerer, selv om det i utgangspunktet synes å stride mot sunn fornuft.

Undertegnede er litt mer skeptisk til bruk av magefølelse og intuisjon som utgangspunkt for viktige avgjørelser, noe jeg har utdypet i denne artikkelen:

MagefolelseHva er egentlig ”magefølelse”?: Noen mennesker baserer sine avgjørelser på en slags skjult informasjon de henter fra ”magefølelsen”. Hva er magefølelse, og bør vi stole på den når vi skal ta viktige beslutninger i livet? Les mer

 

 

 

Samtidig er jeg enig i at intuisjon er en viktig del av mindfulness, og for meg handler det mye om å ”hvile i meg selv”. Da jeg var nyutdannet psykolog og startet opp som behandler ved et psykiatrisk senter, var jeg veldig usikker på meg selv i rollen som terapeut, og jeg hadde et stort behov for å være til hjelp og oppleves som viktig av mine pasienter. Jeg brukte dermed mye tid på å pønske ut noe klokt jeg kunne si så snart pasienten var ferdig med å snakke. Resultatet var at jeg i liten grad fikk med meg hva den andre egentlig formidlet, ettersom jeg var svært fokusert på meg selv. Gradvis ble jeg tryggere i rollen, og mindfulness meditasjon var til stor hjelp. Istedenfor å anstrenge meg for å finne på noe å si, begynte jeg å konsentrere meg fullt og helt om å lytte. Jeg forsøkte å lytte uten å lage meg alt for mange hypoteser underveis. Målet var å oppleve den andre uten ”forforståelse”. Dette resulterte ikke i at jeg snakker mindre i terapi, men at det jeg faktisk sier er tonet inn på det som er viktig for den andre. Ved å stole på meg selv, og eventuelt min intuisjon, er jeg mer til stede, og det jeg sier er det som faller meg inn uten at jeg bruker store mengder energi på å konstruere noe som er spesielt klokt. Det virker som om det ”beste jeg kan respondere med” er det som rett og slett faller meg inn, og på den måten opplever jeg (i terapisituasjonen) at jeg i stadig større grad følger min ”intuisjon”.

 

Konklusjon

En mindful person er på sett og vis mer autentisk. Vedkommende er mer åpen for nye ting, mer nysgjerrig, har kapasitet til å redefinere sine synspunkter, ta til seg nye innfallsvinkler og de har evnen til å se sine dagligdagse problemer og gjøremål i et større og bevisst valgt perspektiv.

Langer beskriver mindfulness som en slags egenskap, og i dagens helsevesen er mindfulness koblet til meditasjon som terapeutisk verktøy. Mange terapeuter supplerer sin behandling av mennesker med psykiske plager med mindfulness øvelser. Det vil si øvelser hvor vi bevisst trener opp ”psykens fleksibilitet” slik at vi ikke blir låst fast i rigide livsmønster og lar oss fange og overvelde av destruktive følelser. Videoen under er et lengre utsnitt fra et kurs jeg selv har holdt om mindfulness.

Er du mer interessert i mindfulness i ”teori og praksis”, har vi samlet alle våre videoer og artikler om dette temaet i et slags ”selvutviklingsprogram” på denne linken:

 

Seeking the serenity to discover business solutions

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

1 KOMMENTAR

  1. […] Hva vil det si å være mindful? Mindfulness betyr å frigjøre seg fra gamle vaner og rigide antakelser. Det handler om å være mer åpen og ”psykisk fleksibel” slik at utfordringer kan settes i et større og bevisst valgt perspektiv. Les mer […]

Legg igjen et svar