Det moralske landskapet

Hvordan navigerer vi i det moralske landskapet? Ulike verdisystemer strides i spørsmål om rett og galt. Hvordan behandles kvinnekroppen? Er det et kulturelt og religiøst anliggende, eller bør vitenskapen bidra?

Spørsmål om rett og galt, godt og ond, moralsk og umoralsk er menneskelige anliggende som ikke kan besvares av vitenskapen. Det er i alle fall en alminnelig antakelse av vitenskapen ikke beskjeftiger seg med moralske anliggende. Moral er kulturelt betinget, mellommenneskelig forankret og det forandrer seg. Det eksisterer i det fine flettverket som omslutter det sosiale samspillet, det handler om følelse og relasjon, og det er dermed ikke på naturvitenskapens banehalvdel. Sam Harris mener at dette er en feiltakelse. I videoen under hevder han at vitenskapen bør fungere som en autoritet også når det kommer til moral, menneskelige verdisystemer og spørsmålet om hva som utgjør et godt liv.

Etikk og moral har ofte vært knyttet til det religiøse, og Harris går hardt ut og påstår at religiøse koder veldig ofte tvinger mennesker inn i undertrykkelse og påbudsfilosofi. Noen hevder at mennesket kun oppfører seg anstendig i kraft av et religiøst system som regulerer våre destruktive impulser. Ofte refereres det til de 10 bud som en slags absolutt forutsetning for menneskelig godhet. Men dersom vår medmenneskelighet er betinget av gudfryktige regler, vitner den trosbetingede moralen om en naturlig umoral i mennesket. Dersom vi som mennesker kun oppfører oss moralsk for å blidgjøre en Gud og investere i vårt eget liv etter døden, er vår menneskelighet i alle fal ganske ynkelig. At vi er avhengig av de 10 bud for å ivareta moral og medmenneskelighet i det sosiale landskapet, er ikke et veldig overbevisende argument. Vi er sosiale skapninger som defineres og overlever i kraft av vårt samarbeid med andre. Vi trives og utvikles i det sosiale samspillet, og dermed er det ikke på grunn av hellige påbud at vi oppfører oss etisk anstendig. Det finnes mange argumenter for dette, men jeg tror det holder med Einsteins klart formulerte mistro til en Gud som opererer ut i fra en tilsynelatende primitiv form for straff- og belønningsjustis.

My position concerning God is that of an agnostic. I am convinced that a vivid consciousness of the primary importance of moral principles for the betterment and ennoblement of life does not need the idea of a law-giver, especially a lawgiver who works on the basis of reward and punishment.” (Einstein, 1950 I: Hitchens, 2007, p. 156). (Dette skriver Albert Einstein i et brev til M. Berkowitz, 25. oktober, 1950.)

Sam Harris påpeker at 21 stater i USA tillater kroppslig avstraffelse som disiplinærmetode i skolesystemet. Han legger til at denne praksisen er forankret i religion. Kan vitenskapen om mennesket psykiske liv, enten det dreier seg om psykologi, psykiatri eller nevrovitenskap, uttale seg om fysisk avstraffelse av barn? Sam Harris spør om det er klokt å utsette barn for smerte og ydmykelse som et ledd i oppdragelse. Vil korporal avstraffelse oppmuntre til en god emosjonell utvikling, psykisk sunnhet og sømmelig atferd? Nei! Omtrent all litteratur innenfor psykologi og sosialvitenskap vil fortelle deg det motsatte.

I femte Mosebok kapittel 21 står det følgende:

Når en mann har en ustyrlig og trassig sønn, som ikke vil høre på sin far og mor, og ikke adlyder dem selv om de tukter ham, da skal foreldrene ta og føre ham til byporten, til de eldste i byen og si til dem: «Denne sønnen vår er ustyrlig og trassig og vil ikke høre på det vi sier. Ødsel og drikkfeldig er han også.» Da skal alle mennene i byen steine ham i hjel. Slik skal du rydde ut det onde hos deg. Hele Israel skal høre om det og gripes av frykt.

Sam Harris mener ikke at vitenskapen skal besvare alle spørsmål om moral, men at vitenskapen kan være et verdifullt verktøy når vi skal orientere oss i det han kaller det moralske landskapet. Hva er bra og ikke bra for flest mulig mennesker? Å hvile slike spørsmål på 2000 år gamle tekster eller kulturelle vaner er kanskje beleilig, men ikke nødvendigvis den klokeste veien å gå.

Psykologien vet veldig mye om menneskelig utvikling og feilutvikling, og en oppvekst preget av for mye frykt, er den sikreste måten å forkrøple et menneske på. Sam Harris påpeker at moral og spørsmål om menneskets velbefinnende bør suppleres av vitenskap og systematiske undersøkelser. Dersom kulturelle sedvaner eler religiøse overbevisninger får monopol på de moralske føringer i det sosiale landskapet, tror Haris at vi er på et alvorlig feilspor. Abrahamsreligionene bebor for eksempel en motvilje mot den frie tanke når de stadig opprettholder fortidens autoritet. Den avantgarde psykoanalytikeren Carl Gustav Jung snakker om et maktspråk som skaper frykt og underkastelse i forholdet mellom Gud og mennesket, og i så henseende står det religiøse språkspillet i direkte motsetning til den ikke dømmende og åpne undersøkelsen som for eksempel tilstrebes i psykoterapi. Innenfor psykologien viser forskningen oss at det er den ikke dømmende holdningen og den åpne dialogen som på sikt kan være med å bidra til psykisk sunnhet og en selvsikkerhet som gir grobunn for sosialt engasjement og medfølelse.

Moral og medmenneskelighet er ikke en fastlåst størrelse, men noe vi utvikler. Vitenskapen vet veldig mye om denne utviklingen, både på et individuelt og kollektivt plan. Denne informasjonen bør fungere som viktige hjørnesteiner i spørsmål om moral, etikk og menneskelig samhandling. I følge Harris er det direkte uklokt at slike spørsmål skal besvares av moralske eksperter:

Sam Harris tar opp spørsmålet om kvinners kropp. Hva skal vi gjøre med det? I Vesten henger det nakne kvinnekropper i hver eneste kiosk, mens i andre kulturer gjemmer man kvinnekroppen under en klesdrakt som skjuler alt. Vi kan mene at det er feil å gjemme bort kvinner under forskjellige klesplagg, men de fleste vil ikke utfordre dette spørsmålet fordi det handler om å ha respekt for andre kulturer. Hvem er vi til å si at det er galt å tvinge kvinner til å leve i skjul under en haug av tøy. Et likt spørsmål utfordrer en eldgammel og stolt kultur basert på tusenvis av år med tradisjoner. Hvem er vi til å si at det er galt å tukte kvinner, henrette de hvis de blir voldtatt eller kaste syre i ansiktet på dem dersom de nekter å gjemme seg bort under masse tøy. Hvem er vi til å si noe om dette? Det er kultur og religion, og dermed ikke et anliggende for den selvgod, reduksjonistiske og arrogante vitenskapen. I forlengelse av dette stiller Haris et enda viktigere spørsmål: Hvem er vi til IKKE å reagere på dette? Hvordan kan vi late som om vi vet så lite om menneskelig velbefinnende at vi forholder oss ikke-dømmende til behandling av kvinner på denne måten?

Sam Harris påstår ikke at den Vestlige kulturen har de riktige svarene eller den beste praksisen når det kommer til kvinners plass i samfunnet. Nakne kvinner på forsiden av et hundretalls magasiner på hvert gatehjørne, representerer kanskje ikke den beste psykologiske balansen i forhold til utviklingen av holdninger ovenfor kvinner og kvinners kropp. Det er langt i fra sikkert at unge jenter lever i et optimalt miljø i forhold til utvikling av et sundt kroppsbilde, selvtillit etc. omgitt av syltynne modeller med eller uten bikini. Men dette kan psykologien som vitenskap også si noe viktig om. Sam Haris foreslår at det er mulig å undersøke det moralske landskapet og finne frem til en bedre balanse mellom de to ekstremene illustrert i dette bildet. Sannsynligvis har han rett.

Sam Harris er en kjent forkjemper for vitenskapelig skeptisisme, og i fjor ga han ut boken The moral landscape. Her refererer han blant annet studier som viser forholdet mellom et velfungerende samfunn og graden av religiøsitet. Generelt har man antatt at religion er menneskets viktigste kilde til mening og moral, men nyere forskning gir grunn til å tvile på dette. Høy grad av religiøsitet samsvarer med sosial usikkerhet, skriver Harris, og legger til at sekulariserte samfunn skårer bedre på nesten alle mål for ”sosialt allmennbefinnende”. Skandinavia og Nederland er blant de mest ateistiske samfunnene i verden, og skårer bedre på en rekke parameter som forventet levetid, kriminalitet, skrive- og lesekyndighet, barneomsorg, økonomisk likestilling, konkurransedyktighet, likestilling mellom kjønn, helsetilbud, utdanning, miljøvern, politisk stabilitet og bistand til fattige land. Han legger til at en undersøkelse i USA viser at religiøse overbevisninger korrelerer med rasisme. Uansett om religion bidrar til et dysfunksjonelt samfunn eller ikke, er det åpenbart at samfunn blir mer velstående, stabile og demokratiske i takt med sekularisering.

Når vi henter våre leveregler fra uforanderlige ideologier eller ufravikelige tekster, havner vi sannsynligvis i et moralsk uføre.  Clare Graves mener det er en feiltakelse å betrakte menneskelige verdier som et fastlåst moralsk kodeverk med universelle og uforanderlige kvaliteter. Han anerkjenner at mange mener det moderne samfunnet er på vei inn i et slags moralsk sammenbrudd både i den private og offentlige sfære. Verdigrunnlaget beveger seg, og mange føler at disse bevegelsene er tegn på oppløsning, åndelig dekadanse og etisk forfall, men Graves’ skarpsindige undersøkelser viser noe ganske annet. I en redegjørelse for sin forskning i tidsskriftet The Futurist fra 1974 uttaler Graves seg ganske håpefullt i forhold til de eksistensielle bevegelsene i den menneskelige bevissthet.

Den feil de fleste mennesker begår når de tenker på menneskelige verdier er at de antar at den menneskelige natur er noe uforanderlig og at det er ett enkelt verdisett man skal leve etter. En slik antakelse er ikke i overensstemmelse med min forskning. Mine data viser at den menneskelige natur er et åpent, konstant utviklende system, et system som skrider frem gjennom kvantesprang fra én stabil tilstand til den neste gjennom et hierarki av ordnede systemer. Kort fortalt foreslår jeg at det modne menneskets psykologi er en utfoldende, fremspirende, svingende, spiralisk prosess.” (Graves i: The Futurist, 1974, p. 74).

Graves beskriver åtte utviklingsfaser hvor den menneskelige bevisstheten beveger seg mot stadig mer sofistikerte og avanserte nivåer av mental kapasitet. Forandring og fravikelse fra kulturelt betingede kodeverk for menneskelig oppførsel og samhandling, er ikke nødvendigvis tegn på forfall, men kan også være tegn på at vi vet stadig mer om hvordan mennesket, vokser, blomstrer og utvikler seg på best mulig måte.

I videoen under leverer Sam Harris et overbevisende foredrag om vitenskapens rolle i det moralske landskapet.

Kilder

Graves, Clare W. (1974). Human Nature Prepares for a Momentous Leap. I: The Futurist, april, 1974.

Harris, Sam: The Moral Landscape: How Science Can Determine Human Values. Free Press.

Hitchens, Christopher (ed.) (2007): The Portable Atheist: Essential Readings for the Nonbeliever. Da Capo Press edition, USA.

Psykologens egen journal

I denne artikkelen er det snakk om religion og religionskritikk. Den er skrevet for mange år siden, men tematikken er noe jeg har utforsket videre. Jeg er ikke lenger så hardtslående i min religionskritikk, selv om jeg fortsatt ser på meg selv som en ateist eller en agnostiker. For å komme i dybden på livets store spørsmål, bestemte jeg meg for å involvere meg i ulike menigheter for å gå i dialog med mennesker som tenker annerledes enn meg selv. Målet var å få nye perspektiver og komme dypere ned i menneskets grunnleggende eksistensvilkår. Dette prosjektet varte i nesten 10 år, og det er noe av det mest spennende og lærerike jeg har gjort. Alt sammen er «journalført» og utgitt som «Psykologens Journal». Denne boken forsøker ikke å overbevise noen om å være kristen eller ateist, men den er et ærlig forsøk på å fremheve de beste argumentene fra begge hold. Er du interessert i spenningsfeltet mellom psykolog, religion og filosofi, håper jeg du klikker deg inn på linken under og anskaffer boken til best pris med gratis frakt og rask levering.

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. jag har en ide om att roten till allt ont är 1.människans omättliga behov efter pengar och det materiella och 2. människans behov för att tillhöra en grupp (trots att vi är fria individer och herrar över våra egna liv i västvärlden) och hennes automatiska ångest när hon känner att hon inte gör det. 3 människans förnekande av det sexuella behovet.

    1 eftersom livskvalite för många räknas i pengar, eftersom pengar ger ett enormt rus, antingen genom att man tjänar in dem, sparar dem, eller spenderar dem, så fungerar de som en drog. “alla vet” att lycka inte går att köpas för pengar men ändå försöker de allra allra flesta. där pengarna går in går moralen ut. många går över lik för att tjäna pengar. inte bokstavligt talat, men många glömmer sina ideal och sina moraliska övertygelse när det handlar om att tjäna pengar. pengar som går till att köpa sig en slags trygghet i form av t ex materiella tillgångar, för att kompensera för tryggheten som vi saknar i vardagen, t ex djupa relationer till andra människor, ju fler fasta saker jag har som går att ta på ju tryggare är jag.

    2. på tal om avsaknaden av djupa relationer till andra människor. när människan blev en fri individ, när kapitalistsamhället började att ta över efter den gamla skolan som mer gick ut på att bara tillverka det som det fanns behov för och att inte göra speciellt stor profit på det, då började människan ockjså att känna på en slags ångest och oro som gick bottnade i rädslan av att plötsligt stå på egna ben. vinstchanserna var större, men också förlusterna. inte alla passade in i det nya konkurranssamhället. de tillhörde inte längre någon speciell grupp (inom sin sociala ställning) förr sa reglerna bestämda av religiösa doktriner att girighet och maktlystenhet var något ont plötsligt, blev det en dygd att vara rik och berömd. men konkurranssamhället vände också människorna mot varandra, och det som en gång var samarbete blev nu var man för sig själv, ensam i sin kamp om rikedomarna. det innebar också mindre moral och mer ångest.

    3. vissa religioners, och iallafall den vi främst har här, förtryckande och praktiskt taget utplånande av en av människans starkaste drifter, sexualdriften. att så många människor har tagit till sig tron på att kroppen är ful och sex är skamligt har orsakat enormt mycket ont här i världen. populärkulturen går förvisso i spetsen på en slags sexuell revolution, kan antas, där de sjunger om sex och där de visar upp mer eller mindre nakna kroppar på tv på dygnets alla tider. men trots det, eller kanske tack vare det (med tanke på att vi också genom dessa bilder vi matas med lär oss att en naturlig kropp inte är bra nog, vilket också medför ångest) i kombination med att sex enligt gammalt är något man bara ska ägna sig åt med sin make/maka och helst bara när man ska föröka sig, har typ alla problem när det kommer till sex. ändå borde det vara den mest naturliga sak i världen. det tycker jag är helt sjuk, och jag blir förbannad bara jag tänker på det. kanske vi borde förbjuda mat och dryck också? det ger ju kroppslig njutning det också

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here