Tankefeller eller kognitive forvrengninger
Vi gjør vurderinger hele tiden, og de fleste av oss tror at vi har forholdsvis god oversikt over hva som motiverer våre fortløpende vurderinger, men de fleste har langt mindre innsikt enn vi liker å tro.
Tankefeller, eller kognitive forvrengninger, er karakteristiske måter å tolke hendelser, oss selv, vår atferd, andre mennesker og verden på som ikke holder vann. Vi bearbeider informasjon hurtig og kommer fort fram til en rask og sikker konklusjon, men konklusjonen er beheftet med alvorlige feil fordi hjernen tok noen snarveier for å effektivisere informasjonsprosesseringen. Tankefeller er altså noe som kan oppstå når vi tar mentale snarveier. Snarveier kan være formålstjenlige fordi de sparer oss for krevende og omstendelig informasjonsbearbeiding, men de kan også føre oss på villspor. Når man havner i dysfunksjonelle tankefeller kjennes det ut som om vi kommer fram til fakta selv om det vi tenker og føler er feil. Vi oppdager imidlertid ikke slurvingen i vårt eget mentale apparatur og lar oss lede av tankefellene, noe som kan føre til rigiditet og unyansert svart-hvitt- tenkning.
Noen ganger kan en person benytte seg så mye av bestemte tankefeller at det blir snakk om en utpreget kognitiv stil. Tankefeller er særlig iøynefallende ved depresjon, bitterhet, sinne, personlighetsforstyrrelser og i konflikt og mellommenneskelige problemer. Tankefellene leder til hurtige konklusjoner som aktiverer negative følelser og dysfunksjonell atferd. Negative følelser, på sin side, aktivere tendensen til å tenke i tankefeller. Det kan bli en ond sirkel.
Listen over tankefeller er lang, og kjennskap til disse karakteristiske feilslutningene kan hjelpe oss å unngå dem. Ved å bli kjent med de ulike mentale snarveiene, kan vi kjenne igjen vårt eget mønster, få distanse til negative tanker, endre vårt tankemønster og bestemme oss for å hente fram alternative betraktningsmåter. Vi kan øve oss i å bearbeide informasjon på mer nyanserte måter. Det kan bidra til at negative følelser dempes, og det åpner opp for fleksible og nyansert tenkning og mer konstruktive handlemåter.
I denne korte episoden introduserer jeg et par typiske tankefeller som kalles for glorie- og horn-effekten. Denne episoden er ikke en fullverdig utsendelse fra SinnSyn, men snarere en litt kortere promo-episode hvor jeg vil si noe kort om et interessant tema, men også peke deg i retning av min Patreon-side hvor du kan støtte podcasten og få mer materiale hver måned. Dette blir i så henseende en episode hvor jeg nettopp spiller av en kort vignett fra et foredrag som du kan høre i sin helhet på min Patreon-side. Som medlem på Patreon kan du støtte SinnSyn med en selvvalgt sum i måneden. Din støtte kan hjelpe meg å hold hjulene i gang på SinnSyn, utvikle prosjektet videre, lage flere og bedre episoder og prioritere arbeidet med podcasten stadig høyere. Det tar veldig mye tid, krefter og økonomi å lage og drifte denne podcasten, og hvis du finner verdi i det du hører her på SinnSyn, og i tillegg har mulighet og lyst til å gi et lite bidrag, så er altså patreon.com/sinnsyn stedet å gå. For prisen av en kopp kaffe i måneden kan du utgjøre en stor forskjell for meg og SinnSyn. Som takk for din støtte får du et eksklusivt medlemskap i mitt mentale treningsstudio hvor du får tilgang til øvelser, ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell og andre fordeler som er forbeholdt supportere av podcasten. Du far altså god valuta for din investering, samtidig som du bidrar til å holde SinnSyn flytende. Jeg har ingen andre inntekter på dette prosjektet, bortsett fra ved salg av egne bøker, men jeg elsker å drive med fagformidling og kreativ teoretisering, og er derfor veldig interessert i å fortsette å utvikle SinnSyn videre. Med din støtte kan det bli enda bedre, og til dere som allerede støtter meg på Patreon, vil jeg bare si tusen hjertelig takk.
Mot slutten av denne episoden (som du kan høre i avspilleren øverst i artikkelen) spiller jeg altså av en liten vignett som handler om Sigmund Freud og litt om to spesifikke tankefeller, nemlig horn-effekten og glorie-effekten.
Glorie- og horn-effekten
Glorie-effekten er oppkalt etter glorien man ser over hodet på helgener fra middelalderen og renessansen. Det innebærer at vi på bakgrunn av én positiv egenskap generaliserer flere attraktive egenskaper til hele personen. Dersom vi for eksempel vurderer en person som pen av utseende, er vi tilbøyelige til å anta at personen er et godt menneske på flere områder. Én enkel egenskap påvirker altså hvordan vi bedømmer personen på helt andre områder. Horn-effekten beskriver det samme med motsatt fortegn. Vi anser at en person har et mindre attraktivt utseende og henledes til å anta at vedkommende er lat, umoralsk, aggressiv, egoistisk, utilregnelig eller besitter andre negative egenskaper som på ingen måte har noe med utseende å gjøre. Det er totalt irrasjonelt, men det forekommer hele tiden. Vi mener å se horn i panna på et ukjent menneske, og konkluderer med at det er djevelen. Problemet er at Djevelen ikke finnes, men vi tror på ham likevel. Alt du tenker og føler om et annet menneske kan altså være feil. Dette er også ett av slagordene her på SinnSyn, og jeg tror dere som følger podcasten vet hva jeg legger i denne litt provoserende setningen. Om ikke annet, så håper jeg at påstanden om at alt du tenker og føler er feil, kan få oss til å ta en titt på våre mentale prosesser, noe som i neste omgang forsterker vår selvinnsikt eller vårt syn på vårt eget sinn- Nemlig SinnSyn.
I denne episoden, som du kan høre i avspilleren øverst i artikkelen, kommer noen korte betraktinger fra en forelesning ved universitetet i Agder, og som sagt er hele foredraget tilgjengelig på min Patreon konto for dem som vil gå i dybden. På Patreon finner du foredraget i videoversjon under under overskriften Freud og det ubevisste.
