Hør kapittelet her
Dette er andre og siste del av kapittel 9 i Selvfølelsens Psykologi.
I vestlig psykologi finnes det enorme mengder litteratur om hvordan vår selvfølelse er et resultat av våre erfaringer. I tradisjonene som følger etter Sigmund Freud, er man spesielt opptatt av forholdet mellom våre tidligere erfaringer og våre nåtidige følelser og tanker om oss selv. Man tenker at oppvekstsvilkårene er avgjørende for dannelsen av selvfølelse. Kort sagt må man bli elsket av andre for å elske seg selv.
Jeffrey Young og Janet Klosko (1993, 2003) er to teoretikere som snakker om at negative erfaringer ofte blir omdannet til negative selvdefinisjoner (kapittel 10). De kaller det for negative leveregler. En negativ grunnleggende leveregel er et mønster som starter i barndommen og får gjenklang gjennom hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst. Mennesker som sliter med negative leveregler, som en slags stille og nesten ubevisst stemme i «sjelen», har ofte et vanskelig liv med mange store svingninger i følelseslivet. Det er slitsomt å leve på denne måten, og det går ofte ut over forholdet til andre mennesker.
Svekket selvfølelse kan altså være noe som oppstår hvis man har mange erfaringer med avvisning i oppveksten. Ofte vil mennesker som har opplevd gjentatte svik, håndtere de vonde følelsene med å trekke seg unna sosiale sammenhenger og isolere seg. På den måten opprettholder de et perspektiv på seg selv som annerledes enn de andre. Selv om personen har et ønske om følelsesmessig tilknytning og nære relasjoner til andre mennesker, er det tilbaketrekningen som får forrang. Frykten for å oppleve nye avvisninger blir altomfattende, og det overgår ønsket om nærhet. Paradoksalt nok frykter disse menneskene å bli ensomme og forlatt i så stor grad at de unngår andre, eller kutter kontakten for å komme avvisningen i forkjøpet, og resultatet er selvfølgelig at de blir ensomme.
