Misunnelsens psykologi
Skrevet av: Sondre Risholm Liverød & Shobna Subramanian Iyer
Misunnelse er en følelse, og noen mener det er den mest ondsinnede følelsen i menneskets emosjonelle repertoar. I bunn og grunn er misunnelse et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Misunnelse må altså ikke handle om ting og eiendeler, men det dreier seg om en bevissthet om at andre er i en bedre situasjon enn man selv er i.
I den katolske tradisjonen er misunnelse en av «de syv dødssynder» fordi den misunnelige personen i høy grad overser sine egne evner og kapasiteter i en jakt på å bli som andre. På den måten brukes all energi på en slags subtil misnøye i stede for å utvikle sine egne ”åndelige” evner. Griskhet er også en dødssynd som av og til forveksles med misunnelse. Dersom man skal finne noen fordeler ved misunnelse, kan man kanskje nevne at denne følelsen ofte motiverer mennesker til å skape forandringer i eget liv, i den gruppen man tilhører eller det landet man bor i. Dog kan man skape mye positiv forandring uten å være fanget av misunnelse. I denne artikkelen skal vi drøfte misunnelsens vesen og utforske dens psykologiske innflytelse gjennom noen eksempler fra hverdagen.
- Ahh! Men du må ha fått jobben på grunn av din fars forbindelser.
- Egentlig tror jeg ikke at han fortjente forfremmelsen ettersom jeg er mye bedre enn ham.
- Jeg skjønner ikke hvorfor hun tiltrekker seg all den oppmerksomheten fra menn. De må være dumme.
- Min bror er en prisbelønnet akademiker, men sannheten er at jeg er mer intelligent enn ham.
- Jeg hadde vunnet dersom jeg var med i konkurransen.
Hva er egentlig den underliggende følelsen i disse påstandene? Slike påstander forteller at vi ikke oppfatter vinneren som verdig og at vi betrakter våre kollegaer som mindre kompetente. Bak dette skjuler det seg ofte en fornemmelse av deprivasjon eller mangel på fortjent oppmerksomhet hos oss selv. Ofte handler det om en underliggende følelse av mindreverdighet i forhold til en bestemt situasjon. Når vi føler misunnelse i forhold til andres prestasjoner eller i forhold til deres eiendeler, hender det at vi er aktivt bevisst en følelse av sinne, men det er ikke sikkert vi opplever at vi er misunnelig. Under slike omstendigheter blir all anerkjennelse som tildeles andre i forhold til prisverdige kvaliteter og talenter en kilde til misunnelse og irritasjon.
Misunnelse er grunnlaget for mange produkter på markedet som lover å gjøre brukeren overlegne andre mennesker. Misunnelse kan være grunnlaget for folkemord og grensetvister. Misunnelse er ofte kjernen i mange typer forbrytelser og uvennskap i familier og mellom venner. Mange land har møtt borgerkriger og vært vitne til hjelpeløse regjeringsskifter på grunn av denne følelsen. Dette er en følelse som religiøse tekster advarer oss mot med god grunn. Epstein (2003) beskriver følelsen som “subtil og lumsk” mens Cloud og Townsend (1992) betrakter den som den ”nedrigste følelsen” i mennesker. Manglende evne til å verdsette egne verdier og eiendeler, men isteden fokusere på andres vinninger gjør oss misunnelige. Cloud og Townsend (1992) legger til at denne følelsen gjør oss “umettelige og misfornøyde”.
Misunnelse skiller seg fra sjalusi på et viktig punkt. Sjalusi er normalt sett knyttet til de intime relasjonene og parforhold, mens misunnelsen kan anstiftes på grunn av andre personlige forhold, eiendeler og prestasjoner hos de menneskene vi direkte eller indirekte omgir oss med i hverdagen. Personer som har den vakreste ektefellen, en vellykket karriere, eksotiske ferier og venner på alle de riktige stedene tilskrives et sosialt høyere nivå enn den personen som bevisst utfører sammenligningen. Dette øker følelsen av savn i sinnet til den person som nettopp foretar den aktuelle sammenligningen.
Et viktig aspekt ved misunnelse, poengtert av Salovey (1991), er at denne følelsen først og fremst rettes mot ens jevnaldrende. Dermed er det nærliggende å anta at misunnelse kan ha et slags utgangspunkt i en underliggende oppfatning av “rettferdighet” eller en mentalitet som opererer på prinsippet om lønn som forskyldt (eventuelt fortjent). Misunnelse handler som sagt mye om sammenligning med andre, noe vi oftest gjør ovenfor jevnaldrende. Det er mennesker på samme alder som kan brukes som referanseramme i forhold til våre egne suksesser eller fiasko. Og dersom misunnelsen regjerer, ligger selve ulykken nettopp i behovet vi har for å se våre egne fordeler og vinninger i relasjon til andres. Det fører ofte til at vi glemmer å sette pris på det vi oppnår, men isteden ødelegger gleden ved å registrere at noen har klart det bedre enn oss.
Et godt eksempel på dette er den smarteste jenta i klassen som fikk de beste karakterene og gikk videre som medisinstudent. Hun oppdager at en åpenbart mindre intelligent medelev, som for øvrig pleide å sitte på bakerste benk å tegne, har fått et internasjonalt anerkjent navn på grunn av sine kunstneriske ferdigheter. Istedet for å være stolt over egne prestasjoner, er hun mest opptatt av hvilke kvaliteter hun ikke har og misunner eleven som har disse kvalitetene. Et annet eksempel er stjernen på basketballaget som avslutter sin karriere på grunn av tilbakevendende skader, og siden oppdager at lagkameraten gjør suksess på landslaget og får sterke reaksjoner relatert til misunnelsesfølelsen. Et tredje eksempel er den pliktoppfyllende arbeidstakeren som jobber 10 timer hver dag under dårlige arbeidsvilkår. Han blir svært misunnelig og krenket da han får vite at firmaet har ansatt en ny sjef med innvandrerbakgrunn fra et fattigere land.
De beste av oss, selv de mest raffinerte og vellykkede, har møtt denne følelsen flere ganger. Misunnelse kan, i motsetning til andre følelser som forblir latente, drive personer til handlinger basert på forkvaklede tanker. Rasisme og fordommer finner sin grobunn i misunnelse siden denne følelsen forsterker oppfatningen av differensiering mellom mennesker. Det gjør oss oppmerksom på at “vi”, som er lavere på rangstigen, har det verre enn “dem” som mener å være overlegne. Misunnelse gjør oss blinde for den innsats som den suksessfulle personen har investert i et aktuelt prosjekt, og samtidig reduserer misunnelsen oppmerksomheten på de spesielle evnene vi selv besitter.
Den vellykkede medisinstudenten følte et stikk av misunnelse da hun oppdaget at klassens ”skoletaper” opptrådte på TV-skjermen, men heldigvis lot hun denne hendelsen passere uten ytterligere overveielser.
Stjernespilleren på basketballaget kan ha vært misunnelig på sin vellykkede lagkamerat, men endret fokus ved å ta et kurs i økonomi og ledelse ved et velrenommert universitet. Dermed ble han opptatt med sin egen karriere og høstet etter hvert anerkjennelse og selvbekreftelse i sin nye jobb.
Den pliktoppfyllende arbeidstakeren drepte sin nye sjef, og media beskriver det som et rasistisk motivert angrep. I de første to tilfellene kunne hovedpersonene velge å gi etter for sine destruktive følelser eller fortsette på alternative livsprosjekter. I det tredje tilfellet var arbeideren svært opprørt over ansettelsen av en innvandrer i lederposisjon, men han hadde lite annet i livet som kunne gi ham en følelse av oppreisning. Han hadde ingen andre arenaer som kunne dempe eller utjevne hans følelse av urettferdighet, og til sist skjer det en katastrofe tuftet på krenkelse og misunnelse.
Dette er en viktig faktor: Når vi involverer oss i prosjekter for å fremme våre egne karrierer, eller engasjerer oss i høyere målsetninger og finner verdi i de aktivitetene vi foretar oss, vil våre prioriteringer og vårt fokus ta såpass stor plass at misunnelsen mister fotfeste. Kuren for misunnelse er dermed engasjement og fokus på egen innsats og målsetninger, uten å være overdrevent opptatt av å måle sin suksess eller fiasko ved å sammenligne seg med andre.
En annen viktig faktor er tilstedeværelsen av et valg. Personen som oppfatter at deres elendige situasjon er uoverkommelig og dermed konkluderer med at det ikke finnes noen vei ut av uføret, vil føle tyngden av misunnelsens destruktive krefter sterkt. Når følelsen har fått fotfeste og forpestet personens mentale økonomi, er det vanskelig å gjenetablere et konstruktivt fokus. Det blir vanskelig å utforske nye alternativer og fungerende strategier for å bedre situasjonen, rett og slett fordi følelsen av å sitte med de dårligste kortene i livet overdøver alle andre tanker og følelser.
Kilder
Epstein, Joseph, 2003. Envy: The Deadly Sins. Oxford University Press.
Salovey, Peter, 1991. The Psychology of Jealousy and Envy. Guilford Press.
Cloud, Henry & Townsend, John (1992). Boundaries: When to Say Yes and When to Say No. HarperCollins Publishers.
Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer
WebPsykologen.no
Denne oversettelsen er gjort av Mari Rowland og
viderebearbeidet av Sondre Risholm Liverød.
Copyright © 2010 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
