Psykoterapi mot hjerteinfarkt?

Forskning viser at fiendtlighet eller bitterhet er en større indikator for hjerte- og karsykdommer enn røyking. Mennesker i urbane strøk er mer psykologisk utsatt for aggressive følelser. Hvorfor?

Raseri, sinne eller frustrasjon er følelser man forbinder med selvhevdelse. De kan være destruktive og malplasserte hos mennesker som sliter psykologisk sett, eller de kan representere en konstruktiv drivkraft og gi mennesket motivasjon og pågangsmot for å endre noe de ikke er tilfreds med. Når mennesket møter motstand, aktiveres ofte det såkalte RASERI-systemet som er en viktig del av menneskets grunnleggende emosjonelle styringssystem.   I denne artikkelen skal vi først og fremst konsentrere oss om RASERI-systemet og undersøke hvorfor mennesker i urbane strøk er mer utsatt for hjerteinfarkt (!)

Som regel aktiveres RASERI-systemet kun sporadisk. Man «blåser seg opp» for å møte ”fienden” eller den irriterende hindringen, og returnerer til status quo når “kampen” er over. Av og til kan systemet likevel være aktivert på en lav tonus over lengre tid. I slike tilfeller kjenner vi det ikke igjen som sinne, men som en mer dempet irritabilitet og frustrasjon. Som regel er en slik “mild vrede” en følelse som oppstår når våre målsetninger korrumperes eller våre meninger avfeies.  Frustrasjonen som oppstår kan legge seg som et slags bakteppe i vår sinnsstemning og komme til uttrykk i kroppen som spente muskler og rynket panne. En lav, men kronisk aktivering av RASERI-systemet, som en stilltiende og langvarig forberedelse til fullbyrdelse av et affektivt angrep, er visstnok en tilstand som er svært vanlig i et moderne samfunn. Spesielt ser vi denne tendensen i byer og urbane strøk.   Det finnes sannsynligvis veldig mange faktorer ved de urbane og moderne samfunnsformer som induserer en slags mild irritasjonstonus hos menneskene. Nevrobiologisk sett aktiveres RASERI-systemet blant annet når våre målrettede bedrifter og hensikter korrumperes. Kanskje er det nettopp irritasjon vi uttrykker når vi klager på den såkalte «tidsklemma»? Tidsklemma har blitt en slags moderne floskel som egentlig gir navn til den tilstanden hvor vi har mange hensikter (både egne og pålagte) som vi av ulike årsaker forhindres i å fullbyrde. I verste fall utspiller livet seg på en understrøm av kronisk opphisselse, noe som de fleste av oss i alle fall har merket i rushtidstrafikken.  

Som sagt viser nevrologien oss hvordan de urbane livsformer er med på å øke aktiviteten i RASERI-systemet, og konsekvensene av dette er selvfølgelig omfattende. I tillegg til en generell misstemning i det sosiale bilde, viser forskning at irritasjon og eventuelt fiendtlighet, som toneangivende følelser hos mennesket, representerer den største årsaken til utvikling av hjerte- og karsykdommer. I boken Emosjonell Intelligens gjør Daniel Goleman (2005) et poeng ut av at det faktisk er farligere å være sint enn å røyke. Han refererer et forsøk som viser at en iboende fiendtlighet eller bitterhet i individet er en mer avgjørende indikator for hjerte- og karsykdommer enn røyking.  

Rent akademisk sett er det kanskje en litt politisk ukorrekt formulering, men det illustrerer nok en gang de psykosomatiske aspektene ved våre emosjonelle og til dels ubevisste reaksjonsmønster. Forståelig nok sikter også veldig mange psykoterapeutiske metoder på å oppøve evnen til å regulere følelser. Kognitiv terapi er opptatt av hvordan vi persiperer vår virkelighet. Dersom vi ser verden gjennom en negativ linse og tenker i nedslående baner, vil våre emosjonelle styringssystemer aktiviseres i takt med dette og videre skape et anstrengt klima i hele kroppen. Dersom vi kan endre tankene våre og måten vi opplever verden på, vil vi også kunne dempe de negative biologiske reaksjonene og dermed høste en fysiologisk helsegevinst. Dynamisk psykologi er også opptatt av affektregulering, men innfallsvinkelen er noe annerledes. Psykodynamikk handler om å undersøke hvilke erfaringer som har influert våre emosjonelle styringssystemer på en så ettertrykkelig måte at vi senere reagerer uhensiktsmessig stereotypt med for eksempel sinne i situasjoner hvor denne følelsen er mer ødeleggende enn formålstjenelig for oss.  

I et slikt lys blir psykoterapi og andre selvutviklingsprosedyrer å regne som et ganske verdifullt prosjekt for alle de menneskene som haster gjennom en hektisk hverdag og stadig kommer for sent til møte på grunn av trafikkork eller for mye å gjøre. Jeg vil mene at evnen til å regulere sine emosjonelle responser på sett og vis er kilden til et mer tilfredsstillende liv og mer livskvalitet. Evnen til å forstå, tåle, uttrykke og bruke følelser regnes som sentrale egenskaper i forhold til psykisk sunnhet. Dette er for øvrig noe vi har drøftet mer inngående i artikkelen Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi. Psykoterapi og ulike meditasjonsteknikker er sannsynligvis blant de beste metodene for å oppnå mer emosjonell kontroll, og dermed mindre sjanse for å smertes av hjerteinfarkt eller mavesår.  

Relaterte artikler

 

Kilde

  Goleman Daniel (2005). Emotional intelligence. Bantam Dell Publishing Group. (Anbefales!)    

 

Av Sondre Risholm Liverød WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

9 KOMMENTARER

  1. To be agrressive is to be human, to act upon it however,,,is a matter of disciplin.

  2. Akkurat. Mental disiplin, noe som på sett og vis er essensen i mye av psykoterapi og meditative teknikker.

  3. Ingen overraskelse. Jeg tror på hele menneskets. Både det psykiske og det fysiske spiller inn når man får en sykdom. Det beste er å ha det bra. Da kan m,an slippe mang en sykdom.
    Det er vel ikke helt ukjent at bitterhet og ubearbeidede følese…r også kan gi kreft.

  4. Med fare for å høres marxistisk ut: Er det fremmedgjøring som gjør oss frustrerte? Følelsen av at vi ikke jobber med noe viktig, og at vi ikke har noe “politisk prosjekt” å tro på lenger? Og så stemmer mange nederlendere på Gert Wilders mer… fordi de er frustrerte enn islamfiendtlige, og millioner av amerikanere stemmer mot partiet til ham som de stemte inn for to år siden?
    Jeg hadde hjerteinfarkt i fjort, og legene sier det skyldes genetisk disponering for overvekt og fettstoffer i blodet.

  5. Jeg har jobbet på ei hjertemedisinsk avd. og der er ingen tvil om at også hjertelidelser er genetisk betinget! En fam. jeg møtte der hadde mistet flere mannlige fam. med. i hj. infarkt. Far, onkler og flere brødre var alle døde før fyllte 2…6 år, nå var den siste under utredning for å forebygge infarkt. når det er sagt er der vel heller ingen tvil om at stress, innestengte følelser og livsstil ellers kan føre til hj. infarkt i ung alder Hver fjerde nordmann rammes av hjerte/kar sykdommer, det er faktisk den største dødsårsak i landet vårt. En ting er at vi lever lenger, men vi har og har hatt ei samfunnsutvikl. som gir mer og mer stress og usunt levesett og det går utover ” motoren ” vår – ingen tvil om det!

  6. Ingen tvil om det – men man skal jo helst holde det gående uten å bli førtidspensjonert…

  7. Jeg har stor tro på at selv de mest ensporede, i tankegangen, snart vil møte seg selv i døra! Der er ei grense for hvor langt du kan presse, selv den mest ressurssterker! Vi kjenner vel alle til den berømte ” veggen ” også at de …som møter den blir yngre og yngre ! Psykiske lidelser florerer det av og vi kjenner nok bare til en brøkdel da mange sliter i det stille, men det er nok til å skjønne hva vi kan vente i tida som kommer! Å tro at den oppvoksende generasjon er bedre rustet enn de tidligere er å leve på lykkedrømmer. En datamaskin kan – og gjerne må vi skifte ut ofte, det samme med andre digitale verktøy, men hjernen vår skal vi stelle pent med da den skal ha holdbarhet i takt med de år vi er
    tilmålt, hvis ikke kolapser den antagelig likt en maskin og alt annet som blir overbelastet! Dommedagsprofeti? Tja si det……………….

  8. Spennende innspill. Jeg er glad for at dere påpeker hvordan denne artikkelen kan oppfattes som en ”psykologisering” av menneskets sykdommer. Noen mener at all sykdom er ”misforstått kjærlighet”, eller med andre ord et psykologisk anliggende… (eks. Wilhelm Reich) hvor de arvelige og fysiologiske faktorene betraktes som sekundært. Dermed er det menneskets grad av ”psykologisk sunnhet” som avgjør alle aspekter ved vår helsetilstand. Slike antagelser er sannsynligvis eksempler på grov reduksjonisme i metafysikkens favør, noe som i mange tilfeller representerer et skadelig idégrunnlag for behandling og helbredelse. Like galt er det å anta at all sykdom handler om arvelige disposisjoner og fastlåste genetiske markører. En slik vinkling på sykdom er noe jeg i tidligere artikler har kalt ”biologisk determinisme” og jeg tror det er et fenomen som opptrer mange steder i dagens helsevesen. Jeg synes at deres bemerkninger tydeliggjør denne vesentlige nyansen!

  9. Jeg mener å huske uttrykket “stored hurt” fra et eller annet sted. Altså at vondter er lagret smerte.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here