Gjerrighetens psykologi

Gjerrighet er kanskje blant menneskets mest nedrige egenskaper. Ofte spiller gjerrighet på parti med følelser som misunnelse og sjalusi. Hvordan kan vi forstå de gjerrige menneskene?

Gjerrighet er kanskje blant menneskets mest nedrige egenskaper. I samme familie som gjerrighet finner vi også misunnelse som er en følelse, og noen mener det er den mest ondsinnede følelsen i vårt emosjonelle repertoar. I bunn og grunn er misunnelse et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Det handler ikke bare om gjenstander, men selve bevisstheten om at andre er i en bedre situasjon enn man selv er i. Gjerrighet kan være en strategi hvor man holder tilbake for å spare seg opp slik at man har like mye eller mer enn andre.

Det er sannsynlig at alle følelser tjener en funksjon, selv følelser som misunnelse og sjalusi. Disse følelsene kan dukke opp i situasjoner hvor man vil unngå å bli oversett.  Hvis man føler seg urettferdig behandlet eller ikke tatt hensyn til, er disse følelsene nærliggende. Av og til handler det om å få gjenopprettet respekt og verdighet. Det er også et element av fiendtlighet i disse følelsene når man ønsker andre mindre vel for at man selv skal føle seg bedre. Ofte spiller gjerrighet på parti med både misunnelse og sjalusi.

Psykologien bak gjerrighet handler blant annet om at man hviler sin egen verdi i ytre og forgjengelige ting som sosial status, materielle goder og andre målbare fordeler. Man verner om det man har fordi tap av goder samtidig blir et tap av egenverdi. Griskhet er en annen egenskap som kan melde seg hos den gjerrige personen, noe som gjør det ennå mer usympatisk. I den katolske kirke er både griskhet og misunnelse blant «de syv dødssynder» fordi den misunnelige og griske personen i høy grad overser sine egne evner og kapasiteter i en jakt på å bli som andre, eller ”bedre” enn andre. På den måten brukes all energi på en slags subtil misnøye i stede for utvikling av egne evner. Det er en negativ spiral som setter oss i et subtilt konkurrerende forhold til andre mennesker på bekostning av medfølelse og omsorg. Den gjerrige personen vil ofte føle at det alltid er noe å forsvare eller noe å passe på, og det fører til at gjerrigknarken ofte lever på en slags fryktsom alarmberedskap, noe vi gjerne kaller stress. Langvarig stress vil tære på en person både fysisk og psykisk, og i verste fall føre til en rekke symptomer og plager.

I kjernen av gjerrighetens psykologi ligger det menneskelige Ego og lurer oss inn i destruktive livsmønstre. Frykt og tanker basert på gjerrighet forkledd som ”Jeget” eller ”personligheten” er egoets kjerne. Dette er det mentalt konstruerte ”Jeget” som alltid er på utkikk etter muligheter (ekte eller innbilte) for å bli større og viktigere. Dette forklarer også Egoets vanvittige avhengighet av ytre forhold å speile seg i. Egoet bruker vanligvis separering og konflikt for å forsterke identiteten sin. Dette er ”oss-mot-dem”-syndromet. Så lenge jeg har mer enn andre kan jeg notere overskudd i et falskt bokholderi over menneskelig ”lykke”. Noen vil mene at det er Egoets utrettelige dynamikker man finner kimen til menneskets motivasjon. Men disse eggende konfliktsituasjonene som driver oss videre mot nye mål, er rett og slett egoets finurlige selvopprettholdende mekanisme som sørger for at gjerrighet blir den verste fattigdom som volder oss både smerte, stress og et konstant ubehag. Samtidig går det ut over våre relasjoner til andre, og gjerrighet hos andre er noe de fleste misliker sterkt.

Et Ego i underskudd trenger hele tiden noe fra omgivelsene for å føle seg ”god nok” eller ”hel”. Det er et underskuddsprosjekt hvor man må karre til seg mer og tvilholde på det man har – Egoisme. Mennesker som i større grad hviler i seg selv (hvor ego har funnet en god balanse), har råd til å være rause uten å føle at de mister noe verdifullt, snarere tvert imot. Derfor assosierer vi raushet med mental styrke og overskudd, mens gjerrighet assosieres med psykisk underskudd.

Relaterte artikler

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Hater gjerrige folk ikke bare på penger, men andre ting.. sånn som støtte og slik da… Mennesker med små hjerter, og små hjerner

  2. Det bor vel en gjerrigknark i oss alle tenker jeg – mer eller mindre… Det er ingen grunn til å ‘hate’ gjerrige folk – slikt blir det bare ubehagelig luft av.
    La oss være rause!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here