Den pertentlige fasaden og de underliggende følelsene

Noen familier feier følelser under teppet og forsøker å opprettholde ro og orden gjennom stålkontroll og pertentlighet. Undertrykte følelser blir symptomer.

I denne artikkelen skal vi presentere en video om familier med lite eller dårlig følelsesmessig kommunikasjon. Det handler om familier som unnviker sterke følelser og bygger en pertentlig fasade for å holde emosjonelt kaos på avstand. Før vi går inn på familiepsykologien i de (over)renslige og pertentlige husholdningene, skal vi kort repetere mekanismene i det som kalles psykiske forsvarsmekanismer av typen «nevrotisk». Teoriene om det nevrotiske forsvaret kan etablere et godt utgangspunkt for å forstå det som foregår i familier med dårlig følelsesmessig kommunikasjon.

Følelser som ikke finner sitt uttrykk i språk, blir ofte til symptomer og ubehag. Her på WebPsykologen har vi gjentatte ganger skrevet om hvor viktig det er å kjenne etter, forstå, tåle og uttrykke sine følelser. De nevrotiske forsvarsmekanismene beskytter oss mot følelsesmessig overlast ved å undertrykke tanker, følelser og impulser som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss.

Selvutvikling handler ofte om å oppøve evnen til å tåle flere og sterkere følelser, og samtidig styrke vår evne til å håndtere flere nyanser i vårt indre liv. Et individ som henfaller til undertrykkelse av følelser, blir ofte rammet av kroppslig ubehag, indre uro, depresjon eller angst. Når de sterke følelsene ikke får lov til å gjøre seg gjeldene, men snarere utvises fra bevisst oppmerksomhet, mister man samtidig en emosjonell styrke som er med på å gi livet farge og betydning.

Aggresjon og sinne er gjerne følelser som karakteriseres som sosialt uakseptable og uheldige for et «sivilisert sinnelag». Aggresjon er derfor blant de følelsene vi ofte unnviker på ulike måter. I en slik prosess unnviker vi også en viktig drivkraft. Sinne er en følelse som kan motivere oss til å skape forandring og bevegelse, men når den undertrykkes, forsvinner også den livskraften som ligger i de kraftige følelsene. Det fører gjerne til at vårt engasjement i livet mister litt av sin styrke, og det er her depresjon og apati kan melde seg som et symptom.

Samtidig blir de kraftige følelsene på sett og vis «lyst i bann», og henvist til en slags eksiltilværelse i ubevisste avkroker i vårt indre liv. Ofte fortrenger vi følelser fordi de virker overveldende og skremmende, men selv om de fortrenges og forsvinner fra vår oppmerksomhet, blir de ikke helt borte. Følelsene ligger et sted i oss selv og «murrer», og vi bruker mye mental energi på å holde de angstprovoserende følelsene fra livet. Denne prosessen skaper psykiske spenninger som på sikt gir seg utslag i kroppslig smerte, slitenhet og indre uro. I tillegg er det lett å utvikle en slags diffus angst. Vi er på sett og vis redde, men usikre på akkurat hva vi frykter. Angst er frykt uten ansikt, og ved et nevrotisk forsvar hender det at frykten er en reaksjon på følelser som ligger og kvesser tenner i skyggen av vår egen bevissthet. Det er noe i oss selv vi er redde for, og gradvis oppstår et behov for å «flyte fra seg selv». Nevrotikeren kan ha mange strategier for å distrahere seg selv og trekke fokus vekk fra det indre og forankre seg i en aktivitet som binder oppmerksomheten på noe utenforliggende. Typisk sett føler nevrotikeren en indre uro, og forsker å rydde på overflaten for å kompensere eller skape ro på “innsiden”.

Dette bringer oss over til familiepsykologi hvor de samme mekanismene er på spill. I denne videoen er det snakk om familier som har en tendens til å «feie følelser under teppet». Det kan foreligge en stilltiende klausul på at familien forsøker å unngå sterke følelser, og det gir lite rom for at den enkelte kan uttrykke seg emosjonelt. Det enkelte familiemedlem blir sånn sett bærer av psykiske spenninger som ikke blir avklart i en mer åpen dialog, og gradvis utvikler hele familien en form for nevrotisk lidelse. Her kan man eksempelvis se at ett av familiemedlemmene utagerer enten med alkohol, annet rusmisbruk, rebelsk oppførsel eller andre provokasjoner. Her handler det sjelden om en helt bevisst opposisjon mot et trangt følelsesmessig klima, men representerer snarere et eksempel på at de sterke følelsene finner sitt uttrykk på en destruktiv måte så lenge de holds i «fangenskap». I videoen under beskriver jeg mer inngående denne dynamikken i forhold til en (over)renslig og pertentlig familie hvor den yngste sønnen i huset hadde begynt å tisse på gulvet. Sønnen var 13 år, og atferden var ganske ekstrem. Hva var det som førte til at han reagerte på denne måte? Det er ett av temaene i denne videoen som handler om familier med dårlig følelsesmessig kommunikasjon.

 

 

Familien er et system med en rekke psykologiske mekanismer. Det kan være lurt å være litt bevisst hvilke dynamikker som kan utspille seg i familien. Bevissthet er ofte det beste forebyggende tiltaket vi kan gjøre for å unngå å havne i de «usynlige» fellene. Under har vi samlet alle våre artikler om dette tema i en slags «selvhjelpstest» hvor man kan få hjelp til å gå litt dypere inn i de ulike samspillsmønstrene som kan utvikle seg i en familie.

 

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here