Religion dør aldri?

Slagene mot religion fortsetter å strømme på med Neo-Darwinisme, genetikk og nye fremskritt innenfor nevrovitenskap. Men troen på Gud består likevel i det menneskelige sinnelag. Hvorfor?

Troen på en guddommelig instans har overlevd noen kraftige støt for baugen. La oss se på noen få eksempler:

  • “E pur si muove.” [Likevel beveger den seg.] Denne setningen skal Galileo angivelig ha mumlet i det han tvinges til å dementere sin teori om at jorden beveger seg rundt solen.
  • “Je n’ai pas besoin de cette hypothèse.” [Jeg har ikke behov for den hypotesen.] Dette er LaPlace’s svar til Napoleon på spørsmålet om hvorfor Gud ikke er nevnt i hans teori om planetenes bevegelse.
  • “Gud er død. Gud forblir død. Og vi har drept ham.” – Nietzsche
  • “Dette er den vakreste og mest tilfredsstillende forklaring på skapelsen jeg noensinne har hørt”, sier Albert Einstein etter at han fikk en detaljert forklaring på Big Bang teorien.

Slagene mot religion fortsetter å strømme på med Neo-Darwinisme, genetikk og nye fremskritt innenfor nevrovitenskap. Men troen på Gud består likevel i det menneskelige sinnelag. Opplysningstidens løfter og den nye sekularismen, nedfelt i sitatet av Nietzsche, har ikke blitt en realitet.

Kanskje har Dean Hamer rett når han hevder at mennesket er utstyrt med et gen for Gud, eller et sett av gener som predisponerer oss for troen på det overnaturlige. Selv om mange av argumentene i mer tradisjonell troslære har bleknet i moderne tid, bor det fremdeles ideer om Gud og spiritualitet i mange mennesker.

Kanskje er det evolusjonsbiologen Richard Dawkins som har den beste forklaringen på dette fenomenet i sin teori om et såkalt ”Guds-mem”. Dawkins foreslår at memer er en slags psykologisk parallell til gener. Memer er informasjonsenheter som blir spredt mellom mennesker i form av ideer og forestillinger. I denne sammenhengen har Dawkins også snakket om religion som et virus på menneskets sinnelag. Han ser for seg at religion er forankret i et sett av ideer og konsepter (memer) som er selvopprettholdene og smittsomme. Mange religiøse mennesker vil gjerne spre sitt budskap videre. Samtidig inneholder religiøse systemer effektive beskyttelsesmekanismer som holder motstridende ideer på avstand. ”Du skal ikke ha andre Guder enn meg” forstått som ”du skal ikke sysle med ideer som motstrider budskapet i troslæren”. I følge Dawkins har dette store omkostninger for menneskets ”åndelige utfoldelse”. Bærere av et religiøst mem er på sett og vis spirituelt programforpliktet til et mer eller mindre rigid og lukket system, noe som kan medføre at de oppfører seg irrasjonelt, fordeler sine ressurser uhensiktsmessig eller rammes av skyldfølelse og frykt, uten at disse negative følelsene reelt sett er berettiget.

På grunn av de finurlige mekanismene i mange religiøse tankesett, vil ikke teismen forsvinne, selv om ny kunnskap og nye ideer regelrett motbeviser enkelte elementer i den tradisjonelle troslæren. Er det problematisk?

Den eksistensielle psykoterapeuten og psykiateren, Irvin Yalom, har en annen idé om hvorfor religion overlever uansett.  Yalom er opptatt av at alle mennesker fra tid til annen kommer i kontakt med de ultimate spørsmålene: Det dreier seg om døden, frihet, ensomhet og meningen med livet. Disse eksistensielle grunnvilkårene er forbudet med angst, og Yalom vil hevde at ”religion oppstår som menneskehetens fundamentale forsøk på å nedkjempe eksistensiell angst” (2007, p. 39). Ettersom den eksistensielle angsten finnes over alt, finnes også religion over alt. I kjølevannet av en slik erkjennelse, blir det åpenbart for Yalom at vi ikke er skapt av Gud, men at guddommer er noe vi skaper for vårt eget velbefinnende. 

Kilder

 

Dawkins, Richard, Dennett, Daniel C., Harris, Sam & Hitchens, Christopher (2007). Discussion with Richard Dawkins – Episode one: The four horsemen. (DVD) The Richard Dawkins Foundation for Reason and Science (RDFRS)

Yalom, Irvin (2007). Religion og psykiatri. Oversatt av Vera Føllesdal. Arneberg Forlag.

Psykologens egen journal

I denne artikkelen er det snakk om religion og religionskritikk. Den er skrevet for mange år siden, men tematikken er noe jeg har utforsket videre. Jeg er ikke lenger så hardtslående i min religionskritikk, selv om jeg fortsatt ser på meg selv som en ateist eller en agnostiker. For å komme i dybden på livets store spørsmål, bestemte jeg meg for å involvere meg i ulike menigheter for å gå i dialog med mennesker som tenker annerledes enn meg selv. Målet var å få nye perspektiver og komme dypere ned i menneskets grunnleggende eksistensvilkår. Dette prosjektet varte i nesten 10 år, og det er noe av det mest spennende og lærerike jeg har gjort. Alt sammen er «journalført» og utgitt som «Psykologens Journal». Denne boken forsøker ikke å overbevise noen om å være kristen eller ateist, men den er et ærlig forsøk på å fremheve de beste argumentene fra begge hold. Er du interessert i spenningsfeltet mellom psykolog, religion og filosofi, håper jeg du klikker deg inn på linken under og anskaffer boken til best pris med gratis frakt og rask levering.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. “Dette er den vakreste og mest tilfredsstillende forklaring på skapelsen jeg noensinne har hørt”, sier Albert Einstein etter at han fikk en detaljert forklaring på Big Bang teorien.”.

    Big Bang-modellene sier strengt tatt ingenting om universets tilblivelse, men bør oppfattes som modeller for universets historie. (Beklager, men har ikke tid til å oversette) The idea that the universe came out of “nothing” — it arose as a quantum fluctuation with literally no pre-existing state. No space, no time, no laws of nature, no anything, requires the greatest leap of faith in human history. […]

    Einstein sier du? (Poster her et lite sammendrag fra en artikkel “What really happens in Schrödinger’s box? | Aeon Essays, link medfølger) When the deepest theory we have, quantum theory – seems to undermine science itself, some kind of collapse looks inevitable. (This is an excerpt – The link to article is below.) John Bell was one of the last century’s deepest thinkers about science. As he put it, quantum theory ‘carries in itself the seeds of its own destruction’: it undermines the account of reality that it needs in order to make any sense as a physical theory. None of the ways we have so far found of looking at quantum theory are entirely believable. In fact, it’s worse than that. To be ruthlessly honest, none of them even quite makes sense. Einstein in particular never quite accepted it. ‘It seems hard to sneak a look at God’s cards,’ he wrote to a colleague, ‘but that he plays dice and uses “telepathic” methods (as the present quantum theory requires of him) is something that I cannot believe for a single moment.’ If we cannot get a coherent story about physical reality, we could, as some physicists suggest, simply give up on the hope of finding any description of an objective external reality. But it is very hard to do this without giving up on science. Quantum mechanics has correctly predicted the outcomes of a vast range of investigations, nevertheless, if quantum theory doesn’t allow us to justify making any scientific statement at all about the past, present or future, our most fundamental scientific theory turns out to be a threat t o the whole enterprise of science. Including such hypothesis that our universe began from something like a Big Bang, our account of the evolution of galaxies and stars, the formation of the elements and of planets and all of chemistry, biology, physics, archaeology, palaeontology and indeed human history – all rely on propositions about real observer-independent facts and events. The alternative, as Bell recognised earlier and more clearly than almost all of his contemporaries, is to accept that quantum theory cannot be a complete fundamental theory of nature. (As mentioned above, Einstein also believed this.) […] What then has to be the case for genuine science as such to be possible? This is a question from outside science and is, by definition, a philosophical—even a metaphysical—question. https://aeon.co/essays/what-really-happens-in-schrodinger-s-box

    Beklager, men nyateismen, eller trangsynet legger en demper på et elles flott nettsted.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here