#316 – Psyken utendørs

Barn tilbringer for mye tid inn foran en skjerm. Naturen har enorme helsegevinster for barns psykiske status, men hvordan få de ut i friluft?

Jeg har lest en bok som heter «How to Raise a Wild Child – The Art and Science of Falling in Love With Nature» av Scott D. Sampson. Det er en bok som anerkjenner at både voksne og barn er klistret til en skjerm store deler av døgnet, hva dette gjør med oss og ikke minst den helsemessige gevinsten ved å komme seg ut i naturen.

Som mange av bøkene jeg leser, er dette også en bok i selvhjelps sjangeren. Målet med boka er å vise deg hvordan du kan få barna din ut. Det handler om å legge til rette for mer kontakt med naturen på ulike måter, og personlig er dette viktig for meg. Jeg har min egen kamp mot min egen mobiltelefon, samtidig som jeg sloss mot nettbrettene som har kidnappet barna mine. Egentlig kjemper jeg ikke så mye, da jeg nesten har gitt opp kampen, men med denne boka i bakhodet, har jeg tenkt til å gjøre et nytt forsøk.

I boka står det at barn trives i naturen. Det står også at det er overraskende hvor mye glede barn kan ha av de enkleste ting som pinner, jord, leire, blader, stubber, trær, steiner og mose.

Jeg husker at foreldrene mine sa at jeg ble firkantet i øynene av å se for mye på TV. I dag tilbringer mange barn det meste av sin fritid foran en skjerm, men så vidt jeg kan se, har de ikke firkantede øyne. Men det er ikke formen på øynene som bekymrer meg mest. Det er den manglende interessen for omgivelsene som totalt forsvinner når nettbrettet har fortøyd barnets oppmerksomhet til ett eller annet fortryllende spill. Jeg er over 40 år og jeg var mer ute når jeg var barn. Er det egentlig viktig for barn å være ute, eller er det bara 40-åringens nostalgiske tilbøyeligheter som snakker?

Forskning viser at det ikke bare er nostalgi. Naturen er avgjørende for barns fysiske og psykiske utvikling, og boka til Scott Sampson forklarer oss hvorfor.

I denne introduksjonen til dagens episode, basert på boka «How to raise a wild child», skal du blant annet få vite følgende:

  • Hvorfor trenger barn en hybrid hjerne?
  • Hvorfor er pinner så godt egnet som leketøy
  • Hvordan kan barnehager som er mye ute i naturen forbedre barnas matematiske evner?

Faktum er at mange barn tilbringer mye av sin fritid foran en skjerm. Dette er en forandring som har skjedd over tid, og det viser seg at tidligere generasjoner var mer ute i naturen. Hva har forandret seg?

For det første er moderne foreldre veldig opptatt av barns sikkerhet. Mange har hørt historier om bortføring av barn, noe som gjør at man kvier seg for å sende barna ut alene. Denne bekymringen var ikke like present hos foreldre for 40 eller 50 år siden, og jeg kan huske lange sommere hvor vi gikk ut om morgenen og kom tilbake på kvelden, uten at noen egentlig visste hvor vi var i løpet av dagen.

Videre er det slik at flere og flere bor i byer, og her er det færre uteområder og flere farer med hensyn til blant annet trafikk.

Barn som vokser opp i dag vil også møte et langt mer nådeløst og konkurransepreget arbeidsmarked enn tidligere generasjoner. Foreldre vil naturlig nok at barna skal lykkes i livet, og derfor er det en tendens til å involvere dem i leksehjelp og andre organiserte pedagogiske aktiviteter som stjeler tid fra frilek. En fullstappet kalender bestående av piano-timer, sport og akademiske øvelser gjør barna omtrent like travle, og eventuelt stressa, som sine foreldre.

Og når barna endelig har litt fritid, går de ikke ut i hagen eller bakgården, men finner en skjerm for spilling, underholdning eller sosial nettverking online, mens de sitter alene på rommet.

Alle disse elementene tekker barnet vekk fra naturen. En amerikansk studie viser at et et gjennomsnitlig amerikansk barn tilbringer mellom 4 og 7 minutter ute hver dag, mens de ligger på rundt 7 timer foran en skjerm. Dette er sjokkerende, og det er ikke sikkert at norske barn er like mye inne foran en skjerm, men ofte kommer vi bare litt etter USA, og dette er nok en utvikling vi må ha et bevisst forhold til for å ikke havne på akkurat samme sted. Det neste spørsmålet er om innendørs-skjerm-barn egentlig er så farlig?

Vel, mange familier mangler en rutine som sørger for en viss kontakt med naturen. En kveldstur hver dag viser seg å ha svært positive effekter på voksne menneskers stressnivå. Denne typen ettermiddagsturer er sannsynligvis enda viktigere for barn i utvikling. I 2014 var 6 millioner barn diagnostisert med ADHD i USA. I dag regner forskerne med at 1 av 12 barn er diagnostisert, altså 8,3 %. I 1975 var det 12 prosent av den voksne befolkningen i USA som slet med fedme. I 2016 hadde dette vokst til over 36 prosent, ifølge WHO.

Men andelen kan nå være nesten 40 prosent, ifølge de siste  studie. Over 20 % av barna sliter også med fedme. Dette er ekstremt høye tall, og heldigvis er vi ikke der i Norge, men som nevnt ligger vi ofte i kjølvannet av den utviklingen som foregår i USA.

Hva kan vi gjøre for å snu trenden? I følge Scott Sampson er svaret enkelt: Få bana mer ut på tur.

Blant forskningen som understøtter forfatterens påstander, er studier fra naturbarnehager veldig interessante. Barnehager som sørger for å gjør mest mulig utendørs hele året, får barn med bedre akademiske resultater både med hensyn til lesing og matematikk. Når disse barna begynner på skolen, utviser de mer kreativitet og de har mer selvtillit i problemløsning. Sansynligvis er det innlysende hvorfor det er slik: Dette er barn som har underholdt sg selv i naturlige omgivelser med organiske ting, mens barna som er mer inne har vokst opp rundt ferdiglagde plastikk-leker.

Man trenger ikke et naturreservat eller en dyrepark for å koble barna på friluftsliv. Naturen er overalt, og Scott Sampson gjør en interessant distinksjon mellom tre ulike former for natur. Du har ekte villmark som naturlig skog, fjell og stepper. I byer har man parker og mer tilrettelagte grøntområder, og så legger han til det som kalles «teknologisk natur».

De som bor i urbane strøk må kanskje kjøre litt for å komme i kontakt med villmarken, og det bør man gjøre omtrent 1 gang i måneden i følge forfatteren. I helgen kan man være mer kreativ og koble seg på det som finnes i nærområdet. Skolegården, lekeplasser, et gårdsbruk eller potteplanter på terrassen eller et akvarium i stua representerer naturen på en måte som også fungerer vitaliserende på oss mennesker.

Til siste nevner Scott Sampson den teknologiske naturen, og her innleder han med et interessant poeng eller spørsmål: Hvorfor har alle datamaskiner illustrasjoner av fantastisk natur som bakgrunnsbilde og skjermsparer? Svaret er at naturbilder er avslappende.

Den teknologiske naturen handler om at man kan skape interesse og innsikt i naturen ved hjelp av bilder, kunst og dokumentarer. Selv har jeg et par selvstendige VR briller hvor jeg engasjerer meg i et program som heter Wander. Her kan jeg bevege meg rundt på hele planeten i 360 VR, og disse brillene klarer å skape en opplevelse av å være til stede der man er. Jeg kan reise til Venezuela, Maldivene, Romania eller gå rundt på landsbygda i Italia. Brillene gir en utrolig opplevelse av å være der på ekte, og gjennom dette programmet kobler jeg meg på fantastisk natur hver dag, og plutselig er hele planeten tilgjengelig for meg. I går besøkte jeg Gran Canyon og beveget meg nedover eleven med de karakteristiske røde fjellskrentene på hver side. Det var utrolig. Jeg har aldri vært der før, og kanskje kommer jeg aldri dit i virkeligheten, men opplevelsen i VR er et veldig godt alternativ. Jeg sier ikke at vi skal bytte ut faktiske turer i skogen med tilsvarende virtuelle opplevelser, men poenget er at fascinasjonen for natur og en slags kjærlighet til jorda også kan stimuleres ved hjelp av teknologi, og sånn sett er ikke all teknologi en fiende av villmarksopplevelser.

Det er også et poeng at man gjentar opplevelser flere ganger. Uansett hvordan du klarer å koble barnet dit på naturen, er det viktig å gjøre det rutinemessig. Hjernen former seg i takt med opplevelser, og når opplevelsene gjentas, skapes de kraftfulle assosiasjonene som er med på å forme vår psyke og vårt forhold til naturen. Av den grunn er daglige ettermiddagsturer, eller mating av akvariefisken hver kveld, verdifulle rutiner. Hvis vi klarer å innlemme barne i gjentagende aktiviteter i naturen, vil det skape minner og opplevelser de har med seg hele livet, og nettopp denne type opplevelser gjør det mulig for barna å skape et langvarig bånd til naturen også i voksen alder.

Scott Sampson gir oss følgende råd: Selv om du ikke har tid til å gå ut hver dag, eller etablere barne i utendørslek, bør du tilstreb et dryss av natur på daglig basis. Det kan være så enkelt som å vanne tomatplantene, kose med naboens katt eller se en dokumentar med David Attenborough.

Kanskje har din interesse for utendørsaktiviteter og barnas interesse for skjerm vært gjenstand for konflikt på hjemmebane. Det kan i alle fall jeg skrive under på. Boka til Scott Sampson gir noen ganske konkrete tips til hvordan man kan stimulere barns interesse for naturen. Først og fremst anbefaler han å stille barn spørsmål om det de opplever ute. Hensikten er at barna lager historier om det de har opplevd, og alt det vi gjenforteller til andre, vil få en langt mer integrert og viktig plass i vårt mentale bibliotek. Å fortelle historier fra sine opplevelser ute, trenger ikke bare handle om språk, men gjerne om tegning eller fotografering. Noen utstyrer barna med et lite kamera de kan bruke for å ta bilder av skogen, noe som også gjør at de blitt mer oppmerksom på sine omgivelser i jakten på et vakkert motiv.

Sampson nevner igjen at det er viktig å gjøre naturen til en del av sin daglige rutine. Han sier at 3-5 dager i uka bør inneholde en tur ut. Han anbefaler at man går en tur, uten et bestemt mål eller hensikt, bortsett fra å nyte det naturen har å tilby. I følge ham vil barnas fantasifull hjerner fikse resten. Vandring på måfå vil altså kultivere barnas kontakt med naturen, og hvis barna uttrykker en viss motstand mot dette i starten, skal man visst bare holde ut.

Det er også viktig å la din egen følelse for naturen skinne igjennom, da barn i høy grad adopterer foreldrenes perspektiv på verden.

Frilek i naturen er avgjørende av mange ulike årsaker, men det er særlig stimulerende for initiativ og kreativitet. Istedenfor at vi ender opp som passive mottakere av interessante ting som dukker opp på en skjerm, blir vi mer delaktige og skapende i naturlige miljøer hvor vi må bruke vår egen kreativitet for å skape noe. Følelsen av å være et skapende menneske er sannsynligvis noe av det mest forebyggende som finnes for depresjon. Motsatt vil følelsen av å være en som hele tiden er mottaker av noe, sørge for at vi blir mette, late og initiativløse. Barns innebygde kreative tilbøyeligheter stimuleres i friluft, og det er nok denne typen mental stimulering som senere reflekteres i bedre akademiske prestasjoner. I tillegg kan det nevnes at naturen styrker barnas immunforsvar, og det er en del studier som antyder at interessen for naturvitenskap stimuleres hos barn som er mye ute.

Også de eldre barna har mye å hente i kontakt med naturen. Scott Sampson trekker spesielt frem en studie fra Yale hvor tenåringer, som var innrullert i et aktivt friluftsliv-program, rapportere høyere selvtillit, mer initiativ og selvstendighet i etterkant.

Teknologi og urbanisering

Det er søndag morgen og du har planlagt krabbefiske ved stranda utenfor byen. I utgangspunktet en hyggelig og tiltrekkende idé, men barna dine er ikke så begeistret. Hvorfor ikke? På grunn av teknologi og urbanisering. Desto mer tid vi og våre barn bruker i digitale medier, desto mer fremmed og uinteressert blir vi i den naturlige verden rundt oss. Spill og sosiale medier tilbyr aktiviteter som gir en umiddelbar tilfredsstillelse, noe vi derfor ikke trenger å lete etter utendørs. Denne utviklingen er ugjenkallelig, men det finnes, som tidligere nevnt, et kompromiss. Morgendagens generasjoner kan blomstre dersom de utvikler såkalte hybridhjerner i følge Scott Sampson. Det betyr at de må lære seg å integrere natur og teknologi. Man kan utvikle denne hybridegenskapen ved å introdusere barna for fotografering, filming og apper som hjelper dem å utforske eller dokumentere det som foregår i naturen. Mitt prosjekt i så henseende, handler om de tidligere nevnte VR-brillene, som for ordens skyld heter Oculus Quest 2, og dette er ikke en sponsor. Ved hjelp av et kamera som tar 360 bilder, kan vi ta med oss kamera på tur, oppdage upløyd mark og fantastisk fine steder, gå dit ved solnedgang, eller på morgenen når sola så vidt bryter gjennom bladverket og duggvåte greiner kaster regnbuens farger i alle retninger, og slike scener kan vi fange i 360 format. Senere kan vi gå til google earth, street view, laste opp bildene, dokumentere koordinatene og senere dukker våre bilder opp som et nytt sted i programmet som altså heter Wander. Nå kan andre med VR briller og Wander appen besøke stedet vi oppdaget ved soloppgang, og vi kan selv ta oss tilbake til de magiske timen hvor skogen viste seg fra sin mest magiske side.

På denne måten er ikke teknologi alltid vår verste fiende, men noe vi er nødt til å integrere på en måte som gjør at vi ikke blir fanget i en passiv og hjernedød stillstand foran skjermen.

Urbanisering er derimot et problem som verken er reversibelt eller lett å løse. I dag bor 80 % av alle Nordamerikanere i urbane strøk. I Norge er det ikke like ille, og byene våre er langt mindre, men vi ser også en klar trend i retning av mindre folk på landet og i utkantstrøk, og flere som søker inn til byene. I byene er det som regel parker, lekeplasser og tilrettelagte grønne lunger, men naturen former ikke menneskene i urbane strøk på samme måte som i mer landlige omgivelser. I tillegg fører urbanisering med seg en tiltagende ødeleggelse av skog og villmark for å utvide byene med nye høyblokker, veikryss og parkeringshus.

Dette var de viktigste poengene jeg fikk ut av boken som altså heter «How to raise a wildchild». Mye var tankevekkende og ikke minst bevisstgjørende. Jeg setter naturen på mine egen timeplan igjen, selv om det stod der fra før, og for å avslutte tematikken for denne gang, skal du få være med inn i en samtale hvor jeg drodler videre rundt natur og psykisk helse. Dette kan du høre i avspilleren over.

Hør mer på Patreon.com/sinnsyn

Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring naturens påvirkning på menneskers fysiske og psykiske helse. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #32 på Patreon. Denne episoden heter rett og slett «Natur og helse» og den beveger seg videre innover i forholdet mellom natur og vår teknologiske livsførsel. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here