Avhengighet, avvisning og panikk

Skrevet av: Sondre Risholm Liverød

De grunnleggende emosjonelle styringssystemene

Vi fødes inn i verden med en arv fra millioner av år med evolusjon. En viktig del av denne arven er våre grunnleggende emosjonelle styringssystemer. Disse systemene er en ansamling automatiske reaksjoner som fremmer vår overlevelse. Reaksjonsmønstrene transkriberes i våre gener ettersom de har sikret våre forfedres overlevelse et utall ganger tidligere. I sin primitive form er dette systemet milliarder av år gammelt. Hos det moderne mennesket er det lokalisert i hjernestammen som er hjernens anatomiske sentrum.

De grunnleggende emosjonelle styringssystemene er vår biologiske arv, mens innholdet i disse systemene er psykologiens anliggende. Våre erfaringer gjennom livet skriver seg inn i vår ”mentale” biologi og legger grunn for vår opplevelse av oss selv og verden. Utrygge omgivelser fra tidlig alder kan føre til utviklingen av en engstelig personlighetsstruktur. Våre tidlige erfaringer er svært avgjørende for vår voksne personlighet. Mye svikt i barndommen kan avstedkomme en slags engstelig grunnmur i personligheten. Gjennom svikt og utrygghet lærer barnet at verden er et farlig sted hvor man må være på vakt hele tiden. Dersom dette blir grunntonen i vår selvoppfattelse og verdensanskuelse, kommer barnet til å vokse opp med spenninger og frykt som utgangspunkt for sin livsorientering. Det kan borge for et liv preget av kamp mot en tilværelse som kanskje virker fiendtlig og utrygg. Selv om personen klarer å etablere en trygg livssitusjon, hvor farene fra barndommen er borte for lengst, kan det hende at personen ikke klarer å dempe sin alarmberedskap, men fortsette sin engstelige aktpågivenhet. Sånn sett vil verden aldri oppleves som trygg fordi tidlige traumer farger vårt verdenssyn på en veldig uheldig måte.

Erfaringene vi gjør oss gjennom tidlige barneår er altså veldig avgjørende, og de skriver seg inn i det jeg har kalt de grunnleggende emosjonelle styringssystemene. Vi har grovt sett fire primære styringssystemer som kan oppsummeres slik:

1. SØKE-systemet assosieres med behag, lyst, nysgjerrighet og positiv utforskende atferd basert på trygghet.
2. FRYKT-systemet eller frykt-angst handler om å trekke seg tilbake og unngå farer.
3. RASERI-systemet handler om vrede og sinne, men også om statusorientering og selvhevdelse.
4. PANIKK-systemet handler om separasjon og fortvilelse. Det er et system som henleder barnet til gråt og oppmerksomhetskrevende atferd når barnet føler seg forlatt eller har mistet omsorgspersoner. Det handler om separasjonsangst.

 (Solms & Turnbull, 2002) 

Panikk

Dersom barnet forlates eller sviktes mye i oppveksten, vil panikksystemet koble inn ved å stoppe produksjonen av endorfiner eller kroppens eget smertestillende preparat. Dermed føler barnet smerte når det plutselig oppdager at mor er utenfor ”trygg” rekkevidde. Barnet reagerer med gråt og panikk for å påkalle seg mors oppmerksomhet og gjenvinne trygg nærhet til den livsviktige omsorgspersonen. Det er sannsynlig at barn som i tidlig alder ble lagt in på sykehus over lengre tid, uten så mye kontakt med mor, ble stimulert på en måte som aktiverte panikksystemet i høy grad gjennom hele innleggelsesperioden. Dermed ble panikksystemet aktivert og stimulert på en slike måte at det ”vokser” og senere vil oppta mye plass i personens ”mentale økonomi”. Det kan på sett og vis sammenlignes med trening av muskler. Dersom vi trener mye, vokser de musklene vi trener tilsvarende. Dersom vi kun trener den ene delen av koppen, kommer vi til å bli ”skakke” med store muskler i høyre arm og lite kraft i venstre. Slik er det også med våre emosjonelle styringssystemer. Dersom panikksystemet aktiveres mye, risikerer man at det overtar mange av personens responser i den forstand at individet i voksen alder lett reagerer med panikk, også i situasjoner hvor panikkreaksjonen ikke er hensiktsmessig. Poenget er at man på grunn av tidlige erfaringer har utviklet et ”skjevt” reaksjonsmønster.

Raseri

Panikksystemet handler altså om separasjonsangst og avhengighet. I ”motsatt ende” finner vi raserisystemet som handler om noe helt annet. Det rasende barnet vil markere seg, hevde seg og finne ut hvor høyt opp på rangstigen det kan komme. Hvor mye kan barnet bestemme over mor og far. Dette emosjonelle systemet er det som opererer i barnet når det forsøker å kreve sin plass i verden. Det har en aggressiv komponent som skal besørge barnets egenrådighet, selvbestemmelse og dominans. For mye dominant atferd, altså et barn som ikke møter noen grenser når det turer frem med sin egenrådighet, og fortsetter denne strategien senere i livet for å vinne frem og tilfredsstille egne behov, kommer til å få problemer i det sosiale liv. Selvhevdelse og dominans er sundt og bra til en viss grad, men ikke hvis det er den primære livsorienteringen. Man må også ha evnen til å justere seg ned, trekke seg litt unna, ta hensyn til andre, stole på andre og gi andre plass. ‘

Med andre ord handler psykisk sunnhet om balanse i de grunnlegende emosjonelle styringssystemene, som senere i livet kommer til å ”kode” for vår personlighet eller vår livsførsel. Trygghet med faste og vennlige grenser i barndommen er oppskriften på en god balanse og en solid, trygg og omgjengelig personlighet i voksen alder. Balanserte og trygge omgivelser setter altså sitt avtrykk i vårt mentale apparatur og legger grunn for indre ro, selvtillit og en veltilpasset fungeringsevne.

Avvisningens kretsløp

I modellen for de fire emosjonelle styringssystemene ligger PANIKK-systemet i motsatt ende og på samme diagonal som RASERI-systemet. Jeg vil nå vende meg til dominansens motpol og se litt nærmere på underkastelse og PANIKK-systemet. Biologisk sett handler dette systemet ikke bare om panikkangst, men også om separasjon, tap og der tilhørende sorgreaksjoner. Psykoanalysen har lenge vært oppmerksom på en tilgrensende forbindelse mellom panikk, separasjon og depresjon.

Et illustrativt eksempel er barnet som mister sin mor i kjøpesenteret. Den første normalreaksjonen ved en slik separasjon er panikk og desperasjon. Barnet er forlatt i en situasjon det ikke har forutsetninger for å takle på egenhånd og det reagerer spontant med en panisk søken etter sin mor. Etter en viss tid i desperasjon og panikk går barnet etter hvert inn i en ny fase. Det gir opp letingen, setter seg ned, gråter og resignerer i en slags depressiv tilstand. Dette forenklede eksempelet viser tydelig utviklingen fra desperasjon til panikk og videre til depresjon. Man kan også hevde at det er barnets biologi som etter en viss tid kobler ut panikkreaksjonen. Rent evolusjonsbiologisk sett er det uhensiktsmessig å påkalle seg mye oppmerksomhet over lengre tid. Gråt og panikk blir synlig, og hensikten er å gjenforenes med mor, men dersom mor er så langt unna at hun ikke hører eller oppfatter barnets febrilske søken, kan det være farlig å fortsette med denne atferden. Biologisk sett er det farlig fordi man kan påkalle seg oppmerksomhet fra andre rovdyr. Derfor vil barnets paniske atferd avta, hvorpå barnet står stille og gråter. Kanskje blir det funnet av en ekspeditør i kjøpesenteret som hjelper barnet å lokalisere moren. Da mor og barn gjenforenes, kunne man tenke seg at barnet vill reagere med glede, men slik er det som regel ikke. Da mor kommer tilbake er det sannsynlig at barnet vil reagere med sinne (raseri-systemet) for å markere at mor IKKE kan forsvinne på denne måten.

Avsiningens kretsløp begynner derfor med panikk, går over i stille gråt (kalles også depresjonsfasen) og avsluttes ofte med sinne og selvhevdelse: Panikk-depresjon-raseri.

Historien om den avhengige personligheten

I denne forbindelse vil jeg nevne Young og Klosko (1995, 2006 og 2010) som har fremsatt en ganske lettfattelig og praksisnær beskrivelse av det de kaller negative grunnleggende leveregler. I en type folkepsykologisk sjargong beskriver de nettopp hvordan tidlige erfaringer skriver seg inn i vår personlighet som mer eller mindre rigide og ureflekterte handlingsmønster. De antyder hvordan et menneske fra tidlig alder risikerer å tilegne seg ulike maladaptive reaksjonsmønster som følge av et sviktende oppvekstmiljø.

I forhold til separasjon, redegjør de blant annet for hvordan gjentatte avvisninger og situasjoner hvor barnet blir latt alene eller oversett kan utvikle en type avhengighetsproblematikk i voksen alder. For å synliggjøre de psykologiske sammenhengene benyttes kliniske eksempler. I forhold til avhengighet omtales blant annet enn jente som mister sin far i ung alder. Etter dødsfallet blir moren deprimert og jenta får i liten grad støtte og hjelp til å forstå og bearbeide dødsfallet, men må isteden gå inn i rollen som morens støttespiller. I dette eksempelet separeres jenta både fra sin far, i forhold til død, og fra sin mor, som forsvinner emosjonelt i depresjon.

Eksempelet følger jenta til voksen alder hvor det fremkommer hvordan hun sliter med sitt samboerforhold. Problemet er at hun opplever en type panikk hver gang hennes mann forlater huset. Selv om mannen kun skal på arbeid og kommer tilbake senere på dagen, reagerer jenta med en desperasjon hun i liten grad forstår eller har kontroll over. Hun blir krevende i forhold til sin mann som gradvis føler en dårlig samvittighet hver gan han går ut av huset. Hvis han kommer litt for sent hjem, mottar han masse frustrerte tekstmeldinger, noe som gjør at han etter hvert opplever samboerskapet som et fangenskap. Jenta bebor en dyp og delvis ubevisst separasjonsangst som utspiller seg i livet hennes også ved avskjeder av en ganske ubetydelig karakter. Den dyptliggende angsten for å bli «forlatt» gjenskaper det samme mønsteret som vi så hos barnet i kjøpesenteret. Når mannen forlater hjemmet, reagerer hun med panikk, deretter er hun lei seg og nedfor i den perioden mannen er avsted. Når han kommer hjem, blir hun ikke strålende glad for å se ham, slik man ville forvente, men hun rammes av irritasjon og sinne. Ofte krangler de på ettermiddagen. I likehet med barnet kan denne frustrerte reaksjonen tegne seg fra raserisystemet som handler om status og oppmerksomhet. Barnet reagerer med sinne ovenfor mor for å markere at moren ikke kan forsvine på denne måten. En mor som mister barnet i kjøpesenteret møtes ofte av et utrygt barn som reagerer med sinne når mor kommer tilbake. Det emosjonelle raserisystemet slår inn og avstedkommer en respons som handler om selvhevdelse: ”Du forlater ikke meg!”.

Noe av den samme dynamikken utspiller seg i eksempelet over. Jenta som har ventet på sin mann hele dagen, rammes ikke av glede ved hans hjemkomst på ettermiddagen, men av irritasjon. Ettermiddagen brukes på kjekling, hvorpå parforholdet kommer til å lide stadig mer.

Av og til blir dagene så vanskelige og lange at hun kaller mannen hjem fra jobb under forskjellige, og til dels usanne, påskudd. Det paradoksale og tragiske ved slike reaksjonsmønster, eller negative leveregler, et at de på subtilt vis sørger for en gjentakelse av det jenta i utgangspunktet frykter mest, nemlig å bli forlatt. Hennes klamrende oppførsel ovenfor sin mann sørger i siste ende for at samboerforholdet kveles. Mannen forlater jenta fordi han ikke klarer å leve med en person som har et avhengighetsbehov som er så omfattende at det forhindrer en normal livsførsel. Han kjenner på store samvittighetskvaler ved å gå på jobb, noe som avstedkommer en følelse av å være låst fast til hjemmet og til sist ser han ingen annen løsning enn å avslutte forholdet. Jenta frykt for å bli forlatt har blitt en slags selvoppfyllende profeti og separasjonsdramaet har gjentatt seg. Freud kalte dette for tvangsrepetisjon, mens andre teoretikere har gitt det andre navn.

Kilder

Solms, Mark & Turnbull, Oliver (2002). The brain and the inner world – An introduction to neuroscience of subjective experience. Karnac Books. (Anbefales!)

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). Reinventing your Life – How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young Jeffrey E., Klosko Janet S. & Weishaar, Marjorie E. (2006). Schema therapy – a practitioner’s guide. New York: The Guilford Press.

Young, Jeffrey E., Rafaeli, Eshkol & Bernstein, Davis P. Schema Therapy. Taylor & Francis Ltd.

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Copyright © 2010 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Skriv ut denne artikkelen / Del via e-post