De psykiske forsvarsmekanismene

Skrevet av: Sondre Risholm Liverød

Kroppen har et immunforsvar som beskytter oss mot virus og bakterier som kommer utenfra, samt mot sykdommer som kan oppstå i kroppen. Immunforsvaret er sjelden noe vi opplever bevisst, men noe som opererer i bakgrunnen og sørger for vår fysiske helse. Omtrent på samme måte har psyken et immunforsvar. Det psykologiske forsvaret beskytter oss ikke mot bakterier og virus, men mot sterke følelser, angstprovokasjoner, emosjonelle konflikter og stressfaktorer. Det beskytter oss mot psykologisk ubehag som er av en slik tyngde at vi ikke har overskudd til å ta det inn over oss. Dette ubehaget kan komme utenfra, eller det kan komme innenfra og ha sitt opphav i vårt indre psykiske liv.

Dette er den første artikkelen i en serie om forsvarsmekanismer. Artiklene bygger på Christopher Perry sin bok, Defense Mechanism Rating Scale, som er oversatt til dansk av Morten Kjølbye og Per Sørensen. Målet med denne artikkelserien er å gå gjennom alle de 28 forsvarsmekanismene og se deres relevans og betydning for psykisk sunnhet og psykiske problemer. Denne første artikkelen bygger på Morten Kjølbye sitt innledende essay i oversettelsen av boken til Perry. Det gir et overblikk over teorien rundt forsvarsmekanismene og ikke minst deres funksjon og betydning i menneskelivet.  Den oversatte boken om forsvarsmekanismer kan man anskaffe ved å henvede seg til Morten Kjølbye, overlege ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus.

På sett og vis kan man si at det psykiske forsvaret hjelper oss å håndtere belastende situasjoner uten å overrumples av ubehag. Forsvaret hjelper oss å håndtere følelseslivet innenfor grensen av det vi kan tåle uten å ”gå i stykker”. Alle mennesker har et psykisk forsvar, og det er noe vi må ha for å fungere. Noen tenker på vårt psykiske forsvar som en svakhet, som en sviktende evne til å erkjenne og tolerere vårt “psykiske liv”, men det representerer en ganske snever oppfattelse. Akkurat som vi er nødt til å ha et immunforsvar for å overleve fysisk sett, må vi ha et psykisk forsvar for å overleve psykologisk sett.

Det psykiske forsvaret er også reversibelt. Det betyr at våre forsvarsstrategier ikke er en statisk størrelse som opptrer i alle situasjoner. Forsvaret kommer og går avhengig av situasjoner og hvor pressede vi føler oss. I svært pressende situasjoner jobber forsvaret hardt, og da er det sannsynlig at forsvaret må ty til mer primitive strategier for å dempe det emosjonelle trykket, men når den opplevde konflikten kommer på avstand, returnerer vi til en mer alminnelig fungering. Noen mennesker har imidlertid et noe mer rigid forsvarsverk som reagerer ganske stereotypt med primitive reaksjoner i veldig mange sammenhenger, og da kan man i noen tilfeller snakke om en type personlighetsforstyrrelse (men ikke uten en grundig utredning). De fleste av oss har et arsenal av ulike psykiske forsvarsstrategier som dukker opp fra tid til annen i sosialt ubehagelige eller vanskelige følelsesmessige situasjoner.

Sigmund og Anna Freud

Freud selv beskrev syv ulike forsvarsstrategier (humor, forvrengning, forsyvning, fortregning, undertrykkelse, fantasi og isolasjon). Hans datter, Anna Freud (denne utg. 1992), utviklet konseptet videre og la til noen vesentlige elementer i forståelsen av forsvar. Mens Freud forstod forsvarsmekanismer som en beskyttelse mot forbudte impulser og drifter, menter Anna Freud at forsvaret også beskytter mennesket mot angstprovokasjoner fra den ytre verden. Hun supplerte farens teori med 10 nye forsvarsmekanismer, noe hun publiserte i en bok, og ga den til sin far i 80-års gave.

Hva er psykologisk Forsvar

Noen skoler legger vekt på forsvarsmekanismenes adaptive funksjoner (Schafer, 1968). Forsvaret har den egenskapen at det kan tilfredsstille samt redusere eller eliminere psykisk smerte. Det finnes også en del teorier som skiller mellom psykologisk forsvar og mestring. I en slik sammenheng karakteriseres gjerne forsvarsmekanismene ved rigiditet, forvrengning av virkeligheten som følge av press fra fortiden med betydelige innslag av udifferensiert og magisk tankegang (barnlig orienteringsmodus) og gratifikasjon. Mestringsbesgrepet beskrives i mer positive termer og refererer gjerne til fleksibilitet, fritt valg, orientering mot realitet og fremtid samt et realistisk og til dels nyansert kompromiss mellom ønske og affekt.

Vaillant er en teoretiker som kommer seg utenom denne forskjellen ved å hevde at ”Defenses cope and coping defends” (1992). Han argumenterer også for en bredere definisjon av psykologiske forsvarsmekanismer.

Selvpsykologi

I 80-årene kom selvpsykologien på banet og fokuserte på at forsvaret er noe som reparerer og styrker et svekket selv. Når vi føler oss truet eller overveldet av uakseptable følelser og impulser, kommer altså forsvaret inn og forvalter den følelsesmessige tilstanden på en slik måte at vi beholder en følelse av sammenheng og identitet. Sterke følelser og store indre konflikter kan true både selvfølelse og opplevelsen av kontroll, hvorpå forsvaret ”filtrerer”, eventuelt forvrenger, den pågående følelsen eller konflikten slik at den ikke overrumpler oss. Noen ganger betyr det at realiteten må ”modifiseres” fordi en åpen erkjennelse vil bli for tung å bære rent psykisk sett.

Differensiering av forsvarsmekanismene

I senere tid har man differensiert det menneskelige forsvaret i primitive, neurotiske og modne strategier. Mens Freud hevden at forsvaret var noe som hadde sin grobunn i den ubevisste delen av vårt psykologiske liv, har nyere amerikanske teorier lagt vekt på av forsvaret best karakteriseres som automatiske reaksjoner, som ofte er ubevisste, men ikke alltid. Grovt sett kan man si de forsvarsstrategiene som opptrer utenfor vår bevissthet ofte er mer primitive og mindre ”sosialt formålstjenelige” enn den delen av forsvaret som opererer nærmere vår våkne bevissthet.

Freud betraktet altså det psykiske forsvarsverket som ubevisste mekanismer, hvis hensikt er å beskytte oss mot uakseptable og forbudte seksuelle impulser, mens man i dag er mer opptatt av forsvarsmekanismenes mer generelle homeostatiske funksjoner.  Homeostase refererer som kjent til den tendensen en organisme har til å opprettholde en konstant, indre likevekt for temperatur, blodtrykk, væskevolum, konsentrasjon av salter og lignende, til tross for at de ytre påkjenninger varierer. I denne sammenhengen snakker vi om en “psykisk homeostase” hvor forsvaret sørger for en “mental likevekt” til tross for emosjonelle konflikter og ulike angstprovokasjoner inni og rundt individet.

På bakgrunn av dette lister Morten Kjølbye, overlege ved psykoterapeutisk avdeling i Århus, opp følgende som karakteristika og funksjonelle egenskaper ved menneskets psykiske forsvarsverk: 

• Forsvaret er en respons på indre/ytre stressfaktorer utløst av signalangst. Det sørger for at den ”emosjonelle temperaturen” i individet ikke overstiger en verdi som gjør at vi frarøves kontroll. Når våre følelser aktiveres mye, synker vår evne til å tenke, reflektere og handle hensiktsmessig, hvorpå det ofte er avgjørende at vi klarer å holde de kraftigste følelsene på en viss ”avstand” for å foreta en god vurdering og evaluering av den pågjeldende situasjonen. Forsvaret hjelper oss i denne prosessen.
• Forsvaret håndterer og regulerer drifter og affekter.
• Forsvaret bevarer objekt-relasjoner og selv-cohesion. Noe av det viktigste for mennesker er kanskje opplevelsen av ”indre sammenheng”. Vi trenger en enhetlig opplevelse av oss selv og verden. Ved emosjonelle konflikter og psykiske kriser er det også denne sammenhengen i oss selv som trues. Melanie Klein og den engelske objektrelasjonsskolen har fokusert på forsvarets betydning for objektrelasjoner og opplevelsen av selvet samt den ytre verden. Gode objektrelasjoner innebærer at man har en grunnleggende god selvfølelse og kan forholde seg til at andre mennesker både har gode og mindre gode sider. Objektrelasjoner handler på mange måter om det ”vevet” av tanker, følelser og forståelser vi har om verdens beskaffenhet, oss selv og oss selv i relasjon til den ytre virkeligheten. Ved følelsesmessige belastninger og kriser, hender det at vår indre ”forestillingsverden” skakes eller utfordres, noe som avstedkommer usikkerhet og angst. Forsvaret er i så måte med på å ”dempe” eller modifisere de ubehagelige opplevelsene slik at vi ikke ”mister fotfestet”, men fortsatt kan orientere oss på bakgrunn av en følelse av indre sammenheng.  
• Forsvar er automatisk og ofte ubevisst. Mye av forsvaret opererer i det ubevisste, hvorpå uheldige forsvarsstrategier er noe vi ikke alltid oppdager på annen måte enn at det for eksempel ødelegger våre relasjoner til andre. Man kan forstå psykoterapi som en prosess hvor man kartlegger sine forsvarsstrategier i pressende situasjoner for å skape mer bevissthet rundt sine automatiske responser. Deretter kan man sikte på å etablere større tolerense for psykologisk ubehag og erstatte primitive reaksjoner med mer adaptive og modne strategier.
• Forsvar er forsøk på adapsjon, men kan være maladaptivt. Melanie Klein er blant de teoretikerne som har påpekt at forsvaret ikke bare beskytter oss mot psykologisk ubehag, men at denne prosessen også kan ”forvrenge” vår oppfattelse i en slik grad at det blir påfallende og uhensiktsmessig, enten sosialt og relasjonelt eller som en prosess hvor vi systematisk må bruke energi på å unngå viktige erkjennelser av oss selv og vårt liv.
• De enkelte forsvarsmekanismer kan differensieres fra hverandre. I boken til Christopher Perry (1989), Defense mechanism rating scales, er det beskrevet og identifisert 28 ulike forsvarsmekanismer.
• Forsvaret er dynamisk og reversibelt, dvs. forsvaret aktiveres ved belastning og forsvinner når belastningen opphører, men det kan også utvikles til et fiksert, rigid, psykopatologisk system i form av symptomdannelse, karaktertrekk med mer.
• Forsvaret kan inndeles i en hierarkisk struktur ut fra dets adaptive funksjon. På toppen av hierarkiet finner vi de modne strategiene som også karakteriseres ved større grad av bevissthet og toleranse for eget følelsesliv. Nedover på stigen finner vi mer ubevisste strategier som ofte kan ha en hemmende effekt på vårt liv, til tross for at de er der for å beskytte oss mot emosjonelle overbelastninger.

Under kategorien “forsvarsmekanismer” skriver vi flere artikler om psykens ulike strategier for å beskytte seg mot indre og ytre stressfaktorer og emosjonelt ubehag. Noen ganger fører det psykiske forsvaret til sjelefred, mens andre ganger ender det med store problemer og psykopatologi.

Anbefalt litteratur

Den amerikanske psykiateren og professoren George Vaillant er en teoretiker som har skrevet mye om forsvarsmekanismer. Han setter begrepet inn i en forståelig ramme og bruker konseptet på en spennende måte i sin beskrivelse av menneskets psykologi. Adaption to life er et godt utgangspunkt dersom man er mer interessert i menneskets ulike mestrings- og forsvarsstrategier i møte med livets utfordringer. I tillegg vil jeg anbefale Dynamisk psykiatri i teori og praksis (1999) av Johan Cullberg (professor i psykiatri). Denne boken gir en glimrende innføring i dynamisk psykologi, og boken er spekket med eksempler som gjør den spennende og lett tilgjengelig for de fleste.

Kurs i selvutvikling

WebPsykologen holder kurs og workshops som nettopp handler om hvordan vi utvikler oss som mennesker og hvordan vi selv kan bidra til å leve et rikere og mer tilfredsstillende liv. Psykiske forsvarsmekanismer er en sentral del av dette kurset ettersom vi mener at kjenneskap til menneskets forsvarsmekanismer både er viktig for vår egen del og vår forståelse av mellommenneskelige relasjoner. Foreløpig holder vi selvutviklingskurs i Kristiansand annen hver måned, men vi påtar oss også andre oppdrag rundt om i landet. Kursene kan holds for vennegjenger, kolleger, firmaer eller ledergrupper. Vi har laget en oversikt over kurstilbudene her, men som sagt kan vi skreddersy ulike tilbud etter behov. Ønsker du en dag eller en kveld med psykologi presentert på en anvendelig måte, må du gjerne ta kontakt.

Kilder

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Freud, Anna (1992). The Ego and the Mechanisms of Defense. Karnac Books.

Kjølbye, Morten. De psykiske forsvarsmekanismer. I: Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per.

Perry, Christopher (1989). Defense mechanism rating scale. Fifth ed.

Schafer R. The mechanisms of defense. Int. J. Psychoanal. 49(1):49-62, 1968.

Vaillant, George (1992). The need for uniform nomenclature for defence. In Vaillant G. (Ed). Ego mechanism of defense: A guide for clinicians and researchers. American Psychiatric Press, Inc.

Vaillant, George (1995). Adaption to life. Harvard Universitu Press.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Copyright © 2011 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Skriv ut denne artikkelen / Del via e-post