Hør hele episoden her

Takk for din støtte!

Siden du nå leser dette, er du en Patreon Supporter. Jeg vil begynne episoden med å takke deg for din støtte, og gratulerer deg med medlemskap i SinnSyns mentale treningsstudio. Jeg håper virkelig at jeg kan levere på denne arenaen, og jeg håper du vil føle at dette var en god investering. Du er nå med på et prosjekt hvor SinnSyn skal forsøke å forbedre seg med støtte fra dere som hører på. Som takk for støtten skal jeg gjøre mitt ytterste for at dere skal få noe igjen for dette, både i form av en bedre podcast generelt sett, og i form av eksklusivt bonusmaterialet som kun er tilgjengelig for dere. Velkommen og bord og lykke til med ditt medlemskap i det jeg altså kaller et mentalt treningsstudio.  

Løgn

I denne første episoden, som bare er tilgjengelig for Patreon supportere, er tema løgn. Løgn har jeg snakket om i tidligere episoder her på SinnSyn, men det utgjør et omfattende og interessant landskap. Denne gangen dreier deg seg om en samtale på biblioteket i Farsund. Jeg reiste sammen med Elisabeth Smith fra Humanetisk forbund. Etter halvannen time i bil vestover, kom vi til den idylliske byen Farsund. Løgn er et finurlig tema, men desto mer jeg tenker på det, desto mer innser jeg hvor destruktivt det er.

Jeg er for eksempel overbevist om at gode relasjoner handler om oppriktighet. Det er selvfølgelig fristende å servere en hvit løgn for å skåne den andres følelser og redde seg unna en litt betent situasjon, men på lengre sikt tror jeg omkostningene er ganske store. Selv om man ikke blir tatt i direkte løgn, tror jeg at man på et dypere mellommenneskelig nivå fornemmer graden av oppriktighet hos et annet menneske. Her er det ikke bare snakk om den typen løgn folk gjør med overlegg, men snarere den typen løgn man serverer uten å tenke seg om. Mange sier ja når de egentlig mener nei, fordi de opplever et sosialt press eller frykter at den andre blir skuffet hvis de avviser et forslag. I parforhold hvor denne typen unndragelser av sannheten og sine egentlige meninger bygger opp en usynlig mur mellom partene, og til sist er muren så tykk at de ikke klarer å forholde seg til hverandre i det hele tatt, og de begynner å leve hvert sitt liv ved siden av hverandre eller som separerte. Dette er en type løgn som ikke er direkte ondsinnet, men ofte handler om menneskets tendens til å unngå ubehagelige følelser. Det blir greiere der og da, men det svekker både vår egen karakter og våre relasjoner på lengre sikt. Jeg tror med andre ord at det er mange små uskyldige løgner som etterhvert spinner oss inn i en situasjon hvor vi gradvis mister oversikt og integritet.

Et annet spørsmål er om det noen gang er greit å lyve. Jeg mener at sannhet og oppriktighet som regel er best, men ingen regel uten unntak.

Etter samtalen i Farsund fikk jeg et spørsmål om en helt bestemt sak. Det dreide seg om å lyve for å komme seg unna en kriminell gjeng. Det vil si at en uskyldig gutt hadde etablert vennskap med folk som hadde tilhørighet i et kriminelt miljø. Han hadde til slutt sagt fra til foreldrene sine og fått hjelp til å kontakte politiet. Gjengen ble tatt og gutten ble siden konfrontert av gjengen. Han sa at det ikke var han som tystet, og de trodde ham. Det var en løgn, men det var sannsynligvis med på å gjøre resten av livet hans litt enklere. Den langsiktige planen var å komme seg unna disse menneskene, og denne løgnen var muligens første skritt på veien. I en slik situasjon oppfatter jeg løgn på linje med vold. Gutten har blitt tvunget inn i situasjoner han ikke likte, og gjorde til slutt det riktige ved anmelde forholdene. Gjengen ba ham om å lyve til foreldre og bekjente, noe han også gjorde i en viss tid, men til slutt føltes det alvorlig feil. Å lyve for den kriminelle gjengen betrakter jeg som selvforsvar. Det blir på samme måte som med vold. Jeg er i prinsippet imot vold, men dersom du blir angrepet anser jeg det som uklokt å ikke forsvare seg.

Det er mange aspekter ved løgn, og i Farsund drøftet vi flere av dem. Èn ting jeg er ganske sikker på, er at man lyver mer enn man tror. Dersom du begynner å legge merke til din egen grad av oppriktighet, og hvor ofte du unndrar eller tilslører sannheten, så tror jeg mange blir overrasket. Det er ikke sikkert at så mange lyver på den åpenbare og direkte måten, men små hvite løgner, og formuleringer som har til hensikt å tåkelegge sannheten, mener jeg er veldig vanlig, og jeg mener det er en psykologisk skadelig uvane. Dette skal jeg argumentere videre for i denne første Patreon-Episoden av SinnSyn. 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no