Psyken og psykedeliske stoffer

På 60-tallet mente enkelte forskere at psykedeliske stoffer kunne åpne den menneskelige bevissthet for "åndelige" åpenbaringer. Timothy Leary påstod at LSD var en slags kjemisk nøkkel til "mental frigjøring".

Forskning innenfor psykedeliske stoffer er kontroversielt, og en av de mest kjente eksponentene, doktor Timothy Leary ved Harvard University, fikk sitt første sammenstøt med rettsvesenet i 1965 for besittelse av narkotiske stoffer. Siden har han fått flere dommer, noe han selv påstod var en konspirasjon mot hans person og den forskningen han bedrev ved Harvard. På 1950- og 1960-tallet foregikk det både grunnforskning og anvendt forskning med hallusinogener. På denne tiden håpet man at disse prosjektene kunne være av verdi innen psykoterapi, behandling av avhengighet eller fremming av kreativitet. Det ble også antydet at hallusinogene stoffer utløste mystiske eller religiøse opplevelser.  

I boken Drugs and the brain referer Solomon H. Snyder (1996) til en doktorgradsavhandling av Walter Pahnke (Johns Hopkins University School of Medicine), hvor forholdet mellom psykedeliske medikamenter og mystisk bevissthet ble undersøkt i en kontrollert studie. En gruppe på ti teologistudenter fikk utlevert enten 30 milligram psilocybin (den psykoaktive ingrediensen i soppen psilocybe), eller 200 milligram nikotinsyre som placebo i en gruppesetting rundt en gudstjeneste. Her rapporterte de som fikk psilocybin særegne religiøse opplevelser i signifikant større omfang enn de som fikk placebo. I sin avhandling fra 1963, Drugs and mysticism: An analysis of the relationship between psychedelic drugs and the mystical consciousness, angir Pahnke at studentene på psilocybin beskrev opplevelser som var mer eller mindre identiske med kategorier definert av mystisismen. Konsensusen i fagmiljøet på denne tiden var at disse stoffende hadde dyptpløyende effekt på den menneskelige bevissthet, og i perioder ble LSD (syntetisk framstilt psykedelisk stoff, forkortelse for lysergsyredietylamid eller lysergsyrederivat, også kalt syre) omtalt som et revolusjonerende verktøy i psykiatrisk behandling.  

Timothy Leary iverksatte et tilsvarende program som han kalte Harvard Psilocybin Project. På en reise til Mexico i august 1960 stiftet Leary kjennskap til psilocybin sopp for første gang. Da han kom hjem uttalte han at soppen hadde forandret livet hans. Stoffet hadde angivelig gitt ham storartet innsikt i sin egen hjerne og dens muligheter. Han mente at fem timer under påvirkning av psilocybin hadde lært ham mer om psykologi enn det han hadde lært gjennom femten års forskningsarbeid ved Harvard.  

Leary brukte en syntetisk versjon av stoffet som på denne tiden var lovlig. Med stadig mer begeistring påstår han at psykedeliske stoffer, gitt i fornuftige doser, i en passende setting og veiledet av fagfolk innen psykologi, kan fremskaffe gjennomgripende forandringer i menneskets atferd og psykologiske fungering. Leary finner støtte for sin entusiasme i forskningen han bedrev ved Harvard sammen med sine kolleger. I sin selvbiografi, Flashbacks, forteller han om en studie hvor LSD ble administrert til 300 deltakere ved Universitetet, inkludert professorer, studenter, skribenter og filosofer. Resultatet var at 75 prosent av deltakerne kunne rapportere om opplevelser av åpenbarende karakter. Majoriteten omtalte eksperimentet som den mest lærerike opplevelsen de noensinne hadde hatt.  

Blant de mest kjente studiene med psykedeliske stoffer finner vi ”The Concord Prison experimente”. Her veiledet Leary og hans kolleger ferdigsonede kriminelle gjennom en ”psykedelisk reise” supplert med noe i retning av buddhistisk filosofi og beroligende klassisk musikk. Ved første øyekast var resultatene storartede. 36 fanger avstod fra kriminelle aktiviteter etter løslatelse. Erfaringsmessig sett vil 80 prosent av kriminelle få ”tilbakefall” og returnere til fengsel etter nye domfelling. I Concord eksperimentet forholdt det seg motsatt: 8o prosent ble rehabiliterte etter ”psykedelisk psykoterapi”. Metodologisk sett er dette studiet vært gjenstand for massiv kritikk. Deler av studiet er dessuten etterprøvd uten like heldige resultater.            

Timothy Leary, Ralph Metzner og Richard Alpert høstet etter hvert mer og mer negativ omtale i det nasjonale mediabildet, noe som etter hvert diskvalifiserte dem fra stillinger ved universitetet. Likevel fortsatte de å utvikle sine teorier utenfor akademia. I 1964 skrev de tre kollegene en veiledningsmanual som ble kalt The psychedelic experience – a manual based on the tibetan book of the dead. Boken åpner med å hevde at psykoaktive stoffer er den kjemiske nøkkelen for å åpne den menneskelige bevissthet.  

A psychedelic experience is a journey to new realms of consciousness. The scope and content of the experience is limitless, but its characteristic features are the transcendence of verbal concepts, of space-time dimensions, and of the ego or identity. Such experiences of enlarged consciousness can occur in a variety of ways: sensory deprivation, yoga exercises, disciplined meditation, religious or aesthetic ecstasies, or spontaneously. Most recently they have become available to anyone through the ingestion of psychedelic drugs such as LSD, psilocybin, mescaline, DMT, etc. Of course, the drug does not produce the transcendent experience. It merely acts as a chemical key—it opens the mind, frees the nervous system of its ordinary patterns and structures.” (Leary, Metzner & Alpert, 1964, p.11).  

Forhåpentligvis begynner det nå å bli tydelig hvordan forskningsmiljøet rundt psykedeliske stoffer forstår menneskets mentale apparatur. Det hele baserer seg på en idé om at mennesket har en enorm kapasitet i sin egen psyke, men at denne kapasitet ikke stimuleres og derfor ikke benyttes i våre hverdagslige liv. Ut i fra en slik innfallsvinkel, ser det ut til at man uten videre betenkeligheter kan gå i gang med selvutvikling basert på psykedeliske stoffer, men slik er det IKKE. Muligens tilbyr denne typen narkotika opplevelser av ”overnaturlig”, ”religiøs” eller ”metafysisk” karakter, men det betyr ikke at nøkkelen til den endelige åpenbaringen finnes i en kjemisk substans som låser opp psyken og setter den fri. Svært få seriøse forskere og fagfolk på dette feltet vil anbefale bruk av psykedeliske stoffer. En eventuelt god opplevelse varer kun kort tid, men for noen blir disse opplevelsene så sterke at man ikke finner tilbake til sitt ”gamle jeg”. Noen utvikler psykoser og sliter med angst og selvusikkerhet etter bruk av psykedeliske stoffer.  

Selv den avantgarde filosofen og teoretikeren Robert Anton Wilson advarer mot bruk av psykedeliske stoffer, og når denne kontroversielle mannen ikke mener at folk flest bør låse opp sin psyke med kjemiske nøkler, er det best å la være. Det finnes andre måter å oppleve ”åndelighet” på som er langt tryggere enn gjennom stoff. Det tar lengre tid, krever mer av oss og det er slett ikke alle som får det til, men det er likevel en mulighet. Og dersom man finner veien til nye opplevelsesmoduser gjennom for eksempel meditasjon, dyp kontemplasjon eller andre former for selvutviklingsprosedyrer, er man selv eier av disse opplevelsene. De er ikke avhengig av et kjemisk preparat, men noe vi selv kan fremkalle og dyrke. ”Easy come easy go” er et ordtak som sannsynligvis stemmer ganske godt i forhold til psykedeliske stoffer dersom de havner i hendene på uerfarne mennesker. Jeg vil avslutte denne artikkelen med et sitat av Wilson som nettopp understreker en skepsis mot fri bruk av LSD.  

Since I learned that no model equals the totality of experience long before I tried LSD, I never had a bad trip; but I have seen enough anxiety attacks and downright wig-outs in cases of the naïve and dogmatic that I have never favored or advocated LSD´s promiscuous use by the general population.” (Wilson. Denne utg. 2006, p. 110)    

Andre artikler om Psykedeliske stoffer

  Denne artikkelen tilhører en serie på fire artikler om psykedeliske stoffer i forhold til psykologi. Artiklene fokuserer på ulike aspekter og kontroverser i forhold til bruk av psykedeliske preparater. Både WebPsykologen.no og WebFilosofen.no har engasjert seg i dette tema. Artikkelen Kreativ psykologi, LSD og psykose handler om hvordan sosiale konvensjoner låser oss fast til stereotype verdensanskuelser som ikke stimulerer selvutvikling og kreativitet. I så henseende mener noen at psykedeliske stoffer kan ”åpne bevisstheten” for nye dimensjoner, men samtidig kan bivirkningene ved for eksempel LSD kan være alvorlige. Noen forfekter at faren for psykotisk gjennombrudd og varige psykologiske skader er overhengende ved ubetenksomt bruk av psykedeliske preparater. Artikkelen om Psykedeliske stoffer og selvutvikling handler om hvordan slike stoffer påvirker våre tankeprosesser og persepsjon. Vi diskuterer her mulighetene ved å fremkalle nye måter å oppleve verden på, samtidig som vi drøfter hvorvidt det kan være psykologisk skadelig å dra veksel på psykedelia i forhold til selvutvikling. Noen har velbegrunnede argumenter for at blant annet opium og LSD kan åpne menneskets bevissthet for nye dimensjoner ved livet. Slipp psyken fri drøfter den såkalte ”myten om den gale kongen”. Dette er en fortelling som formidler at menneskets dagligdagse bevissthetstilstand ligger langt under våre egentlige evner. Vi lever vårt liv i det dunkle lyset fra våre ureflekterte rutiner (Freuds tvangsrepetisjoner) og kollektive vrangforestillinger (Jungs arketyper). O g spørsmålet i denne artikkelen er simpelthen hvordan vi kan frigjøre oss fra tilværelsen som sosiale marionetter.   

Kilder

 Leary, Timothy, Metzner, Ralp & Alpert, Richard. (1964): The psychedelic experience a manual based on the tibetan book of the dead. University Books New Hyde Park, New York.

Snyder, Solomon H. (1996): Drugs and the brain. W.H. Freeman & Company, USA.

Wilson, Robert Anton (2006). Email to the universe and other alternations of consciousness. New Falcon Publications    

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

5 KOMMENTARER

  1. …..Det gamle jeg er jo det man søker å transformere via enteogener.
    Noen søker spenning å det mystiske,men får problemer når det ukjente tar overhånd,da er det ikke stoffet sin feil at man ikke lenger finner sitt gamle jeg,men ens egen dumhet.
    Da har man fått erfare hva det vil si å ha lyst på noe og klage over den bittre smaken.
    Livet er fullt av slike mennesker som vil ha og ha og ha,men ikke betale en flis av seg selv for å få det.

  2. Psykedelisk medisin er ikke noe for folk som tror på etablerte sannheter
    og klamrer seg etter en måte å forstå universet på.
    De må brukes i en setting som støtter forandringene som inntrer.
    Denne artikkelen lukter av kristen moralsk snus fornuftighet og puritanisme innebakt i fordommer mot bruk av en type medisin som faktisk fungerer for mange.

  3. Hei og takk for ditt innspill. Jeg vil skrive det samme til deg som jeg skrev til en annen debattant vedrørende dette tema. Tydelig at du allerede har gjort deg opp en del meninger om hvordan jeg driver denne siden, og det er leit å høre at du har et så negativt inntrykk. Når det gjelder livssyn og målsetningene til denne siden forsøker vi å være alt annet enn det du opplever oss som. På vårt søsterprosjekt på http://www.webfilosofen.no/ har vi til om med en kategori som heter ateisme. Vi tilstreber hele tiden å se en sak fra så mange vinkler som mulig. WebPsykologen forsøker alltid å stille med et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut (!) (for å sitere Dawkins). Når det gjelder psykedeliske stoffer, bevissthet og selvutvikling, har jeg vært interessert i dette feltet i mange år. Jeg har lest både Leary, Wilson, Ouspensky, Gurdjieff, Huxley og de Ropp osv. med stort engasjement og interesse, men også med et kritisk blikk. Langt de fleste ”alternative” eller avantgarde og radikale tenkerne gjennom tiden har fundert over menneskets psyke og muligheten for å utvide sitt psykologiske landskap. Mange av dem skriver med store ord om psykedeliske stoffer, men de fleste konkluderer med at risikoen er for høy. Når alt kommer til alt må man sannsynligvis gå den lange veien for å utvikle seg selv. Det er få som mener at det finnes en ”kjemisk snarvei” eller en psykedelisk nøkkel som låser opp alle rommen i vår bevissthet. Dette er også WebPsykologens standpunkt i denne saken. Vi ser de kreative fordelene ved slike stoffer, men vil absolutt ikke anbefale folk flest å forsøke å utvikle seg ved hjelp av kjemiske preparater eller sopp, for den saks skyld. Sannsynligvis er det på den lange veien med selvransakelse, kontemplasjon og nysgjerrighet på livet at man finner seg selv, og ikke i LSD rus. Som kliniker har jeg møtt mange som i utgangspunktet tenkte at de fant seg selv gjennom rusen, men dessverre er det alt for mange som mister seg selv igjen neste blåmandag. At eksempelvis LSD har en slags ”åbenbarende” effekt på våre fastlåste virkelighetstunneler (for å sitere Leary) vil vi på ingen måte benekte. At det kan være et særdeles fruktbart supplement i en ”åndelig” og intellektuell utviklingsprosess, vil vi heller ikke betvile. Men poenget vårt er også at mange mennesker ikke er parate til slike psykologiske omveltninger, hvorpå problemene kan bli ganske store. Dermed støtter vi konklusjonen til mange av de mest respekterte fritenkerne på dette området, og legger til en liten advarsel når vi skriver om dette tema. Denne artikkelen er én av fire artikler om psykedeliske stoffer. Blant annet har vi skrevet en om Psykedeliske stoffer og selvutvikling, og den finner du her: http://www.webfilosofen.no/artikler/psykedeliske-stoffer-og-selvutvikling/. Videre har vi en artikkel som heter Slipp psyken fri: http://www.webfilosofen.no/artikler/slipp-psyken-fri-frigjorelse/. Disse to artiklene ligger på vår søsterside http://www.WebFilosofen.no. Den siste artikkelen ligger her på WebPsykologen og heter Kreativ psykologi, LSD og psykose https://www.webpsykologen.no/artikler/kreativ-psykologi-lsd-og-psykose/

    Det hadde vært fint om du kunne ta en titt på disse og se om du kanskje finner noen andre perspektiver her. Hyggelig med kommentarer, selv når de kommer i denne litt ”friske” formen.

    Vennlig Hilsen Sondre

  4. Menneske-Plante symbiose har vært en naturlig del av livet frem til nyere tid og moderne form for styre

    Lær av plantene, for som med allt annet må man se og føle og forstå på egenhånd, ingen kan fortelle deg noe du faktisk lærer av, de kan kun få deg til å tenke de rette tingene slik at du forstår de på egenhånd.

    Lær av erfaring ikke fordom

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here