Spise opp følelser

Spise opp følelser

Fysisk sult er ikke alltid det som driver oss til å spise. Mange bruker mat for å unngå følelser eller som substitutt for mellommenneskelig kontakt. Forskjellen på psykisk og fysisk sult blir uklar.

Selv om vi er stadig mer bevisste om helserisikoene ved fedme, er det flere og flere mennesker som sliter med overvekt. Ernæringsfysiologen, Marilyn Migliore, forfatter av The Hunger Within, mener at vårt forhold til mat handler om følelser som utspiller seg på en uheldig måte:

Many people use food as their ‘drug of choice.’  People use food as a sedative, a tranquilizer or an analgesic.  And, many people actually use food to emotionally beat themselves up” (White, 2004).

Migliore hevder at vi på sett og vis absorberer negative tilbakemeldinger og kommentarer knyttet til mat, kropp, selvbilde og selvfølelse gjennom barndommen. Disse tilbakemeldingene legger seg som en grunnmur i vår tro på oss selv og vår egen verdi, og i verste fall blir de styrende for våre handlinger, vaner og livsmønstre (White, 2004).

En annen teori forteller at mennesker som i liten grad evner å uttrykke seg følelsesmessig ovenfor andre mennesker, er emosjonelt forknytt eller sliter med å tåle, forstå og bruke sine følelser på en adekvat måte, har en tendens til å handle ureflektert på sine følelsesmessige innskytelser. Hvis man mangler uttrykk og språk for følelsesmessige anliggende, hender det at følelser gir seg utslag i en kroppslig fornemmelse, for eksempel sult, og sult håndterer man ved å spise. Det betyr at noen mennesker regulerer mange av sine følelser ved å spise. Følelser som sinne, sorg, glede, sjalusi etc. lar seg ikke håndtere på en psykologisk måte, men “omformes” til en følelse i magen (sult). Hvis man har vokst opp i et miljø med lite toleranse for sterke følelser eller emosjonelt ubehag, kan det hende at det er gjennom spising man regulerer sin indre følelsesmessige verden, og konsekvensene av et slikt mønster kan være svært skadelige.

En viktig vei ut av et destruktivt spisemønster handler om å identifisere og erkjenne for seg selv hvilken funksjon maten har. Når man ser at maten er en flukt fra sitt indre liv, og en flukt som medfører store helsemessige konsekvenser, kan man begynne å endre sine vaner. Det vil kreve mye, ettersom det i utgangspunktet er en grunn til at man unngår å kjenne etter på sine følelser. På sett og vis er den indre smerten noe man ikke ønsker å lytte til, og kanskje går man glipp av verdifull informasjon på denne måten. Når livet møter oss med motgang og smerte, er det ofte som et signal på at vi bør gjøre noen forandringer. Når vi febrilsk forsøker å unngå smerte så langt det lar seg gjøre, for eksempel ved å «spise opp følelsene» som er smertens budbringere, har vi lagt inn på en vei det kan være vanskelig å komme ut av.

Oddly enough, physical hunger is not what drives many of us to eat in this day and age,” påpeker Migliore. “We’ve used food for so many other reasons, and we’ve been distracted by so many external cues, that many of us have lost touch with the ability to know when our body really needs to be refueled.

Stort sett er det slik at små barn spiser når de er sultne og stopper når de føler seg mette. Etter hvert som de blir eldre kan mat fungere som en slags strategi i det mellommenneskelige spillet mellom foreldre og barn. Etter hvert møter barnet også en kultur og noen sosiale holdninger til mat som de tar til seg og påvirkes av i ulike retninger.

Migliore mener blant annet dietter kan fungere som en måte å straffe seg selv på fordi man ikke klarer å leve opp til «kulturelle kostholdskrav». Siden man ikke klarer å leve etter de føringene som samfunnet legger i forhold til mat, opplever man en form for skam og mindreverd som i verste fall gir et ennå mer anstrengt forhold til mat. Å lære hvordan vi kan gi føde til våre psykologiske behov på andre måter enn gjennom mat, er sannsynligvis nøkkelen til å bekjempe impulsive og destruktive spisemønstre.

bortskjemtDet antas at opp mot 75 % av alle overspisingsepisoder er forårsaket av underliggende emosjonelle konflikter (Medical News Staff , 2009). Likevel er det få som får tilbudt terapi eller andre intervensjoner som sikter på de følelsesmessige sidene ved problemet. De som overspiser får ofte råd fra ernæringsfysiolog, preparater som demper appetitten eller slankeoperasjon dersom de er svært overvektige. Alle disse tiltakene angriper overspising som symptom, men dukker ikke under overflaten på problemet.

I mange tilfeller er det også slik at de som overspiser mangler nære relasjoner. De sliter med følelsesmessige og intime forbindelser til andre mennesker og grupper, og mat blir et substitutt for den støtten og hjelpen man ideelt sett skulle fått fra andre. Er man oppkavet og stresset hjelper det å snakke om problemet med en nær venn eller kjæreste, men i mangel av slike forbindelser kan mat også ha en slags midlertidig fortrøstende effekt.

Å bruke mat for å motvirke stress har en biologisk basis. En normal «fight-or-flight» reaksjon demper appetitten. En rekke fysiologiske reaksjoner kommer som svar på stress. I etterkant kan man regne med å ha brukt mer energi enn normalt, og dermed følger en sultfølelse som kilde til påfyll av forbrukt energi. Kronisk stress forverrer dette påfyllsmønsteret selv om episoder med virkelig flukt eller kamp ikke har funnet sted (Nauert, 2009).

Psykologisk og fysiologisk sult

Den «indre psykologiske sulten» skiller seg fra fysiologisk sult på flere punkter i følge Medicine Net Staff (2009):

  • Overspising kommer plutselig, snarere enn å bygge seg opp slik fysisk sult gjør.
  • Man hungrer gjerne etter en bestemt type mat
  • Den «indre sulten» må tilfredsstilles umiddelbart
  • Det kan oppstå selv om personen i utgangspunktet er mett
  • Trøstespising etterfølges gjerne av skyldfølelse

Hvordan unngå trøstespising

Mayo klinikken har noen forslag til hvordan man unngår følelsesspising eller såkalt trøstespising.

  • Lære å gjenkjenne ekte fysisk sult til forskjell fra «psykisk sult»
  • Opprette en matdagbok for å kartlegge mønstre og skape mer bevissthet rundt eget kosthold. Overspising kjennetegnes av impulsivitet og mangel på ettertenksomhet, noe en mer systematisk bevissthet rundt maten kan avverge.
  • Planlegging kan erstatte trøstespising
  • Lære å håndtere stress på andre måter
  • Lære seg såkalt mindful spising, ikke spise foran TV eller i en «ubevisst» modus
  • Vær oppmerksom på egne matvalg. Bli kvitt de usunne varene.
  • Spis sunn snack som et substitutt gjennom dagen 

Behandling for følelsesspising eller trøstespising

Antidepressiva, kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi har vist seg effektivt i forhold til å redusere overspising.

Kognitiv atferdsterapi hjelper folk til å identifisere og endre måter å tenke og handle på i forhold til spising. Interpersonlig terapi hjelper folk å håndtere sine mellommenneskelige relasjoner på en bedre måte. Det handler om å være mer åpen og nærværende i forhold til andre, noe som gir en nyttig kanal for håndtering og bearbeiding av følelser. Mange av de mer dynamisk orienterte terapiformene øker folks evner til å se seg selv utenfra og andre innenfra. De øker bevisstheten om seg selv i relasjon til andre, og de øker forståelsen og toleransen for eget følelsesliv. Samtidig oppøver disse terapiformene menneskers evne til å tåle, forstå, bruke og regulere sine følelser, noe som dermed reduserer symptomene på impulsiv og ukontrollert overspising, forstått som en utagering av underliggende følelsesmessige problemer.

Mindfulness er ulike meditasjonsteknikker som også har en formidabel effekt på emosjonelle problemer, stress og uro. Blant annet er det en teknikk hvor man mediterer på en rosin for å legge merke til lukt, vekt, form og smak på en mer inderlig og nærværende måte. Det står sånn sett i strake motsetning til det å kaste i seg mat uten å kjenne etter på noe som helst. Overspising minner mer om en halsbrekkende flukt fra et underliggende ubehag, mens mindfulness trenger vår evne til å være mer til stede i eget liv og egne følelser, både på godt og vondt.

Hva trigger overspising? 

  • Sosiale faktorer: Overspising kan forekomme når man spiser for å passe inn, spiser for å bekjempe sosialt ubehag eller spiser på grunn av oppmuntring fra andre mennesker.
  • Situasjonsbetinget overspising: TV reklamer, menyen på restauranten og kino er eksempler på omstendigheter som kan trigge overspising eller impulsiv og ubevisst spising.
  • Følelser: De som overspiser gjør det gjerne i forbindelse med følelsesmessig aktivering. De spiser når de er sinte, engstelige, leie, ensomme, anspente, slitne eller stressede.
  • Tanker: Lav selvtillit og negativ tanker om seg selv kan avstedkomme mange negative følelser som igjen resulterer i overspising.
  • Fysiske faktorer: dårlige matvaner, uregelmessig kosthold, hoppe over måltider etc. kan føre til overspising.

Små barn vil gjerne ha bryst, tåteflaske eller en sutt dersom de føler seg utrygge. Det å få noe i munnen virker rett og slett beroligende på det lille barnet. Det samme gjelder for voksne mennesker. Vi har med oss barnets strategi på å regulere følelser opp i voksen alder. Noen tar seg en røyk fordi de er så stresset. Mye av effekten av røyking handler om at man får noe i munn. Andre biter negler, tygger på knoken, spiser masse mat eller drikker alkohol i store mengder. Poenget er altså at vi gjerne putter noe i munn for å dempe psykisk stress, og dermed er det helt avgjort at mat og følelser henger sammen på veldig mange nivåer.

Kilder

White, Maria (2004, January 1). Fighting obesity by conquering “The Hunger Within”. University of Michigan Health [online]. Retrieved from http://www.med.umich.edu/opm/newspage/2004/hungerwithin.htm

Medicine Net Staff (2009) Weight Loss: Emotional Eating. Medicine Net [online]. Retrieved from http://www.medicinenet.com/emotional_eating/article.htm

Medical News Staff (2009, July 17) Therapy Targets Emotional Eating.  Medical News Today[online]. Retrieved from http://www.medicalnewstoday.com/articles/157937.php

Nauert, Rick (2009, August 14). Reduce Emotional Eating. Psych Central [online]. Retrieved from http://psychcentral.com/news/2009/08/14/reduce-emotional-eating/7762.html

Penn Medicine Staff (2006, January 1) Penn Study Reveals Prevalence of Night Eating Syndrome Among People With Psychiatric Conditions. Penn Medicine [online]. Retrieved from http://www.uphs.upenn.edu/news/News_Releases/jan06/nighteating.htm

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

1 KOMMENTAR

  1. Her var det mye å tenke over,veldig godt forklart.Sammenhengende ble tydelig.

Legg igjen et svar