Å kontrollere andre med skyldfølelse

Å kontrollere andre med skyldfølelse

De som klarer å gi andre skyldfølelse, har mye makt. Å si at man ikke blir sint, men skuffet, eller at det ikke er så farlig med meg, er utsagn som ofte sorterer under en form for følelsesmessig utpressing.

Foreldre som gir barn dårlig samvittighet

Hege har bodd sammen med sin mor hele livet. Hun mistet sin far da hun var 4 år, og siden har moren hatt problemer med å takle tilværelsen og aleneomsorgen for Hege. Hege sin mor følte seg hjelpeløs da ektemannen døde. Hun var nedstemt i flere år, og lå mye i sengen. Hege forstod ikke situasjon. Hun forsøkte hele tiden å være så snill og pliktoppfyllende som mulig for å hindre at moren ble lei seg. Istedenfor å finne seg selv, utforske sine evner, egenskaper og interesser, var Hege først og fremst opptatt av å føle seg trygg nok. Det ødela mye for Heges utvikling gjennom barne- og ungdomsårene. Hege og moren utvikler et slags gjensidig avhengighetsforhold. På mange måter måtte Hege overta voksenrollen i hjemmet på et tidlig tidspunkt. Barn trenger en trygg base for å ha overskudd og energi til å utvikle seg, noe Hege manglet i sin streben etter å sørge for at moren ikke ble lei seg eller låste seg inne på rommet. Moren til Hege følte seg hjelpeløs uten sin mann, og Hege utvikler en tilsvarende hjelpeløshet fordi hun ikke får anledning til å utvikle selvstendighet eller utforske seg selv i «møte med livet». Hege har det vanskelig på skolen og sosialt. Hun er mest sammen med sin mor.

Da Hege blir 25 år treffer hun en ung mann og blir forelsket. Hun bestemmer seg for å flytte sammen med Jørgen, og da hun forteller den gledelige nyheten til sin mor, får hun en tilbakemelding som kanskje er litt diffus. «Ja vel,» sier moren til Hege. «Det er greit for meg. Bare tenk på deg selv du. Du trenger ikke å ta hensyn til din gamle og ensomme mor. Jeg kan sitte her alene. Du ser så glad ut. Det er fint for deg. Jeg skal ikke stoppe deg» Og med disse ordene går moren inn på rommet sitt, låser døren, og Hege kan høre henne hulke. På den ene siden har Hege fått morens «velsignelse», men morens respons har en undertonene som gjør Hege usikker. Dette er et eksempel på hvordan moren til Hege bruker skyldfølelse for å hindre datteren i å flytte. Innerst inne føler moren seg avhengig av Hege, og dersom Hege skaper sitt eget liv, oppleves det som truende og skremmende for moren.

Skyldfordeling

Jeg er ikke sint, men skuffet”. Det er en setning mange har hørt i en eller annen sammenheng. Å belemre noen med en følelse av skyld er et velkjent og effektivt middel for å kontrollere andre. I en familie kan det utspille seg på den måten at eksempelvis foreldrene aldri blir direkte sinte, men isteden reagerer med å bli lei seg og skuffet. Moren til Hege passet på at Hege kom til å føle seg egoistisk og lite hensynsfull dersom hun valgte å flytte fra more. Skyldfølelse er noe som binder mennesker på en langt mer ettertrykkelig måte enn en mer likefrem eller oppriktig innrømmelse av underliggende følelser. Dermed er skyld ofte en mye ”verre” psykologisk straff enn sinne eller andre kraftige følelser eller dirkete utspill. Det familiemedlem som har evnen til å pålegge andre skyld, er alltid den som har mest «makt» og kontroll i en familie. Det kan godt være at det er en annen i familien som får gjennomslag for sine ønsker og tanker, men den som fordeler skyld har altså den egentlige makten: ”Ja da, vi reiser på ferie dit du vil, men sommeren er likevel ødelagt.” På denne måten er skyld noe av det mest effektive som finnes når det handler om å kontrollere andre mennesker. Det er også et godt eksempel på følelsesmessig utpressing. En tydelig straff kan man gjerne ta, og dermed gjøre opp for seg. Eksempelvis må barnet gå på rommet til det kan oppføre seg skikkelig. Her er det en årsak og en virkning som er ganske lett å forholde seg til. Dersom foreldrene isteden reagerer med en stilltiende skuffelse, risikerer de å anstifte en stor skyldfølelse i barnet som på sikt kan fungere som en nådeløs indre dommer i barnets psykologiske landskap. Resultatet kan bli at barnet vokser opp med en diffus dårlig samvittighet som legger beslag på mye av selvfølelsen og hemmer en sunn utvikling.

Følelsesmessig utpressing

Emosjonell utpressingSusan Forward har skrevet en hel bok om følelsesmessig utpressing. Hun forklarer hvordan dette fenomenet skaper en slags tåke av frykt, forpliktelse og skyld. For den som blir presset er det vanskelig å få et klart bilde av situasjonen. De kan ikke se utpresserens teknikker og egentlige agenda, men føler seg snarere som årsaken til problemet. Susan Forward setter opp en liste over mulige tegn på at man er utsatt for en som bedriver følelsesmessig utpressing:

  • Trusler om å gjøre ting vanskelig dersom vi ikke lever opp til utpresserens krav. I parforhold er det ofte snakk om trusler om å avslutte forholdet. Hvis ikke man gjør sånn og sånn, eller oppfører seg slik utpresseren forlanger, vil forholdet avsluttes.
  • En utpresser vi ofte antyde at deres vanskeligheter eller vonde følelser er et resultat av noe den andre har gjort eller ikke gjort.
  • En utpresser kommer ofte med store lovnader dersom vi følger personens krav, men lovnadene blir sjelden overholdt.
  • En utpresser ignorerer eller overser andres følelser eller meninger.
  • Utpresseren har lett for å fortelle oss at vi på en eller annen måte er slemme, hensynsløse eller egoistiske dersom vi ikke gir etter for deres ønsker
  • Utpresseren bruker penger eller skryt som belønning. Belønningen er noe de gir eller trekker tilbake avhengig av om den andre gjør det de vil.

Vi skriver mer om dette fenomenet i artikkelen som heter «Følelsesmessig utpressing» I videoen under får du hele fortellingen om Hege. Det er en trist fortelling om en jente som mister sin trygge base i ung alder, og siden sliter med en følelse av å komme til kort. Hun føler seg avhengig av andre, og hennes grunnleggende utrygghet er så stor at hun sjelden våger å sette grenser eller hevde sine meninger og behov i frykt for å bli forlatt eller avvist.

Relaterte artikler

Emosjonell utpressingFølelsesmessig utpressing: Vi kan fungere godt på alle områder i livet, men med disse menneskene føler vi oss hjelpeløse og forvirret. Følelsesmessig utpressing skaper en slags tåke av frykt, forpliktelse og skyld.

 

 

 

syndebukk og familiepsykologiFamiliens syndebukk: I noen familier hender det at én person blir bærer av alle familiens problemer. Det er som om familien har funnet en knagg for alle ubehageligheter, og personen fanges i rollen som syndebukk.      

 

 

 

familiekonflikterDysfunksjonelle familier del III: ”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid lederen. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier.    

 

 

Kilde

Forward, S. (1997) Emotional Blackmail: When the People in Your Life Use Fear, Obligation and Guilt to Manipulate You, London: Transworld. 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

2 KOMMENTARER

  1. Ho va nok etter lang tids venting og flere ganger tenkanes, om dattera, og hun har ingen kjærest, og samtidig konsekvensan for mora, som ikke fungerer som myndighetsperson for dattera

  2. Det mora nemlig spille ut her, e sin grad av deltagelse sammen med egen angst og frykt for framtia i en eneste reaksjon

Legg igjen et svar