Syklubbens psykologi

Mennesker samles jevnlig i grupper for å dyrke ulike aktiviteter. Det kan være hyggelig, men slike grupper har ofte flere funksjoner som er viktige i et psykologisk perspektiv. Syklubben kan forebygge psykiske plager.

Noen mennesker samles for å strikke, noen går tur, andre svømmer, mens noen bare drikker kaffe og prater. For mange mennesker er dette en veldig vektig del av livet. Mange prioriterer klubben høyt, og setter andre ting til side for å være med i fellesskapet. Fra et psykologisk perspektiv er det sannsynlig at disse gruppene tjener en viktig funksjon. Det kan bidra med et fast holdepunkt og skape en arena for den ”gode samtalen”.

Faste holdepunkter i hverdagen gir forutsigbarhet og en følelse av sammenheng.  Angst, uro og stress handler ofte om tap av kontroll, og da er det ikke så rart at vi mennesker forsøker å arrangere vårt liv på en måte som skaper en viss form for kontinuitet. Mange fornemmer at de faste holdepunktene må prioriteres høyt for å opprettholde den forutsigbare oversikten vi trenger for å ha balanse i livet. Det kan gi en slags forankring i et liv med mange utfordringer og nye krav.

Faste holdepunkter gir også livet en sammenheng som kan være viktig på flere måter. Enten det er en syklubb, joggegruppe eller et kor, er det ofte slik at medlemmene opplever at det å treffes jevnlig skaper fortrolighet og en arena hvor de kan snakke om alt. Mye av livet handler om jobb, omsorg for barn og andre aktiviteter som kanskje trekker mye av vår oppmerksomhet bort fra våre egne følelser og behov. For å opprettholde psykisk sunnhet, er vi avhengig av noen pauser hvor vi kan vende blikket innover – Rett og slett stoppe opp og lytte til vårt indre liv. Jeg tror at grupper som møtes jevnlig for en felles aktivitet, langsomt utvikler den fortroligheten som skal til for å snakke sammen om det som foregår på innsiden. Det blir med andre ord en arena for den ”gode samtalen”, og for mange blir det viktigere enn selve strikkingen eller joggingen.

Eksistensialistiske filosofer snakker om at mennesket er dømt til å skape mening i eget liv. Vi er nødt til å involvere oss i prosjekter og aktiviteter som gir oss en form for påfyll og glede. Ofte er betydning og engasjement noe som blir forsterket på en positiv måte når vi gjør det sammen. Våre prosjekter for en større dybde og mening når vi kan dele det med likesinnede. Ed Stafford er på mange måter et levende bevis på dette. Han var en eventyrer og tidligere militær som hadde et TV program hvor han skulle overleve på en øde øy i 8 uker helt alene. Han forteller at det vanskeligste ved hele oppgaven var av psykisk karakter, og mer spesifikt handlet det om ensomhet. Blant annet så han mange fantastiske solnedganger i sin tid på øya, men så lenge han ikke kunne dele opplevelsen med noen andre, virket det meningsløst og ”flatt”. Det illustrerer at mening og fylde i livet er noe vi kan bidra med i relasjon til hverandre, og jeg tror at de gruppene som møtes jevnlig opplever denne drivkraften eller livskraften som ligger i fellesskapet.

Vanskelige følelser som ikke får et uttrykk, blir ofte til symptomer. Når vi holder følelser på avstand, undertrykker de eller skjuler de for andre over lengre tid, risikerer vi at den følelsesmessige belastningen blir til en mer konkret problem. Noen får smerter i kroppen, noen begynner å overspise, noen drikker alkohol og andre jobber mer og mer for å distrahere seg selv fra vanskeligheter i sitt indre liv. Psykisk helse handler i stor grad om å tåle, forstå og uttrykke sine følelser i relasjon til andre. De sosiale grupperingene som vi finner over alt i samfunnet, tjener kanskje en slik funksjon for mange. 

Syklubber er kanskje et fenomen for kvinner. Stereotypien sier at kvinner er flinkere til å snakke om følelser enn menn, men fra et psykologisk perspektiv har alle behov for å uttrykke seg i relasjon til andre. Menn har kanskje litt andre arenaer for sosialt påfyll, men det er ikke sikkert at disse arenaene utvikler like mye fortrolighet som i ”kvinnegruppene”. Likevel tror jeg at menn som i utgangspunktet samles rundt konkrete ting i definerte grupper, enten det er en dartklubb eller en vinklubb, har en del av de samme behovene. Mange vil prioritere klubben ganske høyt for å skape den fortroligheten som må til for å snakke litt mer åpent med hverandre. Det er hyggelig, samtidig som det kan ha n forebyggende kvalitet i forhold til stress, indre uro og psykiske problemer. 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here