Sårbarhet og livsangst

Skrevet av: Sondre Risholm Liverød

Psykologien har alltid vært opptatt av menneskets tidligste leveår, og det er ingen tilfeldighet. Kanskje er vi født som en blank tavle, men idet vi ankommer denne verden, begynner erfaringene og skrive seg ned i vår ”mentale biologi”. I denne sammenheng er de tidligste erfaringene svært viktige. På mange måter vil barnets tidligste møte med livet og omsorgspersonene danne selve grunnmuren i barnets selvfølelse og personlighet. Dersom man utsettes for utrygge omgivelser, omsorgssvikt eller andre traumer i tidlig alder, kan dette få konsekvenser gjennom hele livsforløpet. Young og Klosko er to teoretikere og klinikere som på mesterlig og pedagogisk vis illustrerer hvordan våre tidligste erfaringer ofte påvirker oss gjennom hele livet. Med boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” har de laget en utmerket selvhjelpsbok som er både faglig sterk og lettlest. Ved hjelp av små ”terapeutiske” historier forklarer de hvordan mennesket kan havne i negative livsmønstre, noe de kaller negative leveregler.

I følge Young og Klosko er en negativ grunnleggende leveregel et ”psykologisk” mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

I artikkelen Bli kvitt skam og lav selvfølelse konsentrerte vi oss om hvordan mennesker kan utvikle dårlig selvtillit. I denne artikkelen vil vi fortsette på dette temaet, men denne gang er fokuset mer rettet mot angst og redsel for livets små og store utfordringer. Mange mennesker sliter med en overdreven engstelse for tilværelsen. De er redd for å bli syke, miste forstanden, bli fattige eller naturkatastrofer. Dette er uhyggelige elementer ved livet som de fleste vil unngå, men man unngår det ikke ved å bruke store deler av sin tid på bekymring, snarere tvert imot. Dette er for øvrig et tema vi også drøfter inngående i artikkelen Angst og magisk tankegang.

Denne typen bekymring er sjelden noe vi er født med. Ofte er det noe vi adopterer fra de personene vi vokser opp sammen med. Dersom våre omsorgspersoner oppfatter tilværelsen som et farlig sted, vil barnet oppdage dette og sannsynligvis ta etter. Som barn lærer vi om oss selv og livet via omsorgspersonene. Våre holdninger og ideer er sterkt influert av våre foreldre, og på den måten kan man si at angst kanskje er noe som går i arv. Denne arven er i liten grad av biologisk karakter, og mye psykologisk teori vil hevde at det her er snakk om en sosial arv.

Bekymring, engstelse og frykt for livets uforutsigbarhet henger sammen med vår selvføelse og selvtillit. Selvfølelse handler om en opplevelse av å være verdt noe. I mange tidligere artikler har vi skrevet om hvordan vi dannes som menneske i relasjon til andre. Det er gjennom andre barnet forstår seg selv. I forlengelse av dette kan man påstå at det er avgjørende å bli likt av viktige personer i oppveksten for å lære og like seg selv og derigjennom etablere en god selvfølelse. Dessverre opplever ikke alle den omsorgen og anerkjennelsen man fortjener, hvorpå dette går utover selvfølelsen.

På samme måte som barnet kommer til å forstå seg selv via sine omsorgspersoner, kommer det også til å forstå verden og livet på denne måten. Er man oppdratt til å se på verden som et farlig sted, vil det gå utover selvfølelsen. Det vil skape engstelse og hemme en sunn nysgjerrighet og utfoldelse. Har man denne typen skader, snakker Young og Kloskko om en negativ grunnleggende leveregel som de kaller sårbarhet. I følgende skal vi se litt på hvordan sårbarhet kan utspille seg i menneskelivet på uheldige måter. Vi skal også undersøke hvilke råd og retningslinjer Young og Klosko gir for å bli kvitt unødvendige bekymringer og livsangst. 

Sårbarhet som en negativ leveregel

Den primære følelsen som forbindes med den negative grunnleggende leveregelen, ”Sårbarhet”, er angst. Katastrofen er rett rundt hjørnet, og man føler over hodet ikke at man har ressurser til å takle den. Denne leveregelen er på mange måter to-hodet. For det første har man en tendens til å overdrive faren, og for det andre undervurderer man gjerne sin egen evne til å håndtere en eventuell fare. Man føler seg inkompetent og utrygg som følge av lav selvtillit. Man tror i liten grad på egne evner og muligheten for å håndtere vanskelige situasjoner. Dermed blir man på sett og vis et offer for livets omstendigheter. Man er redd for hav som kan komme til å skje, og livet utspiller seg hele tiden i påvente av katastrofen. Det hemmer mennesket og frarøver det livskvalitet og muligheten for konstruktiv selvutvikling. Akkurat hva man frykter, er forskjellig fra person til person. Noen sliter med generell angst, mens andre er mer spesifikke på hva de forventer skal skje av ubehageligheter. Young og Klosko deler de vanligste formene for bekymring og sårbarhet opp i fire kategorier:

• Helse og sykdom
• Fare
• Fattigdom
• Miste styringen

Hypokonderen er redd for helse og sykdom

Her finner man altså hypokonderen. Det handler om en overdreven bekymring for egen helse. De fleste mennesker som har panikkanfall hører hjemme i denne gruppen. Man finkjemmer kroppen sin etter tegn på at noe er alvorlig galt. Enhver følelse, uansett hvor naturlig den er, kan utløse panikk. Man tenker alltid: ”HVA HVIS…?” Man sliter her med at man alltid er hyperpåpasselig i forhold til omgivelsene. Alt for mye tid går med til å merke etter sykdom. Som i de andre formene for sårbarhet og engstelse, går man rett og slett glipp av livet.

Fare

Hvis man hører til denne typen, har man en overdreven bekymring for sin personlige skikkethet, og sikkerheten til sine nærmeste. Man ser verden som et sted hvor fare lurer bak hver sving. Det er en generell følelses av utrygghet ute i verden, som ikke står i forhold til den reelle faren. Man er alltid på vakt og redd for å bli angrepet eller overrumplet. Ofte kan man også være redd for katastrofer som bilulykker, flyulykker osv. Man er redd fordi man vet at ulykkene er ting man ikke kan påvirke, noe som forsterker følelsen av å ikke strekke til.

Frykt for fattigdom

Dette er den såkalte depresjonsmentaliteten som fikk navnet sitt etter de som var barn under depresjonen i USA på 30-tallet. Her er man alltid bekymret for økonomien. Det føles alltid som om det foreligger en overhengende fare for å bli ruinert og havne på gaten. Her bruker man mye tid på å bekymre seg. Man følger konstant med på nyhetene for å se etter tegn på nedgangstider og så videre. Hvorvidt renta går opp eller ned er avgjørende for disse menneskene på en gjennomgripende måte.

Redd for å bli gal – Miste styringen

Denne typen frykter en katastrofe av mer psykologisk karakter – å få et nervøst sammenbrudd. Man er redd for å bli gal eller miste beherskelsen. Her lider man også ofte av panikkanfall. På grunn av lav selvtillit holder man ofte kraftige følelser på avstand. Man våger ikke å hevde seg, uttrykke sine behov eller orde sine meninger. Man holder irritasjon på avstand, og på den måten hoper det seg opp. Gradvis blir man redd for å eksplodere dersom man tillater den minste form for irritasjon eller ubehag å komme til overflaten. Man oppplever seg selv som en tikkende bombe, og frykten for å bli gal er overhengende. Psykisk sunnhet handler ofte om å tåle, forstå, uttrykke og bruke sine følelser på en konstruktiv måte. De menneskene som lider av sårbarhet og lav selvtillit har ofte lite kompetanse på affektregulering og affektforvaltning. Resultatet er at følelser stenges inne, og symptomet er en stadig frykt for å miste forstanden.

Katastrofetenkning

Katastrofetenkning ligger i kjernen av det Young og Klosko kaller sårbarhets-leveregel. Man hopper alltid til tanker rundt ”verst-tenkelig-scenario”, og man føler seg like handlingslammet som et svakt hjelpeløst barn. Dersom man opplever panikkanfall, er det nettopp katastrofetenkningen som forårsaker og forlenger anfallene. Istedenfor å koble inn positive tanker om at ting kommer til å ordne seg, kobles automatisk tanker som ”hva hvis jeg er døende, hva hvis jeg er blir gal eller mister styringen”. Dette skaper mer frykt og angst, noe som forsterker panikkanfallet.

Flukt er en sentral mestringsstrategi for personer med leveregelen ”Sårbarhet”. Mange unngår situasjoner som oppleves farlige, noe som også medføres at man ofte frarøves mange av de tingene i livet som er mest fornøyelige og kan skape glede.

Hvordan utvikler man sårbarhet og lav selvfølelse?

Som tidligere nevnt er boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” svært godt skrevet fordi den hele tiden kommer med forståelige eksempler på hvardan man havner i ulike former for psykologisk ubehag og hvordan man utvikler psykiske symptomer. Her vil jeg gi en kort oppsummering av hvordan Young og Klosko ser for seg at mennesker utvikler den typen sårbarhet vi har beskrevet over.

• Man lærte sårbarhetsfølelsen fra å observere og leve sammen med en omsorgsperson som hadde samme leveregel.
• En av omsorgspersoner var overbeskyttende, spesielt med tanke på sikkerhet og sykdom. Ens omsorgspersonene advarte en konstant om spesifikke farer. Man ble lært opp til å føle seg for skjør eller inkompetent til å håndtere mange av de hverdagslige utfordringene.
• Ens omsorgspersoner beskyttet en ikke godt nok. Barndomsmiljøet virket ikke trygt på en fysisk, emosjonell eller økonomisk måte.
• Man var syk som barn, eller opplevde en alvorlig traumatisk hendelse (eks. bilulykke), som fikk en til å føle seg svært sårbar.
• En av ens viktigste omsorgspersoner opplevde en alvorlig traumatisk hendelse, kanskje med døden til følge. Dette har installert en oppfatning av verden som farlig.

Problemet med denne leveregelen er at livet ikke blir en prosess hvor man leter etter fullbyrdelse og glede. Isteden blir livet en evig prosess for å holde potensielle farer i sjakk. Det er utmattende og sårt!

Hvordan jobbe seg ut av sårbarhet og angst?

En annen fordel med bøkene og det teoretiske rammeverket, som ligger til grunn for Young og Kloskos “leveregelterapi”, er en rekke konkrete og spesifikke tiltak for å endre negative livsmønstre. I forhold til sårbarhet og angst har jeg forsøkt å liste opp de viktigste tiltakene som nevnes hos Young og Klosko.

1 – Ha forståelse for opprinnelsen til leveregelen. Man må komme til en erkjennelse av at mye av den opplevde frykten ikke representerer en virkelig trusselblide, men ofte er overdrevent og innlært.

2 – Lage en spesifikk liste over ting man frykter. På denne måten får man litt mer oversikt, og dermed litt mer kontroll over de delene av livet som oppleves skremmende.

3 – Lage et hierarki over fryktede situasjoner. Hva er du mest redd for, og hva kommer på andre plass.

4 – Ha møte med dem du er glad i – (ektefelle, partner, familie eller venner) – og få dem med på laget til å hjelpe deg med å konfrontere det du frykter.

5 – Undersøk sannsynligheten for at det du frykter faktisk vil skje.

6 – Snakk med det redde barnet i deg. Bli en sterk ”fryktløs” person som trøster barnet og trygger det. På denne måten våkner den sterke siden i deg. Den voksne og ansvarlige personligheten får utfolde seg, og man bruker den til å trygge seg selv. Metaforen handler her om å trøste det redde barnet som bor i vårt indre. Det barnet som lærte at verden er farlig og at man selv er utrygg.

7 – Begynn og konfronter hver enkelt ting du frykter gjennom bilder i fantasien.

8 – Konfronter hver enkelt ting du frykter i virkeligheten. Her skal det nevnes at noen ting reelt sett er farlige, og de skal man selvfølgelig ikke utsette seg for. Det er de situasjonene hvor man opplever en type ”irrasjonell” frykt, eller en frykt som er uvanlig i forhold til de andre opplever i samme situasjon, som man skal utfordre og konfrontere.

9 – Gi deg selv belønning for hver ting du klarer å gjennomføre.

Konklusjon

Tidlige erfaringer skriver seg inn i vår mentale grunnmur, og mange negative erfaringer kan hemme oss senere i livet. Første skritt på veien er ofte å se sitt eget negative livsmønster og deretter forstå dets opprinnelse. Hvordan ble jeg slik? Hvorfor er jeg redd? Hva er årsaken til angsten? Levereglene er en hjelp til å forstå symptomenes opphav, og det kan komme mye endring til gjennom innsikt i problemets natur. Det er først når vi kjenner vår fiende, at vi har mulighet til å forandre oss og gjenvinne selvtillit og kontroll. I noen tilfeller ligger vår frykt så dypt forankret i vårt mentale bokholderi, at vi ikke klarer å oppdage fryktens opphav og dynamikk. Den rammer oss med kraftige følelser, men vårt intellekt er ikke i stand til å forstå situasjonen fullt ut. I slike tilfeller trenger man gjerne profesjonell hjelp.

En annen ting er at innsikt og forståelse ikke alltid fører til noen varig forandring, spesielt dersom problemene skriver seg fra veldig tidlig alder. I så tilfelle kan det hende at vi må ty til andre hjelpemidler. Mitt forslag i så henseende er meditasjon. Meditasjon kan man forstå som en smøring av vårt mentale maskineri, og det er en teknikk som handler om å vinne kontroll og balanse på følelseslivet. Dersom angsten ikke vil gi seg, og frykten fremdeles tar overhånd i for mange situasjoner, vil vi anbefale å undersøke muligheten for å lære seg meditasjonn. Vi begrunner dette mer utførlig i artikkelen som heter Fungerer samtaleterapi godt nok? I tillegg vil vi anbefale noen relaterte artikler her på WebPsykologen, hvorav noen tar for seg meditasjon som en vei mot mer selvtillit og mindre angst.

Relaterte artikler

• Angst og magisk tankegang
• Hvordan utvikles dårlig selvtillit
• Avhengighet, avvisning og panikk
• Meditasjon for lav selvtillit
• Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi
• Oppmerksomhetstrening i praksis
• Selvbevissthet mot stress og uro

Under kategorien Negative leveregler har vi også samlet alle artikler som tar for seg Young og Klosko sin forståelse av menneskers psykologiske ubehag og symptomer.  

På Psykologi-TV holder vi dessuten et foredrag om forholdet mellom tidlige erfaringer, biologi og utvikling av personlighet. Foredraget heter Utviklingen av Personlighet og Identitet Her berører også temaer som selvtillit, angst og selvutvikling.

Kurs i selvutvikling

WebPsykologen holder kurs og workshops som nettopp handler om hvordan vi utvikler oss som mennesker og hvordan vi selv kan bidra til å leve et rikere og mer tilfredsstillende liv. Foreløpig holder vi selvutviklingskurs i Kristiansand annen hver måned, men vi påtar oss også andre oppdrag rundt om i landet. Kursene kan holds for vennegjenger, kolleger, firmaer eller ledergrupper. Vi har laget en oversikt over kurstilbudene her, men som sagt kan vi skreddersy ulike tilbud etter behov. Ønsker du en dag eller en kveld med psykologi presentert på en anvendelig måte, må du gjerne ta kontakt.

Kilder

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Copyright © 2011 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Skriv ut denne artikkelen / Del via e-post