Dette må du vite om rammene i gruppeterapi

Terapien vil ikke fungere dersom rammene rundt behandlingen ikke er tilrettelagt på en god måte. I gruppeterapi er rammene av spesielt stor betydning. Alle deltakerne må respektere tidspunkter, taushetsplikt og føringene for terapien for at prosjektet skal lykkes. Mye av den terapeutiske kraften i gruppeterapi skriver seg fra kulturen og miljøet i gruppa. Som terapeut ser jeg det som min viktigste oppgave å jobbe for en åpen og undersøkende kultur i terapirommet.

For best utnyttelse av gruppeterapi, er det av høy prioritet at rammene fastholdes. Det betyr at man strekker seg langt for å tilpasse sin hverdag slik at man kan delta i gruppen, og at man respekterer tidspunktene og kommer presis til timene. I gruppeterapi er man en del av en felles prosess som hindres dersom noen uteblir. Å respektere tidspunktene handler om å respektere de andre og terapiens formål. En gruppe som er slurvete med oppmøte og rammebetingelsen rundt behandlingen, sliter ofte med dårlig motivasjon og en stigende mistillit til gruppens kurative kraft, hvorpå hele terapiprosjektet ofte mislykkes totalt. Det er gruppeterapeutens oppgave å holde på rammene, men det er også deltakernes ansvar.

Som gruppeterapeut tenker jeg ofte at min viktigste oppgave er å sørge for en god kultur i gruppa. Forandring og utvikling krever et miljø preget av trygghet, respekt og åpenhet. Når deltakerne respekterer rammene, kommer på tiden og viser at de prioriterer gruppeprosessen høyt, blir hele gruppeterapiprosjektet styrket. En gruppe med deltakere som investerer mye i egen prosess, tilskriver også prosjektet mye verdi, Noe som gjør at den enkelte får bedre utbytte av terapien.

Motsatt vil en gruppe som ikke overholder rammene, raskt dreneres for betydning og terapeutisk effekt. Dersom noen begynner å komme litt for sent, signaliserer de også at prosjektet ikke er så viktig for dem. De resterende legger merke til at noen kommer for sent, og tenker at terapien kanskje ikke er så viktig eller god likevel. Min erfaring er at rammebrudd skaper utrygghet og saboterer terapien. Dersom bare én person begynner å sluntre unna, får det raskt ringvirkninger som påvirker hele gruppa.

Kommer man inn i en moden gruppe som prioriterer terapien høyt, vil miljøet i seg selv ha en viktig kurativ kraft. Nye medlemmer kultiveres inn i prosjektet og vil vokse i takt med klima i gruppen. En åpen og undersøkende kultur borger for vekst og utvikling, og jeg tror dette er blant de mest virksomme faktorene i gruppeterapi.

I klassiske polikliniske grupper har man som regel følgende retningslinjer:

Taushetsplikt

Alle deltakere i gruppeterapi presenteres for en moralsk taushetsplikt. Som behandlere i en terapeutisk setting er man underlagt en juridisk taushetsplikt, noe som ikke kan pålegges deltakerne. Konfidensialitet er likevel sentralt for at man skal føle seg trygg og tørre å ta fatt på sine problemer i en gruppe. Som regel vil man skrive under på en kontrakt om taushetsplikt før man kommer inn i gruppen. Taushetsplikt er spesielt viktig i gruppeterapi og det er et tema man er opptatt av og diskuterer ved jevne mellomrom. Alle skal føle seg trygge og brudd på reglene om taushetsplikt tolereres ikke. På grunn av kontrakter og et stadig fokus på taushetsplikt, forekommer det omtrent aldri brudd på disse reglene.

Tidspunkt og oppmøteplikt

Som nevnt kreves det at alle kommer på tiden. Dersom man av ulike årsaker er forhindret fra å komme, bør man si i fra så tidlig som mulig.

 

 

 

Sosialisering mellom gruppemedlemmene

Noen grupper er laget slik at man kan etablere nye kontakter og vennskap, men de fleste psykoterapeutiske grupper fraråder sosialisering og omgang utenfor gruppene. Dette handler om at man i gruppeterapi tilstreber en så åpen og uhindret samhandling som mulig. Dersom man etablerer spesielle forhold utenfor gruppen, vil dette i mer eller mindre grad påvirke samhandlingen i gruppen og i noen tilfeller klimaet i gruppen som helhet. Det kan dannes subgrupper og ulike konstellasjoner som forhindrer den åpenheten man er avhengig av for å utvikle seg på best mulig måte. Dersom man eksempelvis har utviklet et nært vennskap til et annet gruppemedlem, betyr det ofte at man unnlater å gi enkelte tilbakemeldinger fordi man vil støtte og være lojal mot sin venn. Mangel på de ekte og åpne tilbakemeldingene kan dermed være et terapeutisk tap for vedkommende som går glipp av viktig informasjon om seg selv og hvordan vedkommende påvirker andre. Det er også mange andre faktorer som spiller in og kan virke forstyrrende på terapiprosessen når det foregår en utbredt sosial samhandling utenfor gruppeterapien. Dersom man likevel inngår i slike forhold utenfor gruppen, er det viktig at det blir snakket om i terapien.

Rusmidler

Dersom man er påvirket av rusmidler, bør man utebli fra gruppen. I ruspåvirket tilstand forholder man seg ofte annerledes til mennesker, noe som forstyrrer prosessen i gruppa. Utbytte av terapien blir sjelden verdifull i påvirket tilstand. Dersom man møter ruset til gruppeterapi, blir man som regel bedt om å gå hjem og komme tilbake neste gang. Hvis det gjentar seg, blir man avsluttet i gruppa.

 

I videoen under snakker jeg videre om viktigheten av rammen i gruppeterapi.

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no og SinnSyn

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here