Gammel vane er vond å vende

Som klinisk psykologi ved en gruppeterapeutisk poliklinikk jobber jeg daglig med endringsprosesser. De som søker hjelp i vår klinikk ønsker hjelp til å komme seg ut av depresjon, angst, negative samspillsmønstre, dårlig selvtillit, mangel på livsgnist eller andre eksistensielle problemstillinger som hindrer dem i å nå sine innerste mål. Med andre ord ønsker de en endring. Et ordtak sier at forandring fryder, men det er ikke alltid sant. Min erfaring er at mennesker er ganske konservativt anlagt og kvier seg for endringer, selv om endringene er av positiv karakter. Forandring krever at vi forholder oss på nye måter, og det kan være både anstrengende og smertefullt. I forhold til endringsprosesser kan det virke som om følgende ordtak er mer passende: ”Gammel vane er vond å vende”. Denne artikkelen inngår i en serie atikler om endringsprosesser. Målet er å reflektere rundt muligheter for positiv vekst og selvutvikling, og hva det er som hindrer eller vanskeliggjør en slik utviklingsprosess? I denne artikkelen skal vi se at det som regel alltid er mulig å endre seg, men det kan være vanskelig.

Vi kan endre oss, men det er vanskelig

Biologien og miljøet drar oss gjennom utviklingsfaser frem til vi er midt i 20-årene. Deretter må man gå veien videre på egenhånd, og mange krefter holder oss tilbake og hindrer videre vekst. Det er hovedtema i en annen artikkel som heter (Selv)utvikling kan være vanskelig. Poenget her er at barnet gjennomgår utviklingsfaser i takt med sin egen modningsprosess. Hjernen utvikler seg i faser, og ved ankomst av nye utviklingstrinn må barnet ”finjustere” seg på nytt. I overgangen til et nytt utviklingstrinn, øker barnets tilbøyelighet til angst og usikkerhet. Det er rett og slett fordi et nytt utviklingsnivå har meldt seg som en mulighet i barnet, men barnet er ennå usikker på hvordan man skal orientere seg i livet fra det nye nivået. Dette kaller man gjerne for utviklingskriser.

Lignende utfordringer står voksne mennesker ovenfor dersom de ønsker å utvikle seg. I gamle mønstre føler vi oss på sett og vis trygge, selv om mønstrene hindrer både selvrealisering, frihet, fleksibilitet og muligheten for positiv vekst (Se artikkelen Det du trenger for selvrealisering). Mange av oss går mer eller mindre på autopilot, og på den måten holder vi oss innenfor egen komfortsone hvor fortidens tabber, problemer og konflikter har en tendens til å gjenta seg på nytt og på nytt. Dette er hovedtema i artikkelen som heter Slik gjentar vi fortidens tabber.

Selvutvikling kan handle om å forandre holdning, tenke på nye måter, tåle flere følelser og handle i tråd med nye og større perspektiver. Igjen krever det at man forlater gamle livsperspektiver og selvforståelser til fordel for nye, noe som altså kan øke vår tilbøyelighet til angst og uro. Dersom angsten blir for stor, er det sannsynlig at vi rygger tilbake i gamle mønstre. Virkelig selvutvikling krever ofte at vi vår det litt vanskeligere før vi får det bedre. Det er usikkerheten i overgangsfasene som sørger for den tiltakende uroen. Dersom man klarer å leve gjennom dette, har man muligheten til å etablere seg på et nytt nivå som kanskje gir noen flere muligheter. Men overgangskrisene er ikke det eneste som gjør selvutvikling vanskelig. Som regel er mennesket sammensatt av en rekke krefter som holder oss tilbake eller hindre vekst og utvikling.

Vårt medfødte temperament sammen med våre tidligste opplevelser fra familie og jevnaldrende skaper svært sterke krefter som motvirker endring. Vi blir kjent med oss selv gjennom andre mennesker. Oppvekstmiljø og nærmeste omsorgspersoner spiller en avgjørende rolle i forhold til barnets psykiske utvikling. Dersom barnet opplever kritikk, ydmykesler, mobbing og andre svik, vil slike erfaringer sannsynligvis avleires i det som gradvis blir barnets identitet eller selvfølelse. Barnet risikerer å utvikle en følelse eller selvforståelse som baserer seg på at de er mindre verdifulle enn andre mennesker. I verste fall blir dette en grunnleggende antakelse de bygger livet på. De stiller seg bakerst i køen, føler seg underlegne, prioriterer andres behov fremfor sine egne, isolerer seg eller møter livet med en vegg av mistillit og frykt. Det er slike mønster man forsøker å endre på i selvutvikling, men det er ikke lett. Det er som om vi blir nødt til å installere helt ny programvare i vårt eget psykiske liv. Måten vi tenker, føler og handler på kan være farget av vonde erfaringer fra fortiden, men vi lever og gjentar disse erfaringene i vårt møte med livet. De har blitt en del av den vi er, og endring av slike grunnleggende negative leveregler krever ofte en stor omveltning og selvinnsikt. Vi har skrevet mer om slike selvutviklingsprosesser i artikkelen Destruktiv programvare i hjernen og i artikkelen Inn i psykens operativsystem.

I videoen under snakker jeg mer om utfordringene og mulighetene vi har for vekst og utvikling. Hvis man virkelig vil skape en positiv forandring i sitt liv, er det viktig å vite om det som kan stikke kjepper i hjulene for en slik prosess. Ofte er hindringene svært subtile, men de kan ha styrke nok til å trekke oss tilbake til utgangspunktet selv om vi investerer så mye vi klarer i utvikling og vekst.

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no