Selvutviklingskurs – Foredrag & Gruppeterapi

Selvutvikling

I tillegg til å drive WebPsykologen.no og WebFilosofen.no, er jeg aktiv i forhold til kursvirksomhet, veiledning, undervisning, workshops og gruppeterapi. Jeg påtar jeg meg gjerne oppdrag og kan tilby skreddersydde opplegg tilpasset de fleste behov. Mitt utgangspunkt er filosofi og psykologi anvendt på en praktisk måte. Mitt mål er å anspore til nye forståelser og dypere innsikt på de arenaer hvor mennesker møter mennesker. Jeg garanterer å bidra med både inspirasjon, refleksjon og irritasjon, noe som i alle fall skaper bevegelse, og dermed en mulighet til forandring. Ta kontakt for spørsmål eller avtaler.

Dersom du ikke finner de temaene eller det kurset du var på jakt etter her, kan det likevel hende at vi kan hjelpe deg. På WebFilosofen.no har vi også noen kurstilbud som i større grad baserer seg på praktisk livsfilosofi. Her drar vi blant annet veksel på visdomstradisjoner fra øst til vest i kurs som handler om praktisk livsfilosofi og vekst i forhold til mange ulike tanketradisjoner. WebFilosofens kurstilbud finner du her.

Aktuelt nå! Aktuelt nå! Aktuelt nå!

Annenhver måned starter vi nye kurs i selvutvikling i Kristiansand. Kurset passer for alle som ønsker å gjøre noe for å leve mer tilfredsstillende. Det er tilrettelagt for enkeltpersoner, par, venner, kolleger eller ledergrupper. Se mer info her.

Tid, sted og omfang

Ut over de faste kursene vi har i Kristiansand, kan man gjøre avtaler om egne kursopplegg.

Varighet og omfang kan avtales og tilpasses etter behov.
Jeg tar på meg alt fra et kveldsseminar til en hel kurshelg eller mer omfattende kursopplegg med ukentlige møter over en lengre periode. Dette kan eksempelvis være aktuelt i forhold til selvutviklingskurs.
Kurshelger og enkeltoppdrag kan jeg gjøre hvor som helst både i og utenfor Norge.
Gruppeterapi og andre selvutviklingskurs, som krever kontinuitet over en viss tid, foregår fortrinnsvis i Agderfylkene, men det gjøres unntak.

Kurs og foredrag for grupper, organisasjoner og arbeidsplasser

På slike oppdrag sørger jeg for å bringe på bane de viktigste aspektene i praktisk psykologi. Mitt bidrag er ikke alminnelige organisasjonspsykologiske perspektiver, men innfallsvinkler som strekker seg fra nevrologi til personlighet til gruppepsykologi. Temaene skal være gjenkjennelige, relevante og anspore til nye ideer og forståelser hos den enkelte deltaker (rent personlig) og for gruppen som helhet (bedriften etc.)

Ved hjelp av dybdepsykologiske tolkningsmuligheter og praktiske eksempler er mitt mål å bevege deltakerne både på et personlig plan, men også på et mellommenneskelig plan. Jeg har ingen vekkelsesstrategier eller enkle løsninger, men mitt bidrag til individet og gruppen skal gjøre litt vondt, være litt ubehagelig, være litt provoserende, litt irriterende, men mest av alt – inspirerende og utviklende. Dersom jeg ikke lykkes med dette, refunderes honoraret.

Gjennom mange år mer utbredt kursvirksomhet og undervisningsoppdrag har jeg fordypet meg i mange ulike temaer. Gjennom veiledning av ulike faggrupper har jeg i tillegg fått stadig nye innspill og verdifulle perspektiver på psykologiens landskap og den mellommenneskelige sfære. Forankret i min faglige bakgrunn som psykolog og kliniker, supplert med en personlig interesse i filosofi, idéhistorie og vitenskapsteori, og en brennende engasjement og interesse for mennesker, håper jeg å tilby mange ulike kurs og foredrag som beveger både på innsiden og på utsiden. I følgende presenterer jeg mitt kurstilbud for 2010 og 2011. I denne perioden vil jeg tilby både kurs, (dialog) foredrag, veiledning, undervisning, gruppeterapi og ulike typer selvutviklingsarrangementer for privatpersoner og de fleste typer bedrifter.

Ledelse

Jeg har egne kursopplegg i forhold til ledelse og lederstil. Her er det et fokus på personlighet og personlighetstyper, tenkemåter og ulike mentaliteter. Jeg ser på utviklingen av personlighet, mulighet for selvutvikling og karakteristiske trekk ved ledertyper. Jeg har også et særlig fokus på møte mellom mennesker og den relasjonelle dynamikken som utspiller seg både på et konkret og et subtilt nivå.

Mentalisering er et samlebegrep for vår evne til implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av vårt indre mentale liv. Evnen til å avkode andres reaksjoner ved å kalkulere inn den mentale økonomien som til enhver tid er på spill mellom mennesker, er psykologisk klokt, og denne evnen kjennetegner en god leder. Det dreier seg om å forstå sine egne og andres tanker, følelser og motiver på en så nyansert måte som mulig. Klarer vi dette, vil det sannsynligvis ha en positiv innflytelse både på vårt private liv og på arbeidsplassen.

Organisasjonsutvikling

Jeg påberoper meg å ha en litt annen og mer offensiv innfallsvinkel til organisasjonspsykologi enn det som tilbys på markedet for øvrig. For det første har jeg fire års etterutdannelse i dynamisk gruppeterapi. Dette inkluderer mange timer egenerfaring i gruppeterapi og dermed et litt annet ståsted i forståelsen av den mellommenneskelige sfæren når antall mennesker i gruppen øker. I så måte har jeg et fremtredende psykodynamisk perspektiv på grupper og organisasjoner og samhandlingen dem imellom. Utdannelsen ved Institutt for Gruppeanalyse (IGA) har på sett og vis gitt meg både kunnskap og direkte erfaring med det innfløkte samspillet mellom flere holdinger, motstridende ønsker og territorial markeringsbehov på ulike samhandlingsarenaer.

Mental helse og selvutvikling

Hva er lykke og hvordan blir man lykkelig? Mental helse handler ikke bare om

Angst
Depresjon
Dårlig selvtillit
Plagsomme humørsvigninger
Lavt selvverd
Sinne og aggresjon
Mangel på energi
Frykt for andres vurderinger
Usikkerhet
Problemer med mat
Selvhevdelse og grensesetting
Lange arbeidsdager og utbrenthet
Søvnproblemer
Psykologiske forsvarsmekanismer
Og ulike kategorier av psykiske lidelser

Mental helse handler også om

Livskvalitet
Overskudd
Mental balanse
Medmenneskelighet
Evne til refleksjon og metakognisjon
Gode vurderingsevner
Raushet og omtanke
Glede, lykke og livsmot
Selvinnsikt
Selvutvikling og egenterapi

Og nettopp dette er nedslagområdet for foredragene som tilbys innenfor mental helse. Mine innfallsvinkler i forhold til psykologi, psykopatologi og selvutvikling spenner fra nevrologi til dynamisk psykologi via eksistensialisme til praktiske leveregler og tankemønstre. Det tilstrebes hele tiden en veksling mellom forskning, abstrakt teori, filosofi, psykologi og praktiske hverdagsproblemer.

Kursene kan betraktes som studie av psyken og menneskets utvikling. De vil ta for seg hva som karakteriserer menneskets psykologi. Hvordan blir vi formet som sosiale vesener? Og hvordan utvikler vi oss som enkeltindivider med en helt særegen personlighet? Et sentralt spørsmål er hvorvidt vi som mennesker kan treffe våre egne valg. Er vi utstyrt med en kreativ evne til å skape vår egen tilværelse og forme oss selv som personer? Er vi selv en del av den skapende kraften bak våre egne liv? Eller er alt det som skjer med oss bestemt av psykologiske, sosiale, og biologiske krefter som ligger utenfor vår kontroll? Er vi simpelthen et resultat av drivkrefter som vi ikke en gang er bevisst om? I så fall er spørsmålet om vi kan sette fokus på disse drivkreftene og skaffe oss litt mer kontroll på den litt uhåndterlige ”psykologiske agenten” som eventuelt dikterer våre liv i forskjellige retninger. Før vi kan undersøke et slikt spørsmål, må vi undersøke hva det egentlig vil si å ha en psyke eller en bevissthet eller en identitet. Hva er bevisstheten for en størrelse?

Disse foredragene kan selvfølgelig spisse inn mot spesielle områder eller temaer. De passer for små og store grupper, og det kan med fordel fremføres i en tett dialog med publikum. Hensikten kan være mer innsikt i psykologi og psykologisk utvikling, men foredragene kan også anspore til mer selvinnsikt og selvutvikling. Spesielt vil foredrag som blander undervisning og dialog egne seg som et slags selvutviklingsforum.

Helsepsykologi, Livsstil og Personlig Forandring

Måten vi lever på og vaner vi tillegger oss har en stor innflytelse på livskvalitet og selvtillit. Av den grunn er livsstil et vedvarende tema. Trivsel er noe vi finner gjennom et fornuftig kosthold, variert mosjon og kanskje en viss porsjon selvransakelse og psykologisk refleksjon. Det er denne kombinasjonen som danner utgangspunktet for disse kursene.

Hjerte- og karsykdommer er ofte relatert til livsstil, og det viser seg at nesten halvparten av alle dødsfall i Norge skyldes hjerte- og karsykdommer. Følgende faktorer spiller en avgjørende rolle i dette sykdomsbilde:

Arv
Alder
Høyt blodtrykk
Røyking
Overvekt
For høyt kolesterolinnhold i blodet
Lite fysisk aktivitet
Psykisk stress
Kjønn

Men det er en annen faktor som også er av avgjørende betydning, og denne faktoren har en sterk psykologisk komponent. Forskning viser faktisk at irritasjon og eventuelt fiendtlighet som en toneangivende følelse hos menneske representerer den største årsaken til utvikling av hjerte- og karsykdommer. I boken Emosjonell Intelligens gjør Daniel Goleman (2002) et poeng ut av at det faktisk er farligere å være sint enn å røyke. Han refererer et forsøk som viser at en iboende fiedtlighet eller bitterhet er en mer avgjørende predikator for hjerte- og karsykdommer enn røyking. Rent akademisk sett er det kanskje en litt politisk ukorrekt formulering, men det illustrerer de psykosomatiske aspektene ved våre emosjonelle reaksjonsmønster. Forståelig nok sikter også veldig mange psykoterapeutiske metoder på å oppøve evnen til å regulere følelser. Kognitiv terapi er opptatt av hvordan vi persiperer vår virkelighet. Dersom vi ser verden gjennom en negativ linse og tenker i nedslående baner, vil våre emosjonelle styringssystemer aktiviseres i takt med dette og videre skape et anstrengt klima i hele kroppen. Dersom vi kan endre tankene våre og måten vi opplever verden på, vil vi også kunne dempe de negative biologiske reaksjonene og dermed høste en fysiologisk helsegevinst.

Kreft
Allergi og overfølsomhet
Rygglidelser
Diabetes (sukkersyke)
Astma
Cøliaki

Ovennevnte er andre sykdomsbilder som ofte er forankret i livsstil og vårt psykologiske mønster. Gjennom workshops eller kurs adresseres disse problemstillingene med fokus på forståelse og endring. Jeg baserer meg i utgangspunktet på en modell som kalles Integrativ Livspraksis utarbeidet av filosofen og psykologen Ken Wilber. Her dreier det seg om fem moduler i forhold til selvutvikling som spenner fra det psykiske til det fysiske. Dybdepsykologiske innfallsvinkler og psykoterapi suppleres av ulike typer meditasjonspraksis i kombinasjon med fysisk trening og intellektuelle utfordringer. En slik kombinasjon av selvutviklingsperspektiver viser seg å danne et utmerket utgangspunkt for livstilsforandringer.

Psykoterapi og nevrovitenskap

Hvordan er forholdet mellom hjernen og våre opplevelser? Hva skjer i hjernen under psykoterapi? Dette er tema for kurset som dreier seg om dynamisk psykologi i møte med nevrovitenskap. Dette er et spennende område, både for fagfolk, men også for mennesker med interesse for filosofi, eksistensialisme og naturvitenskap.

Freud innså at det ville være prematurt å forsøke og sammenholde neurologi og psykoanalyse. Det var åpenbart at nevrologien først måtte utvikles i en mekanisk form for vitenskap hvor man kartla de ulike hjernesentrene og deres funksjoner i tråd med frenologi (Frenologi er en utadert metode for å kartlegge menneskets psykologi. Tanken var at såkalte ”sjelsegenskaper” var lokalisert forskjellige steder i hjernen, og at disse påvirket hjernens struktur. Videre antok man at hjernestrukturene var synlige på utsiden av hodeskallen, hvorpå man kunne avlese personlige egenskaper ved å se på ujevnhetene i kraniet).

I lang tid har menneskets subjektive opplevelser vært et psykologisk anliggende, mens nevrovitenskapen har tendert til å ”utelukke psyken” i sine studier av hjernen som et fysisk organ. I senere tid har det imidlertid dukket opp en stor interesse for å studere de subjektive opplevelsers nevrovitenskapelige grunnlag. Det finnes nå et meget kvalifisert tverrfaglig team som nettopp har som siktemål å bygge en bro mellom hjernen og den indre opplevelsesverden. Disse menneskene har kompetanse på psykoterapi og nevrologi og de står bak tidsskriftet Neuro-Psychoanalysis.

I American Journal of Psychiatry skriver Eric Kendel (1999, p. 505) at psykoanalysen er det mest sammenhengende og intellektuelt tilfredsstillende syn på psyken, hvorav psykoanalysen utgjør det beste teoretiske utgangspunktet for nevrovitenskapen. Freud var selv en eksponent for disiplinær uavhengighet mellom psykologien og biologien, men kun for den perioden psykologien trengte det for å utvikle seg selv. Siden skriver han at ved avslutningen av det psykoanalytiske arbeidet må man tilstrebe et møte med biologien.

Møte mellom psykologi og biologi er på sett og vis møte mellom kropp og sjel, og det representerer et av filosofiens største dilemmaer. Dette kurset er en reise gjennom filosofihistorien i spenningsfeltet mellom det fysiske (hjernen) og det metafysiske (vår opplevelser).

Barns utvikling

Vi formes som mennesker med en helt særegen personlighet fra det øyeblikket vi nedkommer. Hvordan foregår denne prosessen, og hva kan gå galt? Dersom vi utsettes for traumer eller svikt i tidlig barndom, kan dette få avgjørende konsekvenser senere i livet. Hvordan henger dette sammen? I dette foredraget tar jeg utgangspunkt i de nyeste oppdagelsene innenfor nevropsykologi og kombinerer dette med ulike psykologiske utviklingsmodeller. Arv og miljø spiller både mot hverandre og på lag i vår tilblivelse som mennesker, og innsikt i dette tema kan bibringe viktig informasjon for de fleste av oss. Dette tema viser seg ofte å være relevant både på et personlig plan og selvfølgelig for dem som omgås mennesker i sitt daglige virke. Hvilke konsekvenser får omsorgssvikt og hvordan kan våre tidligste erfaringer påvirke resten av vårt liv?

Vi fødes altså inn i verden med en arv fra millioner av år med evolusjon. En viktig del av denne arven er våre grunnleggende emosjonelle styringssystemer. Disse systemene er en ansamling automatiske reaksjoner som fremmer vår overlevelse. Reaksjonsmønstrene transkriberes i våre gener ettersom de har sikret våre forfedres overlevelse et utall ganger tidligere. I sin primitive form er dette systemet milliarder av år gammelt.

Barnets emosjonelle styringssystemer er i første rekke mekanismer som knytter barnet til nærmeste omsorgsfigur, men ganske snart vil barnet utvide trygghetssonen og begynne å utforske hva som er trygt, og ikke minst hva som er utrygt i det umiddelbare terrenget rundt omsorgspersonen(e). Barnet begynner nå å løfte blikket fra tåteflaska eller fra morens bryst for å undersøke de nærmeste omgivelsene. Uten den medfødte genetiske programvaren, ville det ikke vært mulig å utforske omgivelsene. Både begrepsmessig og anatomisk besørger disse programmene koding av selv-objekt-relasjoner av universell betydning. De er rett og slett forbindelser som sammenkjeder visse følelsestilstander med visse kategorier av persepsjon som igjen utløser ”forberedte” motoriske programmer. Det er selvfølgelig konstitusjonelle variasjoner i de emosjonelle styringssystemers sensitivitet hos forskjellige individer. Systemene løper likevel i ganske bestemte baner hvor de anvender bestemte kjemiske budbringere. Den genetiske programvaren forteller oss blant annet at det er best å unngå ting som forårsaker smerte, men hvilke ting som rent konkret medfører smerte, må den enkelte av oss oppdage på nytt. I alle miljøer er det fullt av potensielle farer, og vi kan ikke forvente at evolusjonen gjør regnskap for alle disse. Stikkontakter er eksempelvis en mulig fare som selvfølgelig ikke er kodet i en tre til fire milliarder år gammel struktur. Det blir opp til hver enkelt av oss å sørge for en kontinuerlig og individuell kategorisering av ”gode” og ”onde” objekter i verden. På denne måten er det i en kompleks interaksjon mellom våre genetiske disposisjoner og miljøet at vi modnes og utvikler en helt personlig versjon av verden, en indre verden, som også legger grunn for vår unike personlighet.

Her melder psykologien og filosofien inn subjektiviteten som et sentralt element ved menneskets eksistens. Hjernen er et fysisk organ med en bestemt lokalisering, mens hjernens unike innhold er noe som kommer fra miljøet og ”fester” seg på materien. Vi havner i det vanskelige krysningspunktet mellom det fysiske og det metafysiske. Tanken kan påvirke hjernen, og hjernens nedarvede biologi og nevrokjemi kan påvirke tanken, og hvordan henger dette sammen? Svaret på dette spørsmålet vil fortelle oss mye mer om hvordan barn modnes og hvordan vi utvikler identitet, personlighet og selvtillit.

Dette kurset er myntet på fagfolk som jobber med barn og voksne på ulike arenaer i samfunnet. Alt fra barnehager, barnevernsinstitusjoner til boenheter og avdelinger innenfor psykisk helsevern for voksne. Fokus er barns utvikling og hvilke konsekvenser uheldige omstendigheter i oppveksten kan ha på den voksne personligheten. Under kategorien Barne- og ungdomspsykologi her på WebPsykologogen finner du også relevante artikler innenfor dette feltet.

Angst, Depresjon og Personlighetsforstyrrelser

Når man i psykiatri snakker om en personlighetsforstyrrelse, refererer man til en type mer eller mindre gjennomgripende og uheldige karaktertrekk. Når en person har såpass omfattende problemer med selvfølelse, egen identitet og forholdet til andre mennesker at det får betydelige sosiale og helsemessige konsekvenser, kaller man det en forstyrrelse. Per i dag er det allmenn akseptert at personlighetsforstyrrelse er en diagnose som utvikles i et komplisert forhold mellom arvelige disposisjoner og problematiske oppvekstvilkår.

Angst og depresjon har sannsynligvis en lignende etiologi, og i dette kurset tar jeg enten for meg psykopatologi på et generelt nivå, eller adresserer ulike typer personlighetsproblematikk eller symptomlidelser mer spesifikt.

Også i dette kurset inkluderes mange ulike innfallsvinkler til forståelsen av psykiske lidelser. Biologi, psykodynamiske teorier, kognitive utviklingsmodeller og eksistensielle er blant flere perspektiver som utgjør fundamentet i dette kurstilbudet.

Under kategorien Psykiske lidelser poster jeg artikler som handler om ulike typer og ulike forståelser av psykiske lidelser.

Hva er psykoterapi?

I dag kommer psykoterapi i mange forskjellige utforminger. Mentalisering, skjemafokusert terapi, kognitiv adferdsterapi, affektbevissthet, gestaltterapi og mange andre terapeutiske teknikker og retninger eksisterer på dagens terapimarked. Hvordan skiller de seg fra hverandre, og hvilke fellestrekk finnes mellom de terapeutiske skolene? Det er det som er tema for dette kurset. Hvordan skal vi forstå grunnelementene i psykoterapi og hvordan skal vi velge blant alle retningene. Hva fungerer egentlig i psykoterapi? Dette er en innføring i ulike terapeutisk metoder og en refleksjon rundt de bærende elementene i denne form for psykologisk behandling.

I psykoterapi bruker man introspeksjon og fortolkning som utgangspunkt for behandling av indre uro og emosjonelle problemer. Psykoterapi er en praksis som føyer seg best inn under den hermeneutiske tradisjonen. Det er en terapeut som forsøker å frembringe og tolke de dypere nivåene i pasientens problemstillinger. Samtidig er terapeuten ofte opptatt av sine egne reaksjoner og passer på å ha et kritisk blikk mot drivkreftene som skjuler seg bak de fortolkningene som serveres i terapien. På denne måten kan man si at psykoterapi gjennom den åpne samtalen forsøker å fremskaffe nye og meningsfulle forbindelser i pasientens psykologiske univers. I dette prosjektet ligger det en antakelse om en distinksjon mellom det ubevisste og det bevisste. Tanken er at psykopatologi handler om uheldige reaksjonsmønster og en slags emosjonell turbulens innleieret i pasientens ubevisste sfære. Destruktive mønster i pasientens ubevissthet må avsløres og gjøres om til gjenstand for bevisst undersøkelse. Når terapien lykkes med dette prosjektet, vil pasientens bevissthet om sine uheldige mønster styrkes, noe som er selve conditio sine qua non, forutsetningen, for helbredelse og symptomlette. På denne måten har psykoterapeutiske tradisjoner forankret sin forståelse av bevisstheten i pasientens adaptive evner. Det er et poeng å øke bevisstheten og evnen til selvrefleksjon for å bedre livskvalitet og dempe symptompresset. De fleste skoler innenfor psykoterapi hviler på en slik bevissthetsteori fordi den gjør regnskap for menneskets behov for å skape mening i tilværelsen. Uheldige prosesser i det ubevisste kan forstyrre menneskets meningsskapende bedrifter, noe som kan forårsake mentale og emosjonelle plager. Terapien går ut på å gjøre ”det ubevisste bevisst”, eller avdekke destruktive mønster, og deretter endre disse slik at personen gjenopprette og lage nye betydningsfulle fortellinger om seg selv og verden.

WebPsykologen har postet en egen artikkel som heter Hva er psykoterapi under kategorien Psykoterapi og Behandling. Her kan du lese mer om perspektiver på psykoterapi. På Psykologi-TV har vi også et foredrag om Psykoterapi og Gruppeterapi av WebPsykologen samt en samling på over 70 filmsnutter hvor Berømte terapeuter forteller om psykoterapi.

Assistert selvhjelp og selvutvikling i grupper

Kjenn din fiende er en god strategi i krigføring, og denne stretegein legges også til grunn for kursene i assistert selvhjelp. I første omgang handler det om å forstå dynamikken i sin egen personlighet og hvordan den påvirker vår livssituasjon fra dag til dag. Når vi kjenner til de dypere lagene i vår eksistensielle grunnmur, kan vi fortsette med konkrete tiltak for å bedre livskvalitet og bli kvitt humørsvigninger, angst eller andre problemer som plager oss.

Mellom nitti til nittifem prosent av vår menneskelige tilværelse forvaltes utenfor vår bevisste oppmerksomhet. Vi er altså stort sett ubevisst om det som foregår i og utenfor oss selv. I et slikt perspektiv er det ikke rart at tidlige erfaringer, som er kodet inn i vårt mentale system, trolig kan gjøre noe av regnskapet for det vi i psykiatrien kaller personlighetdiagnostikk. Det er heller ikke usannsynlig at dette enorme ubevisste systemet reagerer stereotypt og uhensiktsmessig i mange sammenhenger når det gjennom en oppvekst har akkumulert og lært av for mange negative erfaringer. Det er heller ikke usannsynlig at det påvirker vår helse på avgjørende måter. Ved å avsløre våre ubevisste impulser og uhensiktmessige livsstrategier, kan vi oppnå ny innsikt og gjenvinne kontroll på eget liv.

Man trenger ikke nødvendigvis å gå lang tid i psykoterapi for å skape en endring. Dette kurset sikter på å skape positive forandringer på kort tid gjennom utforsking, identifisering og endring av negative livs mønstre. I dette kurset drar jeg stort sett veksel på Young og Kloskos (1993 og 2002) teori om negative leveregler og deres praktiske strategier for å skape positiv endring.

Slike selvutviklingsgrupper bør gå over flere ganger. Normalt sett pleier man å avtale mellom fem og femten samlinger på halvannen til to timer per gang.

WebPsykologen har dessuten en egen kategori som heter Selvhjelp og selvutvikling hvor det stadig postes nye og relevante artikler om selvutvikling og personlig vekst.

Selvutviklingsgrupper og Gruppeterapi

Etter endt utdannelse som klinisk psykolog har jeg involvert meg i fire års etterutdannelse i gruppepsykoterapi. Jeg har mitt daglige virke som gruppepsykoterapeut, og anser denne behandlingsformen som utfordrende, effektiv og særdeles selvutviklende.

Filosofien bak gruppeterapi er omfattende, men grunntanken er at mange av våre konflikter, problemer og utfordringer oppstår i møte med andre mennesker. Det er i relasjoner til andre mennesker (venner, familie, kolleger) at følelser står på spill og vi blir satt på mellommenneskelige styrkeprøver. Vår evne til å håndtere det sosiale samspill henger tett sammen med vår egen selvfølelse og indre balanse. I gruppen spiller våre evner og mangel på evner seg ut, og vi får en glimrende anledning til å utforske nye sider ved oss selv. Gruppeterapi er en krevende behandlingsform, men den personlige investeringen man gjør i et slikt prosjekt vil gi resultater både på kort og lang sikt.

De selvutviklingsgruppene jeg tilbyr er en aktiv form som skal engasjere, aktivere og bevege alle deltakerne. Jeg har skrevet en mer inngående beskrivelse av gruppeterapi som behandlingsform i artikkelen Hva er gruppeterapi. Når det gjelder psykoterapi som behandlingsform, er det også en del informasjon om dette i artikkelen Hva er psykoterapi. På Psykologi-TV har vi også et foredrag om Psykoterapi og Gruppeterapi av WebPsykologen samt en samling på over 70 filmsnutter hvor Berømte terapeuter forteller om psykoterapi.

Gruppeterapi er en psykoterapeutisk behandlingsform som setter strenge krav til taushetsplikt. Det er åtte deltakere i gruppen som alle må skrive under en kontrakt som inneholder noen punkter om rammen for gruppeterapi samt det absolutte kravet om taushetsplikt. Det er helt avgjørende at gruppen har respekt for hverandre og det private og personlige materiale som eventuelt dukker opp i behandlingen. All forandring og personlig vekst krever at man føler seg trygg, respektert og ivaretatt. Når dette er på plass, og gruppens medlemmer har lært hverandre og kjenne, kan vi gradvis begynne å utforske oss selv og spesielt oss selv i relasjon til andre.

Hva kreves av deltakerne i gruppeterapi?

Før du starter i gruppen, må du som sagt inngå en avtale om behandlingen. I forkant må du også gjennom én til fire individuelle samtaler for å avgjøre om dine problemer er noe vi kan behandle i gruppen og hvorvidt gruppeterapi passer for deg. Det er også avgjørende at en gruppe fungerer godt sammen, og gjennom de første individuelle samtalene vil vi vurdere om du passer inn i gruppen som helhet. Det er viktig å ha både likheter og forskjeller i en gruppe for å skape dynamikk og utviklende samhandling. Dermed er det viktig at man på forhånd gjør en god kartlegging slik at gruppen settes sammen på en måte som gjør at alle deltakerne kan høste viktige erfaringer og få hjelp med sine problemer.

Avtalen som inngås før du eventuelt starter opp i gruppebehandling inneholder hovedsakelig følgende punkter:

At du vil møte presis til samlingene hver uke, og være til stede under hele møtet.

At du vil arbeide aktivt med de problemene som gjorde at du ville begynne i gruppen.

At du vil bruke gruppen til å sette ord på følelser i stedet for å uttrykke deg gjennom handlinger.

At du vil bruke de relasjonene som skapes i gruppen terapeutisk, ikke sosialt.

At du vil være i gruppen til de problemene som bragte deg dit er tilfredstillende løst, og varsle avslutning i god tid.

At du tar ansvar for regningen din.

At du vil beskytte navn og identitet til de andre deltakerne i gruppen.

At du vil ta hensyn til gruppen i ferieplanlegging. (Gruppens ferier følger stort sett skolens ferier).

For å sikre kvaliteten på terapien drives behandlingen av to terapeuter. Psykolog Sondre Risholm Liverød er gruppeleder og psykiatrisk sykepleier Jan-Olav Svendsen er coterapeut. Se artikkelen om gruppeterapi for å lese mer om fordelen ved å ha to terapeuter i gruppa.

Veiledning

Jeg har drevet med veiledning innenfor psykisk helsevern i 5 år. Veiledning kan foregår på mange måter, men som regel dreier det seg om casestudier hvor deltakerne presenterer utfordringer og problemstillinger de møter på i hverdagen. Veiledningens siktemål er å løfte dilemmaene, skape refleksjon, stille nye spørsmål, kombinere teori og praksis på en måte som gir gruppen mulighet for vekst, bevegelse og nye perspektiver.

Veiledning kan foregå i gruppe eller individuelt. Jeg veileder alle faggrupper og yrkesgrupper som har med personellforvaltning, pasientbehandling eller ledelse å gjøre. I prinsippet kan veiledningen siktes inn mot de fleste yrkesgrupper som har med mennesker å gjøre i sitt daglige virke. Jeg har også erfaring med veiledning i forhold til samarbeid innad i en gruppe.

Min innfallsvinkel til veiledning vil alltid være fundert i anvendt psykologi og filosofi. Rent overordnet sett kan veiledningen fokusere på innhold og sak eller på prosess. Fokus på innhold vil sentreres mer rundt faglige overveielser og problemløsende drøftinger, mens et fokus på prosess vil gå mer personlig til verks og se på deltakernes personlige potensiale og mellommenneskelige samhandling. Et prosessperspektiv på veiledningen krever mer av deltakerne rent personlig sett. Innfallsvinkelen i en slik sammenheng er dynamisk psykologi som verktøy for å løse konflikter og utfordringer.

Veiledning kan dermed brukes på spesifikke saker innenfor områder hvor det mellommenneskelige spiller en vesentlig rolle, men veiledning kan også brukes i forhold til å bedre samhold, løse konflikter og utvikle samarbeidet i en ledergruppe eller en arbeidsstokk i en bedrift.

Priser på Kurs, Foredrag og Selvutviklingsgrupper

Priser varierer avhengig av bestilling og oppdragets omfang.

En kurskveld 3000 kr

En kursdag 7000 kr

Selvutvikling i gruppe 200 kr pr. gang med åtte gruppedeltakere (Halvannen time)

Veiledning 700 kr pr. time

Som nevnt kan vi også gjøre spesielle avtaler for å dekke ulike behov og prisen vil dermed avtales i forhold til det aktuelle oppdraget.

Priser på gruppeterapi

Gruppeterapi 300 kr pr. gang (Halvannen time og to terapeuter)

De individuelle vurderingssamtalene før eventuell oppstart i gruppe koster kr. 600 per time.

For gruppeterapi og selvutvikling i grupper må en betale for sin plass, enten en er tilstede eller ikke. Unntak kun i gruppens ferier, eller etter særlige avtaler på forhånd. Melder begge terapeuten forfall kreves du selvsagt ikke for betaling, men dersom kun én av terapeutene uteblir, går gruppen som normalt. Gruppeterapien faller ikke under en offentlig tilskuddsordning, noe som betyr at deltakerne må betale behandlingen selv. Det er ingen refusjon fra trygdeetaten, heller ikke frikort gjelder.

Praksisen er underlagt lov om Helsepersonell, og er ikke belagt med merverdiavgift.

Kontakt

Ta kontakt med Sondre Risholm Liverød i WebPsykologen for spørsmål eller bestilling.

Jeg kan også nås på telefon 92056987. Dersom jeg ikke er tilgengelig, vil jeg ringe deg opp så snart jeg har anledning.

Kilder

Goleman, Daniel. (2002). Emosjonel intelligens. Oslo: Gyldendal.

Kendel, Eric (1999). Biology and the future of psychoanalysis: A new intellectual framework for psychiatry revisited. American Journal of Psychiatry, 156, pp. 505-524.

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1993). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Books, Inc.

Young Jeffrey E., Klosko Janet S. & Weishaar, Marjorie E. (2003). Schema therapy – a practitioner’s guide. New York: The Guilford Press.

Skriv ut denne siden / Del via e-post