Okkultisme, religion & selvutvikling

Mye praktisert religion har hatt en hemmende effekt på menneskets utvikling. Frimurerne og hemmelige broderskap syslet også med åndelige ideer, men ble beskyldt for kjetteri. Hva foregikk i de okkulte miljøene?

De fleste religioner og gamle visdomstradisjoner bebor mye kunnskap om mennesket og menneskets muligheter for selvutvikling. Dessverre har mange av disse elementene blitt undergravd på grunn av monoteistiske underkastelsesideer og gudfryktige forestillinger i hendene på herskesyke prester opp gjennom historien. I denne artikkelen vil jeg se på hvordan okkulte miljøer og frimurere har importert østlige selvutviklingsstrategier i sine ”hemmelige” ritualer. I dag er det slik at de hemmelige selskapene ikke lenger er så hemmelige. De ulike frimurerlosjene rundt om i verden vil kanskje ikke si noe om hva de driver med, og de forsøker kanskje å gjemme seg bak en mystisk aura, men disse selskapene er som regel arvtakere fra de gamle og mer anerkjente ordende, og de gamle selskapene vet vi mye om. Deres doktriner og læresetninger er nemlig offentliggjort, hvorpå hvem som helst kan kjøpe en kopi av de ”hemmelige” bøkene. Det man oppdager når man leser slikt stoff, er at ideene som fremsettes ofte bygger på innsikt fra gamle visdomstradisjoner både fra øst og vest. Grunnen til at dette materialet har vært hemmelighold, skriver seg fra den tiden hvor verden var preget av religiøs dogmatisme og maktglade prester som satte seg selv mellom menneskeheten og en ganske rigid og diktatorisk gudeskikkelse. Mennesker som ikke syslet med blind underkastelse i håp om nåde fra en guddommelig enevoldshersker, men isteden fant frem til egenutviklingsstrategier i de åndelige systemene, ble sett på som kjetterske, hvorpå de måtte etablere seg i skjul for allmennheten.

Mye av den religionen som har vært praktisert opp gjennom tiden, spesielt innenfor abrahamsreligionene, har hatt en hemmende effekt på menneskers utvikling og vekst. Frykt for fortapelse har ligget ved kjernen av den såkalte spiritualiteten, noe som dermed har ført til underkastelse og angst, fremfor vitalitet og vekst. Min påstand er at de fleste store religioner likevel bebor mye innsikt som kan brukes på konstruktive måter. Jeg tror dette er den viktigste innsikten til de okkulte og til dels hemmelige selskapene som har operert rundt om i alle verdens hjørner i umunnelige tider.

Spiritualitet i psykisk helsevern

Det er ingen tvil om at mennesker, også i vesten, har vært opptatt av østlig mystikk i mangfoldige år. I dag finnes det også en lang rekke populære og gode bøker om emnet. Andries J. Kroese (2005) snakker om meditasjon og stressmestring, Anne-Lise Løvlie Schibbye (2006) skriver om å være til stede i eget liv, Eckhart Tolle (2004, 2006, 2008) er en kjent veiviser for åndelig opplysning og evnen til å leve i nuet, og det finnes en hærskare av bøker med Dalai Lama (1999, 2008a, 2008b 2008c) og hans ideer om det lykkelige liv. Dette er kun et lite knippe av en massiv litteratur på området. Likevel forekommer det meg naturlig å nevne den amerikanske psykiateren Marsha Linehan (norsk utg. 2009) først. I min erfaring er det som regel henne man referer til hvis man sitter i behandlingsmøter på et norsk sykehus og har ideer om et behandlingsopplegg inspirert av yoga eller meditasjon. Jeg kan ta feil her, men i mitt nettverk av bekjentskaper innenfor psykiatri, blir Linehan ofte holdt frem som et alibi for å innføre behandlingsmetoder som kan synes å ha en slags mystisk og halvreligiøs undertone.

Mitt personlige synspunkt er at det ikke foreligger noe mystisk ved verken yoga, meditasjon eller relaterte disipliner, men området har siden sekstitallets utskeielser fått et stempel som ”alternativt”, noe som videre insinuerer en form for uvitenskapelig humbug tilhørende hasjrøykende hippier. Det dårlige ryktet som omkranser slike ”åndelige disipliner” strekker seg dessuten mye lenger tilbake i tid, hvor et stort antall av de meditative teknikker finner sitt rotfeste i de fleste store religionene.

En ”åndelig” konflikt mellom frimurere og etablert religion

Parallelt ser man at versjoner av meditasjon og yoga er sentrale elementer i såkalte okkulte miljøer og ikke minst i mystikernes frimureri. De vestlige mystikere synes å hente mange av sine såkalte hemmeligheter om menneskets sanne vesen i esoteriske læresystemer basert på østlig filosofi. Flere av de kjente frimurerordnene har importert vesentlige elementer fra Østens åndelige selvutviklingsprosedyrer. Formålet i slike losjer har gjerne et metafysisk tilsnitt og et overordnet fokus på egen åndelig utvikling. I de etablerte Abrahamsreligionene ble dette sett på som kjettersk og blasfemisk, ettersom læren i losjene ikke handlet om å underkaste seg en allmektig Gud, men snarere utvikle sin egen åndelige opphøyelse.

Nietzsche om slavemoral & herremoral

Ovenstående korresponderer delvis til Nietzsche (1887, denne utg. 2009) sin kritikk av religion som en systematisk underkastelse og installering av slavemoral i mennesket, mens frimurernes egenutvikling ligner mer på Nietzsches begrep om den herremoralen som karakteriserer den frie og sterke personligheten.

Anklaget for djeveldyrkelse

Prestene, som gjennom historien har skodd seg på menneskers slavemoral og tatt seg godt betalt for å redde mennesker ut av evig fortapelse i Helvete, var selvfølgelig iherdige motstandere av alt som lignet herremoral i befolkning. Av denne grunn ble losjene tvunget til å gå under jorden og organisere seg i hemmelige selskap. Det etterlot en eim av okkultisme og de mest gudfryktige anklaget losjen for djeveldyrkelse. Når deres doktriner i ettertid har blitt offentliggjort og publisert, (blant annet er The complete system of the Golden Dawn (1984) mer eller mindre ”ulovlig” utgitt av Dr. Israel Regardie), ser den observante leser at det ligger tydelige spor av østlig inspirerte meditative selvutviklingsteknikker bak de dramatiske ritualene som foregikk i mystikernes dunkle templer. Ettersom den monoteistiske gudsforståelsen i blant annet kristendom syntes å føle seg truet av denne typen selvutvikling, sørget de altså for å kaste en profan skygge over de hemmelige selskapene og deres praksis, hvorpå de også begravde en viktig og ikke minst helsebringende og kurativ arv fra Østen.

Kabbala

Når sant skal sies er det ikke bare den østlige arven som har vært gjenstand for underminering, men også potensielt selvutviklende aspekter ved monoteistiske religioner. Jeg tenker blant annet på kabbala som er en tradisjon innenfor jødisk mystikk. Her finner vi utlegninger om hierarkiet blant djevler og engler, korrespondanser mellom bokstaver og tall, farger og lyder, planter og stjerner og så videre. Begrepet er uklart og det brukes på mange forskjellige måter. Ofte er det forbundet med trolldom, magi, tarotkort og fenomener som på en eller annen måte skinner av noe overnaturlig. Opprinnelsen er også uklar, men enkelte vil hevde at det dreier seg om de ordene Gud hvisket Moses i øret på Sinai berg.

Jeg er redd for at mange av de som sysler med kabbala i dag, har en litt magisk og overtroisk holdning til livet, men dette gjelder sannsynligvis langt i fra alle. Ofte ser vi kabbala som en del av New age bevegelsen, og her har vi blant andre Madonna som en sentral eksponent. Man kan si mye om New age, og dessverre tror jeg i høy grad det er en bevegelse som handler om mennesker i et overflodssamfunn som er mest opptatt av seg selv og sin egen utvikling. I så fall står vi igjen ovenfor en situasjon hvor gamle visdomstradisjoner trekkes op av hatten og brukes ”ut av kontekst”.

Fra kabbala til selvutvikling og psykoterapi

Jeg tror imidlertid at bakom misbruk av for eksempel kabbala, skjuler det seg en viktig innsikt i menneskets eksistens. I en slik forståelse kan man kanskje si at kabbala dypest sett ikke handler om engler eller djevler, men om en ”indre overlevert viten”. Altså en viten som overleveres fra deg selv til deg selv. Å være kabbalist betyr i så måte å trene seg på å være mer og mer mottakelig for det man vet inni seg. I en slik forståelse begynner vi å nærme oss en type selvutvikling, hvor essensen er å bli bedre kjent med seg selv eller lodde dybden i sin egen bevissthet. Målsetningen i klassisk psykoterapi er å bli mer oppmerksom på det som foregår i våre indre og ubevisste prosesser, og dermed avsløre uheldige mønster som hittil har hindret vår videreutvikling.

Dersom religiøs praksis egentlig innehar både ”selvransakelse” og mentaldisiplinerende manøvrer som utøvende elementer, noe som på sett og vis står i motsetning til blind underkastelse og tilbedelse av en fryktsom Gudsfigur, er det mulig at åndelig praksis kan være med å fostre menneskets selvutvikling på en svært konstruktiv måte. Min antakelse er at alle religioner har denne muligheten i seg, men at disse mulighetene først er tilgjengelige i de høyeste divisjonene, altså på et nivå hvor ”barnetroen” og den mer arkaiske og bokstavelige religionsutøvelsen er et tilbakelagt stadium. Dessverre synes få mennesker og få kulturer å ha sitt religiøse gravitasjonspunkt på et så høyt nivå, noe de fleste kriger er et smertelig bevis på.

Min hensikt er altså å antyde at religion bebor innsikter og øvelser av helsebringende og selvutviklende karakter, men at de som regel overskygges av territoriale maktkamper og ulike varianter av hersketeknikker.

Den okkulte renessansen

I den okkulte renessansen i Europa fra midten av 1800-tallet har kabbala spilt en sentral rolle. I H. P. Blavatskys teosofi samordnes kabbalismen med østlig esoterisme. Livets tre sidestilles da med chakrasystemet. Chakrasystemet stammer fra tradisjonell indisk medisin og refererer til energisenter i kroppen som angivelig påvirker både fysisk og psykisk helse. Det dreier seg om en slags åndelig helbredende tradisjon med røtter i hinduisme.

Golden Dawn og Ordo Templi Orientis

I de ”magiske selskapene” som Golden Dawn og dets arvtakere som Ordo Templi Orientis er kabbalaen og det hebraiske skriftspråket også sentrale elementer. Golden Dawn (fullt navn er The Hermetic Order of the Golden Dawn) var en esoterisk orden som eksisterte i England, Skottland og frankriket i perioden mellom 1887 og 1901. Esoterisk kan bety innadvent eller noe som henspiller på noe indre, noe som er skjult for massene. Det er altså et hemmelig selskap som beskjeftiger seg med ritualer og til dels tilstreber å utvikle transpersonlige egenskaper eller kreative evner. Golden Dawn ble betraktet som et magisk samfunn hvor medlemmene praktiserte spirituell selvutvikling i tråd med et fastlagt og krevende ”åndelig” graderingssystem.

I middelalderen var den muslimske verden hovedsetet for vitenskapelig tenkning og filosofi. De var ledende autoriteter både på åndelig og materiell aspekter ved tilværelsen. Ordo Templi Orientis er latinsk for Østens Ordenstempel. Opprinnelig er dette også et slags mystisk samfunn som praktiserer til dels ”hemmelige” ritualer basert på gamle visdomstradisjoner. Ordo Templi Orientis bruker myten om hvordan tempelridderne som dro til det hellige land ble påvirket av denne visdommen og brakte kunnskapen tilbake til Europa. Ordenen består den dag i dag og er en verdensomspennende, ideell organisasjon, med forgreninger i over 25 land og over 4000 medlemmer.

Naturvitenskap som et nøytraliserende element

Som sagt er mange av de grunnleggende konseptene i de okkulte selskapene av religiøst opprinnelse eller forankring, men når det brukes i en ”mystisk” sammenheng for egenutvikling og innsikt hos enkeltmennesket, får det nettopp status som okkultisme og deretter kjettersk og til sist et rykte som svartkunst. Vi ender opp med en verden i sort mot hvitt eller godt mot ondt, hvorpå opplysningstiden og naturvitenskapen inntar scenen og nøytraliserer det gode versus det onde ved å sette rasjonaliteten i høysete. Dette var en veldig god ting for å heve mennesket op fra en magisk mentalitet, men den verdinøytrale vitenskapen har også sine bivirkninger. Ett eller annet sted på veien ender naturvitenskapen opp omtrent like dogmatisk som sine forgjengere, rett og slett ved hardnakket å predikere at ”we tell the truth, and nothing but the truth, so help us… Newton”.

Tiltroen til vitenskap faller, og de åndelige aspektene ved livet får igjen livets rett, og denne gangen dykker det opp som en slags åndelig buffé hvor individet plukker ut litt her og litt der og setter sammen sin egen spirituelle prkasis, noe som vi ofte samler under begrepet New age. Jeg tror ikke nødvendigvis at denne utviklingen er spesielt heldig, men kanskje bedre enn fryktsom underkastelse for en Gud som fordeler straff og skyld etter for lengst utdaterte prinsipper.

Selvutvikling i religion

I ovenstående har jeg forsøkt å antyde at potensielt selvutviklende elementer i religion undermineres, ofte som følge av menneskets territoriale behov for å kontrollere andre, hvorpå individuell selvutvikling hos individet vil vanskeliggjøre kontrollen og true ledernes herskesyke. Dette er slik vi organiserer oss i flokk før vi klarer å stable et virkelig sosialdemokrati på bena, eller noe som er enda bedre?

Mitt poeng er at religion innehar flere øvelser og ideer som sannsynligvis er både kloke og helsebringende. Samtidig tror jeg at disse elementene kan løsrives og brukes uten at man forplikter seg til noen form for dogmatisme. Likevel er det vanskelig ettersom feltet, hvor religion møter vitenskap, har en lang og kronglete historie.

Som psykolog ser jeg meg som en representant for humanvitenskap, samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Jeg vil mene at psykologien har en fot innenfor alle disse erkjennelsesinteressene, for å bruke et uttrykk fra Habermas (1974). Dette er etablerte og langt på vei aksepterte avdelinger innenfor kunnskapsproduksjon. Det foreligger uten tvil innbyrdes stridigheter mellom disse avdelingene, men akademisk sett utkjempes disse stridighetene på universitetene, noe som for så vidt er ganske trygg grunn. I så måte er det atskillig mer potent og vågalt å involvere elementer som i utgangspunktet har sitt utspring i religion. Jeg merker at jeg i skrivende stund har visse motforestillinger mot å bevege meg inn i dette landskapet, men det er allerede for sent. Min frykt er at jeg plasserer meg i en krigssone hvor kampene foregår på flere nivåer, noe jeg allerede har gjort. Det jeg risikerer å tape er kanskje min faglighet, noe jeg vil gjøre alt for å unngå. Artiklene på denne hjemmesiden er ikke skrevet av en sjaman, men av en interesse for å integrere flere metoder og tanketradisjoner. Vår kunnskap vokser når ulike standpunkter utfordrer andre standpunkter.

Konklusjon i forhold til menneskets psykologi

Jeg tror ikke at frimurerne var blottet for galskap og prematur overtro i sin praksis av kabbala og annen esoterisme, langt i fra, men mange av deres kreative og meditative selvutviklingsbedrifter ble fordømt fordi det syntes motstridende til datidens religiøse dogmatisme. Tilsvarende synes meditasjon og yoga å streve med en lignende, dog noe mer subtil, fordømmelse eller motstand på den psykiatriske behandlingsarena.

Anbefalt litteratur

For den som virkelig ønsker å dykke ned i den okkulte materien, vil jeg anbefale The Golden Dawn – An Account of the Teachings, Rites and Ceremonies of the Order of the Golden Dawn (denne utg. 1986) av Israel Regardie. Regardie var selv medlem av The Golden Dawn og en venn av Aliester Crowley. Etter et brudd med Golden Dawn velger Regardie å offentliggjøre materialet som ble brukt i dette esoteriske eller okkulte selskapet. Boken er ikke lett å lese, så man bør være spesielt interessert for å utlede innholdet i dette avanserte spirituelle selvutviklingssystemet.

Aliester Crowley er kjent som den ”galeste mannen” som har levd, og det kan kanskje stemme, men han var like fullt en svært interessant mystiker. Regardie røk uklar med Crowley, og har siden skrevet en biografi om denne mannen og hans okkulte sysler. Regardie skriver etter min mening en veldig rettferdig og skarpsindig bok om Crowley, hvor han i høy grad tar et psykologisk perspektiv på denne mannen og de hemmelige selskapene. Regardie var psykoanalytiker med innsikt i mennesket på mange nivåer. En av mine favorittbøker i denne sjangeren er The Eye in the Triangle – An Interpretation of Aleister Crowley skrevet av Regardie med en glimrende, nærmest psykoanalytisk, innfallsvinkel til både Crowley, som person, og den spesielle formen for selvutvikling som foregikk i blant annet The Golden Dawn.

Til sist vil jeg nevne nok en bok av Regardie, nemlig What You Should Know About the Golden Dawn. Her beskriver han sine personlige erfaringer fra det hemmelige samfunnet. Han forteller om det hemmelige broderskapet og forholdet mellom medlemmene. The Golden Dawn var full av kjente personligheter og mystikere. Blant annet er dette en skildring av Dion Fortune, S.L. MacGregor Mathers og Dr. W.W. Wescott. Det er høyt utdannede mennesker med et godt sosialt renommé. Regardie tar oss tett innpå en annen tid og et høytidlig og ganske sofistikert selskap som beveger seg dypt inn i den menneskelige psyke.

Kilder

Dalai Lama (1999). Ethics for the new millennium. Riverhead Books A member of Penguin Putnam Inc., New York.

Dalai Lama (2008a). Kunsten å være lykkelig – en håndbok i å leve. Arneberg Forlag.

Dalai Lama (2008b). Det gode hjerte – en buddhistisk synsvinkel på Jesu lære. Arneberg Forlag

Dalai Lama (2008c). Veien til et meningsfylt liv – buddhistiske treningsmetoder. Arneberg Forlag.

Habermas, J. (1974). Vitenskap som ideologi. 2. oppl. Svensk-Norsk Bogimport A/S, København, pp. 13-27.

Kroese, Andries J. (2005). Oppnå mer med mindre stress – en håndbok i oppmerksomhetstrening (OT). Hegnar Media AS, Oslo.

Linehan, Marsha (1993a). Cognitive-Behavioral Treatment of Borderline Personality Disorder. The Guilford Press.

Linehan, Marsha (1993b). Skills Training Manual for Treating Borderline Personality Disorder. The Guilford Press.

Linehan, Marsha (2009). Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Gyldendal Akademiske.

Nietzsche, Friedrich (2009). Moralens genealogi. Oslo: Spartacus Forlag.

Regardie, Israel (1970): Eye in the triangle: an interpretation of Aleister Crowley. Llewwllyn Publications, St. Paul, Minn.

Regardie, Israel (1988): Eye in the triangle: an interpretation of Aleister Crowley. New Falcon Publications,U.S.

Regardie, Israel & Hyatt S. Christopher (1983). What You Should Know About the Golden Dawn. New Falcon Publications,U.S.

Regardie, Israel (denne utg. 1986).The Golden Dawn – An Account of the Teachings, Rites and Ceremonies of the Order of the Golden Dawn. Llewellyn Publications,U.S.

Schibbye, Anne-Lise Løvlie (2006). Livsbevissthet – om å være til stede i eget liv. Universitetsforlaget AS, Oslo.

Tolle, Eckhart (2004). Lev her og nå! lev i nået – få ny energi og balanse. Forlaget Lille Måne AS, Oslo.

Tolle, Eckhart (2006). En ny jord om å ta det indre bevissthetsspranget mot åndelig oppvåkning. Damm.

Tolle, Eckhart (2008). Stillhetens stemme. Forlaget Lille Måne AS, Oslo.

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here