Hva kan man få hjelp til i gruppeterapi?

Ofte trenger vi hjelp av andre mennesker for å ”se oss selv utenfra”, og nettopp her har gruppeterapi mye av sin styrke. I gruppeterapi kan vi utvikle bedre forståelse for våre tanker, følelser og reaksjoner, bli mer selvbevisst og mer oppmerksomme på hvordan vi forholder oss til andre. Gruppeterapi gir et genuint innblikk i hvordan andre tenker og følelser, og tilbakemeldinger fra andre kan gi oss større forståelse for vårt eget ”indre liv”. En utrolig spennende prosess!

Det er mange typer grupper

Det finnes selvfølgelig mange ulike former for gruppeterapi. På film ser man at rusmisbrukere sitter i ring og ”bekjenner sine synder”, men det er langt i fra den ”typiske” gruppeterapeutiske formen. Noen grupper samles for å gi hverandre støtte i forhold til et bestemt problem, og noen grupper møtes for å dele erfaringer, mens andre grupper jobber med sosial angst og møtes for å eksponere seg selv for en situasjon de i utgangspunktet synes er veldig ubehagelig. Med andre ord er gruppeterapi et bredt felt med mange ulike avgreininger. Noen grupper er mer generelle og allmennpsykologisk orienter, mens andre grupper er mer spesialiserte med et særlig fokus på et bestemt problem eller et bestemt symptombilde.

Gruppepsykoterapi generelt

I denne artikkelen skal jeg forsøke å si noe om hvem som kan ha utbytte av gruppepsykoterapi av den mer generelle varianten.

Psykoterapi handler i stor grad om å observere sitt indre liv og avsløre hvilke tanker og følelser som nærmest ubemerket styrer vårt liv i bestemte retninger, og i verste fall fører til en anstrengt livsførsel hvor vi utvikler symptomer. Psykoterapi er altså et introspektivt prosjekt, noe som betyr at vi kikker inn i oss selv for å bli bedre kjent med sinnets bevegelser.

95 % av alt vi foretar oss er styrt av ubevisste krefter. Vi formes som mennesker i møte med andre, og gjennom oppveksten lærer vi å kjenne oss selv i samspill med foreldre og andre viktige personer. Trygghet, omsorg, forståelse og empati skaper ofte trygge barn som utvikler en god selvfølelse og tro på seg selv. Motsatt kan en utrygg oppvekst med mye kritikk, avvisning og ustabilitet skape usikre mennesker som møter livet med mistillit og en slags sosial alarmberedskap. Da kan man forestille seg at sterke krefter i det ubevisste styrer måten personen både tenker, føler og handler på uten at personen er bevisst sin negative psykologiske bagasje. I terapi handler det om å avsløre ubevisst automatikk som hindrer oss i å leve livet på en tilfredsstillende måte.

Siden mye av vårt psykiske liv utvikles og opprettholdes i relasjon til andre, er det også nærliggende å tenke at terapi bør foregå i relasjon til andre. I møte med andre utspiller våre ubevisste mønstre seg, vi kompenserer for usikkerhet og vi forsøker å bli likt, bli sett eller unngå oppmerksomhet i det hele tatt. Det er i møte med andre mennesker at vanskelige følelser kommer til overflaten, og det er i møte med andre vi kan bli såret, skamme oss eller anstrenge oss unødvendig mye for å føle oss verdifulle og gode nok. For noen blir det så anstrengende at de reagerer med å isolere seg, trekke seg unna og ”hvile i ensomhet”. So regler er dette en dårlig strategi på sikt, da det viser seg at isolasjon ofte er veien inn i depresjon og andre psykiske plager.

Selv om det mellommenneskelige kan være utfordrende, er det også i møte med andre at livet kan få mer dybde og mening. I fortrolige relasjoner kan vi dele våre tanker og følelser, få støtte og forståelse og det viser seg at mellommenneskelig kontakt er et grunnleggende psykologisk behov vi mennesker har. Evnen til å opprette og opprettholde gode relasjoner til andre regnes derfor som et slags kjennetegn på god psykisk helse. I gruppeterapi er det nettopp i dette feltet vi jobber og utvikler oss.

 

Gruppeterapiens filosofi

Filosofien bak gruppeterapi er omfattende, men grunntanken er at mange av våre konflikter, problemer og utfordringer oppstår i møte med andre mennesker. Det er i relasjoner til andre mennesker (venner, familie, kolleger) at følelser står på spill og vi blir satt på mellommenneskelige styrkeprøver. Vår evne til å håndtere det sosiale samspill henger tett sammen med vår egen selvfølelse og indre balanse. I gruppen spiller våre evner og mangel på evner seg ut, og vi får en glimrende anledning til å utforske nye sider ved oss selv. Gruppeterapi er en krevende behandlingsform, men den personlige investeringen man gjør i et slikt prosjekt vil som regel gi resultater både på kort og lang sikt.

 

Målgruppen – hvem passer gruppeterapi for?

Som nevnt finnes det mer spesialiserte grupper for nesten alle typer problemer, men gjennom en mer generell allmennpsykologisk gruppebehandling kan man også få hjelp med mange ulike sumptomer og plager. Generelt sett kan man si at den ”klassiske” gruppepsukoterapien egner seg for mennesker som sliter i mellommenneskelige forhold, sosialt, på arbeid og/eller i familie. Det kan være knyttet til å stole på andre, det å sette grense for seg selv, eller redsel for å knytte seg til andre og lignende. Vanskelighetene og problemene kan vise seg i form av angst, depresjon, tvang eller kroppslige plager som for eksempel søvnproblemer, spiseforstyrrelser og diffuse smerter. Symptomene kan variere fra person til person, men ideen i gruppepsykoterapi er at man i relasjon til andre kan styrke sin selvinnsikt, og dermed styrke sin selvfølelse som indirekte vil ha en positiv og kurerende effekt på mange forskjellige symptomer. I gruppeterapi får man tilbakemeldinger på seg selv fra de andre, og slik kan man oppdage psykologiske vaner og mønstre i tanker og følelser som hindre vekst og utvikling. Man lærer med andre ord å se seg selv utenfra, samtidig som man får et genuint innblikk i hvordan andre mennesker tenker og føler.

Gruppeterapi forutsetter en god terapeutisk kultur og samarbeid basert på åpenhet og tillit. For å oppnå dette, har man strenge krav til taushetsplikt, og de fleste grupper krever at alle deltakerne skriver under på en behandlingsavtale som forplikter til taushetsplikt. Når rammene i gruppeterapien er trygge og forutsigbare, kan deltakerne jobbe på en åpen og undersøkende måte. I gruppeterapi skal man helst ikke være fanget av alt for mange sosiale koder som regulerer samspillet. Isteden skal man forsøke å uttrykke seg så fritt og åpent som mulig. I gruppeterapi er man på mange måter både pasient og terapeut på samme tid. Man skal gi andre sine oppriktige synspunkter og følelser, samtidig som man skal få det samme tilbake fra gruppen. Man får tilbakemeldinger på hvordan man oppleves av andre, og man forplikter seg til å gi det samme tilbake. Slik kan vi altså oppdage nye sider ved oss selv, (gjøre det ubevisste mer bevisst), samtidig som vi lærer å kjenne andre mennesker på en ”dypere” og mer oppriktig måte enn det som gjerne er tilfelle i det sosiale livet som styrer vår samhandling ved hjelp av høflighetsfraser og konvensjoner.

 

Terapeutiske målsetninger i gruppeterapi

Målet er at du gjennom gruppeterapi skal få bedre forståelse for dine følelser, tanker og reaksjon. Det handler om å bli mer (selv)bevisst og mer oppmerksom på hvordan man forholder seg til sine medmennesker. Generelt sett vil mange gruppepsykoterapeutiske tilbud dreier seg om å styrke pasientens evne til å se seg selv utenfra og andre innenfra, og på den måten etablere et mer realistisk selvbilde, styrke selvtillit og øke mestring. Her snakker jeg først og fremst om de mer dynamisk orienterte terapiformene som handler om å oppdage egne atferdsmønstre, tankemønstre og følelsesmessige problemer i en her-og-nå situasjon i møte med andre mennesker. Denne typen grupper legger vekt på å skape trygghet og tillit i gruppen, slik at man kan forholde seg til hverandre på en åpen og undersøkende måte. Terapien krever aktiv deltakelse og nysgjerrighet i forhold til ”vårt indre liv”. Denne formen for selvutvikling er både krevende og interessant, og den terapeutiske effekten kan være stor på flere områder.

I videoen under reflekteres det videre over gruppeterapi som metode, hvordan gruppeterapi kan hjelpe folk og hvilke prosesser som utspiller seg i denne formen for selvutvikling.


Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here