Webpsykologen - Psykologi på Nett

Dagdrømmeri som virkelighetsflukt

Skrevet av: Psykolog Sondre Risholm Liverød

DagdromDagdrømming kan ofte fungere som en tiltrengt pause i en travel hverdag. Noen dagdrømmer på en nærmest meditativ måte og gjenvinner en indre ro og balanse. Men det finnes også eksempler på dagdrømming som først og fremst fungerer som en flukt fra virkeligheten. I forhold til psykiske forsvarsmekanismer snakker man om dagdrømming, også referert til som autistisk fantasi, som en potensielt sett uheldig måte å håndtere følelsesmessige konflikter på. Når dagdrømming fungerer som et psykisk forsvar, har det en overdreven karakter og det brukes som en erstatning for menneskelige relasjoner eller en mer direkte og effektiv handling eller problemløsning.

 

 

Gå inn i seg selv

 

Samtaleterapi handler om å utvide klientens bevissthet om seg selv. Psykoanalysens far, Sigmund Freud, forstå terapi som en prosess hvor man gjorde det ubevisste bevisst. På sett og vis handler det om å tolke sitt indre liv og sette mer språk på det som foregår i oss og mellom oss. Psykoterapi handler til en viss grad om selvinnsikt, og samtaleterapien opererer i språket. Freud mente at innsikt i seg selv kunne være kurerende, men senere terapeutiske teorier antyder at innsikten i egne problemstillinger ikke alltid er tilstrekkelig for å skape noen varig endring i eget liv.

 

I møte med mennesker som tenker mye på livet, men i liten grad lever livet, er det ikke sikkert at samtaleterapi alene fører frem. I møte med klienter hvor dagdrømmeri opptar store deler av hverdagen, og kommer foran evnen til å være aktivt og handlende til stede i livet, kan det hende at samtaleterapien tilsynelatende ser ut til å fungere greit, men likevel kommer ikke klienten videre. Kanskje er klienter med hang til dagdrømmeri eksperter på å tenke på livet, men tankene i seg selv skaper ingen bevegelse. Som terapeut kan man lett forføres av en tilsynelatende stor selvinnsikt hos klienten, men kanskje er det selvinnsikt på bekostning av handling som utgjør kjernen i problemet. I noen tilfeller er det ikke sikkert at problemet hovedsakelig omkranser klientens uvitenhet, men snarere at vedkommendes viten fyller så mye at han eller hun på sett og vis ”kommer for sent til livet selv” (Thielst, 1999, p. 41).

 

Nyere terapiformer har ofte tatt denne dimensjonen med i betraktning, og har i tillegg til innsiktsorienterte samtale, ulike hjemmelekser eller andre tiltak med hensikt å gjøre en faktisk forandring i eget liv. Hvis terapien i et slikt tilfelle bare dreier seg om samtale, kan man risikere å holde på i årevis med selvransakelse som ikke gjør annet enn å slutte opp om pasientens tilflukt i den indre tanke- og fantasiverden.

 

 

Dagdrømming som psykisk forsvarsmekanisme

 

Når man betrakter dagdrømmeri som en forsvarsmekanisme, betyr det at personen benytter seg av dagdrømming som erstatning for å håndtere eller løse ytre problemer, eller som en slags innadvent strategi for å tilfredsstille egne følelser og behov. Det er i møte mellom mennesker at vi føler mest, og når følelsene virker truende eller ubehagelige, kan vi lett reagere med å trekke oss unna. Isolering er en vanlig tendens ved mange psykiske problemer. Når man trekker seg ut av det mellommenneskelige samspillet, mister man også et avgjørende element i livet. Autistisk fantasi eller dagdrømming kan bli en tryggere erstatning for det mellommenneskelige. For noen er dagdrømmen det nærmeste man kommer en arena hvor man våger å gi uttrykk for eller oppfylle egne behov for tilfredsstillende medmenneskelige relasjoner. Sånn sett er det en flukt fra selve livet.

 

Dagdrømming kan fungere som en vikarierende tilfredsstillelse i forhold til å løse et reelt konfliktfullt problem. Gjennom fantasien opplever man en midlertidig forløsning som ofte er et forsvar mot en underliggende følelse av å være maktesløs. I noen tilfeller blir drømmen et sted hvor man kan gjøre nesten hva som helst (grandiositet), og følelsen av å være agent i eget liv, med stor påvirkningskraft og styrke, utspiller seg i det indre. I det ytre er det gjerne den motsatte følelsen som er mest fremtredende. Nemlig en lav tro på egne evner, en følelse av å være et offer for omstendighetene uten videre mulighet til å påvirke eget liv. Da blir man fastlåst i en angstfull posisjon hvor man er nødt til å håpe på at livet ikke møter en med alt for mye motstand. På en måten blir livet er veldig utrygt prosjekt, og for noen tilbyr fantasien en mye mer tilfredsstilende livsarena.

 

Det er viktig å påpeke at dagdrømming kun blir et problem hvis den virkelige verden erstattes med drømmer og fantasier på en måte som gjør at man unnviker å håndtere problemer i den ytre virkeligheten. Når dagdrømming betraktes som en forsvarsmekanisme, forutsetter det også at personen vet forskjellen på drøm og virkelighet. Personen er på sett og vis klar over at han eller hun søker tilflukt i fantasien. Dersom forholdet mellom fantasi og virkelighet blir veldig uklart, er man gjerne over i en form for psykotisk forvirring, og det er en langt mer alvorlig tilstand.

 

 

Tegn på at dagdrømming har blitt et problem

 

Et relevant spørsmål er kanskje hvordan man oppdager at en person tyr til dagdrømming på en måte som representerer flukt fra livet og emosjonelle konflikter. Perry (1989) foreslår her noen punkter som ofte er til stede i tilfeller av overdrevent dagdrømmeri.

 

  • Hvis liver primært foregår i fantasien, vil personen bli svar skyldig på spørsmål som dreier seg om relasjoner og aktuelle livsprosjekter.
  • Hvis man spør mer inn til sosiale forbindelser som er viktige for personen, vil man kanskje oppleve at svaret refererer til mindre sosiale begivenheter, som for personen presenteres som mer betydningsfulle enn man ville forvente.
  • Personen tenker ofte at han er en annen eller er noe bedre en det han opplever at han er. Disse forestillingene blir aldri satt ut i livet, eller blandet inn i det virkelige livet, men blir værende som personlige fantasier som et slags motgift mot den virkelige følelsen av å være «liten». Det kan forstås som en form for superhelt-fantasier.
  • En person som bruker dagdrømming som forsvarmekanisme, kan gjerne iscenesette sosiale situasjoner i sin egen fantasi. Ofte fantaserer de om situasjoner som har vært vanskelige, og som de har følt de mestret dårlig. I fantasien konstruerer de et annet hendelsesforløp som gjør at de kommer bedre ut av situasjonen, får sagt det de egentlig ville si, og dermed unngås den vonde følelsen av maktesløshet eller utilstrekkelighet. Dette kunne være en god og selvutviklende affære hvis hensikten med en slik indre gjennomgang av en vanskelig situasjon fungerte som trening til nye situasjoner i den virkelige verden. Ved tilfeller av såkalt autistisk fantasi som forsvar, fungerer ikke fantasiene som en sosial trening man kan dra nytte av senere, men fantasien er isteden et mål i seg selv. Tanken er kanskje at man aldri vil lykkes i det ytre virkeligheten, klare å sette grenser eller ytre sine behov, men i fantasien fungerer det greit, og det hjelper i alle fall litt.
  • Hvis man spør personen om det ikke er ensomt eller utilfredsstillende å være så sosialt isolert, vil vedkommende gjerne si at det ikke er noe problem i det hele tatt. Personen vil virke nærmest ubekymret i forhold til egen ensomhet. Undrer man seg litt mer, vil de gjerne si at de har forsøkt å være sosiale, ha venner og etablere nettverk, men opplevelsen har hele tiden vært at andre mennesker gir meg problemer. Å være sosial er rett og slett så belastende at det ikke er verdt det, og dermed har de gitt opp.
  • Et annet markant trekk ved dagdrømming som forsvarsmekanisme, er en tendens til at fantasilivet følger en slags narrativ. Ofte er det et plott som går igjen, en pågående handling, og en slags indre fortelling som utfolder seg og vokser seg stadig større. Av og til kan det ligne en indre såpeopera, og når denne såpeoperaen får forrang i forhold til den ytre virkeligheten, har man kanskje flyktet fra livet. Handlingen i fantasiene omkranser ofte en form for makt og egenmektighet hvor personen kanskje forestiller seg å være en ”snill hersker” som styrer alt, er populær og kan velge og vrake i kjærester.
  • Hos personer med overdreven grad av dagdrømming ser man ofte få eller ingen nære mellommenneskelige forbindelser. Likevel kan de beskrive svært betydningsfulle forhold, men for utenforstående er det åpenbart at de beskriver et svært distansert forhold som nært. For eksempel kan det forekomme det som kalles idoldyrkelse hvor vedkommende føler seg nær til en kjent person som de knapt har møtt.
  • Dagdrømmeren kan utarbeide detaljerte og storslåtte planer om fremtiden, men ignorerer det faktum at planene er urealistiske. Hvis man forsøker å drøfte problemer med den praktiske gjennomføringen av slike planer, vil ikke dagdrømmeren gå inn på dette tema, men avfeier det som ubetydelig.

 

 

Drøm som kreativ mulighet og drøm som flukt

 

I artikkelen som heter Om å følge sine drømmer ser vi på de positive, kreative og livsnødvendige sidene ved fantasi og drøm. Drømmer kan blant annet være kilden til troen på at det finnes noe bedre. Drømmer kan bringe oss til et høyere nivå langt unna elendighet og fortvilelse. Drømmer er idébasen som kan redde oss når vi føler at vi har nådd bunnen. Verdien av drømmer ligger i muligheten til å vise oss nye veier, antenne håp og engasjement og tydeliggjøre muligheter. Drømmer motiverer oss til å finne en vei ut av helvete. Man kan si mye mer om dagdrømmenes positive sider, og poenget i denne artikkelen er ikke å tale for en utelukkende praktisk, rasjonell, pragmatisk og handlingsfokusert tilnærming til livet. Poenget er at psykisk helse uansett handler om balanse. Dagdrømming kan være en velgjørende og kurerende aktivitet så lenge den ikke overdrives og fungerer som en flukt fra livet.

 

Under kategorien “forsvarsmekanismer” skriver vi flere artikler om psykens ulike strategier for å beskytte seg mot indre og ytre stressfaktorer og emosjonelt ubehag. Noen ganger fører det psykiske forsvaret til sjelefred, mens andre ganger ender det med store problemer og psykopatologi.

 

 

Kurstilbus! 

 

Var dette tema interessant? Ta en titt på våre Kurs i psykologi og mindfulness som selvutvikling eller ta kontakt for skreddersydde kursopplegg med psykologi og filosofi «i hverdagen» som omdreiningspunk!

 

      

Kilder

 

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.)

Thielst, Peter (1999): Nietzsches filosofi en indføring. Det Lille Forlag, Fredriksberg.

 

 

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Skriv ut denne artikkelen / Del via e-post

Kommentarer!

Her er det fortsatt ingen kommentarer, men kanskje har du en mening om saken? Bli den første til å kommentere!

Hva er din mening? Legg igjen en kommentar

Motta oppdateringer på diskusjonen via e-post

Current ye@r *

 

Webdesign av Comfyrene
Copyright © 2008-2014 WebPsykologen.no. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av tekst on innhold er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.