Psykisk forsvar i individ & kultur

Psykisk forsvar som fortregning og dissosiasjon var en forutsetning for den Viktorianske tidens hysteriske seksualnevroser, mens splitting og projeksjon var en betingelse for nazitysklands jødeforfølgelse.

Hva er forsvarsmekanismer?

Å ha et forsvar er viktig på mange områder i livet. I samfunnslivet trenger vi militære og politi for å beskytte oss mot revolusjonære, kriminelle og destruktive krefter. Kroppen har et immunforsvar som beskytter mot virus og bakterier og psyken har et sett av forsvarsmekanismer som beskytter mot overveldende følelser og psykologisk ubehag. Det psykiske forsvaret beskytter oss mot angstprovoserende inntrykk utenfra samt mot ubehagelige tanker, ønsker og følelser som kommer innenfra.

Begrepet om psykiske forsvarsmekanismer stammer fra Freud, men det var hans datter, Anna Freud, som videreutviklet konseptet innenfor en retning som kalles egopsykologi. For Freud spilte forsvaret en sentral rolle ved utviklingen av symptomer. Han forstod forsvaret som ubevisste mentale mekanismer, hvis oppgave var å holde uakseptable følelser og tanker på avstand. Med andre ord var det forsvarets oppgave å passe på at våre mindre attråverdige impulser og innskytelser ikke presset seg inn i bevisstheten og skapte unødvendig mye uro. Freud påpekte at uakseptable eller forbudte impulser fremkaller signalangst (det er fare på ferde), noe som deretter aktiverer en slags avvergingsmekanisme som bestreber seg på å holde impulsene utenfor bevisstheten.

Freud om det ubevisste

Kohut selvpsykologiFreud mente at forsvarsmekanismene opererte fra det ubevisste, og dermed er ikke disse mekanismene noe individet selv eller en observatør kan observere direkte. Dermed var man nødt til å ”diagnostisere” forsvarsverket på en indirekte måte. Det var gjennom ”resultatet” av de underliggende mekanismene man kunne oppdage deres innflytelse. Med andre ord måtte man utlede forsvaret ved å se på individets tanker, følelser, ønsker og handlinger i en gitt situasjon. Det er gjennom individets handlemåter og reaksjoner vi kan oppdage ”skyggene” av de psykiske forsvarmekanismene. I et skyggeteater er man ikke vitne til selve dukkene i spillet, men kun avskygningene, noe som kan forstås som en parallell til forsvarsmekanismenes vesen.

Forsvarsmekanismer i et samfunnsperspektiv

Vaillant (1988) har skrevet mye om de psykiske forsvarsmekanismene. Han har også sett på en del paralleller mellom forsvar på et individuelt nivå og forsvar på et kollektivt nivå. Forsvarsmekanismene på et individuelt nivå har en viktig funksjon i forhold til gi individet noenlunde kontroll og oversikt over seg selv, og mekanismene er i tillegg viktige for vår evne til å tilpasse oss hverandre i sosiale sammenhenger. Vaillant hevder at forsvarsmekanismene har en viktig funksjon i forhold til å opprettholde en opplevelse av virkeligheten som vi kan tåle, noe som sikrer en form for sjelefred, men samtidig påpeker han at disse mekanismene også har hatt en viktig funksjon på et kulturelt og kollektivt nivå.

Seksuelle nevroser i Viktoriatiden

I forordet til oversettelsen av boken Defence Mechanisms Rating Scales nevner overlege Morten Kjølbye blant annet at fortregning og dissosiasjon var en forutsetning for Viktoriatidens hysteriske seksualnevroser. Ved fortregni9ng holder mennesket emosjonelle konflikter, tabuer, indre eller ytre stressfaktorer på avstand ved at man ikke er i stand til å huske, erkjenne eller være oppmerksom på det ”uønskede” innholdet i sine opplevelser. Dermed undertrykkes en del elementer som siden danner grunnlaget for indre uro, angst og eventuelt hysteri, noe Freuds pasienter ofte var plaget med. Det var strenge føringer på sosialt sømmelig atferd, og et slags ”tankepoliti” som forventet renhet i tanke- og følelseslivet til mennesket, noe som krever mye av forsvarets evne til å fortrenge det forbudte materialet i sitt psykologiske bokholderi.

Jødeforfølgelse i Nazityskland

Kjølbye refererer også til HitlerVaillant som nevner jødeforfølgelsen i Nazityskland i forhold til psykiske forsvarsmekanismer på et samfunnsmessig nivå. I denne forbindelse er det splitting og projeksjon som ligger som psykologiske forutsetning for at så mange mennesker kan begå så alvorlige ugjerninger. Splitting refererer til en rigid oppdeling av verden i godt & ondt, riktig & galt, sant & falskt og så videre. Det betyr at man unngår nyanserte bilder av tilværelsen, og det er unektelig en forutsetning for at så mange kan bidra til å utrydde over 6 millioner av sine artsfrender. Projeksjon handler om at mennesket eller en gruppe mennesker feilaktig tilskriver andre sine uerkjente følelser, impulser eller tanker. Man erkjenner ikke sine egne intensjoner, hvorpå disse intensjonene tilskrives en annen part. Det er fienden som er ond, og det er fienden som har til hensikt å overta hele verdensherredømme, og ikke motsatt. For å havne i et så unyansert og bombastisk blikk på verden, krever det at det psykiske forsvaret holder en rekke tanker og følelser på god avstand.

Jesus og korsfestelsen

Som mennesker kan altså følelser overmanne oss på en så kraftig måte at vårt psykologiske liv står i fare. Derfor har vi psykiske forsvarsmekanismer for å beskytte oss. Et annet eksempel hvor vi kanskje ser skyggene av disse mekanismenes påvirkning, er i bibelhistorien. Mennesket begår synder og gjør feil, vi føler og tenker uakseptable ting, og vi handler tidvis uten omtanke for andre. En åpen erkjennelse av disse menneskelige ”skamplettene” kan bli for tungt å bære, både for et individ og for en gruppe. I slike situasjoner hender det at det psykiske forsvaret fortrenger det uakseptable materialet eller skyver det over på noen andre. Når Jesus går oppover Golgata med korset på ryggen, forteller historien om en ganske bestemt mening bak denne hendelsen. Jesus korsefestes og tar dermed på seg alle menneskets synder. Med andre ord påtar han seg menneskets synder og likeledes den tilhørende straffen. Dette har ikke nødvendigvis noe med psykiske forsvarsmekanismer å gjøre direkte, men kanskje er det et bilde på menneskets begrensede evne til å ta ”bevisst ansvar” for egne ønsker, følelser og tanker. Ved blant annet projeksjon tenderer vi til å plassere våre egne uakseptable innskytelser over på andre. På sett og vis kan man si at vi ikke evner eller makter å ta ansvar for de nedrige impulsene som kan dukke opp i vårt indre, og ved hjelp av ubevisste mekanismer skyves de over på noen andre. Kanskje kan vi forstå historien om korsfestelsen som et bilde på menneskets mindre heldige håndtering av egne tanker, følelser og handlinger?

Religion som en “kollektiv forsvarsmekanisme”

The AtheistIrvin Yalom er en eksistensiell psykoterapeut som er opptatt av det han kaller de ultimate spørsmålene. Han snakker om død, frihet, isolasjon og meningen med livet, og for ham kan religion forstås som en slags åndelig forsvarsmekanisme som skjermer oss mot en virkelig erkjennelse av eksistensens grunnvilkår. Ethvert menneske opplever sannsynligvis angsten som følger med tanker om døden, frihet (forstått som total mangel på strukturer i eksistensen, das Nichts) og grunnleggende isolasjon, og Yalom hevder at religion oppstår som menneskehetens fundamentale forsøk på å nedkjempe eksistensiell angst. I boken Religion og psykiatri skriver han at ”Grunnen til at religiøs tro finnes over alt, er derfor at eksistensiell angst finnes over alt” (denne utg. 2007, p. 39). For Yalom er altså religion en slags kollektiv beskyttelse mot erkjennelsen av livets ytterpunkter og døden som den eneste (og skumleste) ”sannheten”.

Konklusjon

Når de mer primitive psykiske forsvarsmekanismene er på spill, kan mennesket handle på måter som kanskje ikke er i overensstemmelse med deres egentlige verdisystemer. Det emosjonelle ubehage plasseres utenfor individet eller begrunnes i uholdbare ideer som legitimerer ugjerninger. I andre sammenhenger kan det psykiske forsvaret sørge for at de uakseptable tankene og følelsene fortrenges, noe som også legger en demper på menneskets psykologiske utfoldelse og gir grobunn for indre uro og angst. Freud hevdet at psykoterapi dreide seg om å gjøre det ubevisste bevisst, og sannsynligvis var han inne på noe viktig. Kanskje kan vi forstå psykisk sunnhet som evnen til å tåle, forstå og erkjenne våre tanker og følelser. Evnen til selverkjennelse, som videre baner vei for mer selvbevissthet, er ofte mye av kjernen i psykoterapi og selvutvikling. Det psykiske forsvaret er der for å beskytte oss, men i noen sammenhenger kan forsvarsstrategiene skape problemer for oss selv, vår relasjon til andre, og i verste fall føre til masseødeleggelse og motivere drap og umenneskelige gjerninger. Det primitive forsvaret kan avstedkomme fordreide og forstyrrede virkelighetsoppfattelser for å skåne mennesket for en direkte erkjennelse av emosjonelt ubehag. Når oppfattelsen av virkeligheten spaltes opp i rigide kategorier, gir det ofte anledning til handlinger som er skadelige både for individet og samfunnet. Evnen til å se nyanser i ting, forholde seg flere, og ofte motstridende, perspektiver kan derfor betraktes som et tegn på mental modenhet, mens det motsatte ofte kulminerer i psykopatologi.

Kilder

Freud, Anna (1992). The Ego and the Mechanisms of Defense. Karnac Books.

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.)

Vaillant, GE (1988). The Defense Mechanisms. I Nicholi AM. (ed) The New Harvard Guide to Psychiatry. Harvard university Press.

Vaillant GE (1992). Ego Mechanisms of Defense : A Guide for Clinicians and Researchers. American Psychiatric Publishing Inc.

Yalom, Irvin (2007). Religion og psykiatri. Arneberg Forlag.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here