Paranoid, sjalu eller helt normal?
Skrevet av: Sondre Risholm Liverød
Noen mener at paranoide mennesker ser verden i en ”finere oppløsning”. Dersom vi tar utgangspunkt i en psykodynamisk forståelse av paranoians vesen, blir det misvisende å tillegge den paranoide en skarpere sans for virkeligheten. Man vil heller si at den paranoide har en tendens til å oppleve sine indre emosjonelle konflikter utenfor seg selv. På sett og vis kan det forstås som indre konflikter iscenesatt på utsiden, og på den måten får individet en større avstand til vanskelige tanker, følelser og impulser. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på det paranoide sinnelag med bakgrunn i det som kalles psykiske forsvarsmekanismer. Hva er egentlig forskjellen på et menneske som sliter med paranoide forestillinger og et menneske som ikke har åpenbare brist i sin virkelighetsoppfattelse? Er det enten/eller i forhold til paranoia, eller finnes det gradsforskjeller?
Psykisk forsvar
De psykiske forsvarsmekanismene sammenlignes av og til med kroppens immunforsvar. Immunforsvaret beskytter oss mot bakterier og virus, mens det psykiske forsvaret beskytter oss mot ”forbudte” tanker, følelser, ønsker og impulser. Det psykiske forsvaret passer på at vi ikke blir så overveldede av følelser at vi ”bryter sammen” i angstprovoserende situasjoner. Forsvaret har dermed en helsebringende funksjon på den måten at det besørger en følelse av kontroll og sammenheng rent psykologisk sett, men det betyr også at noe av vårt psykiske liv ikke blir erkjent og inkludert i vår selvoppfattelse og opplevelse av tilværelsen, noe som kan skape problemer. I følge en psykodynamisk forståelsesmodell er det en sammenheng mellom personlighetsstruktur, forsvarsmekanismer og symptomer. Med det mener man at psykiske lidelser oppstår som et resultat av feilslåtte psykiske ”mestringsstrategier”.
Det psykiske forsvaret er kort sagt den beste reaksjonen en person kan stille opp med i en gitt situasjon eller på et gitt tidspunkt. Dets funksjon er å beskytte oss mot følelsesmessig overlast og betraktes dermed som adaptive psykiske strategier. I mange sammenhenger gir derfor forsvaret oss psykisk sjelefred, men noen ganger kan det også føre til psykiske lidelser.
Den paranoide verdensanskuelsen
Paranoide forestillinger kan ofte relateres til en bestemt forsvarsstrategi som kalles projeksjon. Projeksjon innebærer at en angstprovoserende indre følelse eller konflikt plasseres utenfor personen. Hos den paranoide vil denne mekanismen ha et så omfattende grep om individets forvaltning av det indre liv, at det går ut over deres verdensanskuelse på en påfallende måte. Den paranoides opplevelse av omgivelsene vil dermed farges og forstyrres av den indre konflikten eller de forbudte følelsene. Det psykiske forsvaret har på sett og vis evakuert en del av personens følelsesmessige konflikter, og disse konfliktene ”smelter sammen ” med den ytre verden, hvorpå man feilaktig oppfatter en skremmende virkelighet der ute, mens det skremmende egentlig har sitt opphav i en selv. Man opplever altså den ytre virkeligheten i overensstemmelse med den indre konflikten. Når projektive mekanismer trer i kraft, er det fordi personen ikke har psykisk overskudd til å takle de indre konfliktene. Konsekvensen av å ikke romme de konfliktfulle følelsene er dermed helt eller delvis tap av realitetsvurdering. Man blir dermed beskyttet for psykisk og emosjonell overlast, men omkostningene er store og karakteriseres som et ganske alvorlig psykisk problem (manglende realitetsorientering).
Kontinuumet mellom ”normal” og ”gal”
De samme projektive mekanismene ser man imidlertid også hos sunde og friske mennesker, uten at det trenger å klassifisere som psykopatologi. Den projektive mekanismen kan eksempelvis ligge bak mange av våre politiske holdninger og ideer, og det kan ligge bak våre sympatier og antipatier.
Det som gjør at den paranoides virkelighetsorientering ”brister”, henger sammen med at den projektive mekanismen utgjør en vesentlig og kanskje altdominerende del av individets samlede forsvarsverk.
Forsvarsmekanismene deles inn i flere nivåer fra primitive til nevrotiske og modne mekanismer. Det sunde mennesket har størsteparten av sitt samlede psykiske forsvar forankret på et modent nivå. Det betyr at personen i høy grad tåler, forstår, aksepterer og tolererer sine impulser, tanker og følelser, hvorpå primitive strategier (legger følelser utenfor seg selv) og nevrotiske strategier (fortrenger følelser og tanker) kun opptrer i noen tilfeller eller når vedkommende er særlig presset. Hos paranoide mennesker er forsvaret i langt større grad sentrert rundt projeksjon, noe som kan bety at de indre emosjonelle konfliktene blir en slags fiende som dukker opp i omgivelsene. Verden blir utrygg og skremmende, men alt i alt kan man tenke seg at den opplevde ytre ”fienden” er lettere å forholde seg til enn det indre psykiske ubehaget.
For å oppsummere dette, kan vi si at det ikke bare er den enkelte forsvarsmekanismen, men også graden av den samlede forsvarsstrategi som er avgjørende for hvorvidt våre psykiske beskyttelsesmekanismer fører til sunnhet eller psykopatologi.
Sjalusi og problemer i parforholdet
Sjalusi er et ganske alminnelig fenomen som også kan assosieres med projektive mekanismer. Ofte er det slik at den sjalue personen sliter med lav selvfølelse og lite tro på at han eller hun er ”verdt å elske”. Denne indre konflikten i forhold til egen verdi, kan ofte spille seg ut på destruktive måter i et parforhold. En sjalu person leter ofte etter tegn på utroskap og svik, noe som kan utvikle seg i en så sterk grad at virkelighetsoppfattelsen forstyrres. Man anklager sin kjæreste på bakgrunn av vage indisier og diffuse mistanker. Den anklagede partneren vil føle seg misforstått og henledes lett til å forsvare seg. Den sjalu motparten tar i neste omgang den andres forsvar til inntekt for at partneren faktisk har noe å skjule, og dermed eskalerer både mistankene og de tilhørende beskyldningene. I slike tilfeller kan det hende at den sjalu personen rett og slett opplever sin partner og sitt parforhold i pakt med sitt eget negative selvbilde. Det er heller ikke sikkert at det negative selvbilde eller de indre konfliktene i forhold til selvfølelsen er erkjent (gjort bevisst) hos den sjalu personen. Dersom det dreier seg om sjalusi på grensen til det paranoide, betinger det at vedkommende ikke makter å se innover og erkjenne sine følelser av tilkortkommenhet, hvorpå det indre psykiske ubehaget spiller seg ut i mistanker om at man blir manipulert, sveket, bedratt, baksnakket eller forulempet på andre måter av de man omgir seg med. Resultatet kan i verste fall bli at man på grunn av manglende “selverkjennelse” ødelegger både parforhold og andre verdifulle mellommenneskelige relasjoner. I så tilfelle kan man snakke om noe i retning av en personlighetsforstyrrelse, nettopp fordi store deler av personens forsvarsverk er knyttet opp i primitive strategier og projektive mekanismer.
Under kategorien “forsvarsmekanismer” skriver vi flere artikler om psykens ulike strategier for å beskytte seg mot indre og ytre stressfaktorer og emosjonelt ubehag. Noen ganger fører det psykiske forsvaret til sjelefred, mens andre ganger ender det med store problemer og psykopatologi.
Anbefalt litteratur
Forsvarsmekanismer er et begrep som stammer fra den dynamiske og psykoanalytiske tradisjonen. Dynamisk psykologi betyr psykologiske teorier som legger vesentlig vekt på drivkreftene bak det vi gjør og foretar oss i livet. Hvorfor tenker, føler og handler vi slik vi gjør? Hvordan skapes vi som mennesker og hvordan påvirker tidligere erfaringer våre liv her og nå. Det handler om forholdet mellom det ubevisste og det bevisste, og alle de konfliktene som oppstår i individet og i relasjoner mellom mennesker. For dem som er interessert i forståelsen av mennesket innenfor en slik referanseramme, vil jeg anbefale Dynamisk psykiatri i teori og praksis (1999) av Johan Cullberg (professor i psykiatri). Denne boken gir en glimrende innføring i dynamisk psykologi, og boken er spekket med eksempler som gjør den spennende og lett tilgjengelig for de fleste.
Kurs i selvutvikling
WebPsykologen holder kurs og workshops som nettopp handler om hvordan vi utvikler oss som mennesker og hvordan vi selv kan bidra til å leve et rikere og mer tilfredsstillende liv. Psykiske forsvarsmekanismer er en sentral del av dette kurset ettersom vi mener at kjenneskap til menneskets forsvarsmekanismer både er viktig for vår egen del og vår forståelse av mellommenneskelige relasjoner. Foreløpig holder vi selvutviklingskurs i Kristiansand annen hver måned, men vi påtar oss også andre oppdrag rundt om i landet. Kursene kan holds for vennegjenger, kolleger, firmaer eller ledergrupper. Vi har laget en oversikt over kurstilbudene her, men som sagt kan vi skreddersy ulike tilbud etter behov. Ønsker du en dag eller en kveld med psykologi presentert på en anvendelig måte, må du gjerne ta kontakt.
Kilder
Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)
Kjølbye, Morten. De psykiske forsvarsmekanismer. I: Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per.
Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Copyright © 2011 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
