Når livet blir en evig kamp

I artikkelen Perfeksjonistisk og selvkritisk ser vi på hvordan mange mennesker i vår kultur ikke klarer å nyte livet, men lever under en konstant følelse av press. Det er gjennom prestasjoner de føler seg verdifulle, og symptomene er blant annet tvang, perfeksjonisme og arbeidsnarkomani. I denne artikkelen skal vi undersøke den samme problemstillingen og se hvordan et liv preget av ubønnhørlige krav til egen innsats genererer enorme mengder stress, frarøver oss livskvalitet og i verste fall leder oss mot selvmordstanker som den eneste utsikten til en pause fra livets tredemølle.

Noen mennesker har vokst opp med for høye krav og for mye press i forhold til plikt og prestasjoner. Noen barn opplever at foreldrenes kjærlighet er noe man fortjener dersom man tilfredsstiller høythengende standarder. Andre har vokst opp sammen med én eller to foreldre som var forbilder for uforholdsmessige eller ubalanserte standarder. Noen har til og med opplevd kritikk med en påfølgende følelse av skam og utilstrekkelighet dersom de ikke nådde opp til de høye forventningene. Under slike oppvekstvilkår risikerer man at barnet installerer en idé om at man må være best for å være verdifull. Man må prestere perfekt for å være god nok, og pliktoppfyllelse blir et slags livsprosjekt som går på bekostning av hvile, kreativitet og nytelse. I følge Young og Klosko sine teorier om negative leveregler står man her i fare for å utvikle et livsmønster de kaller ”overdrevent kritisk og strenge standarder”.

Dersom perfeksjonisme har blitt en slags stilltiende livsfilosofi på grunn av erfaringer gjennom oppveksten, er det sannsynlig at den primære følelsen er press. Det er som om det kreves noe hele tiden. Det er ikke tid til å slappe av og nyte livet. Hele tiden skal man videre og prestere mer eller nå nye mål. Streben etter å være best og ha det beste kan gjennomsyre mange aspekter ved livet. Det kan dreie seg om å være best i det man gjør, enten på skole, arbeid, idrett, hobbyer, stevnemøter eller sex. Rent materielt kan det handle om å ha det fineste huset, den fineste bilen, den beste jobben, tjene masse penger, være den peneste eller den mest attraktive og kanskje har man forventninger om å være kreativ og organisert på en perfekt måte.

De som har et mønster hvor egen verdi er avhengig av prestasjoner, eiendeler og måloppnåelse, oppnår ofte mye, men de tar sine prestasjoner for gitt. Problemet kan blant annet være at de hele tiden når nye mål, men ikke klarer å glede seg over prestasjonene. Den gleden de på sett og vis søker etter, har en lei tendens til å utebli. Når den forventede gleden eller lykken ikke kommer, setter de seg nye mål og haster videre. Slik blir livet en uendelig kamp for å føle seg tilfreds, og slik går man glipp av selve livet her-og-nå fordi man hele tiden er på jakt mot fremtidens bragder og lykken som forventes rundt neste sving.

Når man lever et liv som krever at man hele tiden presterer for å føle seg tilpass og verdifull, kommer man til å drive en slags rovdrift på seg selv. Å leve under et konstant press har sine omkostninger, og følgende er blant de mest vanlige symptomene:

• Høyt blodtrykk
• Magesår
• Kolitt
• Søvnproblemer
• Trøtthet
• Panikkanfall
• Hjertearytmi
• Fedme
• Ryggplager
• Hudproblemer som utslett og eksem
• Leddgikt
• Atsma
• Urolig mage

I tillegg er det en rekke andre fysiske symptomer forbundet med denne typen livsførsel.

For de som lever under tyngden av overdrevent strenge krav til seg selv, består livet av å gjøre. Dette kan skape et helt spekter av negative følelser. Noen er eksempelvis konstant frustrert over at de ikke klarer å oppfylle egne krav og forventninger. Den minste ting blir noe man skal prestere og få til, noe som fjerner både gleden, spontaniteten og tilstedeværelsen i det man foretar seg. Man kan leve på en kronisk følelse av engstelse for den neste tingen man skal klare, og alt man skal lykkes med kan utarte seg som besettelser som overskygger ethvert snev av livsglede og livsbevissthet.

Gradvis vil man selvfølgelig merke at måten man lever på genererer mye stress og de stressrelaterte sykdommene vil melde seg. Da handler det om å senke skuldrene, senke kravene, se seg om, merke livet, ta en pust i bakken, hvile og gjenvinne livskvalitet, men som regel gjør man det motsatte. Istedenfor å ta det roligere, øker man hastigheten og påtar seg mer ansvar, flere oppgaver og setter seg ennå høyere mål. Det er som om den psykiske programvaren, eller den negative, og til dels ubevisste, leveregelen lurer oss til å tro at de tingene vi streber etter snart vil gi avkastning og tilfredsstillelse. Bare vi står på litt mer får vi den etterlengtede følelsen av tilfredshet. Slik er det dessverre ikke. Negative leveregler lurer oss inn i livsmønstre som forsterker seg selv og sørger for at vi gjentar fortidens tabber. Man innser ikke at den måten man lever på, og strategien for å oppnå lykke, gjør det umulig å oppleve ekte tilfredsstillelse. Det eneste man har igjen for å prestere perfekt er følelsen av konstant press. I verste fall blir livet et evig jag hvor det ene kravet avløser det andre uten at man klarer å finne hvile noe sted. I noen sørgelige tilfeller hender det at personer som lider under denne leveregelen ikke ser noen annen utvei enn døden, som om det å avslutte hele livet er den eneste mulige pausen. I videoen under snakker jeg om hvordan overdrevent strenge standarder og uforholdsmessige krav til egne prestasjoner i verste fall kulminerer i selvmord.

Når selvmordet fremstår som den eneste pausen fra livets utrettelige krav, er man som regel fanget av et svært destruktivt livsperspektiv. Den Østlige visdomstradisjonene er flinke til å poengtere problemer av denne typen, og samtidig tilbyr de en livsfilosofi og en livspraksis som kanskje kan avhjelpe et sinnelag som martrer seg selv under følelsen av konstant press. Det å eie de flotteste tingene, opparbeide seg mer og mer status, tilstrebe andres anerkjennelse eller skalere makthierarkiene gir ikke mennesker mer lykke. Både folkeeventyr og religiøse fortellinger er fulle av metaforer og konkrete argumenter mot ideen om å knytte følelsen av indre fred og lykke til den materielle virkeligheten. Likevel slutter vi ikke å forføres av våre automatiske tanker som krever at vi løper stadig raskere på livets tredemølle, anskaffer flere ting, tror at lykken kommer rundt neste sving, etter neste lønnsforhøyelse eller etter neste prestasjon. Dette er en tankefelle som både kan ha sitt opphav i vår egen oppvekst, men samtidig er det sannsynlig at denne tankefellen ligger innbakt i vår egen kultur. Vi skriver mer inngående om dette tema fra et Østlig perspektiv i artikkelen Tankekjør, giftige følelser & uro.

I videoen snakker jeg om en pasient jeg hadde i terapi som bestemte seg for å dø. Hun var utslitt av en utrettelig selvkritisk holdning, ubønnhørlige krav til egen innsats og all verdens smerter forbundet med stress og konstant frustrasjon. Ingenting var godt nok for henne og hun kunne ikke fri seg fra tanken om at hun hele tiden måtte prestere litt bedre, jobbe litt hardere og klarer litt mer for å finne den roen hun hadde sårt behov for. Til slutt orket hun ikke mer, og siden hun ikke klarte å være perfekt i forhold til egne standarder, orket hun ikke å leve i det hele tatt. Hun bestemte seg for å ta sitt eget liv, og i det hun tok denne beslutningen, opplevde hun en dyp og inderlig fred. Hun lå på sengen og følte seg totalt avslappet, en følelse hun ikke hadde hatt på mangfoldige år. Hun overlevde selvmordsforsøket og noen uker senere forteller hun meg om de to beste timene hun har hatt i hele sitt liv. Det var de to timene da hun ga slipp på alt og fant hvile fordi livet var ved veis ende. Hun var likevel ikke ved veis ende, og den freden hun opplevde i disse to timene var ikke i døden, men i livet. Det gav henne håp om at hun kanskje kunne finne tilbake til denne fredfulle følelsen uten å ta sitt eget liv. Vi arbeidet med forståelse for hennes negative leveregler og tankemønstre som koblet hennes egen verdi til prestasjoner. I tillegg jobbet hun systematisk med mindfulness meditasjon som supplement til den psykoterapeutiske prosessen. I mindfulness lærte hun seg å gi slipp, la gå og finne tilbake til øyeblikket. Hun oppdaget hvordan tankene hele tiden pisket henne fremover i livet og dermed sørget for at hun aldri var til stede i nuet. Hun opplevde ikke livet som annet en bekymring for fremtiden. Ethvert øyeblikk var farget av anstrengte tanker om alt hun skulle klare i morgen, og til sin forferdelse innså hun hvordan disse tankemønstrene la beslag på følelsene og ethvert tilløp til livskvalitet og glede. Gjennom mental trening og mindfulness klarte hun å frede noen øyeblikk fra tankenes tyranni, og her åpnet det seg en liten pause hver dag. Denne pausen utvidet hun fra uke til uke, og meditasjon ble en viktig del av hennes livspraksis. Terapi med fokus på introspektiv selvforståelse i kombinasjon med meditasjon klarte å endre hennes fokus. Langsomt etablerte det seg en slags ny holdning til livet hvor det var mulig å hvile og føle glede uten å være best, ha full kontroll, prestere perfekt eller fungere som superkvinne.

Slike fortellinger viser oss at det er mulig å forandre livet ved å endre fokus, og mindfulness kan være et viktig verktøy i en slik prosess. Er du mer interessert i mindfulness, anbefaler vi vår samleside som kalles Lær deg mindfulness. I denne artikkelen har vi også fokusert på såkalte negative leveregler. En negativ leveregel er et mønster som utvikler seg fra tidlig alder og får gjenklang gjennom hele livet. Det er som om våre tidligste erfaringer på sett og vis blir toneangivende for vår videre livsførsel. I verste fall lever med svært negative leveregler som påvirker måten vi tenker, føler og handler på. Teoretikerne bak ideen om negative leveregler har definert og beskrevet et tiltalls negative livsmønstre. Er du mer interessert i leveregelpsykologi, anbefaler vi deg vår ”selvhjelpstest” med fokus på å kartlegge eventuelle negative leveregler i ditt eget liv.

Selvmord er også noe vi har skrevet mye om på webpsykologen, og du finner alle våre artikler om dette tema under kategorien Selvmord.

Mer om endring av negative livsmønster

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
Spesialist i klinisk voksenpsykologi
WebPsykologen.no