Genetisk sett ligner mennesker på aper. Slektskapsforskning basert på analyser av DNA-sekvenser avdekker at menneskets arvematerialet er opp mot 99% identisk med apenes. Her er det spesielt sjimpansen og gorillaen som angivelig ligger tettes på oss i evolusjonens stamtre. Vi har altså både fettere og kusiner i dyreriket som genetisk sett ligner oss på en prikk, men likevel er vi ganske forskjellig fra aper. Spørsmålet er hva som egentlig utgjør denne forskjellen. Hva gjør oss til mennesker, og hva gjør oss til de særegne skapningene vi har blitt i verdensorden?
Et religiøst svar på dette spørsmålet vil handle om at mennesket er utstyrt med en sjel inkorporert i vår eksistens av en guddommelig instans. Et vitenskaplig synspunkt vil avvise den religiøse forklaringen og peke på andre alternativer. Det er fremdeles ikke et entydig svar på hva som gjør oss til mennesker. Det finnes flere hypoteser som fremdeles er gjenstand for forskning. Dog er det et relativt plausibelt svar på hva som definerer mennesket eller den menneskelige bevissthet, og dette svaret handler om vår evne til kommunikasjon. Noen filosofer og forskere vil mene at det er menneskets språklige evner, og dermed muligheten til å forvalte informasjon, som setter oss i en særstilling.
I denne artikkelen vil vi i første omgang anta at mennesket ikke nødvendigvis er velsignet av en omnipotent skaperkraft, men at vår eksistensberettigelse i verden betinges av en suveren kommunikasjonsevne og symbolbruk. ”Språket er tanken” skrev den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein, og muligens er det menneskets forvaltning av en rikholdig tankeverden som stadfester vår særegne posisjon i verden. Språket fungerer som representasjoner for virkeligheten, men i tillegg åpner språket for en sosial virkelighet som er vesensforskjellig fra den ”virkelige” virkeligheten. Når man har et språk har man mulighet for å operere med en fiktiv verden hvor man kan forestille seg hvordan det ser ut i London, uten at man noensinne har vært i England eller sett bilder av Madame Tussaud. Det holder at noen har gitt en beskrivelse av byen, hvorpå den plutselig eksisterer som en by i vår tankeverden.
Språket åpner opp for en fiktiv bohave på samme måte som drømmen, og hvordan vi møblerer vår fiktive virkelighet med tanker og konsepter, er noe vi drøfter med hverandre gjennom forskjellige språkspill. På sett og vis ”erobrer” mennesket verden gjennom språket. Det finnes så vidt vi vet ikke andre organismer som spontant viser tegn på fantasi og kreativitet i samme grad som mennesket. Språket er med på å skape konvensjoner og føringer for menneskeheten, og på en slik bakgrunn er det nærliggende å tro at språket står ansvarlig for store deler av vår særegne menneskelighet.
Det er som sagt ikke så stor forskjell på aper og mennesker, det er til og med sannsynlig at aper har en ganske sofistikert bevissthet om seg selv og tilværelsen, men den fiktive verden, hvor språket håndterer informasjonsstrømmen på en særlig effektiv måte, er muligens nettopp den forskjellen som gjør en så stor forskjell. Ergo er språket den nisjen som besørger vår overlevelse og overlegenhet i verdens gang, og det er åpenbart at språket har omfattende konsekvenser både for menneskene og det resterende livet på jorda. Moses, Confucius, Mohammed, Jesus, Platon og Nietzsche er alle sammen døde, men de har likevel en ganske levende innflytelse på mennesker den dag i dag. Det er i hovedsak fordi deres signaler er overført til kommende generasjoner via vårt raffinerte symbolsystem. Disse systemene handler ikke bare om språk, men også om kunst, musikk, ritualer og subtile vaner hvor kulturen overføres fra generasjon til generasjon på en stilltiende, men innflytelsesrik måte. Aristoteles, Hitler, Marx, Newton, Shakespeare og Ibsen påvirker fremdeles enkelte deler av det kulturelle og samfunnsmessige klima, og et slikt mektig ekko fra avdøde personligheter og tanketradisjoner hadde ikke vært mulig uten den finurlige egenskapen som hefter ved menneskets evne til å forvalte og manipulere tilværelsen ved hjelp av symboler.
Siden språket både består av denotasjoner, som er direkte referanser til den virkelige verden, og konnotasjoner, som henspiller til emosjonelle toner og de mer poetiske og retoriske sidene ved et utsagn, kan mennesker faktisk påvirkes til handling også ved hjelp av ord som i utgangspunktet ikke har noen egentlig forankring i virkeligheten. Dette er mekanismen i demagogi (forføre andre med sine taleevner), reklame og ikke minst organisert religion.
Språket påvirker menneskenes handlinger, som igjen påvirker verden i forskjellige retninger, og dermed spiller våre ulike overbevisninger en vesentlig rolle. Den franske filosofen Immanuel Kant har postulert at menneskene ser verden gjennom et filter. Han mente at vi hele tiden nedlegger et mønster i verden når vi gjør den til gjenstand for vår oppmerksomhet. Ved hjelp av et språklig begrepsapparat skjærer vi verden i et bestemt snitt. Måten vi skjærer virkeligheten på avhenger av det begrepsapparatet vi bruker som symbol på de store linjene i vårt sosialt betingede tankegods.
Ofte opererer vi som individ eller gruppe ut i fra de ledende tanketradisjonene i den kulturen som omgir oss, og i så tilfelle er vi til en vis grad underlagt bestemte verdenssyn, noe som i mange sammenhenger kan slå uheldig ut. For eksempel kan man kontrollere store folkemengder hvis man konstruerer et skremmende konsept om evig fortapelse, og samtidig tilbyr frelse gjennom lydighet ovenfor en fastlagt livspraksis diktert av en overjordisk instans. Ved å basere seg på en kombinasjon av straff og belønning, kan nesten hvem som helst selge et helt tankesystem eller livssyn som i utgangspunktet ville bryte sammen og fremstå som absurd dersom man gjorde det til gjenstand for mer enn to minutter med rasjonell analyse.
En ledende pioner innenfor språkvitenskap, Alfred Korzybski (1933, denne utg. 1994), har påstått at de som har definisjonsmakten og bemektiger seg symbolene, også har makten over menneskene. Korzybski er kjent for teorien om generell semantikk hvor han påstår at menneskene begrenses i hva de vet av 1) strukturen i neversystem og 2) strukturen i språket. På den ene siden er det gjennom språket vi erkjenner og bemektiger oss verden, men samtidig utgjør språket en begrensning i forhold til menneskenes forstandsevner. Fenomener som ikke kan innfanges i språket, ligger dermed utenfor vår erkjennelse. Det betyr også at ensporede tenkemåter og verdisystemer kan binde mennesket til skadelige måter å leve på. Undertrykkende og hersketekniske verdenssyn eksisterer over alt og frarøver mennesket muligheten til å nå sitt egentlige potensial. Språket er på mange måter den psykologiske programvaren som forvalter vår versjon av virkeligheten, og i de tilfeller hvor språket er bundet fast til rigide ideologier, risikerer vi at vårt eget livsprosjekt også stagnerer.
Dessverre er det slik at vår språklige tankeverden lett lar seg pervertere av falsk logikk, intolerante ideologier og fanatisme uten at vi merker det. Vi kan ikke se den flekken vi står på, men jeg vil påstå at det kan være fruktbart å gjøre et forsøk likevel. Evnen til å innta flere perspektiver på tilværelsens finurligheter er psykologisk klokt, og det er ingen tvil om at bestrebelser på refleksjon og ettertanke er særdeles selvutviklende både for oss selv og våre medmennesker. Forsøk på å skape synteser i divergerende synspunkter, både på den vitenskapelige, sosiale og livsfilosofiske arena, kan være et risikabelt prosjekt, men en slik investering kan også gi et svært verdifullt utbytte.
WebFilosofen.no har flere artikler som tar for seg dette spørsmålet. Blant annet drøfter vi språkets betydning i artikkelen som heter Hva gjør oss til mennesker.
Kilde
Schilab, T. (2000): Den bio-logiske bevidsthed –en historie om bevidsthedens natur. Forlaget Fremad A/S, København.
Korzybski, Alfred (1994) Science and Sanity – An Introduction to Non-Aristotelian Systems and General Semantics, , Innledning av Robert P. Pula, Institute of General Semantics, innbundet, 5. utgave
Av Sondre Risholm Liverød WebPsykologen.no
Kropps språket er noe alle dyr snakker med og er det egentlige språket bak språket som vi «mennesker»anvender.
Dette secondary språket som vi fører,er tricks vi bruker for å komme nærmere innpå andre,og slik legge våre egg og formere oss.
«me…nnesket» er altså et fasade begrep,akkurat som Hunden er det,i virkeligheten er vi begge skapninger under solen,og alt vi trenger for å kommunisere med hverandre er bevisstheten om at vi er alle ett,og deri foregår en konstant telepati.
Annbefaler boken:Dyrenes skjulte hemmeligheter-Dr.Karl P.N.Shuker… her står også litt om forskning på aper. De kan læres til å bruke tegnspråk, leksigrammer og tastatur, kommunisere via kunst. Moderne forskning har vist at visse dyrearter(Sjimpanser) er mer selvbevisste enn forskerene opprinnelig trodde.
????????
Enig med Odne…Mennesker har et felles høyere bevissthetsplan.. et flytende/ekspanderende hav som er alt hva vi er. Herfra kommer symboler/kunst/synskhet/åndelighet/følelser… Språket er noe vi har tillært oss gjenneom årtusener, og det egentlige språket er det høyere bevisste «ubevisste»… Dyr har også Et høyere bevissthetsplan, vi er bare forskjellige.
Jeg tror det handler litt om hvordan vi lærer våre barn opp.. Apene har ikke utviklet seg slik som menneskene.. Hvis vi tenker litt på det.. så vil en unge som oppdras av aper.. ligne en ape.. Å neppe kunne bli noe serlig smartere. Jeg tror at akkurat skole gangen skiller oss mye fra apene, da vi ser at aper også kan lære seg menneskelige ting. Forskjellen her er at vi har gjort dette av oss selv.. Å det er nok det som gjør at vi skiller oss mest fra apene. Enkelt beskrevet som egen oppfinnsomhet og nyskjerrighet.
[…] Menneskets psykologiske programvare […]
[…] Menneskets psykologiske programvare […]